Nettmagasinet Kulturverk publiserte nylig en sak kalt "Et angrep på meningsfriheten", hvor Kulturverk-redaksjonen omtaler anklager om at de har forbindelser til fascisme. Kulturverk fremstiller det slik at dette dreier seg om en svertekampanje i regi av et redaksjonsmedlem fra Radikal Portal. Også enkelte aktive i Human-Etisk-Forbund skal ha rettet et kritisk søkelys på Kulturverk, med lignende mistanker - Kristian Bjørkelo skal jobbe med en artikkel om saken. Kulturverk omtaler dette som et "nettverk" som sprer "løgnaktige opplysninger og en bevisst desinformasjon." Denne diskusjonen er av betydning for meg personlig fordi jeg tidligere har vært en av Kulturverks eksterne skribenter (bl.a. som følge av deres erklærte interesse for dypøkologi), og for offentligheten mer generelt fordi flere sentrale stemmer i norsk miljøbevegelse og samfunnsdebatt har skrevet for Kulturverk.
I april trakk jeg mine tekster publisert på Kulturverk, etter å ha fått høre lignende anklager via en bekjent. Her vil jeg forklare hva som er bakgrunnen for at jeg brøt med Kulturverk. I april hadde jeg nettopp sendt Kulturverk mitt essay "Menneskedyret og dets plass i verden", som jeg altså endte med å trekke, sammen med tidligere tekster. Dette essayet er nå gjort tilgjengelig bl.a. via ResearchGate. Der ligger nå også et annet essay, "Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi Buane".
Kulturverk skriver at "[h]ovedbelegget for den injurierende påstanden [om at Kulturverk er nyfascistisk] er at et av
våre redaksjonsmedlemmer har en bakgrunn fra det som upresist kan omtales som
høyreradikale miljøer, og dermed skulle hele Kulturverk og redaksjonen ellers,
som ikke har denne bakgrunnen, nærmest være spedalske."
Videre skriver redaksjonen:
Redaksjonsmedlemmet det er snakk om er Alexander Viken, som opprinnelig het Tord Morsund. Han var i tidlig ungdom del av et anarkistisk, venstreradikalt miljø, senere del av et uorganisert aktivistisk nasjonalt miljø tidlig på 90-tallet, siden rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og senere redaktør for tidsskriftet Nation & Kultur frem til 2005. Han drev etter dette den uavhengige bloggen Autonom frem til 2011, som brøt ideologisk med nasjonalismen og det høyreradikale miljøet. Morsund betegner seg hverken som politiker eller tilhørende en ideologisk «–isme», men som uavhengig idealist og tenker, med en omfangsrik biografi.
Alexander Viken alias Tord Morsund var en av appellantene under Nordiska festivalen 2005 (se Metapedias artikkel om arrangementet - Metapedia er ifølge Wikipedia et ""pro-European"
electronic encyclopedia which states that it focuses on culture, art, science,
philosophy and politics. It contains white nationalist, white supremacist,
Neo-Nazi, and far-right points of view"), sammen med bl.a. David Duke, daværende leder av Ku Klux Klan. Ifølge Kulturverk mistet Viken/Morsund jobben som redaktør for tidsskriftet HERBA, utgitt av Biologisk-dynamisk Forening, i mars, etter press fra en venstreradikal gruppe. De omtaler dette som at han har fått "yrkesforbud" på grunn av sin bakgrunn.
Kulturverk sier i sin egenpresentasjon på nett at de "er en sammensatt gjeng som spriker i ulike retninger". De vektlegger meningsmangfold, og redaksjonen som sådan representerer ikke noen bestemt ideologi, men har en felles interesse for fremtidsutsikter og miljø. Personlig mener jeg at Kulturverk-redaksjonen har helt rett i at samfunnsdebatten i Norge idag er altfor konform, og at vi trenger mer meningsmangfold, ikke mindre.
Kulturverk-redaksjonen skriver at det nevnte nettverket har forsøkt å etablere at "Kulturverk er et høyreekstremt nettsted", men mener at dette "i og med vårt redaksjonelle innhold og profil faller på
sin egen urimelighet." De viser således til forsøk på "å koble
Kulturverk med noe som tilhører Tord Morsunds fortid – en fortid som ikke er en
del av Kulturverks agenda hverken før eller nå." Denne saken handler imidlertid ikke bare om Vikens/Morsunds politiske fortid. Redaksjonen skriver at de ikke er redde for "å løfte frem tekster av kontroversielle tenkere og stemmer som Adorno, Dugin, de Benoist, Prince Charles, Steiner, Evola, Wallerstein, Schuon, Baudrillard, Žižek eller Badiou". Tre av disse navnene, Alain de Benoist, Julius Evola og Aleksandr Dugin, har vært viktige inspirasjonskilder for endel fascister og andre høyreradikale.
Minst tre av de seks redaksjonsmedlemmene i Kulturverk har omtalt de Benoist i positive vendinger, og eksplisitt eller implisitt fremhevet ham som en viktig tenker. Dugin omtales på lignende vis som en sentral intellektuell. Både de Benoist og Evola nevnes i Metapedia sin artikkel om identitær tenkning som sentrale inspirasjonskilder for denne typen tankegang. Den identitære bevegelsen har ifølge Metapedia "den etniske og kulturelle identiteten sentralt plassert
i sin verdensanskuelse", og har "fokus på kulturell bevaring og utvikling kombinert
med en radikal kritikk av den vesteuropeiske samtiden". Den identitære bevegelsen regnes av mange som nyfascistisk.
Tankesmien GRECE, som Alain de Benoist leder, mener ifølge samme artikkel i likhet med identitære at "samfunnet umulig kan forandres om ikke dets kulturelle og språkelige
forutsetninger først gjør det. Holdningsendring og kulturskapning utenfor det
som konvensjonelt betraktes som politisk har derfor blitt en sentral del av
identitarismen." Dette er kjent som metapolitikk. Gitt at i hvert fall halve Kulturverk-redaksjonen er inspirert av de Benoist, og at redaksjonsmedlemmer også har interesse for Evola, blir et spørsmål om metapolitikk av denne typen, hvor målet er å jobbe for radikale samfunnsendringer på lang sikt i tråd med identitær tankegang, spiller en idémessig rolle for Kulturverk.
"Metapolitikk og identitær utvikling" er også viktig for Vigrid (som det identitære nettstedet Nordisk.nu avviser som useriøse og ikke reelt identitære) - se "Metapolitikk som idégrunnlag og metode for Vigrids identitære satsning". Se også Vigrids sak "Metapolitikk og identitær bevegelse - gis det en fasit?". Vigrid omtaler i denne sammenheng også de Benoist og hans "kamp for Europas fremtid", samt "Julius Evola - Identitær og Visjonær Tradisjonalist".
Et slikt sammenfall av inspirasjonskilder kan selvsagt være tilfeldig. Men isåfall hadde det vel vært naturlig om de redaksjonsmedlemmene i Kulturverk som er inspirert av de Benoist og Evola kunne forklare hvordan deres bruk av disses tankegods er fullstendig forskjellig fra Vigrids bruk av samme tenkere. Vigrid er imidlertid ikke omtalt av Kulturverk (se Kulturverks egen søkemaskin).
Jeg er ikke selv sikker på hva Kulturverk-redaksjonens holdning til identitær tenkning er. Men gitt at den metapolitiske strategien som den identitære bevegelsen bygger på i og for seg ville stemme perfekt med Kulturverks blanding av vanlig miljøvern-tankegods og innslag av høyreradikal tenkning, synes jeg spørsmålet fortjener et svar. Hvis det nå skulle vise seg å være tilfelle at ett eller flere redaksjonsmedlemmer i Kulturverk har en identitær og metapolitisk agenda, så ville det innebære at mange har blitt ført bak lyset, og at disse redaksjonsmedlemmenes prosjekt er å normalisere og ufarliggjøre nyfascisme. Dét vet jeg altså ikke om er tilfelle. Men selv i beste fall, om nå ingen i redaksjonen har noen identitær agenda, har Kulturverk-redaksjonen i mine øyne utøvd dårlig dømmekraft, ved sin ukritiske omtale av tenkere som de Benoist, Evola og Dugin.
Jeg mener som sagt at norsk samfunnsdebatt er for konform, og at vi trenger et større meningsmangfold. Men det samfunnet trenger er etter min mening ikke en syntese av f.eks. høyreradikal tenkning og dypøkologi. Jeg vil på ingen måte ta til orde for å begrense ytringsfriheten verken til Alexander Viken alias Tord Morsund eller nettmagasinet Kulturverk. Men jeg ønsker ikke at mine egne tekster skal forbindes med identitære inspirasjonskilder, og derfor trakk jeg dem fra Kulturverk. Jeg kan ellers se Kulturverk-redaksjonens poeng når de sier vi må avstå fra "name-calling", og heller diskutere innhold. Men det er ikke slik at ordet "fascisme" har mistet enhver betydning. La oss spille med åpne kort.
18 kommentarer:
Eh, er det noke som helst som sannsynliggjør denne konspirasjonsteorien du lanserer om at Kulturverks prosjekt er å «normalisere og ufarliggjøre nyfascisme»? Sånn du fremlegger det, virker det nemlig som en fullstendig fjern teori.
Selv har jeg aldri vært noen fan av Morsund (for å si det mildt), men med mindre man selv er en etnonasjonalistisk høyreradikaler eller noe, så bør man vel heller applaudere Morsunds intellektuelle utvikling, hvor han brøt med nasjonalismen og det høyreradikale miljøet, byttet navn, og deretter reorienterte seg som den dypøkologiske kulturkritikeren A. Viken?
Hvor trang mener du meningskorridoren i den norske offentligheten være? Hvor lenge skal Viken henge på korset for sin politiske fortid? Synes du det er okay nekte ham arbeid gjennom å true eventuelle arbeidsgivere med negativ presseomtale av ting som ligger flere år tilbake hvis de drister seg til å ansette ham?
Liker man ikke den erkekonservative dypøkologien hans, får man heller kritisere den, istedenfor å spre spinnville konspirasjonsteorier om usynlig og hemmelig facisme.
La meg først gjenta at jeg ikke hevder Kulturverk-redaksjonen som sådan støtter en identitær ideologi. Men jeg reiser spørsmålet om ett eller flere redaksjonsmedlemmer har en identitær agenda. Grunnlaget mitt for å reise dette spørsmålet er som det fremgår av bloggposten min at minst tre redaksjonsmedlemmer har omtalt tenkere som ofte regnes som identitære som sentrale, viktige tenkere. Alt klart så langt?
Vi kan gjerne snakke sak og innhold. Alain de Benoist sin tekst "Ja, verdens undergang har funnet sted" (http://www.kulturverk.com/2013/12/22/ja-verdens-undergang-har-funnet-sted-alain-de-benoist/) er oversatt av Kulturverks redaksjonsmedlem Magne Stolpnessæter. Her advarer de Benoist mot "osmose mellom det finansielle høyre og det multikulturelle venstre". Dette er noe av kjernen i hans samtidsanalyse, og det de Benoist mener har utløst en krise i vår tid. Når avstandtagen fra multikultur kombineres med en borgerkrigsmetafor senere i teksten, og antydninger om at myndighetene er manipulerende, totalitære og illegitime, så peker dette helt klart i nyfascistisk retning. En slik samtidsanalyse vekker et ubehag i meg, og dette er tanker jeg personlig ikke vil assosieres med.
For meg er altså ikke Alexander Viken alias Tord Morsund sin fortid kjernen i denne saken. Det jeg bryr meg om er hva deler av redaksjonen til Kulturverk står for, og fremmer. Når det gjelder Viken så støtter jeg fullt ut hans ytringsfrihet, og mener ikke han skal få noe slags yrkesforbud. Jeg ser også at det er flere positive trekk ved hans ideologiske utvikling. Men jeg må likevel få lov til å si at jeg personlig ikke synes en syntese mellom høyreradikal tenkning og dypøkologi er veien framover (selv er jeg dypøkolog, men verken høyreradikal eller venstreradikal, snarere anarkistisk anlagt). Om andre mener det, så må de bare jobbe videre i den retningen, så lenge det foregår i åpent lende.
Et hovedproblem med Kulturverk-redaksjonens forsvarsskrift er at de fremstiller det som om anklagene om nyfascistisk inspirasjon koker ned til Vikens politiske fortid. Men når minst tre redaksjonsmedlemmer omtaler nyfascistiske tenkere i positive vendinger, så kan man ikke snakke om et total brudd mellom Vikens politiske fortid og Kulturverk-redaksjonens nåværende synspunkter. Inspirasjonen fra de Benoist og Dugin er også godt synlig i flere utenrikspolitiske analyser publisert på Kulturverk, så det er ikke særlig tvil om at dette for flere redaksjonsmedlemmers del er grunnleggende viktige perspektiver. Det er disse Kulturverk-redaksjonsmedlemmenes støtte til, og fremming av, nyfascistiske perspektiver à la de Benoist sitt som er kritikkverdig.
Jeg reagerte også på Kulturverks beskrivelse av et "nettverk". Jeg ble selv gjort oppmerksom på Kulturverk for flere år siden, som et interessant nettsted. Siden jeg på den tiden i likhet med redaktøren bodde på Røros - et ganske lite spennende sted - tok jeg kontakt med ham og foreslo å treffes fordi jeg ville høre mer om prosjektet.
Omtrent et år senere oppdaget jeg Morsunds rolle, og ettersom jeg hadde hørt om ham tidligere mailet jeg redaktøren og spurte om det stemte at han var involvert, og om han i så fall var klar over hvem Morsund var - ut fra en tanke om at han kanskje ikke var klar over dette. Det var slutten på mitt "involvement".
Mens jeg kjenner Bjørkelo har jeg ikke vært involvert i noen slik artikkel. Jeg har ingen ting med Radikal Portal å gjøre, og tar sterk avstand fra å "true" medarbeidere eller arbeidsgivere. Det bør forhåpentligvis være overflødig å si at jeg aldri har hørt om Tønnessen eller bloggen hans før jeg leste denne posten. Det er ikke nødvendigvis en konspirasjon dersom folk har kommet til samme konklusjoner om hva Kulturverk er.
Jeg vurderte selv å skrive for Kulturverk for noen år siden, men er nå glad for at det ikke ble noe av. Den artikkelen i Kulturverk som omtales i bloggen, hvor Morsund kommer ut av skapet, er en elendig smørje av baskyldninger om sladder og brunskvetting og det som verre er - og den sprer sladder. Jeg er av den holdning at "politsike ungdomssynder" er tilgivelige; videre aksepterer jeg et bredt spekter av meninger, og av de kontroversielle navnene som er nevnt, har jeg selv sans for noen av de esoteriske tankene til Evola, samtidig som jeg tar avstand fra hans politiske syn og hans ideologi.
Jeg hadde noen vennlige men kritiske bemerkninger til artikkelen på FB-siden til Kulturverk, men svarene var heller unnvikende. Når jeg så spurte om de kunne kommentere et radiointervju som Morsund i 2005 ga til David Duke, en tidligere leder i Ku Klux Klan, ble imidlertid alle kommentarene mine slettet, og jeg ble blokkert fra å kunne kommentere på siden. Det var dråpen for meg - en redaksjon som ikke kan svare skikkelig på slike saksopplysninger, fortjener ikke respekt. Jeg er nå tilbøyelig til å tro noen (men ikke alle) i redaksjonen faktisk har en identiaristisk agenda, og at Kulturverk blir forsøkt brukt som et medium for å gjøre denne politiske understrømmen spiselig.
Ellers sier jeg meg helt enig med John Færseth: Jeg tar avstand fra å "true" medarbeidere eller arbeidsgivere. Men det at åpenbart flere har kommet til samme konklusjon (eller fått samme mistanke) til Kulturverk, betyr ikke at det er en konspirasjon på gang mot tidsskriftet.
Jeg måtte sette meg ned å lese meg opp litt, for å se om det var noe jeg hadde gått glipp av. Det jeg leste meg opp på var artiklene på Kulturverk, og tekstene til redaksjonsmedlemmene som er publisert andre steder.
Etter å ha gjort det, med forbehold av at jeg kan ha oversett noe, så lurer jeg på om det noe som helst som sannsynliggjør at disse redaksjonsmedlemmene du nevner, leser og forstår disse tenkerne på samme måte som de forstås av Vigrid og på Metapedia?
Det er derfor teorien din om hemmelig fascisme syns å være en konspirasjonsteori. Du begynner i feil ende. Du legger fram konspirative påstander uten å sannsynliggjøre dem med noe annet enn å trekke fram Vikens politiske fortid og noen sitater og henvisninger fra Vigrid og Metapedia.
Du utelater konteksten som faktisk er tilstede, og isteden introduserer du en kontekst som ikke er tilstede. Og når du ikke tar deg bryet med å sannsyliggjøre denne alternative konteksten, så blir resultatet konspirasjonsteori.
Etter å ha satt meg ned å lest gjennom kva disse redaksjonsmedlemmene har skrevet på Kulturverk og andre steder, syns jeg fortsatt at konspirasjonsteorien om at Kulturverk forsøker å normalisere og ufarliggjøre nyfascisme eller at Kulturverk forsøker å kombinere dypøkologi med høyreradikalisme er helt usannsynlig.
Jeg har som sagt aldri vært en fan av Morsund, og jeg må si at jeg nok aldri heller blir en fan av A. Viken, etter å ha lest hva han skriver om dypøkologi. Ikke pga dypøkologien hans, men jeg utstår ikke konservatismen hans. Men jeg finner uansett ikke en «syntese mellom høyreradikal tenkning og dypøkologi» i disse artiklene.
Selv ble jeg formet av det motkulturelle 60-tallet (sikkert på godt og på vondt), og jeg forstår meg selv som en økogrønn anarkist. Spørsmålet er hvordan vi kan organisere bærekraftige samfunn hvor vi lever minst mulig på tvers av de uerstattbare økosystemene som utgjør livsgrunnlaget vårt. Eg mente da og jeg mener fortsatt at desentraliserte og sjølvhjulpne lokale økolandsbyer er det som må til. Og jeg er realistisk nok, eller har blitt det med åra, til å skille mellom viktig og utviktig. Hvilken seksualmoral folk har, hva slags religiøse tanker de har eller ikke har, om de er verdikonservative eller liberale spiller mindre rolle så lenge man deler felles utgangspunkt i forståelsen av nødvendigheten av en bærekraftig og økologisk balansert relasjon til livsgrunnlaget vårt. Så lenge ikke ens politiske syn står i motsetning til muligheten av en fundamental økologisk rebalansering av hvordan vi lever, og så lenge man tolererer at andre besitter andre og helt forskjellige politiske meninger enn det en selv gjør, så synes jeg det er mindre viktig hva slags politisk tankesett man bruker for å ankomme til denne erkjennelsen.
Til sist angående teksten til de Benoist som er oversatt og publisert på Kulturverk, som du kritiserer. Jeg forstår det kanskje annerledes, siden jeg lenge har vært enig med noe av den kritikken av den globalistiske multikulturalismen som har kommet fra flere anarkistiske tenkere, som Hakim Bey gjør her: http://hermetic.com/bey/pw-multicul.html
Jeg må klargjøre at jeg ikke kjenner de Benoist i dybden, så det kan godt hende jeg går glipp av noen dypere perspektiver her. Det jeg har lest av ham er bare noen intervjuer og artikler som er oversatt til engelsk. Denne om rasisme synes jeg hadde flere interessante poenger: https://archive.org/details/WhatIsRacism
Er jeg en fascist hvis jeg synes det? Normaliserer jeg nyfascismen? Er det nok at jeg synes at en artikkel av de Benoist har gode poenger for jeg skal settes i bås med Vigrid? Synes du det er saklig?
(NB. Jeg har vært engasjert i antirasisme og kampen for homofiles rettigheter siden 70-tallet, og jeg er verken nasjonalist, fascist eller nyfascist, bare for å ha sagt det.)
Poenget er at de Benoist sikkert kan leses på flere måter, og derfor har han også lesere utenfor høyreradikale miljøer. Selv støtte jeg faktisk først på ham i venstreradikale publikasjoner.
Litt oppklaring her før denne ikke-saka blir en liksom-sak. Det her handler ikke om at man har trykka noen artikler av kvasifilosofien til Benoist eller Dugin. Det handler om at etter at Tord Morsund brøt med nasjonalismen tok det ikke så lang tid før han dukka opp som Alexander Viken på Kulturverk. «Noen av oss» visste det tidlig pga tips og litt graving. Ingen av de andre folka som starta Kulturverk var del av det identitære miljøet eller hadde noen høyreradikal bakgrunn så vidt vi kunne fastslå. «Noen av oss» tvilte på Morsunds politiske switch m.t.p. alt det han skrev om «metapolitikk» i Nordiska Forbundet. Men vi venta med å oute Morsund for å se hvordan det utvikla seg. «Noen av oss» mente etterhvert at det ikke var noen vits i å gjøre noe nummer og at Morsund skulle få holde på med økogreiene og det nye livet sitt i fred, så fikk man heller ta opp ballen dersom det ble nødvendig og at det var andre og viktigere fronter i den antifascistiske kampen. «Andre av oss» mente at Morsund burde tas uansett og at økogreiene hans bare var et skalkeskjul. Siden jeg poster det her trenger jeg vel ikke si at jeg var enig med «noen» og ikke med «andre». Får sikkert pepper nå men men. Mest fordi folk bør få nye sjanser og at det er kontraproduktivt å forfølge folk utfra synsing om hva de egentlig mente hvis de ikke skrev noe om det. Dessuten hvis man ikke gir folk retrettmuligheter, blir det ikke akkurat attraktivt å skifte mening eller forlate ekstreme miljøer. PS: hvis man ikke har oversikt kan det være vanskelig å plassere hvem hva hvor på ytre høyre. Noen kobling til NS eller Vigrid har aldri vært på bordet, da Morsund og flere av de andre bak Kulturverk er hva nazi-høyre ville kalt for «rasefremmede elementer».
Hei, Tønnesen – her er et lite notam til hvordan du leser og tolker teksten av Alain de Benoist. ("Ja, verdens undergang har funnet sted")
Det er lett å mislese og mistolke den notorisk teoritunge de Benoist, da utgangspunktet hans er å fusjonere analytiske elementer fra konservativ, sosialistisk og postmodernistisk idétradisjon på en måte som gjerne unndrar seg reduksjon til en entydig identifikasjon med noen av dem. Denne teksten om at verdens undergang allerede har funnet sted, er som så mange andre tekster av de Benoist, et godt eksempel på nettopp det.
Lesningen din, hvor du mener at en avstandstagen fra multikultur kombineres med antydninger om illegitime myndigheter og hentydninger til borgerkrig, og at dette dermed klart peker i retning av «nyfascisme», er en lesning som bygger på at du enten omdefinerer de Benoists begrepsbruk til å bety noe annet enn det den gjør, eller at du mistolker begrepene han benytter seg av.
Et konkret eksempel på at du mistolker, er det du kaller «borgerkrigsmetaforen». Begrepet han bruker er «kald borgerkrig», og det er ikke noe han oppfordrer til eller mener er ønskelig, det er ikke et begrep som beskriver noen krig mot myndighetene eller noen krig mellom ulike befolkningsgrupper, men det er et begrep som sikter til en tilstand som de Benoist mener er et resultat av at finanskapitalismen har invadert og underlagt seg det politiske handlingsrommet og den sosiale sfæren, kombinert med at den brede venstresiden har oppgitt sosial klasseanalyse og sosial klassekamp til fordel for en plastisk offerrolle ubundet til sosial klasse, og som dermed lett lar seg innordne under markedets logikk. Ergo fusjonen av finanshøyre og 'multikultur-venstre'[1].
Klassekampen fortsetter imidlertid som før, men nå er den brede venstresiden blind for at den i det hele tatt foregår, noe som ytterligere akselerer kapitalismens invasjon av den sosiale sfæren, den prosessen som opptrer som det Deleuze og Guattari benevner som deterritorialisering – og som her beskriver hvordan politiske, kulturelle, sosiale og individualpsykologiske avgrensninger, i all sin mangfoldighet og i alle sine ulike og distinkte former, blir nedbrutt, omdannet og deres mening uttømt, når de invaderes av og erstattes med finansmarkedenes logikk. Og når meningsinnholdet har forsvunnet, så har det gått tapt for alltid. Det er dette de Benoist benevner som «verdens undergang».
I denne 'post-apokalyptiske' tilstanden blottstilles den individualpsykologiske dimensjonen, da individet står nakent, fristilt og alene tilbake – fristilt for et øyeblikk, men snart fullstendig omringet av sosiale og kulturelle strukturer som nå har blitt omdannet og underlagt markedslogikken, og som medfører at individets begjær, ønsker, håp, frykter og drifter underlegges, oppales og kanaliseres etter markedets meningsgrunnlag. Resultatet er ifølge de Benoist en kontinuerlig omforseggripende narsissisme, en selvets ustanselige kult hvor det sosiale kollektivet er avskaffet, hvor politikkens handlingsrom er definert av markedslogikk, hvor kulturen defineres av markedsmekanismer og hvor individene følgelig er redusert til nomadiske konsumenter, dømt til evig vandring i et rom som ontologisk betraktet er å anse som et slags allstedsnærværende supermarked.
-
[1] 'multikultur-venstre' som de Benoist siterer Mathieu Bock-Côté på. Det vil si den venstresiden som oppgav forsvaret av den sosiale sfæren gjennom klassekamp til fordel for en kamp som gjennom sosial ingeniørkunst skulle frigjøre subjektet fra det som den mente var en slags systemiske tilstedeværende undertrykkende strukturer. De Benoists poeng er at den sosiale sfæren og dens myriade av forskjellige distinksjoner strukturerte en multiversell meningsverden som – på tross av at denne ifølge de Benoist ikke på noen måter bør romantiseres som perfekt – likevel hindret kapitalismens totale inntrengning i alle samfunnets dimensjoner.
Morten Tønnessen - Håper du kan svare på følgende spørsmål:
a) Har de tekstene du hevder å ha trukket fra Kulturverk, noen gang vært publisert på Kulturverk?
b) Hvis svaret er ja, hvilke tekster er det du har trukket fra Kulturverk? Har du tittel på disse, samt publiseringsdato?
Tore B. Krudtaa sa...:
Morten Tønnessen - Håper du kan svare på følgende spørsmål:
a) Har de tekstene du hevder å ha trukket fra Kulturverk, noen gang vært publisert på Kulturverk?
b) Hvis svaret er ja, hvilke tekster er det du har trukket fra Kulturverk? Har du tittel på disse, samt publiseringsdato?
Svar:
a) Ja, bortsett fra "Menneskedyret og dets plass i verden", som som nevnt i bloggposten min ble trukket før den ble publisert.
b) Alle tekster signert meg. Noen av disse finner du ved å søke på "Kulturverk" i Utopisk realisme eller min akademiske, engelskspråklige blogg http://utopianrealism.blogspot.no. Se f.eks. http://utopianrealism.blogspot.no/2011/02/chronicle-on-agriculture-reprinted.html. Angående "Visjon 2040", som er nevnt i bloggposten min: se også 2011f i bibliografien min på nett, http://www.scribd.com/doc/81353012/Bibliography-of-Morten-Tønnessen - der står de tre datoene den teksten ble publisert i Kulturverk.
Se også http://utopiskrealisme.blogspot.no/2012/03/arne-nss-i-100-fortsatt-aktuell-i.html. Ellers har jeg også hatt et reisebrev fra Rio (Rio +20) publisert i Kulturverk. Det er det jeg kan huske.
Takk for svaret M. Tønnessen. En ting jeg også lurer på er om du trakk dine artikler etter å ha kommet over ryktespredning av Kulturverk fra f.eks. denne John Færseth, eller kanskje andre skribenter tilknyttet Human-Etisk Forbund (f.eks. Kristian Bjørkelo), eller om det er noe håndfast og reelt kritikkverdig som skulle føre til denne formen for tilbaketrekking av tekster?
Jeg har null peiling på disse forfatterne (f.eks. Alexander Dugin) som Færseth og Bjørkelo fokuserer så sterkt på, eller hva Kulturverk har gjengitt av tekster fra f.eks. Dugin, men jeg har inngående kjennskap til en særdeles skitten retorikk fra John Færseth. Færseth har bl.a. i en artikkel i Nationen insinuert at jeg har spredd lenker og artikler av antisemittisk karakter, dette til tross for at jeg ikke har lenket til noe antisemittisk. Slike fakta bryr ikke John Færseth seg særlig mye om. For meg kan det virke som at Færseth er en type som benytter alle mulige skitne retoriske knep for å forsøke å karre til seg oppmerksomhet i rikspressen (og på nettaviser) om hans "inverterte konspiranoia" og ikke minst for å få oppmerksomhet rundt boka hans KonspiraNorge.
Trond Skaftnesmo har skrevet en meget god artikkel om den "inverterte konspiranoiaen" som Færseth (m.fl.) ser ut til å praktisere:
”Konspirasjonsteori” - det magiske ordet som struper samfunnsdebatten
”Konspirasjonsteori” - det magiske ordet som struper samfunnsdebatten
Over tid har jeg blitt kjent med Færseth som en ryktespreder og brunskvetter av rang.
Det jeg nå lurer på er om kanskje Kulturverk er utsatt for den samme type ryktespredning, og at kanskje disse gjentatte forsøkene på å stemple Kulturverk som noe nyfascistisk kun handler om at Færseth, Bjørkelo og deres "meningsfeller" ikke liker mennesker som tør å drive konstruktiv samfunnskritikk/opplysning/problemløsing - og at de er villige til å bruke skitne retoriske knep for å stemple nettsteder og/eller personer som noe de ikke er.
Her et par artikler som ser på Færseth sin stygge og krenkende retorikk i riksmedia:
Når ble brunskvetting og desinformasjon god journalistikk?
Når ble brunskvetting og desinformasjon god journalistikk?
Nationen beklager videreformidling av usannheter fra John Færseth
Nationen beklager videreformidling av usannheter fra John Færseth
Tore, uten å ta stilling til dine karakteristikker av John Færseth viser jeg til hva han skriver i en kommentar til denne bloggposten: "Det bør forhåpentligvis være overflødig å si at jeg aldri har hørt om Tønnessen eller bloggen hans før jeg leste denne posten." Jeg hadde altså ikke kontakt med ham - eller forsåvidt noen andre fra HEF, såvidt jeg vet - da jeg i april trakk mine artikler.
"Tre av disse navnene, Alain de Benoist, Julius Evola og Aleksandr Dugin, har vært viktige inspirasjonskilder for endel fascister og andre høyreradikale."
Det er de langt fra alene om. Hva med Carl Gustav Jung? Nietzsche? Frithjof Schuon? Guenon? Seyyed Hossein Nasr? Jeg synes det er snodig at du på den ene siden skriver at "norsk samfunnsdebatt er for konform, og at vi trenger et større meningsmangfold" og på den andre tar i bruk assosiasjonskyld og nærmest hevder det er Kulturverks ansvar å bevise at de ikke leser og videreformidler disse tenkerne på samme måte som diverse grumsete strømninger. Det er også skuffende at du ikke har tatt deg tid til å svare på innvendingene fra Priority Nun og Rhizomatisk Tunnelgraver, som jeg mener er gode.
Det er i det hele tatt et bredt spekter av kontemporære og tidligere tenkere som brukes fritt av vidt forskellige strømninger. Flere av de samme enkeltelementene kan finnes i veldig forskjellige ideologier. For en som er opptatt av dypøkologi bør det være klart, det finnes jo de som kategorisk avfeier dypøkologien (og Næss) som fascistisk også. Dette er også tilfellet for tradisjonalismen (hvor nettopp Evola er en viktig skikkelse).
I det hele tatt er det problematisk at den norske offentligheten er så fattig på faktisk debatt. Om Kulturverk-redaksjonens påstander er sanne (noe jeg ikke ser noen grunn til å betvile) velger deres motstandere å sende private advarsler til bidragsytere heller enn å kritisk diskutere innholdet i tekstene som publiseres. (I så måte er dette innlegget ditt et hederlig unntak, selv om jeg mener du leser de Benoist på en mildt sagt spekulativ måte, se de nevnte innvendingene andre har kommet med her.)
Kjære anonym et al.,
du skriver at du synes det er snodig at jeg uttaler meg mot konformitet og etterlyser større meningsmangfold, og samtidig "tar i bruk assosiasjonskyld og nærmest hevder det er Kulturverks ansvar å bevise at de ikke leser og videreformidler disse tenkerne på samme måte som diverse grumsete strømninger." Det er riktig at jeg har etterlyst oppklaringer og forklaringer her - men uten å få det. Jeg mener fortsatt spørsmålet mitt er berettiget - og understreker igjen at jeg ikke er sikker på hva som er tilfelle.
Du drar en parallell til beskyldninger om at dypøkologien er fascistisk. Begrunnelsen er da gerne at individet og dets verdi forsvinner dersom økosystemet er det eneste som anses å ha verdi. I Arne Næss sitt tilfelle blir slike beskyldninger dypt urettferdige. Derimot har enkelte andre dypøkologer uttalt at det ville være godt for kloden om milliarder mennesker døde av sult (noe i den dur) - og i et slikt tilfelle kan beskyldningen om fascisme ha noe for seg.
Svar til Rhizomatisk Tunnelgraver: Jeg er langt fra noen ekspert på de Benoist, så om du mener jeg leser ham skjevt, er det mulig du har rett. Måten du fremlegger ham på gir god mening. Men ingenting av dette rokker ved det faktum at høyreradikale er inspirert av de Benoist, og at dette gir et forklaringsproblem for andre som er inspirert av de Benoist.
Svar til Priority Nun sin siste kommentar: Generelt er jeg med på at mange tenkere skriver på flertydige måter, og legger opp til flertydige lesninger. Du skriver at jeg "legger fram konspirative påstander uten å sannsynliggjøre dem med noe annet enn å trekke fram Vikens politiske fortid og noen sitater og henvisninger fra Vigrid og Metapedia." Merk deg av hovedbelegget mitt er hva flere redaksjonsmedlemmer (og tidligere redaktør) har skrevet og oversatt. Jeg har ellers litt flere opplysninger, men har valgt å ikke dele dem offentlig.
Du spør videre om du er en fascist hvis du synes de Benoist har noen gode poenger i noe av det han har skrevet. Svaret på det er nei, selvsagt ikke automatisk. Videre: "Er det nok at jeg synes at en artikkel av de Benoist har gode poenger for jeg skal settes i bås med Vigrid? Synes du det er saklig?" Jeg skjønner at det å trekke frem Vigrid, som også er inspirert av de Benoist og Evola, kan virke urimelig og usaklig. Men dette handler altså om det forklaringsproblemet man får når man deler inspirasjonskilder. Som sagt er det fullt mulig å være inspirert av de Benoist, Evola og Dugin uten å være høyreradikal - men da mener jeg det er på sin plass å forklare i detalj hvordan ens egen ideologi skiller seg fra ideologien til andre som blir inspirert av samme tankegods. Og når jeg overhodet valgte å skrive om dette i bloggen min, så skyldes det hva "metapolitikken" til identitære tenkere innebærer - nemlig fordekte forsøk på å spre ellers uspiselig tankegods. Ingen fra "innsiden" har sålangt uttalt seg om dette. Og dermed er fortsatt ikke kortene på bordet.
I utgangspunktet er nå vel ikke Vigrid særlig inspirert av tenkere som Dugin og Evola. Disse de siste årene fått en forholdsvis bred (men overfladisk) støtte i det ytre høyre internasjonalt. Overfladisk i den forstand at de ofte benytter seg av en inspirert symbolikk, og begreper som "Tradition"(i den essensialistiske forstanden Evola og lignende tenkere gjør) uten nødvendigvis å ha særlig kjennskap til vidden av filosofien. Inntrykket mitt er at akkurat de miljøene er mer interessert i å henge opp klistremerker og spre bilder av Evola på tumblr, enn de er i å lese. At Vigrid plukker opp dette sier nok mer om moter på internet, og forsøk fra Vigrids side på å virke sexy og aktuelle, enn det sier om noe om ideologisk innhold.
Når vi først er innom dem: Først og fremst minner Vigrid om amerikansk nazi-nyhedendom (jf. David Lane, som er en klar inspirasjonskilde. De som i Amerika tenker på seg selv som "White Nationalists" har antakeligvis mer idehistorisk til felles med det amerikanske bibelbeltet, enn de har til europeisk identitær tankegang.
SyndicalGUE: Hva mener du med «rasefremmede elementer»? Dersom det betyr at redaksjonen er fleretnisk ville vel det svekke antakelsen om at Kulturverk har en slik agenda.
Hvorvidt det er mulig å plassere Kulturverk i samme bås som engang de identitære må også forbli et åpent spørsmål, men jeg synes ikke det virker åpenbart. I Frankrike og Tyskland virker denne bevegelsen kanskje først og fremst kjennetegnet av islamfiendtlighet, men det finner jeg ikke spor av på Kulturverk, som til tider fremstår mer som et slags idehistorisk, konservativt migrapolis. Žižek er vel forresten ikke akkurat noen identitær kruttønne? Dersom tre av seks stykker i redaksjonen siterer Dugin, sier meg vel egentlig bare at tre stykker i redaksjonen har lest noe Dugin. Låter ikke så truende, men hva vet jeg.
Personlig syns jeg det virker litt for spekulativt å se for mye i hvilken lektyre disse folkene har på nattbordet. Det er ikke alltid en hest som kommer travende. I blant er det også en zebra. Kanskje er det slik også her?
Kunst:
http://www.saira-ayurveda.nl/hdk/3d.html
Tegneserie:
http://der-stuermer.org/norwegian/En_holocash_satire.pdf
For å illustrere John Færseths egenskaper som ryktespreder er det på sin plass å vise til denne avsløringen:
DET JOURNALISTISKE DOPET - JOHN FÆRSETH OG DAGBLADET
https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/26/det-journalistiske-dopet-john-faerseth-og-dagbladet/
Saken handler om at Færseth i Dagbladet publiserte noen særdeles ondskapsfulle påstander om at det skulle ha vært publisert antisemittiske tekster på nettsiden til Norgespartiet. Jeg ringte Færseth og spurte ham om han kunne bevise påstanden. Det resulterte i at Færseth umiddelbart svarte med følgende: "Krudtaa kan du gå å henge deg?". Her vår motreplikk i Dagbladet:
Norgespartiet - en samfunnstrussel?
https://www.dagbladet.no/kultur/norgespartiet---en-samfunnstrussel/65359423
At Færseth er en del av et nettverk som bevisst sverter meningsmotstandere i det offentlige rom, er det liten tvil om. Tilsvarende irrasjonell og ondskapsfull sverting av f.eks. Norgespartiet og lederen Lars Rønbeck er ført i pennen av bl.a. journalist Øyvind Strømmen (og Færseth) og publisert på nettstedet Vepsen.no. I styret i Vepsen sitter bl.a. tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule. Hele det styret har stått bak ulike rapporter/saker publisert på Vespsen.no - hvor bl.a. Norgespartiet og Rønbeck angripes med særdeles grov sverting og grove usannheter. For at dette ikke skal bli udokumenterte anklager mot bl.a. Strømmen, kan jeg kort vise til et særdeles ondskapsfullt angrep mot Norgespartiet, publisert i et av notatene til 22. juli kommisjonen:
NOTAT: 4 /12 UTVIKLINGSTREKK I NORSK HØGREEKSTREMISME
https://www.regjeringen.no/html/smk/22julikommisjonen/22JULIKOMMISJONEN_NO/CONTENT/DOWNLOAD/186/1359/VERSION/2/FILE/NOTAT_4_12_STR__MMEN.PDF
Der kan man bl.a. lese følgende påstander fra Strømmen, nederst på side 3 (note 10):
"...Erik Rudstrøms bok Frimureriet og de skjulte makteliter, der Rudstrøm hevder at arbeiderbevegelsen i Norge har fått retningslinjer for sitt politiske arbeid fastlagt i Sions Vises Protokoller. Medan miljøa der slike førestillingar fell utanfor det ein vanlegvis oppfattar som høgreekstreme miljø er det samstundes gode grunnar til konkludera som nettstaden vepsen.org med at dette miljøer er «[d]en raskest voksende ekstremistbevegelsen i Norge». Dette gjev seg også utslag i at konspiratoriske førestillingar knytta til til dømes jødar, frimurarar, Illuminati, Bilderberger-gruppa, osv., og i ikkje ubetydeleg grad vert plukka opp av enkeltpersonar og grupper utanfor den «tradisjonelle» høgreekstremismen, og til dels også i breiare lag av befolkninga. I dette ligg det ei fare for radikalisering, då konspiratoriske førestillingar kan «gi næring til hat mot nesten enhver tenkt 'fiende'». Eit partipolitisk utslag for dette konspirasjonsmiljøet er det såkalla Norgespartiet, eit mikroparti som aldri har stilt til val. Partiet – ikkje minst nestformannen Lars Rønbeck – syner stadig til Rudstrøm, og boka hans er også gjort tilgjengeleg på deira nettstad. Partiet kombinerer desse førestillingane med motstand mot «det Globalistiske flertallet i Det norske Storting», som vil «ta fra oss friheten og landet vårt», ispedd kritikk av blant anna barnevernet og NAV (jf. nrgespartiet.no)."
Ser man nærmere på retorikken til Strømmen, blir det klart at dette kun er et makkverk av ondskapsfull stråmannsargumentasjon. Jeg sitter selv i styret i Norgespartiet, og vet at Norgespartiet og Lars Rønbeck ikke står for noe høyreekstremt, og heller ikke noe antisemittisk.
Når jeg ser omfanget av angrepene mot Norgespartiet og lederen Rønbeck, samt mine egne erfaringer med metodene og retorikken til Færseth og det miljøet av brunskvettere han definitivt tilhører, blir det i det minste for meg mer og mer tydelig at personangrepene og svertingen er politisk motivert.
Legg inn en kommentar