Dagens hovedsak i Aftenposten (kun i papirutgaven) er folkeopplysning på sitt beste: "I 1925 tok det 120 dager før en kylling veide 1,5 kilo. Nå tar det 28 dager." Overskriften inne i avisen er "Klassedelt i fjøset", og det er det nok mye i, selv om mye av vinklingen i Aftenpostens 5-siders sak går på å problematisere om "gourmetkyllinger" osv. virkelig har det bedre enn andre kyllinger. Det er f.eks. påfallende at Stangekyllingen, den kyllingen med mest cred og best rykte, idag er samme kyllingrase (Ross 308) som den som brukes nesten overalt ellers i kylling-Norge. En skapning som er alet fram for rask vekst og stort brystvolum. Stangekyllingen lever ca. 20 dager lengre enn den vanlige Prior-kyllingen, men også Stangevarianten lever nå et helt liv innendørs. Og de 20 ekstra dagene er ikke stort å skryte av om vi tar i betraktning at helt vanlige landbrukskyllinger levde lenger enn Stangekyllingen gjør idag helt fram til 1970.
Sitater:
- De hadde litt mer å finne på ute. Men disse vet ikke om noe annet liv. GRÜNDERBONDE ARNT HARALD STANGE- Jeg tenker at de ikke vet at det finnes et annet liv på utsiden. PRIOR-BONDE HANS JØRGEN OLSEN- Denne [Ross 308] vokser enda raskere, og det hender at bena ikke klarer vekta på dyret. Da tar vi livet av dem. Men de skal jo bare leve én måned, lenger trenger ikke bena holde. PRIOR-BONDE HANS JØRGEN OLSEN
En kort kommentar til de to første: Det er interessant at både gourmetkyllingens norske "oppfinner" og en vanlig Prior-bonde snakker om hva kyllingene VET. Altså om kyllingenes kunnskap, eller rettere påståtte mangel på sådan. Det de begge later til å overse, er at ethvert dyr "vet" en rekke ting utifra hvordan de er bygd. De forventer å få brukt sine organer, å få utløp for sine naturlige kroppslige lyster osv. Det har de svært dårlige forutsetninger for innendørs, organisert på industrivis med tusenvis på samme ensartede gulv. En av de store fordelene med et uteliv er bakkens ujevnheter og denne naturlige variasjonens betydning for livsforholdene.
Det handler ikke bare om hva kyllingene har opplevd gjennom sine 30 til 50 dagers liv. Det handler om hvilket liv deres kropper/organismer er ment for. På noen punkter kan dyrevernere ha rett i at trekk ved Ross 308 er monstrøse og ikke har livets rett (et eksempel er forholdet mellom benbygning og kroppsvekt). På andre punkter (forstå meg rett!) har ikke Aviagen Group, utviklerne av Ross 308, kommet lang nok: Hva skal egentlig moderne kyllinger med øyne, når det store flertall av dem uansett ikke skal få se dagslys? Hadde det ikke vært mer økonomisk å mate dem gjennom en slange ned i kjeften? Så hadde kyllingprisen kunnet komme ned i 19,90.
Det handler ikke bare om hva kyllingene har opplevd gjennom sine 30 til 50 dagers liv. Det handler om hvilket liv deres kropper/organismer er ment for. På noen punkter kan dyrevernere ha rett i at trekk ved Ross 308 er monstrøse og ikke har livets rett (et eksempel er forholdet mellom benbygning og kroppsvekt). På andre punkter (forstå meg rett!) har ikke Aviagen Group, utviklerne av Ross 308, kommet lang nok: Hva skal egentlig moderne kyllinger med øyne, når det store flertall av dem uansett ikke skal få se dagslys? Hadde det ikke vært mer økonomisk å mate dem gjennom en slange ned i kjeften? Så hadde kyllingprisen kunnet komme ned i 19,90.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar