Arne Næss i 100: Fortsatt aktuell?
”Alle” i Norge vet hvem Arne Næss (1912-2009) er – men få har fått med seg hva hans dypøkologi, hans syn på miljøkrisen, egentlig går ut på. 27. januar 2012 var det 100 år siden Arne ble født. Det ønsket vi i arrangementskomiteen for ”Arne i 100” å markere på selve dagen, og vi kommer til å markere det gjennom hele året som et Arne Næss-år.
Morten Tønnessen
Styremedlem i foreningen Arne i 100
Arnes tanker om miljøkrisen, formulert på 70- og 80-tallet, er skremmende og løfterikt (!) aktuelle. Vi våger å påstå at den dypøkologiske plattform er like aktuell idag som da den ble formulert. Hensikten var å sette ord på tankeinnholdet som en ”dyp” miljøbevegelse kan basere seg på. Den dype delen av miljøbevegelsen skiller seg fra den ”grunne” ved å gå til bunns i problemene og vende seg mot deres tilgrunnliggende årsaker.
En fremtidsrettet plattform
Den dypøkologiske plattform, som ble formulert av Arne i samarbeid med George Sessions, har blitt presentert i flere ulike varianter. Her er en versjon som tåler tidens tann (hvor undertegnede har oversett fra en klassisk engelskspråklig versjon og presisert punkt 4):
1. Utfoldelsen av og velferden til alt menneskelig og ikke-menneskelig liv på jorden har verdi i seg selv. Disse verdiene er uavhengige av den nytteverdi den ikke-menneskelige delen av naturen kan ha for menneskelige formål.
2. De ulike livsformenes rikdom og mangfold bidrar til å virkeliggjøre disse verdiene, og har også verdi i seg selv.
3. Mennesker har ingen rett til å redusere dette rike mangfoldet med mindre det gjøres for å tilfredsstille livsviktige behov.
4. Utfoldelsen av menneskelige liv og kulturer er forenlig med en betydelig mindre menneskelig befolkning. Utfoldelsen av ikke-menneskelige liv krever på lang sikt (i et tidsperspektiv på flere hundre år) en betydelig mindre menneskelig befolkning i fremtiden.
5. Nåværende inngrep i den ikke-menneskelige delen av naturen er av altfor stort omfang, og situasjonen forverres hurtig.
6. Politikken må derfor legges om. Aktuelle politikkområder berører grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer. Den resulterende tilstanden vil være dypt forskjellig fra den nåværende.
7. Den ideologiske endringen vil hovedsaklig bestå i en verdsetting av livskvalitet (å dvele ved situasjoner av iboende verdi) snarere enn å holde fast ved en stadig økende materiell levestandard. Folk vil få en dypsindig forståelse av forskjellen på storvoksthet og storhet.
8. De som slutter seg til de foregående punktene har en forpliktelse til å prøve å virkeliggjøre de nødvendige forandringene.
Dypøkologiens aktualitet idag
Mye har skjedd siden Arne lanserte begrepet ”dypøkologi” i 1973, og siden den dypøkologiske plattform ble skrevet i 1984. Verdensbefolkningen har vokst markant, samtidig som det nå later til at den kan komme til å stabilisere seg rundt midten av dette århundret. Forbruksveksten i vårt eget land har vært formidabel, som den også har vært i store deler av verden forøvrig, nyrike land inkludert. Ideologisk sett har det skjedd mer på det retoriske planet enn i forhold til politikkens substans (noe lignende gjelder praksisen til utallige store bedrifter). Midt oppi alt dette har noen miljøproblemer blitt løst, samtidig som andre miljøproblemer bare har eskalert i alvorlighetsgrad og skadeomfang.
Så å si alle globale fremtidsprognoser for resten av dette århundret peker i retning av en berettiget bekymring for hvordan regnestykket skal gå opp, gitt fortsatt vekst i energiforbruk, kjøttforbruk osv. Det er et økende press på landarealer og ressurser. Til tross for vernearbeid, forurensingsreguleringer og økt miljøbevissthet er det vanskelig å se for seg en bedre fremtid. Hovedgrunnen til det er etter vår mening at de grunnleggende veivalgene vi står ovenfor blir feid under teppet. Altfor mange premisser for samfunnsutviklingen blir tatt for gitt, uten debatt. Sektortenkningen er lammende for helhetsforståelsen. Vi henger dessuten fortsatt igjen i kortsiktig snarere enn langsiktig tenkning. Det vi behøver er et politisk system som tillater oss å løfte blikket.
Et eksempel: De siste årene har klimasaken blitt til noe nær et synonym for miljøsaken. Det er uheldig i den grad annen slags miljøproblematikk dermed neglisjeres. Noe av det som kjennetegner den grunne delen av miljøbevegelsen er at den kan ofre alle andre hensyn for én sak. Klimasaken er meget viktig, men den må ses i en større sammenheng. Som punkt 6 i den dypøkologiske plattform sier, kan ikke miljøkrisen løses uten omlegging av politikken i bred forstand. Ny teknologi alene løser ikke noe som helst, det bare endrer feltet av problemer.
Frimodig tenkning på ramme alvor
Jubileumsdagen den 27. januar ble markert i Universitetets aula i Oslo. Den dagen markerte samtidig starten på Arne Næss-året. Vi håper å få med oss utdanningsinstitusjoner landet rundt på en stafett som vil rulle og gå i tolv måneder, med arrangementer i alle landsdeler. Et viktig mål med Arne Næss-året er å stimulere til frimodig tenkning og meningsutveksling, og kreativ problemløsning. På vår nettside http://arnei100.no er det mulig å slutte seg til en gratulasjonsprotokoll. Her forplikter hver gratulant seg – enten det er en privatperson, en forening, etat eller bedrift – til å utføre en aktivitet i Arnes ånd i løpet av Arne Næss-året. Slik ønsker vi å ta den filosofiske arven etter Arne Næss på alvor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar