Innspill til klima- og miljøplan for UIS

Jeg har levert følgende innspill til UIS i forbindelse med UIS sin foreslåtte Klima- og miljøplan: 

 - Planen har et for dominerende klima-fokus på bekostning av annen miljøproblematikk

 - Planen er for lite forpliktende, og mangler i flere tilfeller klare, tallfestede mål

 - I planen antydes et mål for reduksjon av klimagassutslipp - men dette er ikke tallfestet, og blir da litt meningsløst

 - Det er nevnt at "UiS skal gjennomføre årlige klimaregnskap for å få oversikt over sitt klimafotavtrykk innen Scope 1, 2 og 3 (direkte og indirekte utslipp)" (s. 6). Dette er et godt utgangspunkt, men har kun stor verdi om det implementeres på en god måte. 

 - Scope 3 defineres slik: "Scope 3 emissions are the result of activities from assets not owned or controlled by the reporting organization, but that the organization indirectly affects in its value chain." Kilde: EPA (USA), https://www.epa.gov/climateleadership/scope-3-inventory-guidance#:~:text=Scope%203%20emissions%20are%20the,scope%201%20and%202%20boundary. I Equinors tilfelle inkluderer det utslipp fra forbrenning av selskapets solgte produkter. I UIS sitt tilfelle inkluderer det vel utslipp som forårsakes av UIS sine aktiviteter. Her bør man bl.a. trekke inn den effekten UIS-forskning og -utdanning innen petroleumsfag har på globale klimagassutslipp. Det er ikke tvil om at f.eks. UIS-forskning knyttet til oljeleting i sårbare områder, og IOR (Increased Oil Recovery), bidrar til økte globale klimagassutslipp. Dette må beregnes som del av UIS sine Scope 3-utslipp.

 - Det bør settes tallfestede mål for solid reduksjon i UIS sine Scope 1-, 2- og 3-utslipp innen 2030

 - Aktuelle tiltak knyttet til å redusere Scope 3-utslipp:

-- fase ut forskning som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

-- fase ut undervisningstilbud som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

-- fase ut samarbeid med oljeselskaper o.l. som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

 - Planen viser til UIS sitt «Klima- og miljøavtrykk», men inneholder ingen angivelse av hvordan UIS sitt miljøavtrykk skal måles

 - En mulighet er å adoptere en mye brukt internasjonal standard - materielt fotavtrykk (brukt bl.a. i Human Development Reports, som i økende grad har inkludert miljøaspekter, jf. https://hdr.undp.org/)

 - også her bør en ha både UIS sitt direkte miljøavtrykk, og det vi påvirker indirekte, i tankene (tilsv. Scope 1, 2, 3 for klimagassutslipp). 

 - Det sistnevnte reiser spørsmålet: Hvordan påvirker UIS Norge sitt materielle fotavtrykk, som per nå er 38,8 tonn per person og langt over hva FN regner som bærekraftig (kilde: Planetary pressures–adjusted Human Development Index, https://hdr.undp.org/planetary-pressures-adjusted-human-development-index#/indicies/PHDI)?

 - Under "Energi og bygg" er et mål ifølge planen (s. 7): «UiS benytter kun fornybar energi i 2030 til oppvarming og bruk av strøm.» Et tiltak (tiltak 1) innebærer: «... Naturgass som oppvarmingskilde skal fases ut.» Dette har vært foreslått gjort de 10 siste årene (jeg foreslo det i UIS-styret 2012-13), og det bør ikke ta enda 7 år før det er gjort. Gjennomføring av tiltaket bør framskyndes til 2023 (ila. dette året). 

Morten Tønnessen

Professor i filosofi, UIS

Utmeldt av MDG

Jeg har i dag meldt meg ut av Miljøpartiet De Grønne.

Se også:

Ikke til valg for MDG (juni 2020)

MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet (juli 2017)

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte (mai 2017)

Jeg og FrP-muslimen (februar 2009) - om MDGs Oslo-valgkamp i 2003

Resett med fem faktafeil i en setning fra sak om Klimarealistenes møte på UIS

Tror det er første gang jeg nevnes i en sak fra Resett: "Klimarealistene lanserte nytt vitenskapelig tidsskrift – ble refset av rektor Klaus Mohn". Det dreier seg om Klimarealistenes lansering av sitt nye tidsskrift tirsdag denne uka på UIS - og jeg var tilsynelatende i godt selskap, Resett skriver nemlig:  

"Disse personene talte under lanseringen: Hans Borge, Ole Henrik Ellestad, Klaus Mohn (rektor ved UiS), Geir Hasnes, Henrik Svensmark (licensiat i astrofysikk fra Danmark), Carl I. Hagen og Morten Tønnesen (Instituttleder og Professor i sosialfag ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiS)." 

Fem faktafeil:  

1. Jeg heter Tønnessen, ikke Tønnesen 
2. Jeg er professor i filosofi, ikke sosialfag  
3. Jeg er instituttleder ved Institutt for sosialfag, ikke Institutt for samfunnsvitenskap
4. Institutt for samfunnsvitenskap ved UIS finnes ikke  
5. Jeg talte ikke (dvs. jeg sto ikke på programmet), men kom med en kommentar og stilte et spørsmål fra salen 

I mitt innlegg uttrykte jeg forøvrig støtte til akademisk frihet så lenge forskning foregår basert på gode vitenskapelige normer; og stilte spørsmål ved hvordan Klimarealistene kan kalle sitt tidsskrift "Science of climate change: International journal of science AND PHILOSOPHY" når kun 1 av 30 i redaksjonen er filosof.

Bacheloravslutning 2021 for Institutt for sosialfag, UIS

Her er bacheloravslutningen 2021 for Institutt for sosialfag, UIS (på YouTube). På programmet står en tale av meg, en tale av Andreas Håheim, og to musikkinnslag (jazz). Produsert av Screen Story (24 min.).

Ikke til valg for MDG

Jeg har (på forespørsel) gitt nominasjonskomiteen i Rogaland MDG beskjed om at jeg ikke er villig til å stå på stortingslista ved stortingsvalget i 2021. Dette skyldes bl.a. partiets syn på karbonfangst, som jeg har argumentert mot innad i partiet. Jeg har heller ikke fornyet medlemskapet ved å betale medlemskontingent, av samme grunn.

Ved stortingsvalget i 2017 sto jeg på 2. plass i Vest-Agder og 8. plass i Rogaland for MDG.

Om Ropstad, Næss og verdensbefolkningens fremtid

KrF-leder Kjell Ingolf Robstad har de siste dagene uttrykt bekymring for synet på menneskeverd innen miljø- og dyrevernbevegelsen. Blant det han har tatt for seg er miljøverneres kritikk av befolkningsvekst. I Dagbladet har Ropstad en av de siste dagene lovet å «kjempe med nebb og klør» mot at ettbarnspolitikk skal innføres i Norge («Ropstad frykter ettbarnspolitikk i Norge»). I en kronikk i Bergens Tidende skriver han at den «norske økofilosofen Arne Næss mente at verden ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner.» Som kilde for denne påstanden lenker Bergens Tidende til mitt bokkapittel «Statistikerens guide til utopia II: En demografisk analyse av øko-visjoner om befolkningsnedgang i det tredje årtusen», som forøvrig er åpent tilgjengelig på nett.

At verden ifølge Næss «ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner» er misvisende. Det jeg skriver i kapittelet som Bergens Tidende lenker til, er at Arne Næss ved en anledning uttrykte at han mente en verdensbefolkning på 50 millioner ville være tilstrekkelig til å opprettholde og videreutvikle et kulturelt mangfold på nivå med dagens. Om vi legger inn en sikkerhetsmargin ved å tredoble dette antallet, antydet han at en global befolkning på 150 millioner kunne ivareta dette hensynet. Dette er i så fall et minimumsanslag for hvilket befolkningsmål Næss kunne gå inn for, ikke et anslag over hvor mange mennesker verden «tåler». I anledning en spørreundersøkelse han gjennomførte, spurte Arne Næss også en gang: «Why more than 100 million humans on Earth?»

Næss var generelt tydelig på at mens han mente at å sikte mot en lavere verdensbefolkning vil være akseptabelt for menneskers del, vil dette være ønskelig sett fra ikke-menneskelige vesener sitt perspektiv. Dette er et av punktene i den dypøkologiske plattform, som Næss utarbeidet i samarbeid med George Sessions. I en versjon av plattformen som jeg viser til i Dagbladet-kronikken «Europa i overgangsalderen» lyder dette punktet: «Full utfoldelse av enkeltmenneskets og kulturmangfoldets muligheter er forenlig med vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse. Bevarelse og videreutvikling av andre livsformers mangfold og rikdom forutsetter en slik reduksjon.»

Grunnen til at et lavere antall mennesker er ønskelig, og kanskje helt nødvendig, sett fra andre levende vesener sitt perspektiv, er at det høye antallet mennesker som lever i dag legger beslag på en uforholdsmessig stor andel av Jordens arealer og ressurser. I løpet av 1900-tallet økte verdens befolkning omtrent med femgangen, i tillegg økte det gjennomsnittlige velstandsnivået også med femgangen. Altså økte ressursbruken til mennesker samlet sett omtrent 25 ganger. Som en følge av dette har viltlevende dyr og planter verden over blitt marginalisert, noe som har resultert i en pågående krise for det biologiske mangfoldet på kloden.

Arne Næss mente altså at en lavere befolkning kan være akseptabelt med tanke på menneskers ve og vel – forutsatt at befolkningsreduksjon oppnås ved humane midler. Med en lavere befolkning på sikt vil hver og en av oss kunne bruke noe mer ressurser enn i en overbefolket verden. En lavere verdensbefolkning er derfor i høyeste grad forenlig med omtanke for menneskers levekår. I artikkelen «A good life for all within planetary boundaries», publisert i tidsskriftet Nature Sustainability i fjor, slår Daniel W. O´Neill og hans kolleger fast at ikke et eneste land i verden i dag har et høyt velferdsnivå samtidig som de har en bærekraftig ressursbruk. Det burde bekymre Ropstad. Å sikte mot en lavere befolkning på lang sikt vil gjøre det lettere å oppnå bærekraftig velferd. Det er strengt tatt ikke et alternativ å bare fortsette som i dag.

I kronikken i Bergens Tidende skriver Ropstad at han er urolig med tanke på miljøvernere som tar «til orde for drakoniske tiltak for å redusere verdens befolkning.» Inntrykket han etterlater, ved å nevne Arne Næss i neste setning, er at dypøkologen Arne Næss tok til orde for «drakoniske tiltak». Næss sitt mantra i denne sammenhengen var imidlertid at det kan fødes «100 barn det ene året, 99 det andre, 98 det tredje...» Det innebærer en reduksjon i fødselstallet på omtrent 1 prosent per år, og er i tråd med Næss sin insistering på at befolkningsreduksjonen han tok til orde for måtte skje med humane midler.

I det nevnte bokkapittelet har jeg regnet på hvor lang tid det ville ta å nå ulike befolkningsmål, og hvor raskt befolkningens størrelse må endre seg fra år til år for å oppnå dem. Konklusjonen er at alle de ulike øko-visjonene om befolkningsnedgang i det tredje årtusen i prinsippet er oppnåelige bare man legger et tilstrekkelig langt tidsperspektiv til grunn. For eksempel kan verdensbefolkningen reduseres til en milliard mennesker i løpet av 350 år med mindre enn 1 prosent årlig befolkningsnedgang. Med et slikt tempo kan en overlagt befolkningsreduksjon skje med humane midler.

Også de av FNs befolkningsscenarier som går lengst fram i tid støtter opp om at en lavere verdensbefolkning kan oppnås med humane midler. Per år 2300 anslår FN at verdensbefolkningen vil telle et sted mellom 2,3 milliarder og 36,4 milliarder. En enkel observasjon tilsier da at vi har et reelt handlingsrom når det gjelder den fremtidige størrelsen på befolkningen. Forskjellen på de to scenariene til FN er ikke større enn at i det ene fødes det 1,8 barn per kvinne, i det andre 2,2, de neste tre århundrene. Dette er et godt stykke unna Ropstads alarmerende uttalelser om frykt for innføring av ettbarnspolitikk i Norge. Ettbarnspolitikk er ikke nødvendig for å oppnå det målet Næss så for seg – og vil tvert imot ha klare problematiske sider, som Ropstad selv er inne på.

I likhet med Ropstad har også statsminister Erna Solberg, og tidligere statsminister Kåre Willoch, tatt til orde for å få opp barnetallene i Norge, for å ta vare på velferdsstaten. De fremstår dermed som motpolene til Arne Næss og andre som bekymrer seg over dagens overbefolkning. I og med at dagens velferdsnivå ikke er bærekraftig, ville denne befolkningsvekst-troikaen imidlertid gjøre lurt i å heller gi vurderingene til fremtredende miljøfilosofer og forskere en sjanse til.

Warren opp i tet?

På snittet av målinger foran det demokratiske primærvalget når Elizabeth Warren ifølge RealClearPolitics nye rekordhøyder, mens både Biden og Sanders befinner seg nær bunnivåene deres for det siste halve året. Warren leder på 3 av de siste 4 målingene. Går det bare en vei heretter, ettersom Bidens medvind-supportere slutter seg til Warren?