Apple større enn Microsoft

Grafen over, som er hentet fra The Economist, viser hvordan Apple nå har gått forbi Microsoft som det IT-selskapet i verden med høyest markedsverdi (børsverdi). Søylene viser utviklingen i profitt ("net income" - for 2010 kun 1. kvartal), grafene utviklingen i markedsverdi. 2010 kan bli det første året av betydning da Apples inntjening overgår Microsofts. Apples markedsverdi er likevel ikke så imponerende om vi tar i betraktning at Microsoft under IT-boblen var verdsatt til omlag 600 milliarder dollar.

/

Mens markedsverdien til både Apple og Google nå er rundt 220 milliarder dollar, er markedsverdien til Google ifølge Computer Weekly fattigslige 116 milliarder USD (mindre enn både IBM og Cisco).

Google trends: War (top) and peace (bottom)

Britiske valgresultater gjennom tidene

På figuren over vises oppslutning i andel av stemmene 1832-2010 i Storbritannia (årstall er dessverre ikke med - full figur her). Blått står for de konservative, gult for de liberale el.l. (idag LibDem), rødt for Labour, grått for andre.
/
Som vi ser kivet de liberale med de konservative under mesteparten av kolonitiden, men ble så utkonkurrert av Labour - mens de konservatives stemmeandel holdt seg forbausende stabil. I dag ser vi at de liberale er tilbake igjen i en mellomposisjon, mens Labour har gjort et av sine dårligste valg siden andre verdenskrig. De konservative har på sin side IKKE gjort et historisk godt valg (til tross for at de igjen er størst).

Kilde (t.o.m. 2005):

Table 2.01 "Summary Results of General Elections 1832–2005 (UK)", British electoral facts, 1832–2006, by Colin Rallings and Michael Thrasher, 7th edition, 2007, ISBN 978-0-7546-2712-8, p. 59.

Grønn president i Columbia?

De grønnes leder i Columbia, Antanas Mockus, gjør det i hvert fall nå så bra på meningsmålingene foran valget om en måneds tid at han har en reell sjanse. Særlig grønn er han riktignok ikke - men han har konstruktive posisjoner i forhold til korrupsjon osv. I sum kan omleggingen bli rimelig stor i forhold til Uribes mer tradisjonstro (og USA-vennlige) linje.

/

Mer info:

Wikipedia

The Washington Post

Reuters

Mockus' blogg

Estland og euroen

Estland har kommet et steg nærmere EU-godkjennelse av å innføre euro fra 1. januar 2011. Som The Economist bemerker, har Estland fra et tradisjonelt vestlig synspunkt vært beste gutt i klassen:
- EU-medlemskap fra 2004
- NATO-medlemskap fra 2004
- OECD-medlemskap nettopp godkjent

Full integrering, skulle man tro (men se mine tidligere poster om Estlands strev med liberale verdier, ikke minst i forhold til etnisk mangfold).

/

Litt ironisk er det kanskje at euroen skal inn på akkurat det tidspunktet da mange spekulerer i om den virkelig har noen fremtid (skjønt det har den nok).

/

Og dermed blir det altså slutt på Eesti kroon. For min egen del har de siste månedenes eurofall (kroon'en er ensidig knyttet til euroen, slik at EEK-kursen følger euro-kursen) betydd at husleia i Tartu har gått ned ca. fra 1350 til 1260 kr, samtidig som det månedlige statsstipendet som doktorgradsstudent har gått ned fra 3250 kr til 3020 kr.

Sivil ulydighet: En bjørnetjeneste

17. april hadde jeg følgende innlegg på trykk i Nationen:

På Dagsrevyen hører vi at det er misnøye blant sauebønder som får avslag på søknad om tillatelse til felling av hannbjørn om våren. Det jeg merket meg, er at det nå åpent trues med «sivil ulydighet»: Blir ikke tillatelse gitt, så vil ulovlig jakt organiseres.

Jeg har selv begått sivil ulydighet, og kjenner til hva begrepet dreier seg om. Åpenhet er ett kriterium - der kvalifiserer bjørnejegerne, på den betingelse at de følger opp åpenheten også idet den ulovlige jakten utføres (vennligst underrett politi og offentlighet om hvem som deltok). På ett sentralt punkt faller de imidlertid igjennom: Sivil ulydighet er nemlig en betegnelse for ikkevoldelige aksjoner. Mer treffende er det derfor å kalle ulovlig bjørnejakt «sabotasje av regjeringens vernepolitikk» - med voldelige midler.

Morten Tønnessen
PhD-student ved Universitetet i Tartu

Britiske valgresultater (tall her!)

De 10 største britiske partiene etter oppslutning:
1. Conservative 36.1% (+3.9)
2. Labour 29.3% (-6.3)
3. Liberal Democrat 22.8% (+0.9)
4. UK Independence party 3.1% (+0.8)
5. British National Party 1.9% (+1.2)
6. Scottish National Party 1.7 (+0.1)
7. Green 1.0% (-0.1)
8. Democratic Unionist Party 0.6 (-0.3)
9. Plaid Cymru 0.6 (-0.1)
10. Sinn Fein 0.5 (-0.1)

Som vi ser har LibDem en svært liten fremgang i forhold til forventningene (målingene viste nylig minst 28%). De grønne har nå falt bak British National Party, som seiler opp som femte største britiske parti målt i oppslutning.

/

I oversikten under, over hvem som gikk mest frem, går det frem at UK Independence Party gikk nesten like mye frem som LibDem - og rasistene i British National Party mer frem.

Størst økning i oppslutning
1. Conservative +3.9%
2. British National Party +1.2%
3. Liberal Democrat +0.9%
4. UK Independence Party +0.8%
5. English Democrats +0.2%

Tildeling av seter i parlamentet er som kjent en sak for seg selv. Av småpartiene er disse inne (idet 620 av 650 seter er erklært):
LibDem 52 (-5)
Democratic Unionist Party 8 (-1)
Scottish National Party 6 (-)
Sinn Fein 4 (-)
Plaid Cymru 3 (+1)
Social Democratic & Labour Party 3 (-)
Green 1 (+1)
Alliance Party 1 (+1)
Andre 1 (-)

Ialt er altså hele 11 partier representert i parlamentet. En rekke av disse kommer nå på vippen.

Av småpartiene skiller UK Independence Party og British National Party seg ut som valgvinnere uten mandatuttelling. Ialt har de omlag 5% av stemmene bak seg - men ingen seter.

Kilde: BBC

---

Om det britiske valget i norsk presse:
Clegg mener Cameron må få sjansen
Clegg har avslørt hvem han støtter

Kjære Time

Halden: Not just a prison

Re: Postcard: Halden
Your postcard from Halden prison gives the impression that 'Halden' is the name of a prison only. It also happens to be a town. I was therefore somewhat confused as I read that "Halden is spread over 75 acres (30 hectares) of gently sloping forest in southeastern Norway", and had been 10 years in the making. Whether your lack of research on this point represents an embarassment or a comic omittance, I'll leave for each reader to decide. At any rate: Don't be too scared next time you meet someone presenting themselves as being "from Halden"!

Morten Tønnessen,
KRISTIANSAND, NORWAY

Hydro-oppkjøpet - knapt omtalt i brasilianske medier!

Her i Norge har Hydros oppkjøp av/avtale med den brasilianske gruvegiganten Vale vært i overskriftene siden i går - lite profilert på nett (VG aka E24, Dagbladet), men høyt på forsida i dagens Aftenposten.

/

Det er store nyheter:

- Norgeshistoriens største oppkjøp

- Overtakelse av majoritetseierandelen i verdens største bauksittgruve

- Overtakelse av majoritetsandelen i verdens største alumina-raffineri

/

Vale omtaler på sine hjemmesider saken i forsåvidt presise termer, men under en svært anonym overskrift.

/

I brasiliansk presse er saken så godt som fraværende. Hvorfor det? Er det noen fra brasiliansk side som forsøker å underkommunisere betydningen av avtalen? Vale har jo i lengre tid vært et sensitivt tema for den brasilianske venstresiden - helt siden privatiseringen i 1997...

/

Det står ellers svært lite i norsk presse om hvorfor handelen er fordelaktig sett med Vales øyne. Enkelt sagt dreier det seg jo om at de kjøper seg opp i verdikjeden. Men det er også et element av at de anså de selskapene Hydro nå overtar mye av som problematiske i forhold til utsiktene for videre vekstpotensiale.

Det nye Europa-kartet

Det er ikke bare Tiger Woods som kollapser - det samme gjør Europa-kartet. Ifølge det anerkjente nyhetsmagasinet (ikke kall det tidsskriftet) The Economist er Europa-kartet overmodent for å bli tegnet om på (og det skyldes ikke Ludvigsens bortgang - selv om Europa vitterlig har blitt et annet, etter det. Nei: Det sies å være...). Av politiske grunner.

The Economist er kan hende inspirert av vår historiske overenskomst med russerne om delelinjen. Norge har som kjent i dag et havområde under vår kontroll som er 7 ganger større enn Norges landareal. I mellomtiden melder VG at Erna er dobbelt så stor som Siv. Det er ingen grunn til å være ufin, VG!

Som dere ser har de baltiske landene fått en ny plassering litt lenger bort fra Russland, og litt nærmere USA. Det passer dem nok godt. Siden tradisjonelle Labour-aviser nå vender Brown ryggen, har vel han nok å ta grep med på hjemmebane - så det går ham kanskje hus forbi at Storbritannia nå har blitt relokert til sine sør-europeiske, likeså gjeldstyngede naboer.

/

Også i Skandinavias nærområde er det endringer. The Economist begrunner Hviterusslands erstatning av Baltikum med at de jo kunne hatt godt av litt nordisk innflytelse. Og så har Sveits sneket seg inn mellom Norge og Sverige. Det gjør jo forvekslinger mellom Sveits og Sverige mindre problematiske, angir The Economist, som ellers bemerker at "Norway would be glad to have another non-EU country next door".