Svar på Ross Wolfes marxistiske kritikk av miljøbevegelsen

Jeg har på oppfordring kommentert Ross Wolfe's artikkel-lange blogg-post "Man and Nature, Part IV: A Marxist Critique of the 'Green' Environmental Movement". Bloggen hans heter The charnel-house: Historico-philosophical notes. Kommentaren min er gjengitt i sin helhet her (med en håndfull trykkfeil på plass, som i originalen).

In accordance with the title and slogan of my academic blog, "Utopian Realism", I pride myself of acknowledging the importance of being empirically informed about past and current ecological and social developments globally, and to the extent possible to have an informed view of possible future societies. I am generally aligned with deep ecology in Arne Næss' sense, and further somewhat aligned with anarchism - and Gandhism. Plus I am a vegetarian with a preference for organic produce of milk and egg. So should I feel attacked? Yes and no. My response will predominantly have the form of reference to empirical reality. Ideology carried out in isolation from empirical reality is always irrelevant, if not outright dangerous.

You write that small-scale organic farming is "an elitist phenomenon not only in the smug sense of ethical virtue that comes with buying organic or local, but also in a very real, economic sense". There is something to your points as to pricing of products from organic farming. Yes, organic farming is labour-intensive rather than capital-intensive (relatively speaking). However, I do not regard that a weakness of organic farming. Industrialized agriculture is characterized in economic terms by being capital-intensive. Now, the price of labour varies significantly (extremely) globally, and this is particularly visible and manifest within global agriculture. The price of machinery and such, on the other hand, is in comparison approximately equal globally (though local varietions in labour costs and taxes etc. spill over to some extent on local costs of machinery as well). Does this make organic farming potentially more of a rich-country phenomenon? Not necessarily (that depends on your exact definition of organic farming). Fair trade initiatives at their best could in principle allow for more labour-intensive agriculture than what is the norm locally in poorer countries as well (note that the very poorest countries have much less machinery in use in their agriculture today, which in part explains their low productivity (yields) in mainstream terms). Use of more machinery is always presented as cost-effective and as increasing productivity. The ways in which labour is priced - valued, though, can change the whole picture.

You diss the greens' preference for family farming. This is not only an ‘organic’ longing, however, but quite widespread in many declining rural societies. As a matter of fact, of course, a major transition is going on globally from small-scale family farming to industrialized agriculture with little labour and high productivity bought by way of capital investment. Whereas many of these family farms were initially subsistence farms (in a society where most poeple were farmwers), we are now about to leave a transitional phase where there have been a lot of family farms operating on market terms in a society where they have been a declining minority. This declining trend reflects increases in productivity and capital-intensity. In Norway - to use an example I am well informed about - there are very few family farms left (only approximately one out of ten farms are run by husband and wife who have no other occupation), and the number is rapidly declining. Even more telling is the fact that a majority of Norwegian farmers have more income from other jobs or activities than they do from their farming activity. It is thus not only the traditional family farm that is threatened, but equally important the farming profession as a full-time occupation. Now we can always discuss whether or not this is a social problem. I'd argue that it is.

And not only is it a social problem from a human point of view. It is further a social problem from the point of view of many farm animals. The declining number of farmers is not only mirrored in increased productivity and capital-intensity. These trends are both reflected in a steadily increasing ration of livestock per farmer. Engendering animal equivalents of mass societies, this is surely a social problem in its own right, and a characteristic feature of industrial agriculture. My claim is that we can legitimately talk about "ecological alienation" in many of these cases (think about chicken - some of which perversely advertised as 'free-range' - that share a floor with thousands of others and never see daylight).

Yet another parallel to declinging farmer numbers, increasing productivity and increasing ratios livestock/farmer is the increasing ratio of land per farmer which we see occuring in Western farming (in other parts of the world, the situation is quite another - namely, societies under demographic pressure (with rapidly increasing populations) and in lack of arable land often have to deal with the problem of having smaller and smaller pieces of land for the poor rurals. Here, what used to be a somewhat sustainable model of ‘subsistence-farming’ is in danger of being transformed to a specifically modern kind of poverty and misery).

You write: "To generalize the practice of local farming and small shops would mean a regression to a quasi-feudal state of existence, with massive urban depopulation and the death of probably 95% of the Earth’s people." Not necessarily so. "Local farming" and "small shops" can come in so many variations, so we cannot generalize this way. A local society I happen to know which is full of small shops is that of Suruí in the municipality of Magé in the Brazilian state of Rio de Janeiro. I much enjoyed getting to know where everything was to be found - an exercise which took months, since it implied getting to know the whole neigbourhood, where many had small shops and bars and workshops etc., some of which with regular opening hours, others open whenever a customer knocked. I cannot see how the West's supermarket-model is necessarily representative of a higher level of civilization, nor how it should be taken to be superior in social terms. There is no de-urbanization involved, and much less any mass-death.

You write: “The Malthusian theory of a limit-point to the growth of population was materially disproven by the industrial revolution taking place before his very eyes.” While there is something to that as to his concrete theory, the industrial revolution proved nothing at all with regard to how many people the Earth can sustain. In particular, it did not at all prove that there are no limits whatsoever to how many the Earth can sustain. This remains a question of in part empirical nature. It is both conceivable

1) that the Earth can sustain a bigger human population that it does today, and

2) that the Earth can in the long turn only sustain a somewhat smaller human population than today BUT AT THE COST OF ITS MEDIUM-TERM CARRYING CAPACITY.

In other words, it is also conceivable that even maintaining today’s human population level will over time weaken the Earth’s carrying potential with regard to us. Besides, there are ethical issues concerning how big share of this planet’s land and resources we are to reserve for ourselves, and how much we let be available for other creatures (not counting our ‘affiliated species’ in agriculture, which are basically tools for our own ends).

While your claim that making local farming the only norm would mean the death of 95% is wildly exaggerated and as such erronous, it is true that organic and non-intensive farming is as a rule more land- and labour-intensive alike. This must pose a paradox to any well-informed green. One implication is that if all of today's agricultural produce was made organic, we would likely need to cultivate even more land (and one third of the Earth's total land mass is already in use for human food production, pastures etc. included). In that sense there is even a potential conflict between organic farming and food security for a growing human population (which will grow at least for another 30-40 years).

We must recall, however, that very much of today's land use in agriculture is tied to meat consumption. So here vegetarianism and organic farming are allies: The more vegetarians there are (or, to modify, the lower the meat consumption), the more organic farming do we have room for. On a utopian planet where everyone were vegetarians, we would have room for global, fully organic farming, PLUS we would be able to leave more land for wildlife. This ultimate combination is indeed possible. A global organic diet with a high share of meat is much less realistic, and would be much less environmentally friendly.

Let me also mention "The vegetarian's (or vegan's) paradox", which I have described in http://www.ut.ee/SOSE/sss/tonnessen311.pdf: "vegetarians, and especially radical ones, such as vegans, might face some paradoxes. For example: In a world of vegans — with no animal products consumed nor produced — what would be the fate of domesticated animals? ... In a vegan world, we would be left with two alternatives: Either we could keep them in zoos or as a sort of pets, or we would have to let them go extinct. What the vegan should ask herself is: Is an animal that depends on human beings for its pure existence really better off not existing?" A vegetarian's response to this paradix is telling of his or her values. It is fully possible to reply that domesticated animals are better off not existing, but if that is a vegetarian's position, it reveals that his/her dietary preference is NOT put into effect for the sake of the animals the vegetarian does not eat. Perhaps for the sake of wildlife, or for a kind of ethical purity?

I will not say much about Arne Næss and his view on population, but let me mention that I think his view on population control was not very fruitful (and I am saying this as a former student of demography). Nevertheless I share his vision of a human population that is in the long term substantially smaller than today's population. By long term we are talking about a transitional phase with pretty even decline in world population lasting for 300-1000 years (anything quicker would be inhumane, if we are talking about a deline on the scale of minus 90%). Næss himself underlined the importance of thinking about this only in a long-term perspective. He claimed to be reformistic on the short term, but revolutionary in the long term, and in the case of his view on population I think that is quite accurate (he used to talk about 100 kids being born this year, 99 the next, 98 the third...). One could argue in favor of such a development even without bringing in the intrinsic value of nature and other creatures. A somewhat lower world population in the long term would arguably increase the chance that future societies will be able to offer their citizens lives in abundance rather than misery.

As my idea about a transitional phase of 300-1000 years with regard to demography illustrates, I believe in developing and preparing something worthy of the name "a new civilization". My ideology of utopian realism presupposes that we can talk about three historical phases in this context:

1) Our age (the modern age, if you like)

2) A transitional phase - era of adjustment

3) A truly sustainable society

Following the deep ecology of Arne Næss, I believe that this desired development would entail profound changes in philosophy, science, economy, and ideology. Though much change would occur in our generation, my perspective implies that the change that can occur in our lifetimes would only mark the beginning of this new path in the development of humanity. We could initiate revolutionary change, and prepare revolutionary change, but not complete it.

You write: "What we are faced with is thus clear: either we must accept the renaturalization of humanity, or, inversely, the humanization (or socialization) of nature." A dangerous and simplified choice, I think - though, if we take it seriously, you seem to be winning as we speak. This maxime further reminds me of Heidegger's talk in "The fundamental concepts of metaphysics" about the human need for making itself at home in the world - by, I would argue, making the whole planet Earth its home, qua humanized. This is a valid perspective on human alienation. But it is a poor real-life solution of our existential problem (especially since we never will feel fully at home no matter how much we make the Earth "our own").

You write that your vision would entail "both the transformation of man and nature." “The Marxist vision of an emancipated society is one of abundance and plenitude, not of scarcity and shortage." Abundance of what? On a even further "humanized" planet, there would surely not be much abundance in wildlife. Is not that a kind of abundance that can enrich our lives as well? And as I have argued above, future economic abundance in future societies is more likely if we know to limit ourselves and to leave room for other creatures as well.

"It is a vision of unlimited human freedom," you write, "not within the constraints of an ascetic lifestyle.” Unlimited in what sense? On what planet? You seem in your concluding marxist vision to be neglecting empirical reality and our embeddedness in nature and on this concrete planet.

Keynes wrote in the wake of the Great Depression about humankind's age-old fight to overcome poverty - the problem of Man. His article was called ”Economic Possibilities for Our Grandchildren”. We can rightfully ask whether the "utopian" future society he sketched therein, a society where Man's problem would have been solved, has to a large extent been achieved. There are still poor people on this planet (and addressing that remains a core political task), but today a vast majority globally do not live in material misery. The global growth of the last 80 years has surpassed Keynes expectations. At what point will we realize that past utopias of a "society of abundance" has largely been achieved?

PS: For an evaluation of different scenarios about global economic growth up to the year of 2300, see my journal article "The future of growth", http://mpra.ub.uni-muenchen.de/19644/.

Klima: Utrolig naivt fra Randers og Håndlykken

Jeg sitter og hører på radio. På NRKs Ekko (som sender fra Idéfestivalen, i anledning UiOs 200-årsjubileum) blir Jørgen Randers (BI) og Einar Håndlykken (ZERO) intervjuet om løsningen på klimaproblemet. Randers viser til Lavutslippsutvalgets forslag, som han var hovedmannen bak, og sier (som før) at han har vist at en løsning på problemet verken er teknisk vanskelig eller ville koste noe særlig. Klimaproblemet lar seg løse parallelt med løsning av fattigdomsproblemet - dvs. samtidig med at alle på kloden blir rike og teknisk avanserte.

Håndlykken stemmer i med å si at løsningen på klimaproblemet i grunn er veldig enkelt, han hevder nemlig at all verdens produkter lar seg produsere fullstendig uten (klima)utslipp. Løsningen består simpelthen i å gå over fra fossile til fornybare energikilder. Så kan forbruksmønstre ellers fortsette å utvikle seg som før.

På direkte spørsmål fra NRKs journalist svarer både Randers og Håndlykken at økonomisk vekst ikke er noe problem, bare vi altså går over til den riktige klimavennlige teknologien.

Det begge to har neglisjert, i sitt mangeårige og til dels prisverdige arbeid, er at klimaspørsmål ikke kan ses i isolasjon fra andre miljøspørsmål. Joda, det lar seg kanskje teknisk sett gjøre å gå mot et globalt høyforbrukssamfunn basert på avansert teknologi, uten særlige klimautslipp. Men et slikt samfunn hadde uansett blitt enormt ressurskrevende, særlig i form av bruk og binding av areal. Noe miljøvennlig samfunn ville det dermed ikke vært (det ville f.eks. bli svært dårlige kår for villmark og ville dyr). Håndlykkens og ZEROs syn på biodrivstoff er illustrerende i denne sammenheng. Idag blir en tredjedel av klodens landareal brukt til produksjon av mat (særlig kjøtt) til mennesker. Det er på ingen måte tilfelle at en "klimakur" alene vil gi oss fritt fram til å legge beslag på allverdens areal og ressurser. Et ytterst problematisk press på naturressursene blir det uansett. Randers og Håndlykkens fremtidsvisjon innebærer en nærmest total båndlegging av de fleste av klodens ressurser - for å realisere et høyteknologisk menneskesamfunn.

Begge to neglisjerer ovenipåkjøpet at økonomisk vekst må vurderes utifra et temporalt (tid-lig) perspektiv. Det er meningsløst simpelthen å si "ja" eller "nei" til om økonomisk vekst er forenlig med en klimavennlig politikk (i hvilke deler av verden? For hvor lang tid?). Se i denne sammenheng min tidsskriftartikkel "The future of growth".

Randers er med andre ord økonom, men forstår seg ikke på økonomi. Håndlykken er tilsvarende miljøverner, men forstår seg ikke på natur.

Valgt som sekretær for og norsk representant i Nordisk forening i semiotikk

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

Elected as secretary of NASS

NASS, the Nordic Association for Semiotic Studies, held its general assembly during its seventh conference, which took place in Lund, Sweden, May 6-8. The general assembly took place Saturday May 7th. Göran Sonesson stepped back as president and is now treasurer, whereas Luis Emilio Bruni of Denmark is our new president. I was elected as secretary of NASS, plus ordinary national representative of Norway (Torill Strand was elected as suppletant in this role).

These roles will likely remain for two years, until the next conference of NASS is arranged (in either Denmark or Estonia).

Environment, embodiment and gender - innholdsfortegnelse

Den nye antologien Environment, Embodiment and Gender, redigert av Ane Faugstad Aarø og Johannes Servan, kan kjøpes fra utgiveren, Bergensforlaget Hermes Text. Boken er omtalt på nettsidene til Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen.

Contents:
Introduction
Part I: Introduction to ecophenomenology
Charles Brown: The unity of eco-phenomenology: A reply to Thomson
David Abram: The invisibles
Ted Toadvine: Ecophenomenology and the resistance of nature
Part II: Embodiment and gender
Monika Langer: Sartre in the company of Merleau-Ponty, Foucault, and Düden
Kirsti Kuosa: The embodied self and identity of three women living with multiple sclerosis
Claus Halberg: The tangible invisible: Irigaray's phenomenological critique of Merleau-Ponty's notion of the flesh
Joanna Handerek: On pain and fear. The concept of the body in Gernot Böhme's philosophy
Part III: Contemporary environmental philosophy
Gunnar Skirbekk: Ethical gradualism, beyond anthropocentrism and biocentrism?
Jørgen Pedersen: Habermas and environmental ethics
Svenn Anders Noer Lie & Fern Wickson: The relational ontology of deep ecology: A dispositional alternative to intrinsic value?
Jon Helén Pedersen: Løgstrup's philosophy as environmental philosophy
Stig Ingebrigtsen & Ove Jakobsen: Circulation economics - an ecological image of Man based upon an organic worldview
Linda McGuffe: Questions concerning technology and food
Jan van Boeckel: A point of no return. Artistic transgression in the more-than-human world
Morten Tønnessen: I, wolf. The ecology of existence

Ulvesnakk

[Sakset fra Utopian Realism:]

The editorial presentation of my article "I, wolf: The ecology of existence" is to be found on page 14 in the introduction of Ane Faugstad Aarø and Johannes Servan, in Environment, Embodiment and Gender, and reads:

Morten Tønnessen describes in his essay "I, Wolf: The Ecology of Existence" the 'Umwelt' of wolves in Scandinavia, the life conditions that have led to the threat of extinction among wolves, as well as the policies and cultural values that oppose the existence of a very small population of wolves in Scandinavia. The myths of the threats that wolves represent in a community that has been based historically on sheep farming are balanced by Tønnessen's account of the semiotic Umwelt of wolves and their ecological alienation in this area today.

My bionote is on page 338.

Dagens bilde: Binger for gravide purker

Hentet fra Wikipedias oppslag om verdens største svinekjøttprodusent, Smithfield Foods.

#Osama

SporFilosofen Morten Tønnessen

Anbefalt lesestoff: https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Sivilisasjon

2 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

@

@SporFilosofen "Vannbøffelen livnærer seg ... på ferskt gress og lever i vill tilstand i fuktige gressområder, sumper og lignende terreng."

5 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

@

@SporFilosofen https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Vannb%C3%B8ffel

6 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

Synes ellers det er råttent å gå etter statslederes barnebarn (enten det dreier seg om diktatorer eller andre). Gammeltestamentlig moral.

8 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

Jeg gråter krokodilletårer for mitt vannbøffelland

11 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

#Osama Apropos menneskelig skjold: Feig Osama, eller modig kone?

13 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

@

@SporFilosofen Eller er det unntak (for de universelle menneskerettighetene)?

14 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

Om Osama hadde kommet seg til Norge (si Stryn) og søkt asyl ville Støre sagt at vi ikke kan utsende ham til land m/dødsstraff. Ironisk.

15 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

Er det ikke bittelite skummelt når Rush Limbaugh og Jonas Gahr Støre er hjertens enige?

19 minutes ago

SporFilosofen Morten Tønnessen

Osama er død - leve Obama

22 minutes ago

Dagens tabell: Kinas andel av verdens råvareforbruk

Hentet fra TreeHugger.com. Legg merke til at Kina ifølge tabellen har 9,4 % av verdens samlede BNP målt etter rådende valutakurser, og 13,6 % målt etter faktisk kjøpekraft. Likevel forbruker Kina mer enn halvparten av verdens sementproduksjon, og mer enn en tredjedel av verdens kull, griser, egg, stål og aluminium, for å nevne noe. Det er voldsomme tall, i mange tilfeller sannsynligvis "markedsandeler" som ikke vil opprettholdes etterhvert som Kina stiger i verdikjeden og tar til å forbruke en stigende andel av høyverdiprodukter.

Om den svenske rovdyrutredningens forslag om å doble ulvebestanden

Ifølge oppslag i Nationen ("Vil doble ulvestammen") - videreformidlet på NRK radio - har leder for den svenske rovdyrutredningen Lars-Erik Liljelund gått ut og sagt at antall ulv i Sverige bør øke fra dagens 200 til 450, altså mer enn en dobling. Den egentlige kilden er gårsdagens pressekonferanse (Nationen nevner Svenska Dagbladet, men linker til Dagens nyheter).

Liljelund understreker at forslaget forholder seg til hva som ville være en livskraftig (bærekraftig) ulvebestand, og ikke tar i betraktning sosioøkonomiske faktorer - slike vurderinger overlates altså til politikerne.

På NRK Radio presenteres dette som en nyhet. Men det er ikke noe nytt ved at forskerne har foreslått en større ulvebestand. Det har konsekvent blitt foreslått i en årrekke. Om spørsmålet er hva som er en livskraftig bestand med liten fare for (lokal) utryddelse, så er svaret klart: Dagens svenske bestand, som er omlag fem-seks ganger så stor som den norske, er ikke stor nok til å kalles livskraftig på sikt. Måltallet på 450 ulv skiller seg lite eller ingenting fra tidligere forslag som pekte på 500 individer som et antall som ville kunne rettferdiggjøre betegnelsen "livskraftig [viable] bestand" (den gang tror jeg kanskje det dreide seg om hele Skandinavia, altså inkludert Norge).

En faktor som knapt kommer frem i Nationens oppslag, men som er dekket i artikkelen til Dagens nyheter, er at anslaget på antall individer i en livskraftig bestand avhenger av graden av innavl. Idag er denne høy, noe som medfører at den genetiske variasjonen i den skandinaviske ulvepopulasjonen er tilsvarende lav. Svensk forvaltning sikter mot mindre grad av innavl - her er en rekke nye tiltak på trappene. Tidligere anslag gikk ut på at en ideell bestand bestående av 50 ulv med varierte gener ville være like livskraftig som en bestand på 500 sterkt innavlede ulver. Det må bemerkes at den svenske tilnærmingen i nyere tid forutsetter en fortsatt intens bestandsovervåkning og -forvaltning, med en god del forvaltning på mikronivå (en slik detaljstyrende tilnærming i rovdyrforvaltningen kan være problematisk, i hvert fall om den betraktes som noe mer varig enn en overgangsordning).

En annen ting det er verd å merke seg - som Nationen kort dekker, i og med en kommentar fra Folkeaksjon Ny Rovdyrpolitikk - er hvilke konsekvenser det får for Norge, om Sverige skulle gjennomføre en slik politikk. Nå må det først sies at det på ingen måte er gitt (slik WWFs Rasmus Hansson later til å gå ut fra på NRK Radio - skjønt det kanskje mest er en retorisk, appellerende uttalelse). Da svenskene endret politikk for et par år siden, var det jo Riksdagens initiativ, og ikke i tråd med forskernes anbefalinger hva bestandsmål (satt til 210) gjelder. Til tross for satsningen på genetisk mangfold innad i ulvebestanden innebar den nye politikken en innstramming hva bestandsmål gjelder.

Uansett er det fortsatt slik at Sverige har flere ulv enn Norge, dels på grunn av geografisk beliggenhet (nærmere den russiske bestanden) og dels på grunn av en årrekke med en mer liberal politikk enn Norge. Selv en frysing av dagens ulvetall i Norge og Sverige vil innebære at vi kan forvente et betydelig innslag av streifulv fra svenskegrensen. Det innebærer igjen at en "kunstig" høy andel av ulvene i Norge er streifulv, en kategori som er overrepresentert i forhold til predasjon på sau. Det er ingen åpenbar vinnerstrategi å satse på å minimere antall fastboende ulv i Norge i en situasjon hvor vi uansett kan vente oss et stadig innslag av innvandrende streifulv østfra. Om vi så landet på SPs og FNRs linje og utryddet ulven i Norge, hva fastboende ulv gjelder, kan det tenkes at problemene med predasjon på sau kunne vedvare på dagens nivå, grunnet fortsatt innsiv av streifulv. Verken status quo eller nasjonal utrydning av fastboende ulv er noen løsning på noe nivå.

"I, wolf: The ecology of existence" publisert

Antologien Environment, Embodiment and Gender har nå blitt publisert av Bergens-forlaget-Hermes Text. Referanse for mitt kapittel:

Tønnessen, Morten 2011. I, Wolf: The Ecology of Existence. S. 315-333 i Johannes Servan og Ane Faugstad Aarø (red.): Environment, Embodiment and Gender, Bergen: Hermes Text.

Og slik presenterer forlaget boka:

Environment, Embodiment & Gender

En antologi om menneske, natur og naturforståelse

Hvordan kan fenomenologi bidra til å klargjøre miljøfilosofiske problemer? Dette essensielle spørsmålet var gjenstand for oppmerksomhet ved konferansen ”Environment, Embodiment & Gender” som Universitetet i Bergen arrangerte i 2008, i anledning hundreårsmarkeringen for den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908-1961). Inspirert av innleggene til blant andre Monika Langer, Ted Toadvine, Joanna Handerek og Kirsti Kuosa, ble ideen til denne antologien tent, og har utviklet seg fra å vere et rent fenomenologisk prosjekt til å også inkludere et vidt spekter av miljøfilosofiske essays med utgangspunkt i den konkrete, levde erfaringen og livsverden. Sammen utgjør disse essayene en håndfull tankevekkende perspektiv og ideer om hvordan vi kan reformere vårt moderne naturbegrep; en av vår tids mest brennende utfordringer. Blant forfatterne finner vi Charles Brown, David Abram, Gunnar Skirbekk, Claus Halberg, Fern Wickson og Svein Anders Noer Lie, med flere.

Pris 30 $ / 198,- NOK

Dagens grafer: Lunsjpausens innvirkning på dommeres dømmekraft, og hva man kan kjøpe for 3 billioner

Fra The Economist's artikkel "China's foreign reserves: Who wants to be a triple trillionaire?", hvor det fremgår at Kinas reserver i fremmed valuta nesten ville vært nok til å kjøpe ett års global oljeproduksjon. Eller alle eiendommer på Manhattan og i Washington pluss de femti mest verdifulle sportslagene i verden og alle amerikanske gårdsbruk samt alt amerikansk militærutstyr. For eksempel.

Dagens andre graf er hentet fra The Economist's artikkel "The science of justice: I think it's time we broke for lunch...", og viser til en studie om israelske dommere.

A paper in the Proceedings of the National Academy of Sciences describes how Shai Danziger of Ben-Gurion University of the Negev and his colleagues followed eight Israeli judges for ten months as they ruled on over 1,000 applications made by prisoners to parole boards. The plaintiffs were asking either to be allowed out on parole or to have the conditions of their incarceration changed.

Encyclopædia Britannica om "The global species"

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I have previously mentioned that Encyclopædia Britannica offers my two articles The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth (published in TRAMES) and The Global Species (published in New Formations) as additional online content for subscribers. Here's how Encyclopædia Britannica presents the latter of these in summary:

The article explores the historical process of globalisation by assessing the planet's colonisation by the proliferation of species. A established global "colonial organism" means the installation of an ecological empire, organized with Homo Sapiens as the ruling class with crop species, pets, and livestock enjoying positions of privilege. The landscape has been altered to accommodate the proliferation of different species, making the geographical spread of life forms much easier and on a global scale.

Om meningsblindhet, Jordens semiotiske krise og vitenskapens nødvendige omforming

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

This is the full text of the last section of my introduction to the roundtable Futures of Zoosemiotics, which took place in Tartu, Estonia, on April 6th as part of the conference Zoosemiotics and Animal Representations.

What does "blindness with regard to meaning", as Jakob von Uexküll wrote about, mean today?
Do animals exist?
What is ethics in an age of extinction?
What is the role of science as we enter the sixth mass extinction in Earth history?
And how much does extinction matter, in a world of increasing global wealth, and longer human life expectancy than ever before?
By year 1700 10 % of our planet's land surface was used for producing food for humans. Today 1/3 is.
What is natural in a time of global anthropogenic environmental change?
What is a wild animal on a tamed planet?
What is a native animal in a time of climate change, seasonal shifts and enduring migration?
What is semiotics in a time of semiotic crisis? I think that globalization can be expressed as correlated trends of diversification and depletion of semiotic diversity. How do we preserve semiotic diversity?
Like Sartre, I believe that the human is a being that defines itself.
Unlike Sartre, I do not believe that others are hell.
I believe the question of the human is an empirical question.
I believe that what kind of creatures we will turn out to be is still an open question.
I believe that Man has not yet been defined.
I believe the past is still a living memory.
I believe in the reality of absence and meaninglessness in animal lives.
I believe in the reality of Umwelt, and semiosphere.
I believe authenticity and dignity is at stake, today, as always perhaps.
I believe the Anthropocene will one day end.
I believe history is not over.
I believe science has just begun.
I believe there are words that have not been spoken, thoughts that have not been thought, theories that have never been theorized (some of which are utter nonsense).
I believe there are worlds that have not been seen by any human eyes - some that one day will, others that never will.
I believe there is a time, and place, when the lines of history converge.

Interessert i dyresemiotikk?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

Towards the end of the conference Zoosemiotics and Animal Representations, we decided to start an email list to facilitate contact among participants. The email list will also be open to others.

Email address: zoosemiotics [at] lists.ut.ee

To register, send an email to sympa@lists.ut.ee with "SUBscribe zoosemiotics [your name]" written in the subject field and nothing in the body of the message.

The email list will be moderated by Timo Maran.

Nytt idag: Google Motion

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

Says Google:

"We've been working with experts in motion technology and semiotics to develop a language of movements that replaces type entirely."

Their Gmail Motion was launched today.


Note the date.

Et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ikke det samme som et flertall i verden!

De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer kun 10,2 prosent av verdens befolkning.

Jeg skrev nettopp innlegget SV-krigen: Tre misforståtte argumenter, og det er et poeng der som jeg vil dvele litt med - dette med at et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ensbetydende med at verdenssamfunnet stiller seg bak bombingen av Libya.

Jeg siterer:

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

La oss se nærmere på hvor mange som bor i de 15 landene i FNs Sikkerhetsråd.

Faste medlemmer:
Frankrike: 64 millioner innbyggere
Kina: 1330 millioner innbyggere
Russland: 139 millioner innbyggere
Storbritannia: 61 millioner innbyggere
USA: 310 millioner innbyggere
Valgte medlemmer:
Bosnia og Hercegovina: 5 millioner innbyggere
Brasil: 201 millioner innbyggere
Colombia: 44 millioner innbyggere
Gabon: 2 millioner innbyggere
India: 1173 millioner innbyggere
Libanon: 4 millioner innbyggere
Nigeria: 152 millioner innbyggere
Portugal: 11 millioner innbyggere
Sør-Afrika: 49 millioner innbyggere
Tyskland: 82 millioner innbyggere

Av disse stemte land med 702 millioner innbyggere for, og land med 2925 millioner innbyggere blankt. Per idag er verdens samlede folketall 6,9 milliarder. De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer med andre ord 10,2 prosent av verdens befolkning. Utsendingene til 42,4 prosent av verdens befolkning stemte blankt. 47,4 % av verdens befolkning er dessuten ikke representert i Sikkerhetsrådet.

SV-krigen - tre misforståtte argumenter

Det var Bård Vegar Solhjell som sa det: "Hva om han hadde blitt sittende." Debatten dreide seg om SVs støtte til krigen i Libya, og Solhjell fremstiller det altså som om Gadaffi alt er borte. Men det er han jo ikke.

Dette er bare ett av flere momenter Solhjell tok opp som virker naive, misforståtte eller bare på ville veier. La meg peke på to til.

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

Det siste argumentet til Solhjell går på at Gadaffi var i ferd med å utføre massemord, kanskje folkemord - og at den vestlige invasjonen altså stanset dette. Det er et dårlig argument, slik som Solhjell fremstiller det. På spørsmål om ikke Norge nå har senket terskelen for å involvere seg militært i andre land, sier han nemlig at det ikke er hver dag at massemord på eget lands innbyggere står i fare for å skje. Til dette må det for det første sies at vi ikke på den måten kan forskuttere hvor mange Gadaffi hadde slaktet. For det andre vet vi ennå ikke hvor mange han NÅ vil slakte. Det er jo mulig at krigshandlingene eskalerer som følge av "verdenssamfunnets" intervensjon. Og for det tredje: Det er slett ikke tilfellet at dette er første gang de siste 10 årene at et diktatorisk lands myndigheter har beskutt sitt eget folk i stor skala, eller på annen måte gått til angrep på indre opposisjonelle. Om denne nye SV-doktrinen skal bli normen, så burde vi engasjere oss i krig annethvert år. Er det hensikten?

Denne krigen representerer ikke en strategi for å fjerne Gadaffi fra makten. Det er i praksis en strategi for å presse en gal mann opp i et hjørne. Utfallet vet vi ennå lite om. Om Gadaffi blir sittende er et av de store spørsmålene. Kanskje blir Libya delt. Kanskje slår han grusomt tilbake mot opprørerne som nå har utenlandsk bistand. Kanskje tvinger en bakkeinvasjon seg frem. Det eneste som er sikkert er at Pandoras krukke er åpnet.

PS: Jeg støtter helhjertet en sann humanitær intervensjon med sikte på å fjerne Gadaffi - men da hører ikke (norske) bombefly med.

Twitter - demokratidebatt

Jeg minner om eksistensen til mitt alter ego SporFilosofen på Twitter.

Siste aktivitet (hot off the press):

SporFilosofen Morten Tønnessen

@liberaleren Jo, alt dette hører med - i den formale definisjonen av demokrati (som og er substansiell!); jeg pekte på en ideal definisjon.

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen Så maktfordeling, grenser for staten, individets og mindretallets rettigheter ikke forutsetninger for #demokrati? #rettsstat?

@liberaleren Evnen til å ta andres interesser inn over seg, med verdigheten i behold. 11 minutes ago via Twitter for Android in reply to liberaleren

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen Definer #demokrati

liberaleren liberaleren

@SporFilosofen demokratiet er forskj i USA og Europa. USA har fortsatt maktfordeling. Europa har parlamentarisme (ansvarsfraksr.) #demokrati

SporFilosofen Morten Tønnessen

Hvorfor er det ingen som spør om VI er modne for demokrati? 38 minutes ago via Twitter for Android

SporFilosofen Morten Tønnessen

Det spørres om araberne er modne for demokrati. Jeg og kona har våre tvil om nordmenn og amerikanere er modne for demokrati. 40 minutes ago via Twitter for Android

Innholdsfortegnelse for PhD-avhandling om ulveforvaltning m.m.

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

I am in the process of finishing the second draft of my doctoral dissertation, titled for now "Umwelt Transition: Uexküllian Phenomenology - An Ecosemiotic Analysis of Norwegian Wolf Management". I now distinguish between Contents At A Glance and a Detailed Table of Contents. Here's an excerpt of the latter (the fully detailed table contains a third layer of organization in addition to the two shown here).

Contents at a glance

Detailed table of contents

Acknowledgements

Preface

Chapter 1 Making Sense of Nature

1.1 Introduction

1.2 The Umwelt theory of Jakob von Uexküll

1.3 Uexküllian thought after Uexküll

1.4 Problems in contemporary ethological approaches to nature

1.5 Problems in contemporary semiotic approaches to nature

1.6 Changing views on a changing nature

1.7 The topic of change

1.8 Umwelt typology – systematic outline

1.9 On the current ecological situation

1.10 What is subjective biology today?

Chapter 2 Uexküllian Phenomenology

2.1 Introduction: Uexküll and phenomenology

2.2 Semiotics and phenomenology

2.3 Problems of phenomenology

2.4 Problems of ontology

2.5 Communal being and distinctive being

2.6 On the forms of existence

2.7 Development of a typology of Umwelt transitions

2.8 Modern Umwelten

2.9 Further theoretical developments

Chapter 3 The Semiotics of the Ecological Crisis

3.1 Introduction: The trajectory of a crisis

3.2 Semiosis and crisis

3.3 On matters of diversity and extinction

3.4 The semiotics of domestication and related phenomena

3.5 Developing the perspective of Umwelt alignment

3.6 On matters of ethics and economy

3.7 Anthropocene studies: The global species

3.8 Characteristic developments in the modern era

3.9 Current developments

Chapter 4 Umwelt Mapping

4.1 Introduction: On mapping semiosis at the level of the organism, and higher levels

4.2 First examples of ontological maps

4.3 Mapping human impact

4.4 On matters of quality and quantity

4.5 Methodological challenges

4.6 Developing the notion of ontological maps

Chapter 5 Case study: Norwegian Wolf Management

5.1 Introduction: Prelude to the Norwegian wolf wars

5.2 The cultural semiotics of wolves and sheep

5.3 Contextual encircling of the topic matter of the case study

5.4 The situation for Norwegian sheep farmers and agriculture

5.5 Conflict areas in current wolf management

5.6 Controversial questions in the current debate

5.7 Geographical treatment

5.8 Field trips

5.9 Management strategies

5.10 Management methods

5.11 Historical exposition – the era of extermination campaigns

5.12 Historical exposition – the era of conservation efforts

5.13 Contemporary exposition (2006-2011)

5.14 On matters of legality

5.15 On matters of democracy, empowerment and knowledge regimes

5.16 Mapping of the Umwelt of wolves in Norway

5.17 Mapping of the Umwelt of sheep and other relevant animals in Norway

5.18 Mapping of the Umwelt of selected groups of Norwegians

5.19 Analysis: The wolf and other symbols

5.20 Analysis: Matters of management philosophy

5.21 Further analysis

5.22 Analysis: Umwelt transitions

5.23 Future perspectives

Chapter 6 Umwelt Transition

6.1 Introduction: Theoretical findings

6.2 Evaluation of theoretical assumptions

6.3 Evaluation of the methodology of Umwelt mapping

6.4 Ecological alienation

6.5 Theoretical development: Umwelt transition

6.6 On further theoretical development

Summary in Estonian

References

Index

Curriculum Vitae

Dagens meningsmåling: President Charlie Sheen?

Firmaet Public Policy Polling offentliggjorde igår resultatene av en meningsmåling hvor Obama, Sarah Palin og den skandaliserte skuespilleren Charlie Sheen ble stilt opp mot hverandre. Funnene i målingen er symptomatisk for hvor polarisert det amerikanske politiske landskapet har blitt.

Meningsmålingen viser nemlig at et flertall (av de som har tatt stilling) av republikanerne heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Obama, mens et flertall av demokratene heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Sarah Palin.

Støtten til Sheens kandidatur må ikke tas for alvorlig, siden kun 10% av de spurte generelt har et positivt inntrykk av ham, mens 67% har et negativt inntrykk.

Dersom Charlie Sheen og Sarah Palin var de eneste presidentkandidatene, ville 29% stemt på Sheen og 49 % på Palin. Dersom Charlie Sheen var eneste motkandidat til president Obama, ville Obama fått 57% og Sheen 24%.

I det siste tilfellet viser det seg at Sheens base har en viss forbindelse til Fox News - av de som regelmessig ser på Fox News ville 31% stemt på Sheen (43% på Obama), blant de som ikke ser regelmessig på Fox News ville Obama ha vunnet med 70 mot 17%. Med Palin på stemmeseddelen ville Fox News sine seere ha valgt henne fremfor Sheen med klar margin (67 mot 19%). De som ikke ser på Fox News ville ha vært mer i tvil, her flagger 39% for Sheen og 33% for Palin.

Se også Public Policy Pollings pressemelding i sakens anledning, med komplette resultater.

Lenke til FN-resolusjonen om flyforbudssone

Den komplette teksten til resolusjonen, FNs Sikerhetsråds resolusjon 1973 (2011), finner du på The Guardians nettsider.

Innhold:
* (Introduksjon)
* Protection of civilians = Beskyttelse av sivile
* No fly zone = Flyforbudssone
* Enforcement of the arms embargo = Gjennomføring av våpenboikotten
* Ban on flights = Forbud mot flyvninger
* Asset freeze = 'F' av eiendeler
* Designations = Bestemmelser
* Panel of experts = Ekspertpanel

Siste fra tabloidene:
Byen Misrata blir nå bombet av Gaddafis styrker
- Angriper Libya innen få timer
- Et historisk vedtak i FN i natt
Frankrike: Angriper Libya om få timer
FN griper inn i Libya med "alle midler"
Følg situasjonen i Liba direkte her
Norge skal bidra til Libya-aksjon

Dagens graf: USAs oljeproduksjon og rockens kvalitet

Kilde: The Hubbert Peak Theory of Rock, or, Why We're All Out of Good Songs (Overthinking it)

Lofoten-kompromisset: Kamel og ull, som ventet

Igår kom regjeringens oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten, jf. regjeringen.no. Kompromisset som innebærer at det ikke skal gjøres konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen i denne omgang - men derimot "kunnskapsinnhenting" - samtidig som store områder åpnes for oljeleting, ble overveiende positivt tatt imot av en til dels jublende miljøbevegelse. Oljeminister Borten påpekte med rette at dette er den nest største åpningen av nye områder noensinne, og Statoils Helge Lund - Norges miljøversting nr. 1 - framholdt at dette kun innebærer en utsettelse hva angår Lofoten og Vesterålen.

Resultatet ble som en kunne vente. Dette politiske arbeidsstykket går inn i et foruroligende mønster der miljøbevegelsens isolerte kamper og seire fører med seg tilbakeskritt i beslektede kamper, i det som i sum fortoner seg som et nullsumsspill. Aktuelt i denne konteksten: Tim Murrays What If We Stopped Fighting For Preservation and Fought Economic Growth Instead? og Tom Butlers svar What If We Stopped Fighting For Preservation? Sitat av Murray:

Each time environmentalists rally to defend an endangered habitat, and finally win the battle to designate it as a park “forever,” as Nature Conservancy puts it, the economic growth machine turns to surrounding lands and exploits them ever more intensively, causing more species loss than ever before, putting even more lands under threat.

I innlegget "Regjeringskrise? Neida" skrev jeg 15. april i fjor:

Så begynner "faktaene" om konsekvensene av oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen å komme på bordet. Magne Lerø, aka Ukeavisen Ledelse, mener APs strategi med ikke å ta stilling før man har mer kunnskap har lønnet seg. Han spår utgang av regjeringen for SVs del, med mindre SP kommer dem i forkjøpet.

Men slik blir det ikke nødvendigvis. SP er hestehandlere og går neppe ut pga. jordbruksoppgjøret. At SV skulle trekke seg er tilsynelatende mere sannsynlig (til tross for hva partiets høyeste representanter sier i offentligheten). Men da glemmer man hvor drevne også AP er i hestehandel.

Som Dagbladet påpeker, gir kartleggingen så langt grunnlag for et kompromiss mellom SV og AP. Årvåkne observatører ville legge merke til det alt da Kristin Halvorsen under valgkampen "stilte ultimatum": Den åpenbare realpolitiske løsningen går ut på å komme til en løsning som begge parter kan selge som en løsning. Med andre ord: SV får (i hvert fall midlertidig) vernet de mest kystnære blokkene, og enkelte andre særlig sårbare områder, mens AP får gjennomslag for å åpne størstedelen av området for oljevirksomhet.

Tidligere innlegg:
Nå blir det moro framover (om delelinjen med Russland)
Regjeringskrise? Neida
Feberheit oljekamp
Jan Mayen og oljen
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Forslag fra Utopisk Realisme: 20 års moratorium mot oljeleting
Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Bilder fra Blue Mountains, Australia

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]


By the Sisters.

Nearby.

Oh, heavenly...

Foggy beauty.

There it is.

See also Pics from the Blue Mountains I and my brief report from the Sydney workshop.

Om det estiske parlamentsvalget

Nedenfor følger en oversikt over de 9 nasjonale partiene i Estland, og deres valgresultat. Sett under ett går Estland mot et fireparti-system. I det utgående parlamentet satt også De Grønne og det agrare People's Union, men de faller nå ut etter å ha falt under sperregrensen på 5%. Det er et solid nederlag for det grønne partiet, hvor landets miljøbevegelse har brukt mye av sine krefter de siste årene. De grønne gikk tilbake fra 7,1% i 2007 - da de nettopp hadde blitt stiftet - til knapt halvparten, 3,8%, nå. Nederlaget er på litt sikt enda større for People's Union, som har gått fra 13 parlamentarikere og 12% oppslutning for to valg siden til fattige 2,1% oppslutning idag.

Av de fire store partiene er det over tid sosialdemokratene som har bykset kraftigst fram. De har gått fra 7% oppslutning og 6 parlamentsmedlemmer for to valg siden til 17,1% oppslutning og 19 representanter idag. Det hjelper sikkert å sitte med presidenten, en ung og populær partileder, og økonomisk krise? Framgangen for de markedsliberale Reformpartiet og IRL, som utgjør dagens regjering under Andrus Ansips lederskap, taler likevel for at den baltiske krisen på ingen måte har fått esterne til å miste troen på kapitalisme. Slik sett må sosialdemokratenes fremgang også sees i sammenheng med at Senterpartiet under Tallinn-ordfører Edgar Savisaar sliter etter skandalen hvor det gikk frem at Savisaar - som tidligere har vært i koordineringsmøter i Kreml - mottok russisk pengestøtte. Det har av mange blitt oppfattet som svært illojalt.

Det store spørsmålet på sikt, gitt den tilsynelatende politiske stabiliteten, er om det partimønsteret vi nå ser konturene av - med fire store partier og ellers ubetydelige småpartier - vil konsolidere seg over tid. Det er ennå for tidlig å si.

Estiske partier rangert etter oppslutning i prosent (kilde: Baltic news Service):
1. The Reform party 28,6% - 33 representanter (+2)
2. The Center Party 23,3% - 26 representanter (-3)
3. Pro Patria & Res Publica Union (IRL) 20,5% - 23 representanter (+4)
4. The Social Democratic Party 17,1% - 19 representanter (+9)
5. The Green Party 3,8% - 0 representanter (-6)
6. People's Union 2,1% - 0 representanter (-6)
7. The Russian Party in Estonia 0,9% - 0 representanter
8. The Christian Democrats 0,5% - 0 representanter
9. The Independence Party 0,4% - 0 representanter

Øvrige kilder:
Estonian Public Broadcasting: Reform Party wins election, coalition holds
The Economist-bloggen Eastern approaches: Estonia busts another stereotype