Debattartikkel på UiS.no: "Hvorfor fortier fagmiljøer ved UiS om olje-etikk?"

[Klippet fra min akademiske, engelskspråklige blogg Utopian Realism]

On March 14th I published a debate article at the public debate pages of University of Stavanger entitled "Hvorfor fortier fagmiljøer ved UiS olje-etikk?" [Why do academic groups at the University of Stavanger remain silent on oil ethics?]. 

Ironically, the first reply, by Jon Skarpeid (a UiS employee), only appeared some 40 days later (!). About a week ago a second reply was posted by Per Hassel Sørensen (an R&D engineer). Sørensen writes that the University of Stavanger is ridiculed by the recent statements of Hans Borge (see criticism - in Norwegian), Head of Department at the university's Department of Petroleum Engineering. Borge basicly belives that the IPCC are fundamentally wrong, but has not been convincing in presenting alledged counter-facts.

Hans Borge, instituttleder ved UiS' Institutt for petroleumsteknologi

Se også:

(sic)

Kronikk og kommentar om petroleumsforskning: "Forskning for klimavennlig omstilling"

Jeg er en av seks forskere bak en kronikk og kommentar om petroleumsforskning som nå har blitt publisert tre steder:

Forskning for klimavennlig omstilling (kronikk, Energi og Klima)

Forskning for klimavennlig omstilling (debattinnlegg, Nordlys)

Forskning for klimaomstilling (gjestekommentar, Stavanger Aftenblad)

En kortversjon av teksten følger under.

***

Forskning for klimavennlig omstilling

Peter Haugan, professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Gunnar Kvåle, professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen

Kristoffer Rypdal, professor, Institutt for matematikk og statistikk, Universitet i Tromsø

Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger

Arne Johan Vetlesen, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo

Steinar Westin, professor, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet

filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk

Erna Solberg var tydelig i sin tale ved Regjeringens klimadugnad nylig. Med referanse til karbonbudsjettet for togradersmålet sa hun: «Fortsetter utslippene som i dag, bruker vi opp alt i løpet av 20-30 år. Hvis utslippene ikke reduseres, tar vi ikke forvalteransvaret vårt på alvor». Hun understreket at klimahensyn skal ligge til grunn for alle politikkområder, og at «kunnskap og forskning skal ligge i bunnen».

Denne overordnede målsetning for en forsvarlig klimapolitikk er verken forenlig med Regjeringens politikk for fortsatt fullt kjør i leting og utvinning av fossile brennstoff eller prioriteringer av forskning på energiområdet. Norge ligger langt tilbake i satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder, og det satses fortsatt massivt på petroleumsforskning.

I 2013 var de samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400 millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. Også i Regjeringens nye forskningssatsing har det meste av midlene så langt gått nettopp til dette området. Dessuten har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.

En storsatsing på petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk når vi vet at det meste av verdens fossile ressurser må bli liggende i grunnen hvis vi skal unngå meget alvorlige klimaskader. I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) står det: «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Vi mener derfor at slik forskning ikke er i overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. 

Det er på høy tid med en snuoperasjon. Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for omstilling til et bærekraftig lavutslipps samfunn. Vi vet mye om klimaendringer og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig for å forebygge de alvorlige konsekvensene.

Sentrale forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet. Det er fullt mulig å skape arbeidsplassene som Andreas Ytterstad etterlyser i boken «100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå», blant annet ved å studere hvordan endring av investerings- eller subsidieringsstrategier for produksjon av fornybar energi kan bidra. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av redusert oljeutvinning, stans i utbygging av nyoppdagede felter og leting etter nye bør også utredes.

Det minste samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk. Klimapolitikken må overordnes olje- og energi-politikken og forskningsprioriteringene endres tilsvarende. Spørsmålet om forskning som har som formål å øke oljeproduksjonen er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer er nå til vurdering av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi.