UiS debatt: Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning?

I forbindelse med at Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) idag har offentliggjort sin forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning, har jeg sendt følgende innlegg til UiS sine debattsider:

Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning? 

Morten Tønnessen (2. vara til UiS-styret; førsteamanuensis i filosofi) 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har idag offentliggjort sin forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning (hele uttalelsen er tilgjengelig her. Uttalelsen er på flere punkter kritisk til universitetenes håndtering av petroleumsforskning per idag. NENT skriver bl.a.: 

"NENT finner det slående at universitetene ikke i større grad reflekterer over egen mulige konserverende rolle gjennom sitt samarbeid med petroleumsnæringen. Komiteen savner i den forbindelse en tematisering av overordnede spørsmål som omhandler universitetets respons på kunnskapsutfordringene i dagens energi- og klimarealiteter. Hva er de sentrale kunnskapsutfordringer vi står overfor, og hvordan skal vi møte dem? Bidrar universitetene samlet sett til en videreutvikling av dagens samfunn, eller er den en konstruktiv aktør i å vri utviklingen? Hva slags plass skal forskning som er med på å forlenge oljealderen ha på forskningsinstitusjonene? Binder samarbeidet med petroleumsnæringen i for stor grad opp intellektuell kapasitet og kompetanse over tid? Bidrar petroleumsfinansiert forskning til en legitimering av at en omstilling ikke haster?" 

NENT påpeker at det er en "fare for at slike overordnede spørsmål faller mellom ulike stoler, der universitetene eksempelvis kan vektlegge at spørsmål om petroleumsforskning er et politisk spørsmål, mens det politiske nivå i departementene på sin side kan vektlegge forskningsinstitusjonenes akademiske frihet." Det er absolutt tilfelle. Resultatet er, som NENT påpeker, ansvarsfragmentering. "Resultatet kan bli at ingen egentlig tar ansvar." 

"På lengre sikt", skriver NENT videre, "er det klart at en sterk avhengighet av petroleum ikke er bærekraftig, verken med tanke på å håndtere verdens miljøutfordringer eller for å kunne respondere på fremtidens energibehov." I denne sammenhengen har universitetene "et særlig ansvar i kraft av sin rolle som kunnskapsbærer." 

NENT konkluderer bl.a. med å påpeke at "det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås." 

Hvordan vil rektor følge opp NENTs forskningsetiske vurdering av petroleumsforskning?

Kronikk og kommentar om petroleumsforskning: "Forskning for klimavennlig omstilling"

Jeg er en av seks forskere bak en kronikk og kommentar om petroleumsforskning som nå har blitt publisert tre steder:

Forskning for klimavennlig omstilling (kronikk, Energi og Klima)

Forskning for klimavennlig omstilling (debattinnlegg, Nordlys)

Forskning for klimaomstilling (gjestekommentar, Stavanger Aftenblad)

En kortversjon av teksten følger under.

***

Forskning for klimavennlig omstilling

Peter Haugan, professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Gunnar Kvåle, professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen

Kristoffer Rypdal, professor, Institutt for matematikk og statistikk, Universitet i Tromsø

Morten Tønnessen, førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger

Arne Johan Vetlesen, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo

Steinar Westin, professor, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet

filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk

Erna Solberg var tydelig i sin tale ved Regjeringens klimadugnad nylig. Med referanse til karbonbudsjettet for togradersmålet sa hun: «Fortsetter utslippene som i dag, bruker vi opp alt i løpet av 20-30 år. Hvis utslippene ikke reduseres, tar vi ikke forvalteransvaret vårt på alvor». Hun understreket at klimahensyn skal ligge til grunn for alle politikkområder, og at «kunnskap og forskning skal ligge i bunnen».

Denne overordnede målsetning for en forsvarlig klimapolitikk er verken forenlig med Regjeringens politikk for fortsatt fullt kjør i leting og utvinning av fossile brennstoff eller prioriteringer av forskning på energiområdet. Norge ligger langt tilbake i satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder, og det satses fortsatt massivt på petroleumsforskning.

I 2013 var de samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400 millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. Også i Regjeringens nye forskningssatsing har det meste av midlene så langt gått nettopp til dette området. Dessuten har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.

En storsatsing på petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk når vi vet at det meste av verdens fossile ressurser må bli liggende i grunnen hvis vi skal unngå meget alvorlige klimaskader. I retningslinjene vedtatt av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) står det: «Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene».

Forskning for å påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas på alvor. Vi mener derfor at slik forskning ikke er i overensstemmende med føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever. 

Det er på høy tid med en snuoperasjon. Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for omstilling til et bærekraftig lavutslipps samfunn. Vi vet mye om klimaendringer og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig for å forebygge de alvorlige konsekvensene.

Sentrale forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet. Det er fullt mulig å skape arbeidsplassene som Andreas Ytterstad etterlyser i boken «100 000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå», blant annet ved å studere hvordan endring av investerings- eller subsidieringsstrategier for produksjon av fornybar energi kan bidra. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av redusert oljeutvinning, stans i utbygging av nyoppdagede felter og leting etter nye bør også utredes.

Det minste samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk. Klimapolitikken må overordnes olje- og energi-politikken og forskningsprioriteringene endres tilsvarende. Spørsmålet om forskning som har som formål å øke oljeproduksjonen er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer er nå til vurdering av Den nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi.

UiS-styret: Valgprogram på nett

Idag ble valgprogrammene til kandidatene til representant for midlertidig ansatte i styret til Universitetet i Stavanger offentliggjort på nettsiden til UiS. Valget finner sted 3.-9. april.

Mitt valgprogram er her.

Valg til UiS-styret: Valgprogram for Morten Tønnessen

a) Morten Tønnessen

b) 38 år

c) Førsteamanuensis i filosofi ved Institutt for helsefag, Samfunnsvitenskapelig fakultet; prosjektleder ved UiS for det norsk-estiske forskningsprosjektet «Dyr i landskap i endring» (EEA Norway Grants EMP151)

d) Jeg har sittet i UiS-styret som representant for midlertidig ansatte 2012–2013, og vært 2. vara 2013–2014. Jeg forsvarte min doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Fra 2013 har jeg vært medredaktør for Springer-tidsskriftet Biosemiotics. Jeg har organisasjonserfaring (er for tiden bl.a. leder for Minding Animals Norge og sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har jeg tilknytning til så vel humanistiske fag som samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com.

e) Jeg vil arbeide for:

• Et profesjonelt, ledende universitet
• Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet).
• Høyere ambisjoner for forskningen.
• Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning.
• UiS skal gjennomgående være et universitet som kombinerer allmenndannelse og anvendte studier. I dag har allmenndannelsen for liten plass. Det gir oss et B-stempel målt opp mot de «gamle» universitetene.
• Støtte til prosessen mot et eget Helsefakultet.
• Et grønt universitet
• Petroleumsforskning som bidrar til økt utvinning og utvinning i nye/sårbare områder må fases ut idet inngåtte kontrakter går ut.
• Jeg ønsker en omstilling hvorigjennom dagens kompetanse innen petroleumsforskning i fremtiden kan gjøres bruk av bl.a. innen en storsatsning på fornybar energi.
• Miljøetikk må inn som et sentralt emne på TN.
• Satsning på samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på klimaproblematikk.
• Et etisk bevisst og ansvarlig universitet
• Høsten 2012 fikk jeg i UiS-styret gjennomslag for at universitetsdirektøren bes utrede hvordan UiS kan følge opp handlingsplanen for etisk handel ved å fastsette noen konkrete tiltak til gjennomføring i perioden 2013–2016. Dette styrevedtaket må følges opp av direktøren, og slike spørsmål må tas alvorlig.
• Mer åpenhet i prosesser i ledelsen.
• Langsiktige, globale perspektiver i stedet for kortsiktige, provinsielle hensyn.
• Universitetets samfunnsansvar/samfunnsoppdrag må forstås som mer enn bare summen av markedsretting og direktiver fra staten. UiS har et selvstendig ansvar for å bidra til en god samfunnsutvikling.
• UiS må derfor legge en visjon om det gode samfunn til grunn for forskningspolitikken.

(sic)

Uten petroleumsforskning stopper Norge - sier Høyre

Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism:

In today's Aftenposten (Norway's biggest daily), members of parliament (the Conservatives) Siri A. Meling and Kristin Vinje responds to my chronicle "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" [What kind(s) of research is ethically justifiable?], which was published Monday December 2nd, with a Letter to the editor entitled «Uten petroleumsforskning stopper Norge» [Without petroleum research, Norway stops]. The two parliamentarians claim that petroleum research is not problematic in ethical terms, and that the petroleum sector benefits both the poor and the (Norwegian) rich. 

Podcast fra intervju/debatt på Radio Nova om petroleumsforskning

Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:

Wednesday this week, following my chronicle in the Norwegian daily Aftenposten, "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" [What kind(s) of research is ethically justifiable?], I was interviewed by Radio Nova, Oslo's student radio. More specifically, I discussed the student organisation's (Studentparlamentets) views on petroleum research conducted by the University of Oslo with Gabrielle Legrand Gjerdset, the head of UiO's student organisation. The interview and/or debate featured in the program "Emneknaggen", a debate program hosted by Adrian Nyhammer Olsen.

Podcasts are available here - including the segment I was involved in: "Studentparlamentet i Oslo får kritikk fra høyere hold grunnet uambisøs holdning til petroleumsforskning" [The student parliament in Oslo is criticised /from someone highly positioned/ for unambitious attitude to petroleum research].

MDG med støtte etter kronikk om petroleumsforskning

Se innlegget "Member of parliament (Green Party) responds to chronicle on petroleum research" i min engelskspråklige blogg Utopian Realism.

Kronikk: "Universitetenes petroleumsforskning og fremtiden"

Under følger originalteksten til kronikken "Hva slags forskning er etisk forsvarlig?" (publisert i Aftenposten mandag denne uka).

***

Universitetenes petroleumsforskning og fremtiden

Av Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

 

Universitetene må ta samfunnsansvar og stå imot statens subsidiering av lite fremtidsrettet petroleumsforskning. Deres uavhengighet er i dag truet av samrøre med både stat og næringsliv. 

I kjølvannet av tildelingen av Sofie-prisen til Bill McKibben pågår det en debatt om universitetenes bindinger til petroleumsbransjen. Blant annet har Statoils såkalte «Akademia-avtale» vært i fokus. Dette er bare ett av flere eksempler på forskning i universitetssektoren som er sponset av petroleumsbransjen. At universitetene ønsker å øke den eksterne finansieringen slik at de kan bli mindre avhengige av det statlige basistilskuddet er ikke så merkelig. Og hvem vil vel hoppe over nettopp den bransjen som nå investerer omtrent 200 milliarder kroner i året, dvs. brorparten av norsk næringslivs investeringer overhodet? 

Den generøse ordningen med skatterefusjon av 78 % av oljeselskapenes utgifter til letevirksomhet gjør i denne sammenhengen forskningssamarbeid mellom universitetene og private aktører til en parodi. Ofte legges det til grunn at hver part skal bidra med 50 % av midlene – men siden oljeselskapet får det meste av dette tilbake igjen, blir realiteten at staten betaler 89 % og oljeselskapet selv kun 11 %. Statens nåværende subsidiering av letevirksomhet utgjør kraftig stimuli til utvidelse av den fossile tidsalderen, og gir problematiske føringer for universitetenes forskning på dette området. 

Det er nå allment akseptert – i prinsippet – at mesteparten av de gjenværende fossile ressursene må bli liggende ubrukt dersom vi skal ha rimelig sjanse til å unngå en gjennomsnittlig global økning av temperaturen på mer enn to grader. Dersom våre folkevalgte mener alvor med at vi skal klare å unngå de verste klimascenariene, så må den nevnte TFO-ordningen avvikles. I stedet kunne man etablere en lignende skatterefusjonsordning for investeringer innen fornybar energi. Dette ville også bidra til å dreie universitetenes forskning over fra petroleumsfag til mer fremtidsrettede næringer. Hører dere, Miljøpartiet De Grønne, SV, KrF og Venstre? 

Akademiske utslipp

Hovedproblemet med universitetssektorens petroleumsforskning er at den i stor grad bidrar til en forlengelse av vår tids altfor store klimautslipp. Forskningsmiljøer landet rundt kniver i dag om å få være med på å utvikle metoder for boring langt nord. I fjorårets utgave av den politiske plattformen til Studentparlamentet i Oslo het det: «UiO skal ikke drive med forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning.» Det var et prisverdig standpunkt. I årets plattform har denne formuleringen falt bort, men noe lignende er kommet med: «Grønn, miljøvennlig og bærekraftig forskning skal alltid prioriteres over forskning på fossilt brensel ved tildelinger av forskningsmidler og forskningsprosjekter.» 

Problematikken rundt petroleumsforskning reiser en rekke forskningsetiske spørsmål: Hva slags forskning er etisk forsvarlig? Hva slags forskning bør vi prioritere, med tanke på samfunnsutviklingen og fremtidsutsiktene? Og hva er universitetenes økologiske fotavtrykk, om vi tar forskningens virkninger med i regnestykket?

Er all forskning av det gode?

Norsk forskningspolitikk reduseres ofte til et spørsmål om hvor stor andel av den totale verdiskapingen man ønsker å bruke til forskning – og så gjelder det å ikke henge etter sammenlignbare land. Om vi kun legger et slikt perspektiv til grunn, så blir statens forskningspolitikk amoralsk – det som teller er da ikke hva det forskes på – hva forskningen vil og gjør – men rett og slett hvor mange kroner som brukes. Etiske vurderinger av varierende kvalitet er rutinemessig inne i bildet på flere fagfelt – men i petroleumsforskningens tilfelle er miljøetiske vurderinger ofte fullstendig fraværende. 

Miljøetikkens fravær på petroleumsfeltet kan tenkes å bunne i to typer habilitetsproblemer som norske universiteter har havnet i: Samrøre med staten, og samrøre med det private næringsliv (i den grad vi har sånt her i landet). Siden staten ved Kunnskapsdepartementet eier universitetene, er deres virksomhet for en stor del bundet opp av føringer derfra. Det gjør det vanskeligere for universitetene å utføre sitt samfunnsoppdrag som kilder til kritikk og samfunnsdebatt. En stiftelsesmodell ville fra et forskningsetisk ståsted være å foretrekke. I Norge er staten så å si altomfattende, og dens lange armer griper dypt inn i både næringsliv og organisasjonsliv. Bedre blir det ikke da av at toneangivende universiteter forsøker å integrere sin virksomhet mest mulig med det lokale næringsliv. Her må også universitetenes delvis frittstående enheter for oppdragsforskning tas med i betraktning.

Universitetene og fremtiden

Hvordan skal universitetene makte å bli kraftfulle stemmer for en samfunnsutvikling som både samfunnet og naturen for øvrig kan nyte godt av? Så langt har jeg vist til problematiske koblinger til både stat og næringsliv. Det problematiske ved disse samarbeidsforholdene er kort sagt ikke at de forekommer, men at de etableres på en ukritisk og ureflektert måte, i den tro at integrasjon med stat og næringsliv er naturlig og bra. Dermed foretas heller ingen særlig utsiling av uønskede samarbeidsforhold – for alt teller likt. Hvordan skal universitetene kunne utføre sitt samfunnsoppdrag som kritiske, uavhengige aktører, hvis disse bindingene skal ligge i bunn? 

Ett aspekt ved dette er at grunnforskningen nedprioriteres til fordel for anvendt forskning, i verdiskapingens og samfunnsnyttens navn. Dermed er universitetenes egeninteresse ubønnhørlig koblet opp mot den norske vekstøkonomiens suksess. Jeg tror at noe av løsningen på problemet med universitetssektorens miljøskadelige bidrag til klimaendringene ligger i å tegne opp fremtidsscenarier for det gode samfunn, og legge opp forskningspolitikken etter disse. Men da må det først bli slutt på universitetenes nåværende fremtidsscenario basert på «business as usual».