Hvorfor ikke alt her er i orden som i Norge

Fra Postimees`online debattforum:
Anna A. 25.01.2008 12:13

Ma siis lugesin seda Sirbi artiklit.
A) Esiteks nõretav pealkiri, millel pole statistlise artikliga suurt pistmist - "Must naine Tartus"
B) Kaua härra ise Eestis olnud on (pool aastat?). Hämmastav, et juba on valminud artikkel, et "miks pole siin korras nagu Norras". Proovida võiks natukenegi kultuurikoodidega ja ajalooga kohaneda ning siis ütlema asuda.
C) Holokausti eitamine - Võimatu kohalikelgi kommenteerida. Suuremaid vahejuhtumeid pole olnud, mis pressi oleksid jõudnud. Efraim Zuroffi ütlused v.a Harry Männili suhtes - kui tõendeid pole, on õiguslikult midagi raske ette võtta. Õige mees ta pole ja see teadmine on ka eestlastel endil.Poliitika on selline - parem 100 meest süüdi ja tänaval kui 1 süütult kinni

http://www.postimees.ee/270108/kommentaarikeskus.php?ARTIKKEL_ID=308263&TASK=KOMMENTAARID ...

...under debatten "Vseviov: aprillirahutuste taga olid erinevad kultuurilised arusaamad (102)"
Startet 25.01.2008 10:33
"Eesti Kunstiakadeemia professor Vseviovi hinnangul on viimasel ajal Eestis esile kerkinud ja päris palju maksma läinud probleemide põhjuseks erinevad kultuurilised arusaamad."

Takk til Øyvind for oversettelse:

"Jeg leste den Sirp-artikkelen.
A) For det første den svulstige overskriften, som slett ikke har stort å gjøre med den statistiske artikkelen - "Den svarte kvinnen i Tartu"
B) Hvor lenge har herren selv vært i Estland (et halvt år?). Det er forbløffende at han alt har produsert en artikkel om "hvorfor ikke alt her er i orden som i Norge". En kunne prøve å leve seg litt inn i de kulturelle kodene og historien før en gir seg til å kommentere.
C) Fornekting av Holocaust - umulig å kommentere også for lokale. Det har ikke forekommet større episoder som har nådd pressen. Med unntak av Efraim Zuroffs utsagn om Harry Männil - når det ikke er bevis, erdet juridisk sett vanskelig å foreta seg noe. Men helt rent mel i posen har han ikke, og det vet esterne selv også. Slik er politikken - bedre med 100 skyldige ute på gata enn 1 uskyldig i fengsel."

... under debatten "Vseviov: bak april-opptøyene lå forskjellige kulturelle oppfatninger".

OK, John Edwards

OK, John Edwards.

Du kan bli visepresident.

Environmental problems in light of Gabriel Marcel`s distinction problem/mystery

[Abstract til innlegg under symposiumet "What´s wrong with nature?" - Tartu, 25.-26. januar]

In the terminology of the French existentialist Gabriel Marcel (1889-1973), the mystery is metaproblematic. “A mystery is a problem which encroaches upon its own data and invades them, and so is transcended qua problem”. In this sense all genuine philosophy, in so far as it treats its real-life objects without reducing them to fixed concepts, is mysterious. A society of pure efficiency, on the other hand – obsessed with consciousness and its human peculiarities, and consequently assuming a human monopoly of any kind of agency – represents a form of human life with a highly problematic attitude to nature. Conceptually, nature – regarded as a force of its own – is already done away with.

Clearly, being alive represents both a problem and a mystery. It should read as a truism that all beings have to relate to the practical problem of living. Life, in other words, is necessarily problematic. On the other hand it is man, more than anyone else, who is inclined to dwell on the mystery of living. Needless to say, we are the metaproblematic being per se.

According to Marcel, the denial of the mysterious is symptomatic of the modern broken world. “At the root of having,” he states, “as also at the root of the problem or the technic, there lies a certain specialisation or specification of the self, and this is connected with [a] partial alienation of the self”. From an eco-existentialist point of view, to behave bluntly as efficient problem-solving creatures – treating everything (and everyone non-human) as reducible to controllable entities – appears to entail a terrible waste of human resources and potential.

Our problematic attitude to nature is intimately tied to the technological character of our society, and to our civilizational affinity to abstraction. Marcel writes:

It seems clear to me that the realm of having is identical with the realm of the
problematic – and at the same time, of course, with the realm where technics can
be used. The metaproblematic is in fact metatechnical. Every technic presupposes
a group of previously made abstractions which are the condition of its working;
it is powerless where full-blooded Being is in question.

This is the theoretical context in which the concept of an “environmental problem” will be analyzed. As contrasted with an environmental problem, the perception of a “mystery of nature” – so I will suggest – corresponds to an attitude of attachment to, or involvement in the problematic situation at hand. As a special case of a “world problem”, the concept of “environmental problem” sheds light on how we relate not only to nature, but also to ourselves.

En venstreorientert fra Vesten?

"Must naine Tartus" [Den svarte kvinnen i Tartu] har fått sin første omtale på nett, i "Franz"´ blogg Erapooletu vaatleja. Debatt-essayet mitt er sålangt den nest mest leste saken på nett fra ukens utgave av Sirp.

Eilses "Sirbis" oli üks kummaline artikkel avaldatud. Praegu Tartus> doktorantuuris õppiv norralane Morten Tönnesseni kirjutise pealkiri on "Must naine Tartus: Eesti toodab rohkem pagulasi, kui ise vastu võtab". Tönnessen avaldab imestust selle üle, et Eestis nii vähe pagulasi on. Tema meelest peaks eesti vastu võtma 300 pagulast aastat. Vaat sellised need Lääne vasakpoolsed on. Tänan "hea" nõuande eest.

=

I "Sirp" i går stod en merkelig artikkel på trykk. Artikkelen av Morten Tønnesen, som nå er doktorstudent i Tartu, er "Den svarte kvinnen i Tartu: Estland produserer flere flyktninger enn [landet] selv tar imot". Tønnessen gir uttrykk for undring over at det er så lite flyktninger i Estland. Etter hans mening burde Estland ta imot 300 flyktninger i året. Så slik er de, disse venstreorienterte fra Vesten. Takk for "godt" råd.

Estisk integrasjonsdebatt

"Must naine Tartus" [Den svarte kvinnen i Tartu] er publisert i den estiske ukeavisen Sirp 11. januar.

Se arkiv/desember for den norske versjonen.

Historieløst om klima

[På trykk i Fædrelandsvennen 12. januar]

Innsendt som Klimaspøkelset
Morten Tønnessen
Doktorgradsstudent i økosemiotikk
Universitetet i Tartu

Sigurd Eskeland går 3. januar (”Klimaendringer skyldes ikke CO2”) i rette med meg etter at jeg karakteriserte klimafremstillingen hans som en ”Burlesk vitenskapsparodi” (28. desember). Men la meg først korrigere Bjug Åkre, som i et ellers informativt innlegg samme dag skriver at CO2-innholdet i luften nå er ”høgare enn nokon gong tidlegare”. I et geologisk tidsperspektiv er det ikke sant.

Eskelands historieløshet er imidlertid verre. Han begrenser seg til å snakke om ”økt solaktivet de siste 50-60 år”, og avviser mine bemerkninger om solen og klimaet de fire milliardene år eller så forut for etterkrigstiden som irrelevant. Kunnskap om klimaets ulike sykluser, er ikke det nettopp hva vi behøver for å forstå hvor mye av klimaendringene som ikke er menneskeskapt?

Mindretallet har som kjent alltid rett. Og i ytringsfrihetens navn bør selvsagt også klimaskeptikere av ymse slag komme til orde. Men la oss ikke av den grunn gi slipp på vitenskapelige kriterier. Mange av de setninger Eskeland legger frem er selvsagt sanne, isolert sett - kortslutningen ligger i den manglende forbindelsen mellom setningene. At planter trenger CO2, at dyr spiser planter osv. er ingen nyhet. Men hvordan i all verden underbygger det Eskelands påstand om at den økte drivhuseffekten ikke på noen måte er menneskeskapt?

Eskeland ser ut til å behandle naturen som en mekanisk, maskinaktig størrelse hvor CO2 er den eneste variabelen. I virkeligheten er naturen en kompleks, dynamisk størrelse hvor alle naturlige (og menneskeskapte) sykluser påvirkes av feedback-mekanismer, som enten forsterker (positiv feedback) eller korrigerer (negativ feedback) foreliggende utviklinger. Den såkalte balansen i naturen er ingen enkel størrelse.

President Obama?

Mine stalltips:

Edwards trekker seg etter New Hampshire (dvs. om få timer).

Hillary Clinton trekker seg i etterkant av supertirsdagen 5. februar.

Obama blir demokratenes presidentkandidat. Som motkandidat hadde jeg foretrukket sentristen John McCain - ellers blir det ikke spennende i det hele tatt 4. november.

Burleske parodier

Mitt debattinnlegg "Burlesk vitenskapsparodi" (Fædrelandsvennen 28. desember 07) avstedkom i går et svarinnlegg - samtidig som Sigurd Eskeland (UiA), som startet debatten, får enda et motinnlegg. Svar følger (vel); takk til Fædrelandsvennens arkiv.

Klimaendringer skyldes ikke CO2
Debatt
Sigurd Eskeland
Grimstad

I innlegg 24. desember fremholder jeg at økt solaktivitet er årsak til global oppvarming, og at
karbondioksid (CO2) er en følge av dette, ikke årsak. Målinger de siste 50-60 årene viser en marginal global temperaturøkning og en påfølgende økning av CO2-mengden i atmosfæren. Det skyldes at når havet, som binder enorme mengder CO2, blir varmere, frigjøres det CO2 som går over i atmosfæren. Det betyr at CO2 ikke er årsak, men en følge av global oppvarming, og derfor irrelevant hva angår klimaendringer.

Morten Tønnesens motinnlegg 28. desember refererer til dette som «vitenskapsparodi». Han ser ut til å mene at solen i «de siste milliarder år» er årsak til at det har blitt mindre «klimagasser». Argumentet er spekulativt og uverifiserbart, og det er irrelevant da det her dreier seg om økt solaktivet de siste 50-60 år. Tønnesen innrømmer at solen er ingen konstant, men forsøker å inngå et slags kompromiss ved å hevde at både solen og CO2-økninger fører til klimaendringer. Ja, det kan være rimelig at sola bidrar til 99,99 prosent av oppvarmingen og økt CO2 til 0,01 prosent. Siden solen gjør jorden varmere, er det da rimelig at Norge burde kaste bort milliarder av kroner på å redusere CO2-utslipp?

For å støtte påstander om at CO2-utslipp fører til global oppvarming, har miljøekstremistene pekt på at det er et historisk samsvar mellom varme og CO2 fra målinger av is i Antarktis. Hva de ikke forteller er at dette ikke beviser at det er CO2 som er årsaken. Nye metoder med forbedret oppløsning viser at temperaturen har steget først - og CO2-nivået
deretter.

CO2 er nødvendig for livet på jorden. Uten CO2 ville det ikke være fotosyntese. Uten fotosyntese ville det ikke være planter, ingen dyr som spiser planter og dyr som spiser dyr, bortsett fra mikrober og bakterier. Tønnesen mener det er «burlesk» når jeg sier at en økning av CO2 i atmosfæren stimulerer til økt vegetasjon, og dermed avslører at han argumenterer ut fra uvitenhet. Fotosyntese er når planter forvandler CO2 og vann til oksygen og sukker (glukose).

Glukose gjør at plantene vokser. En CO2-økning er faktisk fordelaktig på to måter: Plantene
tar opp CO2 gjennom små hull kalt «stomata». Disse er åpne når plantene tar inn CO2, men vann slippes da ut. Jo mer CO2 som er i atmosfæren, jo mindre tid trenger plantene på å fange opp CO2, og dermed mister de mindre vann.

Mer CO2 fører også til at plantene produserer mer glukose. De kan dermed vokse raskere og bli større, og de utnytter vannet mer effektivt. Det er ingen overraskelse at vi har sett en betydelig forgrønning i løpet av de siste tiårene.


CO2 og drivhus-effekten - ein bløff?

Klima: På sjølve jolekvelden hadde doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, Sigurd Eskeland (SE), eit lesarinnlegg i Fædrelandsvennen med overskrifta «Klimahysteri uten grunn». Han kom her med ei rekkje feilaktige og villeiande påstandar som ein annan doktorgradsstipendiat, Morten Tønnessen, kallar «Burlesk vitenskapsparodi» i Fædrelandsvennen 28. desember.

SE forkastar det meste som FNs klimapanel har slege fast om svært sannsynleg samsvar mellom auke i CO2-innhaldet i lufta og alvorleg global oppvarming. Han seier det er berre minimale mengder CO2 det er tale om, og at CO2-auken kjem frå havet som har vorte varmare pga auka solaktivitet, CO2-auken er ei fylgje av auka havtemperatur, ikkje årsaka til oppvarminga.

Til det er å seie at sjølvsagt har klimatologane tenkt på solaktiviteten, men den er utelukka som årsak til oppvarminga. Dessutan er CO2-innhaldet i lufta no høgare enn nokon gong tidlegare, det er påvist med boring i fleire hundre tusen år gamle isbrear. Det er fastslege at CO2 reduserer utstråling av solvarme frå jorda som i eit drivhus, og denne effekten aukar med CO2-konsentrasjoen. Sjølv om CO2-konsentrasjonen er låg i prosent, kan effekten vere stor.

SE påpeikar heilt rett at CO2 er ein viktig byggjestein i fotosyntesen der oksygen vert frigjort. Difor er det viktig å take vare på skogen, spesielt regnskogane, noko Noreg vil bruke tre milliardar kroner på. Men diverre er ikkje fotosyntesen er nok til å halde CO2-konsentrasjonen i sjakk. Og kva med område der vegetasjonen tørkar pga regnmangel som fylgje av klimaendringane?

SE trur heller ikkje på klimamodellane, dei er ikkje den verkelege verda. Det har han for så vidt rett i, men modellane er stadig under utvikling og forbetring og dermed meir pålitelege. Han kan vel ikkje ha unngått å leggje merke til forbetringa som har skjedd med vêrmeldingane. Og prognosane når det gjeld klimautviklinga ser diverre ut til å slå til, kanskje i raskare tempo enn spådd tidlegare. Kjell Spinnangr hadde eit velskrive lesarinnlegg om dette i Fædrelandsvennen 27. desember. Så eg vel å tru på ekspertane. Sjølvsagt kan ekspertar ta feil, men både vêrmeldingar og romferder viser at moderne vitskap veit mykje om naturlovene.

Til slutt kjem SE med ein svært spekulativ påstand om at CO2-problematikken er fiktiv, i realiteten eit verkemiddel for ein politisk agenda som legg opp til oppkjøp av naturresssursar i fattige land ved hjelp av klimakvotar. Er hjelp til CO2-reinsing av kolkraftverk oppkjøp av land?

SE har underskrive innlegget sitt med full tittel. Det er eit ikkje ukjent debattknep for å byggje opp autoritet og truverde, også på område utanfor eige fagfelt. Klimatologi er neppe SEs fag. Etter mi meining er dette tvilsam forskaretikk. Det er synd at det vert sådd tvil om det store trugsmålet som planeten vår no står framføre. Det er viktig at folk flest forstår alvoret og er viljuge til å take dei offer som må til for å snu utviklinga.

Bjug Åkre
Kristiansand

Til det siste avsnittet: Å underskrive med tittel "doktorgradsstipendiat UiA" må selvsagt være greit. Men hva som er faget hans, ja det kunne jo ha vært lagt til (mitt er økosemiotikk).

Utopi eller apati

Utopi eller Apati er/var KMVs [Kampanjen Mot Verneplikts] rundbrev til alle abonnentene som kom ut etter siste Basta!. KMV har siden starten i 1981 kommet ut med Rundbrev og Utopi eller Apati følger nummerrekkefølgen [??], 39 i alt.

Link her.

Av KMVs hjemmeside fremgår det at KMV er lagt ned.

KMV ER NEDLAGT - LENGE LEVE KMV! Kampanjen Mot Verneplikts Bergenskontor er nedlagt. Dette var KMVs siste kontor, og det er pt. ingen som betjener KMV. Det finnes fra og med nå ingen adresse, intet telefonnummer eller e-post som kan brukes for å oppnå kontakt med KMV. Dette som følge av ingen eller minimal aktivitet de siste årene, noe som også medfører at Basta! ikke vil bli utgitt i overskuelig framtid. Brev og/eller annet materiell som sendes til gamle adresser vil altså komme i retur, men vi henviser forespørsler om militærnekting/totalnekting til Folkereisning Mot Krig (Ikkevold).

MEN! En kampanje mot verneplikt trengs! Kampanjen Mot Verneplikt er flat strukturert, uten medlemskap, styre eller leder. Alle som arbeider mot verneplikt og for ikkevold kan bruke Kampanjens navn ved aksjoner, stands etc. KMV-lag kan dannes i øst og vest, nord og sør – uten nærmere "godkjennelse" fra bestemt KMV-hold.

Totalnekt, ja. Kan man oppfordre til sånt? - Javisst kan man det.