Viser innlegg med etiketten Norge. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norge. Vis alle innlegg

tirsdag 18. februar 2014

Norge har IKKE tatt flest gullmedaljer gjennom tidene i vinter-OL

Det hevdes fra flere hold at Norge er det landet som har tatt flest gull i vinter-OL gjennom tidene. 

Den historiske medaljestatistikken er tilgjengelig på sidene til Sotsji-OL (velg "All games" i menyen). Der troner Norge riktignok på topp med 107 gull, mens USA er på 2. plass med 87 gull og USSR på 3. plass med 78 gull. Men vent nå litt - USSR, Sovjetsamveldet? Joda, de er altså på 3. plass, mens Russian Federation er på 12. plass med 36 gull. Legger man med litt godvilje disse to sammen, så har Russland/Sovjet tatt 114 gull - altså 7 flere enn Norge.

Men Russland/Sovjet troner ikke helt på toppen. Lenger nede på listen finner vi nemlig Tyskland, som med 68 gull sikrer seg en 4. plass. Videre er Øst-Tyskland (GDR = German Democratic Republic) på 10. plass med 39 gull, mens Vest-Tyskland (FRG = Federal Republic of Germany) med 13 gull er på en 16. plass. Og det stopper ikke der. På 21. plass, med 8 gull, finner vi "Olympic Unified Team of Germany", som deltok i 1956-1964. Legger vi sammen alle disse, så har Tyskland ialt tatt 128 gull - dvs. 21 flere enn Norge.

Den reelle statistikken over gullmedaljer i vinter-OL ser med andre ord slik ut:
1. Tyskland: 128 gull
2. Sovjet/Russland: 114 gull
3. Norge: 107 gull



fredag 10. juni 2011

Dagens notis: Oljefondet størst i verden

Oljefondet har blitt det største statlige fondet (sovereign wealth fund) i verden, melder NTB (og viser til Dagens Næringsliv).
Med nesten 3100 milliarder kroner til forvaltning er rivalen i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater passert for første gang, slår den anerkjente amerikanske forskningsgruppen Monitor Group fast, ifølge Dagens Næringsliv.

mandag 27. desember 2010

Norge sett fra USA - og Afrika


Mine kommentarer til innlegget ´Norge seen from USA´ (et innlegg fra 2007, hvor Norges BNP sammenstilles med Minnesotas, og andre lands BNP med BNPet til andre amerikanske stater) i Carl Stoermers blogg, innlogget som SporFilosofen (Twitter-profil):
#$ Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you an idea of Norway´s might. $#

In nominal terms, Norway - OR Minnesota, for that matter - would cover a third of the continent or so.

Posted by: SporFilosofen | Sunday, December 26, 2010 at 07:44 PM


I as well would like to have a look at the actual numbers. Were GDP calculated by PPP, for instance?

Would also like to see a map of Africa carried out in the same fashion... That, too, would give you an idea of Norway´s might.

And where the #### is Alaska?

Posted by: SporFilosofen | Sunday, December 26, 2010 at 07:40 PM

tirsdag 26. oktober 2010

To ulveartikler på vei - Ny Tid og Aftenposten

Debattinnlegget Ulv, ulv! som jeg nevnte igår kommer på trykk i Aftenposten, har de bekreftet. Følg med!

I dag har jeg dessuten fullført kronikken "Hvem er villest i landet her? - Et ulveliv", som kommer på trykk i Ny Tid til fredag (en tekst med ulvens grad av villskap som gjennomgående tema).

Innhold:
* Intro
* Ulvetider
* Sky, men skutt
* Menneskelige gjenstander i ulvens verden
* Ulven og dens følgesvenner
* Om rovviltforvaltningens fremtid

onsdag 29. september 2010

Newsweek: FrP "høyreekstremt"; Norge "nytt Hansa"

Det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek har i denne ukas nummer to oppslag som (blant andre land) omhandler Norge. Likevel later ingen trykte norske medier til å ha omtalt oppslagene (oppslagene har ligget på Newsweeks nettside i henholdsvis tre og fem dager).

Hovedoppslaget denne uken har overskriften "Europe's new extreme: Sarkozy and the rise of the hard right". Inni bladet har saken tittelen "Rise of the right". Her heter det blant annet (min oversettelse):

"For et tiår siden var ekstremist-politikk begrenset til ytterkantene og gateprotester. Når har den meldt seg som en parlamentarisk makt og begynt å forandre hvordan partier handler og snakker."

Her kunne man i norsk sammenheng drøfte hvordan asylinstituttet har kommet under press som en følge av Fremskrittspartiets momentum i innvandringspolitikken (jf. Storbergets språkbruk og "resolutte" holdning i.f.t. å begrense "asylstrømmen").

Ved siden av Sarkozys sigøyner-utkastelser bruker artikkelen endel plass på Sverigedemokratenes gjennombrudd i svensk politikk. Og så kommer det:

Velgernes oppslutning om det ekstreme høyre i Europa kan ikke lenger nedtones som et marginalt, land-spesifikt fenomen. Verdens største demokratiske region gir nå grobunn for høyreekstrem politikk. De nyeste valgresultatene ga 11,9 prosent i Frankrike (Front National); 8,3 prosent i Italia (Lega Nord), 15,5 prosent i Nederland (Geert Wilders's Frihetspartiet); 28,9 prosent i Sveits (Sveitsisk folkeparti); 16,7 prosent i Ungarn (Jobblik); og 22,9 prosent i Norge (Fremskrittspartiet). (...) Parlamentssetenes fall i ekstremistenes hender representerer den største rystelsen i europeisk politikk siden kommunismen forsvant."

Det andre oppslaget som omhandler Norge bærer tittelen ”The New World Order”, og deler verden inn i 19 grupper, inkludert ”City-States”, ”Liberalistas”, ”Bolivarian republics” og ”Lucky countries”. Her er Norge sammen med Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige plassert i gruppa ”New Hansa”.

”Dagens utvidede liste av Hansa-stater deler germanske kulturelle røtter, og de har funnet sin nisje i å selge kostbare varer til utviklede land, samt til blomstrende markeder i Russland, Kina og India. De er vidgjetne for sine generøse velferdssystemer, men de fleste av disse landene har de siste årene liberalisert økonomien. De utgjør seks av de åtte høyest rangerte landene på Legatums velferdsindeks (...)”

Nordens suksess understrekes av at en annen gruppe, ”oliven-republikkene” (Bulgaria, Kroatia, Hellas, Italia, Portugal, Spania m.fl.), betegnes som land som tross sin gresk-romerske arv ”ligger etter sine nordiske motparter i så og si hver eneste kategori” (fattigdomsrater, yrkesdeltakelse osv.).
/
Et gratis tips til Norges medier: Det skulle være fullt mulig å lage en link mellom de to Newsweek-oppslagene - førstnevnte handler om fremveksten av høyreekstreme partier i Europa, sistnevnte om at verden i stigende grad blir organisert utfra "stammetilhørighet" - etnisitet, religion osv...

PS: Dette er ikke første gang jeg etterlyser norske mediers respons på kontroversiell Norges-omtale i Newsweek - jf. Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?

lørdag 6. mars 2010

Verdens beste universiteter - Norge på nivå med Russland?

Jeg har blitt statistisk utvalgt til å være med i en omdømme-undersøkelse i regi av Thompson Reuters, som nå i samarbeid med Times Higher Education skal utarbeide årets liste over verdens 200 beste universiteter.
/
Fjorårets liste toppes av disse:

1 (1) Harvard University (US)

2 (3) University of Cambridge (UK)

3 (2) Yale University (US)

4 (7) University College London (UK)

5 (6) Imperial College London (UK)

5 (4) University of Oxford (UK)

7 (8) University of Chicago (US)

8 (12) Princeton University (US)

9 (9) Massachusetts Institute of Technology (US)

10 (5) California Institute of Technology (US)

Her var Cambridge på vei opp, mens Yale datt en plass ned. Harvard toppet, til tross for noe misnøye i det internasjonale innslaget av stab og studenter.
/
På topp 10 ser vi at det er 6 amerikanske og 4 britiske universiteter - angloamerikansk dominans. Et av grepene Thomson Reuter nå signaliserer, er at omdømmeundersøkelsen skal bli både dypere og bredere for bedre å fange opp synet på ulike fagmiljøer mer detaljert. Kritiske røster har pekt på at det ikke alltid gir mening å legge ensidig vekt på "objektive kriterier" uten å ta hensyn til lokal egenart. Det er videre et faktum at brorparten av de mest prestisjefylte tidsskriftene i verden er engelskspråklige - noe som gjør at mye ikke-engelsk forskning i liten grad blir synlig. Det er ikke et stort spørsmål for Norges del, men derimot for store kulturnasjoner som er språklig selvforsynte.
/
De norske innslagene på fjorårets liste er UiO (101., opp fra 177.) og UiB (144., opp fra 227.). UiO scorer lavt på publisering og inntrykket til internasjonal stab, og høyest på inntrykket til egne ansatte og studenter. UiB scorer jevnt over ganske middels.
/
Ialt har de ulike landene som er representert på topp 200-listen dette antallet topp rangerte universiteter:
1. USA 73
2. Storbritannia 29
3. Canada 11
3. Japan 11
5. Nederland 11
6. Tyskland 10
7. Australia 9
8. Sveits 7
9. Kina 6
10. Belgia 5
10. Hong Kong 5
10. Sverige 5
13. Frankrike 4
13. Sør-Korea 4
15. Danmark 3
15. Israel 3
15. New Zealand 3
18. India 2
18. Irland 2
18. Norge 2
18. Russland 2
18. Singapore 2
23. Finland 1
23. Italia 1
23. Malaysia 1
23. Mexico 1
23. Spania 1
23. Sør-Afrika 1
23. Taiwan 1
23. Thailand 1
23. Østerrike 1
Afrika er altså representert med 1 universitet. Mens både Sverige og Danmark er trygt inne på topp 20, er Norge på grensen. Det er likevel ikke verst å være blant de 31 landene på lista.
/
At Norge og Russland (og India!) kommer på samme plassering, sier sitt. Store land som Brasil, Indonesia, Pakistan og Nigeria glimrer med sitt fravær. I hvert fall i tilfelle Brasil og Russland er det klart at de må komme skjeivt ut i internasjonale rangeringer som denne ikke minst av språklige årsaker. Begge land har veletablerte akademiske liv - men er nesten usynlige i sammenhenger som denne, fordi de hovedsaklig opererer "i sin egen verden" - det er de jo store nok til. Flere internasjonale kontakter hadde garantert resultert i at de hadde sprettet opp på verdensrangeringen.

onsdag 3. mars 2010

Norges folketallsvekst - på verdenssnittet!


De endelige demografiske tallene for fjoråret viste at Norges befolkning vokser ganske så nøyaktig like raskt som verdensbefolkningen som helhet. Det er oppsiktsvekkende.
/
Årsaken er dels høy netto innvandring, og dels at fødselstallene var de høyeste siden 1972.
/
En rangering av befolkningsveksten i alle verdens land fra CIA World Fact Book plasserer Norge som nr. 170, med 0,34 % årlig befolkningsvekst. 62 land vokser her raskere enn 2% i året, 128 land raskere enn 1%, og 71 land (Norge inkludert) med 0-1% årlig (4 land har her helt stabil befolkning, og 31 land avtakende befolkning).
/
På nettoinnvandring rangerer Norge hos CIA som nr. 45, med en netto innvandring på 1,71 personer per 1,000 innbyggere. Det representerer imidlertid bare en knapp fjerdedel av det faktiske innvandringsoverskuddet, slik SSB teller.
/
SSBs tall forteller en annen historie både når det gjelder innvandring og befolkningsvekst. Sidene deres ligger nede akkurat nå - men her er omtalen fra NTB (hentet fra Stavanger Aftenblad):

Tallene fra SSB viser at det døde 41.450 personer i Norge i fjor. Fødselsoverskuddet var 20.350 personer, og sammen med innflytting førte dette til at folkemengden i Norge økte med 58.950 eller 1,2 prosent.

Bare tre av de siste 100 årene har befolkningsøkningen vært større. Ved siste årsskifte bodde til sammen 4.848.200 personer i Norge.

Fortsetter veksten i folketallet på samme måte, kommer vi til å passere 5 millioner nordmenn i løpet av 2012.

/

Det oppsiktsvekkende med tallene er hvor nær verdenssnittet Norge ligger akkurat nå. Generelt er det jo slik at fattige lands befolkning i endel tilfeller vokser raskt, mens mange rike land har lav eller ingen befolkningsvekst. Ifølge CIA World Fact Book vokste verdens befolkning i fjor med 1,13% - ifølge SSB vokste Norges befolkning i fjor med 1,2%. Det plasserer oss i samme klasse som Bangladesh, Brasil, Turkmenistan, Vietnam og Indonesia (samt Australia), som alle i fjor vokste med rundt 1,1-1,3% ifølge CIAs tall.
/

Se også Dagbladet: "Befolkningsveksten i verden stopper opp (i dette århundret)", samt min kronikk "Europa i overgangsalderen".

søndag 28. februar 2010

Mer vrøvl om kolonimakten Norge

Jeg har fått inn en kommentar på innlegget "Norge som kolonimakt" som jeg nå har besvart. Innleggsskribenten hevder, i tråd med tidligere kommentatorer ("selvhøytidelig vrøvl", "det du sier høres litt ut som piss"), at dette var virkelig "vrøvl fra ende til annen". Selve innlegget er en smule mer velartikulert, men feiler ved å legge ensidig vekt på (det som fra et norsk ståsted kvalifiserer som) juss. I likmet med de aller fleste forsvar for norsk kolonialisme hviler også dette innlegget på grunnpremisset om at vi selvsagt er verdensmestere i forsvarlig forvaltning (noe "the historical record" ikke underbygger).

Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen, snakk om å ta politisk korrekthet til nye nivåer.

Norsk suverenitet over Svalbard er regulert gjennom Svalbardtraktaten som i praksis gir alle stater som ratifiserer avtalen lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen innenfor de miljøbestemmelsene satt av Norge. Premissene i avtalen gir et incentiv til den suverene staten å innføre et svært strengt "miljøbevisst" regime. Med andre ord er det vanskelig å argumentere at norsk overhøyhet skader hverken Svalbard's natur eller andre staters rettigheter.

Når det gjelder Dronning Maud's land eller Peter I's Øy er disse regulert gjennom Antarktistraktaten og er hverken internasjonalt anerkjent eller disputert. Uansett så har dette minimalt å si hverken for Norge eller andre land da det er en implisitt oppfatning om at Antarktis burde bli latt "i fred".

Når det gjelder Bouvetøya og Jan Mayen så ser jeg ingen grunn til at Norge unilateralt skulle oppgi sin suverenitet over disse to perifere utpostene. Bouvetøya er et naturreservat, Jan Mayen de facto likeså. Hva skulle være "bedre" for øyenes natur enn at man sørger for å la dem være i fred?

Så mitt svar:

Til siste ("Dette var virkelig vrøvl fra ende til annen"):
- Det er riktig at Svalbardtraktaten gir også andre traktatland lik tilgang til å utnytte ressursene på øygruppen - nettopp derfor er det "imperialistisk" når Norge forsøker å monopolisere ressursutnyttelsen.
- Ad Dronning Maud's land: Hva skal det bety at landet "hverken [er] internasjonalt anerkjent eller disputert"? Forøvrig er det jo ikke slik at bare fordi det finnes en internasjonal traktat, og dermed finnes et snev av "internasjonal rett", så motsier det at vi la beslag på landstykket gjennom erobring (og at legitimiteten til denne erobringen kan betviles).
- Det er videre riktig at det i dag er en utbredt oppfatning at Antarktis bør få ligge i fred. Samtidig er norske interesser i dag involvert i økende cruise-turisme (Hurtigruten), og ikke langt unna satser Aker stort på krill-fiske. Med den historiske norske hvalfangsten i området for et århundre eller så siden i minne, er det klart at Norge har en tradisjon for næringsvirksomhet i området. Det er lett å tenke seg at denne interessen styrkes. I så fall er min problemstilling aktuell.
- Du bruker som argument (om Bouvetøya og Jan Mayen) at siden dette er "perifere utposter", så spiller det jo ingen rolle at vi sitter på dem. Det er et svakt argument for nasjonal annektering. Hva er den positive begrunnelsen for at disse øyene skal være underlagt én nasjonalstat?

fredag 5. februar 2010

Vitsen Svalbard

Klimautslippene som skriver seg fra vår kolonisering av Svalbard står for 1 prosent av Norges samlede utslipp, melder KLIF (gamle SFT).
/
Med rundt 1.000 "fastboende" nordmenn er det godt gjort.
/
"Klimasatsningen Svalbard" er en vits (kom ikke til meg og snakk om spader).
Klimarelaterte utslipp fra Svalbard har økt kraftig siden 2000. Det sto for rundt 1 prosent av Norges utslipp i 2007. Nye beregninger viser at de største utslippene av klimagasser på Svalbard kommer fra kullbasert energiproduksjon og skipstransport, spesielt cruisetrafikken.
Hva nå, da?
/

søndag 31. januar 2010

Krekar-hatet og farene for det norske demokratiet

Det er skremmende å følge med på den pågående diskusjonen (om den kan kalles det) i kjølvannet av drapsforsøket på mulla Krekar, hvor hans svigersønn ble såret. Facebook-gruppa som oppfordrer til nye drapsforsøk (med tusenvis av medlemmer - nærmere 30.000 per i dag!) ikke minst. Det var også nedslående å se Kristin Halvorsen & co. vitse om drapsforsøket på Nytt på Nytt, som om det var en helt hverdagslig og akseptabel "kommunikasjonsform". I fem minutter satt de der (Knut Nærum noe tilbakeholden?) og fniste.
/
Politisk vold. Det er det dette dreier seg om. Og kom ikke her og si at hensikten helliger middelet - at Krekar "had it coming". De som nå uttaler seg støttende om dette drapsforsøket, de gjør seg i realiteten medskyldige - i politisk vold. Mulla Krekar forsvarer politisk vold - men det samme gjør hans mest innbitte motstandere i den norske offentligheten. Det er forstemmende.
/
Og en fare for det norske demokratiet.
/
Shame on you!
/
Siste om Krekar:

lørdag 27. juni 2009

Kolonimakten Norge

Under følger et debattinnlegg som skal stå på trykk i denne ukas Ny Tid. Det er en omredigert og utvidet utgave av min tidligere bloggpost 'Norge som kononimakt: Hvor er avisene?'.

Kolonimakten Norge

Av Morten Tønnessen (UtopiskRealisme.blogspot.com)

Ingen norske medier later hittil til å ha plukket opp Newsweeks sak denne uken "The Empire Burden" (Imperiets byrde), hvor Norge figurerer som en av samtidens ni kolonimakter. "Det siste århundrets historie", skriver Newsweeks Christopher Dickey, "burde ha bevist hevet over enhver tvil at imperier er feller, som tapper enorme ressurser og til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde dem." For Norges del dreier det seg hittil mest om vårt internasjonale renommé - vår troverdighet som humanitær aktør og miljønasjon.

For Norges del er følgende besittelser omtalt: Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya, Peter den Førstes øy og Dronning Maud Land (Antarktika). Til forskjell fra de fleste andre koloniale besittelsene som er nevnt i artikkelen er tre av Norges besittelser uten permanente beboere (skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale besittelser av en kolonial, dvs. imperialistisk karakter er de okke som. Det er vel fordi vi ikke har måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra dette - i egne øyne, om ikke verdens - som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så mye som en flik av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," bemerker Newsweek. Her kunne Norge sette et godt eksempel: Overlat de ovennevnte besittelsene til FN! I arktiske farvann er det ingen tvil om at det kunne virke konfliktdempende - i det nye kappløpet mot Nordpolen, nå i ressursøyemed - å gi offisielt avkall på Svalbard. Det ville, gitt Svalbards betydning i Norges argumentasjon, sette en standard som vi kunne håpe ville danne presedens, med en Arktis-traktat etter modell av Antarktis-traktaten som endelig siktemål. Formålet med en slik traktat for arktiske farvann ville være å sikre at Arktis skal være fritt for militær aktivitet og ikke minst for utvinning av naturressurser. Å gi avkall på territoriale besittelser ville uten tvil virke konstruktivt i en tid hvor klimaendringer gjør ny ressursutnyttelse praktisk mulig (ikke minst gjelder dette olje og gass). Også på Antarktika kunne Norge være en modell, ved å gi avkall på Dronning Maud Land. Det ville styrke mulighetene for en langsiktig videreføring av Antarktis-traktaten, siden vi ville gjøre det ufrakallelig klart at Norge ikke noengang vil gjøre krav på naturressurser i dette området. Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt være velkomne til å ha et nærvær av forskere osv.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek - "imperiets virkelighet er ikke lenger troverdig."

^^^

Se ellers Morgenbladets Marius Lien skrive om Etterdønninger fra Trankebar (april 2009) - om den dansk-norske handelsstasjonen i Sør-India 1616-1845.

Norge, en kolonimakt? Kjenn på ryggmargsrefleksen.

søndag 21. juni 2009

Dagbladets muslim-debatt: Fordummende

Er det rasistisk å diskutere om muslimer kan bli i flertall? spør Dagbladet. Hvorfor i all verden presentere et hypotetisk scenario som er forsvinnende lite sannsynlig som et troverdig scenario? Det er skremmende å se hvor sikre "muslim-skeptikerne" nå er i sin sak - med en tallforståelse (og fremtidsforståelse) som må være hentet fra et parallelt univers. Dagbladets journalistikk er først og fremst fordummende. Debatter som denne later til å være selvbekreftende, og utvikle seg videre av sin egen kraft. Det er skremmende at etter 8 år med Bush er USA mer opplyst enn Norge når det gjelder hvordan man forholder seg til landets egne muslimer.

Problemet bunner i at Dagbladet i sin sak om fremskrivning av Norges folketall (i intervju med en representant for Statistisk Sentralbyrå) viser til at det i dag finnes mellom 85,000 og 165,000 muslimer i Norge (maksimalt en tredel av innvandrerbefolkningen), og at SSB anslår andelen muslimer i år 2060 til mellom fire og elleve prosent (eller, med en annen regnemåte, femten prosent).

Mer bakkenære spørsmål hadde vært:
- Er det sannsynlig at kristne/religiøse vil være i flertall i 2060? ( - DET er usikkert, selv i dag)
- Er det sannsynlig at kvinner vil være i flertall i 2060? (Svaret på det er JA)

Demografi er et fag (som jeg forøvrig har studert) hvor sannsynlighet er et nøkkelord, og usikkerheten ofte er stor. FNs mest langsiktige befolkningsfremskrivninger sier at verdens totale folkemengde i år 2300 sannsynligvis vil være et sted mellom 2,3 milliarder og 36 milliarder.

Hvor mange muslimer kjenner du? Som jeg har skrevet tidligere her i Utopisk Realisme gjelder integreringsproblemene vi strir med like mye å få integrert etniske nordmenn til en ny (globalisert) hverdag, som å integrere innvandrere. Jeg kjenner en amerikansk professor i filosofi. Han frykter islam, Iran osv (og kjenner ingen muslimer personlig). Men han er likevel ikke opphengt i faren for at "muslimene kommer", som mange i Norge. Det er skremmende at etter 8 år med Bush er USA mer opplyst enn Norge når det gjelder hvordan man forholder seg til landets egne muslimer.

Debatter som denne later til å være selvbekreftende, og utvikle seg videre av sin egen kraft. Norges usiviliserte debatt om muslimer minner meg her om klimadebatten, hvor såkalte skeptikere (et ord få klimarabulister er verdige til - Sextus Empiricus ville snudd seg i sin grav) har preget det offentlige ordskiftet med stadige gjentakelser av dårlig funderte påstander. For hver gjentakelse - synes det - blir påstanden oppfattet som mer troverdig. Goebbels ville ha vært stolt. Det er skremmende å se hvor sikre "muslim-skeptikerne" nå er i sin sak - med en tallforståelse (og fremtidsforståelse) som må være hentet fra et parallelt univers.

Konrads tenkesmie har forøvrig noen gode poenger:
Artikler som den i Dagbladet bygger på noen sentrale men bare delvis uttalte premisser:
1) Det er tenkelig at muslimer blir i flertall i løpet av overskuelig tid (hvorfor skulle Dagbladet ellers ta opp temaet?).
2) Islam/muslimer generelt er på en eller annen viktig måte et problem (hvorfor skulle ellers Dagbladet ta opp temaet?).
3) Muslimer har felles interesser og en felles politisk agenda (hvorfor skulle det ellers være relevant om de blir i flertall?).
Se forøvrig min tidligere post "Hva gjorde din bestefar under krigen?", hvor jeg kritiserer Human Rights Service sin bruk av tall fra SSB.

lørdag 20. juni 2009

Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?

Ingen norske medier later hittil til å ha plukket opp Newsweeks sak denne uken "The Empire Burden", hvor Norge figurerer som en av ni av samtidens kolonimakter. "Det siste århundrets historie", skriver Newsweek, "burde ha bevist hevet over enhver tvil at imperier er feller, som tapper enorme ressurser og til syvende og sist enorm prestisje fra de som bygde dem."

For Norges del er følgende besittelser omtalt:
1 Svalbard
2 Jan Mayen
3 Bouvet Island
4 Peter Island
5 Queen Maud Land

Til forskjell fra de fleste andre koloniale besittelsene som er nevnt i artikkelen er tre av disse uten permanente beboere (skjønt, kan man egentlig tale om permanente beboere selv på Svalbard?). Territoriale besittelser av en kolonial (imperialistisk) karakter er de okke som. Men det er vel fordi vi ikke har måttet forholde oss til "innfødte" at vi har maktet å komme fra dette - i egne øyne, om ikke verdens - som noe annet enn en "kolonimakt".

"Det er faktisk sjelden at imperiske makter på egen hånd bestemmer seg for å gi opp så mye som en flik av sine fremmede territorier eller sin innflytelse utenlands," skriver Newsweek. Her kunne Norge sette et godt eksempel: Overlat de ovennevnte besittelsene til FN! Særlig Dronning Mauds land står sentralt her, gitt Antarktikas langsiktige betydning i klimasammenheng og ellers. Som tidligere "besitter" ville vi selvsagt fortsatt være velkomne til å ha et nærvær av forskere osv. I arktiske farvann er det heller ingen tvil om at det kunne virke konfliktdempende (i det nye kappløpet mot Nordpolen, nå i ressursøyemed) å gi offisielt avkall på Svalbard.

"Ideen om imperiet er ikke lenger plausibel", skriver Newsweek, "imperiets virkelighet er ikke lenger troverdig."

søndag 26. april 2009

Sabotasje i dyrs navn: Frontlinje eller bakevje?

"Aktivistgruppe skryter av hvalskute-sabotasje", melder VG. Oppslaget dreier seg om hvalfangstskuta Skarbakk, som natt til 24. april ble forsøkt senket. Nå har en anonym gruppering som benytter seg av dekknavnet "Agenda 21" påtatt seg ansvaret, i et anonymt postet kommuniké på Bite Back Magazine. Aksjonen de beskriver er feigt utført - og flere av kompanjongene deres på nettsiden til Bite Back Magazine (som herved tildeles ukas kaktus) bedriver åpenbart voldsforherligelse. Verken Norges linje i hvalsaken eller disse aksjonistenes handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte midler.

WHALING SHIP SUNK

ON THE EVENING OF THE 23RD OF APRIL WE SNUCK ONTO A NORWEGIAN WHALING SHIP MAKING REPAIRS IN THE LOFOTEN ISLANDS IN PREPARATION FOR THE 2009 WHALING SEASON. TO DELAY THE KILLING SEASON AND TO PROTEST THE CONTINUED ILLEGAL EXPORT OF WHALE MEAT TO JAPAN WE DISASSEMBLED A VALVE AND FLOODED THE ENGINE ROOM. UNFORTUNATELY LOCAL FIREFIGHTERS WERE ABLE TO RESPOND JUST MOMENTS BEFORE THE SHIP SETTLED ON THE BOTTOM BUT NOT BEFORE THE SHIP HAD ALREADY BEEN COMPLETELY FILLED WITH SEA WATER AND THE DAMAGE DONE. FOR BOTH FISHERIES INVESTORS IN TOKYO AND INSURANCE UNDERWRITERS IN OSLO INVESTING IN THE NORWEGIAN WHALING INDUSTRY CAN ONLY LEAD TO SUNKEN PROFITS. AS A DIRECT RESULT OF A GROWING INTERNATIONAL TRADE IN ENDANGERED SPECIES WE CAME TO HENNINGSVAER. WE SAW THE KARBAKK. WE SANK THE BASTARD. - AGENDA 21"

Anonyme kommunikeer er selvsagt feigt. I de tilfellene økosabotasje er forsvarlig, må handlingene på en eller annen måte utføres i åpenhet. Det hadde til dels vært tilfelle om gjerningsmennene i ettertid hadde stått frem med fullt navn. Da hadde de i hvert fall gjort det klart at dette hadde de samvittighet til, og dette var de villige til å ta konsekvensen av. Å publisere et anonymt kommuniké i etterkant kvalifiserer på ingen måte til betegnelsen åpenhet.

Aller mest verdig hadde selvsagt en aksjon som dette vært om den foregikk i full åpenhet. Den kunne hypotetisk ha blitt kunngjort på forhånd (men da hadde det nok kommet til vakthold, og godt mulig bataljer). En strid som dette - om norsk hvalfangst, som fortsatt provoserer mange internasjonalt - lar seg rett og slett ikke løse med tekniske grep i nattens mulm og mørke.

Argumentet med at aksjoner som dette rammer profitten til interessenter i handelen med hvalkjøtt har jeg lite tro på. Det er jo ikke av profittmotiv at Norge ennå lar det skje noe hvalfangst. For Norges del er det en prinsippsak, en støtte til tradisjonelt livsopphold. Mye penger er det ikke i dette her - og hadde det dreid seg om pengene, så ville vi ha sluttet for lengst, med all det negative omdømme som har fulgt med Norges ubevegelige stahet.

Verken Norges linje eller disse aksjonistenes handlinger bidrar til å muliggjøre en dialog om saken. Og slik sementeres hvalspørsmålet som en sak vi ikke kan diskutere med siviliserte midler. Her er det rå makt som gjelder - på begge sider.

Denne aksjonen er bare den siste i rekken av sabotasje- og vandalismeaksjoner som visstnok utføres til dyrs beste. Bite Back Magazines seksjon for "Nyheter fra frontlinjen" har nesten daglige meldinger - her er et utvalg fra april:

April 25, 2009 - Norway - WHALING SHIP SUNK
April 20, 2009 - Mexico - CATTLE TRANSPORT TRUCK REDUCED TO SCRAP
April 19, 2009 - Mexico - EGG BUSINESS DAMAGED BY FIRE
April 18, 2009 - Spain - LEATHER SHOP, RESTAURANT VANDALIZED
April 18, 2009 - Mexico - PET STORE WINDOWS BROKEN
April 17, 2009 - USA - WINDOW SMASHED AT HOME OF VIVISECTOR
April 13, 2009 - Sweden - MINK FREED FROM FUR FARM
April 12, 2009 - Canada - BUNNIES RESCUED FROM PETTING ZOO
April 11, 2009 - Sweden - LOCKS GLUED AT INFAMOUS RESTAURANT
April 9, 2009 - Mexico - PET STORE, SEAFOOD RESTAURANT PAINTED BLACK
April 9, 2009 - Australia - PRISON WALLS OF ZOO COVERED WITH SLOGANS
April 6, 2009 - Germany - BAYER AND NOVARTIS CRIMINALS TRACKED DOWN AND ATTACKED
April 6, 2009 - Netherlands - MORE BROKEN WINDOWS AT MCDONALDS
April 2, 2009 - France - ALF ARSON SHUTS DOWN LIVESTOCK MARKET

Hvor går grensen?

Endel av disse aksjonene er utført av Animal Liberation Front, som har en forbindelse til Bite Back Magazine. ALF er beryktet for endel stupide "frigjørings"aksjoner (bl.a. ved pelsfarmer) som i praksis har ført til mer dyrelidelse, ikke mindre (misforstå meg ikke, pelsfarmer er ingen legitim næring). De liker å posere med finlandshette. Det er et eller annet med symbolikken ... En glorifisering av bankraner-looken ... som ikke appellerer til meg. "Pacifism or Animals: Which Do You Love More?" heter det retorisk på hjemmesiden deres (det blir som å velge mellom Hitler og Stalin - et valg man rett og slett ikke burde godta).

ALF var etter sigende delaktig i de første "aksjonene" i lista ovenfor den 6. april, der hjemmene til representanter for Bayer og Novartis ble vandalisert. Det er en skremmende rapport, hvor adressen til disse personene legges ut på nett og familiemedlemmer navngis. "We will keep hunting down the scum who killed animals," skriver vandalistene, "not forgetting about gassing the jews by Bayer. We will never let the scum like you life in peace. Your past will always follow you." MISSION MESSAGE: "There is just one message for Bayer and Novartis. Drop Huntingdon Life Sciences or things will only get worse. You make the animals suffer, we will make you suffer." Dette er logikk på gammeltestamentlig nivå. Fuck off.

Som sagt, hvor går grensen? Det er uforskammet - og høyst uetisk - av Bite Back Magazine å viske ut enhver grense mellom verdighet og uverdighet ved å legitimisere aksjoner av denne typen.

Ukens kaktus sendes dit (glem ikke menneskedyret, og glem ikke våre plantevenner heller!).

fredag 20. februar 2009

Webstatistikk Utopisk realisme

Data fra og med 14. desember 2008. Inkluderer 280 sidelastninger, og 215 unike brukere - hvorav 202 førstegangsbesøkende og 13 tilbakevendende gjester.

80 % av besøkende besøkte siden fra et sted i Norge. Besøkende fra ytterligere 13 land (inkludert Marokko, Singapore og Afghanistan) domineres av USA (5 %) og Estland (5 %), fulgt av Indonesia (2,5 %) og Brasil (2 %).

Kun 5 % er tilbakevendende besøkere. 4 av 5 befinner seg på siden i forbløffende kort tid.

107 forskjellige søkeord, eller kombinasjoner av søkeord, har brakt folk til siden.

De mest populære innleggene disse månedene var de følgende:
Om mitt debattinnlegg 'Burlesk vitenskapsparodi'
Finansavisen i USA kort fortalt
Reversing the brain drain - interview with Estonias's president
Avaaz - hjelp til Burma
Biografien om min bestefar Jens L. Seip

fredag 30. januar 2009

The Economist om Norges dobbeltmoral i miljøsammenheng

The Economist kritiserer i denne ukas artikkel "Binge and Purge" Norge for å være dobbeltmoralsk som et kombinert olje- og miljøland. Det har de selvsagt helt rett i. Artikkelen er en tresiders statusrapport om "Norge og miljøet".
Home to a green-minded people and government, Norway exports the dirty stuff to
the rest of the world. The result is a contradiction.