Et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ikke det samme som et flertall i verden!

De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer kun 10,2 prosent av verdens befolkning.

Jeg skrev nettopp innlegget SV-krigen: Tre misforståtte argumenter, og det er et poeng der som jeg vil dvele litt med - dette med at et flertall i FNs Sikkerhetsråd er ensbetydende med at verdenssamfunnet stiller seg bak bombingen av Libya.

Jeg siterer:

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

La oss se nærmere på hvor mange som bor i de 15 landene i FNs Sikkerhetsråd.

Faste medlemmer:
Frankrike: 64 millioner innbyggere
Kina: 1330 millioner innbyggere
Russland: 139 millioner innbyggere
Storbritannia: 61 millioner innbyggere
USA: 310 millioner innbyggere
Valgte medlemmer:
Bosnia og Hercegovina: 5 millioner innbyggere
Brasil: 201 millioner innbyggere
Colombia: 44 millioner innbyggere
Gabon: 2 millioner innbyggere
India: 1173 millioner innbyggere
Libanon: 4 millioner innbyggere
Nigeria: 152 millioner innbyggere
Portugal: 11 millioner innbyggere
Sør-Afrika: 49 millioner innbyggere
Tyskland: 82 millioner innbyggere

Av disse stemte land med 702 millioner innbyggere for, og land med 2925 millioner innbyggere blankt. Per idag er verdens samlede folketall 6,9 milliarder. De landene som fikk FN-resolusjonen gjennom representerer med andre ord 10,2 prosent av verdens befolkning. Utsendingene til 42,4 prosent av verdens befolkning stemte blankt. 47,4 % av verdens befolkning er dessuten ikke representert i Sikkerhetsrådet.

SV-krigen - tre misforståtte argumenter

Det var Bård Vegar Solhjell som sa det: "Hva om han hadde blitt sittende." Debatten dreide seg om SVs støtte til krigen i Libya, og Solhjell fremstiller det altså som om Gadaffi alt er borte. Men det er han jo ikke.

Dette er bare ett av flere momenter Solhjell tok opp som virker naive, misforståtte eller bare på ville veier. La meg peke på to til.

Solhjell argumenterte også med at verdenssamfunnet står samlet. Grunnlaget skulle da være oppslutningen i FNs sikkerhetsråd - en arkaisk forsamling - hvor resolusjon 1973 gikk gjennom med 10 stemmer for og 5 stemmer mot. I Russland, som stemte blankt, er det spennende å følge den åpne uenigheten mellom Putin (som kritiserer krigen, av hensyn til Russlands integritet) og Medvedev (som støtter resolusjonen og krigen, i vestvendt allianse). Viktigere i denne sammenheng er det at også Tyskland, Brasil, Kina og India stemte blankt. De representerer noe slikt som 2,9 milliarder mennesker. I de 10 landene som stemte for (Frankrike, Storbritannia, USA, Gabon, Libanon, Nigeria, Bosnia og Hercegovina, Colombia, Portugal og Sør-Afrika) bor det under 700 millioner mennesker, samlet.

Et samlet verdenssamfunn?

Det siste argumentet til Solhjell går på at Gadaffi var i ferd med å utføre massemord, kanskje folkemord - og at den vestlige invasjonen altså stanset dette. Det er et dårlig argument, slik som Solhjell fremstiller det. På spørsmål om ikke Norge nå har senket terskelen for å involvere seg militært i andre land, sier han nemlig at det ikke er hver dag at massemord på eget lands innbyggere står i fare for å skje. Til dette må det for det første sies at vi ikke på den måten kan forskuttere hvor mange Gadaffi hadde slaktet. For det andre vet vi ennå ikke hvor mange han NÅ vil slakte. Det er jo mulig at krigshandlingene eskalerer som følge av "verdenssamfunnets" intervensjon. Og for det tredje: Det er slett ikke tilfellet at dette er første gang de siste 10 årene at et diktatorisk lands myndigheter har beskutt sitt eget folk i stor skala, eller på annen måte gått til angrep på indre opposisjonelle. Om denne nye SV-doktrinen skal bli normen, så burde vi engasjere oss i krig annethvert år. Er det hensikten?

Denne krigen representerer ikke en strategi for å fjerne Gadaffi fra makten. Det er i praksis en strategi for å presse en gal mann opp i et hjørne. Utfallet vet vi ennå lite om. Om Gadaffi blir sittende er et av de store spørsmålene. Kanskje blir Libya delt. Kanskje slår han grusomt tilbake mot opprørerne som nå har utenlandsk bistand. Kanskje tvinger en bakkeinvasjon seg frem. Det eneste som er sikkert er at Pandoras krukke er åpnet.

PS: Jeg støtter helhjertet en sann humanitær intervensjon med sikte på å fjerne Gadaffi - men da hører ikke (norske) bombefly med.