KrF-leder Kjell Ingolf Robstad har de siste dagene uttrykt bekymring for synet på menneskeverd innen miljø- og dyrevernbevegelsen. Blant det han har tatt for seg er miljøverneres kritikk av befolkningsvekst. I Dagbladet har Ropstad en av de siste dagene lovet å «kjempe med nebb og klør» mot at ettbarnspolitikk skal innføres i Norge («Ropstad frykter ettbarnspolitikk i Norge»). I en kronikk i Bergens Tidende skriver han at den «norske økofilosofen Arne Næss mente at verden ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner.» Som kilde for denne påstanden lenker Bergens Tidende til mitt bokkapittel «Statistikerens guide til utopia II: En demografisk analyse av øko-visjoner om befolkningsnedgang i det tredje årtusen», som forøvrig er åpent tilgjengelig på nett.
At verden ifølge Næss «ikke tålte en befolkning på mer enn 100 millioner» er misvisende. Det jeg skriver i kapittelet som Bergens Tidende lenker til, er at Arne Næss ved en anledning uttrykte at han mente en verdensbefolkning på 50 millioner ville være tilstrekkelig til å opprettholde og videreutvikle et kulturelt mangfold på nivå med dagens. Om vi legger inn en sikkerhetsmargin ved å tredoble dette antallet, antydet han at en global befolkning på 150 millioner kunne ivareta dette hensynet. Dette er i så fall et minimumsanslag for hvilket befolkningsmål Næss kunne gå inn for, ikke et anslag over hvor mange mennesker verden «tåler». I anledning en spørreundersøkelse han gjennomførte, spurte Arne Næss også en gang: «Why more than 100 million humans on Earth?»
Næss var generelt tydelig på at mens han mente at å sikte mot en lavere verdensbefolkning vil være akseptabelt for menneskers del, vil dette være ønskelig sett fra ikke-menneskelige vesener sitt perspektiv. Dette er et av punktene i den dypøkologiske plattform, som Næss utarbeidet i samarbeid med George Sessions. I en versjon av plattformen som jeg viser til i Dagbladet-kronikken «Europa i overgangsalderen» lyder dette punktet: «Full utfoldelse av enkeltmenneskets og kulturmangfoldets muligheter er forenlig med vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse. Bevarelse og videreutvikling av andre livsformers mangfold og rikdom forutsetter en slik reduksjon.»
Grunnen til at et lavere antall mennesker er ønskelig, og kanskje helt nødvendig, sett fra andre levende vesener sitt perspektiv, er at det høye antallet mennesker som lever i dag legger beslag på en uforholdsmessig stor andel av Jordens arealer og ressurser. I løpet av 1900-tallet økte verdens befolkning omtrent med femgangen, i tillegg økte det gjennomsnittlige velstandsnivået også med femgangen. Altså økte ressursbruken til mennesker samlet sett omtrent 25 ganger. Som en følge av dette har viltlevende dyr og planter verden over blitt marginalisert, noe som har resultert i en pågående krise for det biologiske mangfoldet på kloden.
Arne Næss mente altså at en lavere befolkning kan være akseptabelt med tanke på menneskers ve og vel – forutsatt at befolkningsreduksjon oppnås ved humane midler. Med en lavere befolkning på sikt vil hver og en av oss kunne bruke noe mer ressurser enn i en overbefolket verden. En lavere verdensbefolkning er derfor i høyeste grad forenlig med omtanke for menneskers levekår. I artikkelen «A good life for all within planetary boundaries», publisert i tidsskriftet Nature Sustainability i fjor, slår Daniel W. O´Neill og hans kolleger fast at ikke et eneste land i verden i dag har et høyt velferdsnivå samtidig som de har en bærekraftig ressursbruk. Det burde bekymre Ropstad. Å sikte mot en lavere befolkning på lang sikt vil gjøre det lettere å oppnå bærekraftig velferd. Det er strengt tatt ikke et alternativ å bare fortsette som i dag.
I kronikken i Bergens Tidende skriver Ropstad at han er urolig med tanke på miljøvernere som tar «til orde for drakoniske tiltak for å redusere verdens befolkning.» Inntrykket han etterlater, ved å nevne Arne Næss i neste setning, er at dypøkologen Arne Næss tok til orde for «drakoniske tiltak». Næss sitt mantra i denne sammenhengen var imidlertid at det kan fødes «100 barn det ene året, 99 det andre, 98 det tredje...» Det innebærer en reduksjon i fødselstallet på omtrent 1 prosent per år, og er i tråd med Næss sin insistering på at befolkningsreduksjonen han tok til orde for måtte skje med humane midler.
I det nevnte bokkapittelet har jeg regnet på hvor lang tid det ville ta å nå ulike befolkningsmål, og hvor raskt befolkningens størrelse må endre seg fra år til år for å oppnå dem. Konklusjonen er at alle de ulike øko-visjonene om befolkningsnedgang i det tredje årtusen i prinsippet er oppnåelige bare man legger et tilstrekkelig langt tidsperspektiv til grunn. For eksempel kan verdensbefolkningen reduseres til en milliard mennesker i løpet av 350 år med mindre enn 1 prosent årlig befolkningsnedgang. Med et slikt tempo kan en overlagt befolkningsreduksjon skje med humane midler.
Også de av FNs befolkningsscenarier som går lengst fram i tid støtter opp om at en lavere verdensbefolkning kan oppnås med humane midler. Per år 2300 anslår FN at verdensbefolkningen vil telle et sted mellom 2,3 milliarder og 36,4 milliarder. En enkel observasjon tilsier da at vi har et reelt handlingsrom når det gjelder den fremtidige størrelsen på befolkningen. Forskjellen på de to scenariene til FN er ikke større enn at i det ene fødes det 1,8 barn per kvinne, i det andre 2,2, de neste tre århundrene. Dette er et godt stykke unna Ropstads alarmerende uttalelser om frykt for innføring av ettbarnspolitikk i Norge. Ettbarnspolitikk er ikke nødvendig for å oppnå det målet Næss så for seg – og vil tvert imot ha klare problematiske sider, som Ropstad selv er inne på.
I likhet med Ropstad har også statsminister Erna Solberg, og tidligere statsminister Kåre Willoch, tatt til orde for å få opp barnetallene i Norge, for å ta vare på velferdsstaten. De fremstår dermed som motpolene til Arne Næss og andre som bekymrer seg over dagens overbefolkning. I og med at dagens velferdsnivå ikke er bærekraftig, ville denne befolkningsvekst-troikaen imidlertid gjøre lurt i å heller gi vurderingene til fremtredende miljøfilosofer og forskere en sjanse til.
