The Economist om Norges dobbeltmoral i miljøsammenheng

The Economist kritiserer i denne ukas artikkel "Binge and Purge" Norge for å være dobbeltmoralsk som et kombinert olje- og miljøland. Det har de selvsagt helt rett i. Artikkelen er en tresiders statusrapport om "Norge og miljøet".

Home to a green-minded people and government, Norway exports the dirty stuff to
the rest of the world. The result is a contradiction.

Integrering gjennom fosterforeldre/faddere

Min tante Marte Seip nevnte i forbifarten en god idé for innvandrings- og integreringspolitikk (i hvert fall i min tolkning): Å gå over fra integrering gjennom institusjoner (asylsentre, bosentre etc.) til en slags fosterfamilieordning (f.eks. for unge, foreldreløse) og fadderordning (særlig for familier). Fra kommunalt ansvar til privat ansvar. Ordningene måtte være tidsavgrensede og fleksible, tilpasset hver enkelts behov og ønsker. Resultatet hadde blitt en toveis integrering (for flyktninger såvel som asylsøkere, eventuelt også fremmedarbeidere - samt, ikke minst, integrering (til å orientere seg i den nye flerkulturelle virkeligheten) av nordmenn), i stedet for dagens mer byråkratisk betonte sosialisering, som strengt tatt ikke er særlig sosial.

Biografien om min bestefar - Jens L. Seip

Biografien "TIDSVITNE. Livshistorien til Jens L. Seip fortalt til Morten Tønnessen" foreligger på Kolofon forlag (ISBN 978-82-300-0508-8). Også tilgjengelig via Bokdykk, Bokkilden, Haugen Bok, Libris, www.ord.no og gjennom bestilling i din lokale bokhandel.

Omslaget er nå lastet opp til Scribd.

Vaskeseddel:

Jens L. Seip (1916-2006) fikk gjennom livsløpet nært kjennskap til to av institusjonene som på godt og vondt kjennetegnet det tyvende århundret: Konsentrasjonsleirene og FN. På bildet orienterer han (t.h.) den afghanske kongen (t.v.), kronprinsen (bak) og statsminister Daoud (i midten) om FN-prosjektet han ledet i Kabul 1961-1962.

En tidligere kollega kaller ham «Norges boligminister». Hans politiske arkitektur spente fra medvirkning til etablering av den norske Husbanken til en rådgivende rolle under forsøk på å opprette lignende institusjoner i Afghanistan og Tanzania.

I nærmere 50 år snakket Jens lite om krigsopplevelsene, og de to årene i Sachsenhausen.
Men etter at han pensjonerte seg ved utgangen av 1991 gikk det ikke mer enn én uke før han tok fatt på erindringsarbeidet. Da ble han også minnet på hvordan fangenskapet hadde motivert ham til politisk arbeid. I et brev til sin kone, Gun, skrev han på vei hjem fra Tyskland at han i løpet av tiden i fangenskapet var blitt rødere. «Jeg kommer ellers stadig mer til at min kristendom driver meg til sosialisme.»

Badingen etterpaa

Etter aa ha hört nyheten om Arne Näss sitt dödsfall gikk jeg i svömmebassenget. Et par flaggermus slo fölge, og badet samen med meg.

Arne Næss

Arne Næss er død.

Gud være med oss.

Hans arbeid er ikke over.

= = =

Se ogsaa Utopian Realism, min akademiske blogg.