tirsdag 2. mai 2023

Innspill til klima- og miljøplan for UIS

Jeg har levert følgende innspill til UIS i forbindelse med UIS sin foreslåtte Klima- og miljøplan: 

 - Planen har et for dominerende klima-fokus på bekostning av annen miljøproblematikk

 - Planen er for lite forpliktende, og mangler i flere tilfeller klare, tallfestede mål

 - I planen antydes et mål for reduksjon av klimagassutslipp - men dette er ikke tallfestet, og blir da litt meningsløst

 - Det er nevnt at "UiS skal gjennomføre årlige klimaregnskap for å få oversikt over sitt klimafotavtrykk innen Scope 1, 2 og 3 (direkte og indirekte utslipp)" (s. 6). Dette er et godt utgangspunkt, men har kun stor verdi om det implementeres på en god måte. 

 - Scope 3 defineres slik: "Scope 3 emissions are the result of activities from assets not owned or controlled by the reporting organization, but that the organization indirectly affects in its value chain." Kilde: EPA (USA), https://www.epa.gov/climateleadership/scope-3-inventory-guidance#:~:text=Scope%203%20emissions%20are%20the,scope%201%20and%202%20boundary. I Equinors tilfelle inkluderer det utslipp fra forbrenning av selskapets solgte produkter. I UIS sitt tilfelle inkluderer det vel utslipp som forårsakes av UIS sine aktiviteter. Her bør man bl.a. trekke inn den effekten UIS-forskning og -utdanning innen petroleumsfag har på globale klimagassutslipp. Det er ikke tvil om at f.eks. UIS-forskning knyttet til oljeleting i sårbare områder, og IOR (Increased Oil Recovery), bidrar til økte globale klimagassutslipp. Dette må beregnes som del av UIS sine Scope 3-utslipp.

 - Det bør settes tallfestede mål for solid reduksjon i UIS sine Scope 1-, 2- og 3-utslipp innen 2030

 - Aktuelle tiltak knyttet til å redusere Scope 3-utslipp:

-- fase ut forskning som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

-- fase ut undervisningstilbud som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

-- fase ut samarbeid med oljeselskaper o.l. som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt

 - Planen viser til UIS sitt «Klima- og miljøavtrykk», men inneholder ingen angivelse av hvordan UIS sitt miljøavtrykk skal måles

 - En mulighet er å adoptere en mye brukt internasjonal standard - materielt fotavtrykk (brukt bl.a. i Human Development Reports, som i økende grad har inkludert miljøaspekter, jf. https://hdr.undp.org/)

 - også her bør en ha både UIS sitt direkte miljøavtrykk, og det vi påvirker indirekte, i tankene (tilsv. Scope 1, 2, 3 for klimagassutslipp). 

 - Det sistnevnte reiser spørsmålet: Hvordan påvirker UIS Norge sitt materielle fotavtrykk, som per nå er 38,8 tonn per person og langt over hva FN regner som bærekraftig (kilde: Planetary pressures–adjusted Human Development Index, https://hdr.undp.org/planetary-pressures-adjusted-human-development-index#/indicies/PHDI)?

 - Under "Energi og bygg" er et mål ifølge planen (s. 7): «UiS benytter kun fornybar energi i 2030 til oppvarming og bruk av strøm.» Et tiltak (tiltak 1) innebærer: «... Naturgass som oppvarmingskilde skal fases ut.» Dette har vært foreslått gjort de 10 siste årene (jeg foreslo det i UIS-styret 2012-13), og det bør ikke ta enda 7 år før det er gjort. Gjennomføring av tiltaket bør framskyndes til 2023 (ila. dette året). 


Morten Tønnessen

Professor i filosofi, UIS

Ingen kommentarer: