Sist gang jobben som sentralbanksjef ble utlyst - da Gjedrem ble ansatt - var jeg blant søkerne. 22 år gammel sekretær, sto det på søkerlista. Årsaken til at jeg søkte var at jeg syntes at minst én av kandidatene burde stå for en annen forståelse av hva som er sunn økonomisk utvikling. Når jeg i dag ser tiltredelsesintervjuene med denne rundens vinner Øystein Olsen, angrer jeg en smule på at jeg ikke søkte igjen.
Så vidt jeg kan se uttaler Olsen seg fullstendig konformt og i tråd med gjeldende valuta, så å si. Ved å understreke at Norge ikke bytter pengepolitikk bare fordi vi bytter sentralbanksjef, undervurderer han i bunn og grunn det ansvaret som følger med stillingen. Norge har i dag en rekke regjerings-utpekte posisjoner som spiller en rolle som aktivt korrektiv i offentligheten innen politisk debatt og politikk-utvikling. Olsen på sin side ser ikke ut til å spille kritiske spørsmål til de overordnede målene for norsk økonomisk politikk - å sikre "økt velstand" gjennom en stabiliserende pengepolitikk. Det bestemmende for pengepolitikken, uttalte Olsen i dag, er ikke hvem som sitter i stolen som sentralbanksjef, men utviklingen internasjonalt.
Det blir for passivt. Hadde jeg stilt som kandidat til stillingen som sentralbanksjef, ville jeg spilt inn til regjering og Finansdepartement at det overordnede målet for norsk pengepolitikk burde være å stabilisere norsk velstand på dagens nivå eller (fortrinnsvis) lavere. Norge og kloden er tjent med - om ikke annet - en lavere vekstrate, jf. min tidsskriftartikkel The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth.
Så vidt jeg kan se uttaler Olsen seg fullstendig konformt og i tråd med gjeldende valuta, så å si. Ved å understreke at Norge ikke bytter pengepolitikk bare fordi vi bytter sentralbanksjef, undervurderer han i bunn og grunn det ansvaret som følger med stillingen. Norge har i dag en rekke regjerings-utpekte posisjoner som spiller en rolle som aktivt korrektiv i offentligheten innen politisk debatt og politikk-utvikling. Olsen på sin side ser ikke ut til å spille kritiske spørsmål til de overordnede målene for norsk økonomisk politikk - å sikre "økt velstand" gjennom en stabiliserende pengepolitikk. Det bestemmende for pengepolitikken, uttalte Olsen i dag, er ikke hvem som sitter i stolen som sentralbanksjef, men utviklingen internasjonalt.
Det blir for passivt. Hadde jeg stilt som kandidat til stillingen som sentralbanksjef, ville jeg spilt inn til regjering og Finansdepartement at det overordnede målet for norsk pengepolitikk burde være å stabilisere norsk velstand på dagens nivå eller (fortrinnsvis) lavere. Norge og kloden er tjent med - om ikke annet - en lavere vekstrate, jf. min tidsskriftartikkel The Statistician's Guide to Utopia: The Future of Growth.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar