Jeg er en av seks forskere bak en kronikk og kommentar om petroleumsforskning som nå har blitt publisert tre steder:
Forskning for klimavennlig omstilling (kronikk, Energi og Klima)
Forskning for klimavennlig omstilling (debattinnlegg, Nordlys)
Forskning for klimaomstilling (gjestekommentar, Stavanger Aftenblad)
En kortversjon av teksten følger under.
***
Forskning for
klimavennlig omstilling
Peter Haugan,
professor, Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Gunnar Kvåle,
professor emeritus, Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
Kristoffer Rypdal,
professor, Institutt for matematikk og statistikk, Universitet i Tromsø
Morten Tønnessen,
førsteamanuensis i filosofi, Universitetet i Stavanger
Arne Johan
Vetlesen, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske
språk, Universitetet i Oslo
Steinar Westin,
professor, Institutt for samfunnsmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige
Universitet
filosofi, ide- og
kunsthistorie og klassiske språk
Erna Solberg var
tydelig i sin tale ved Regjeringens klimadugnad nylig. Med referanse til
karbonbudsjettet for togradersmålet sa hun: «Fortsetter utslippene som i dag,
bruker vi opp alt i løpet av 20-30 år. Hvis utslippene ikke reduseres, tar vi
ikke forvalteransvaret vårt på alvor». Hun understreket at klimahensyn skal
ligge til grunn for alle politikkområder, og at «kunnskap og forskning skal
ligge i bunnen».
Denne overordnede
målsetning for en forsvarlig klimapolitikk er verken forenlig med Regjeringens
politikk for fortsatt fullt kjør i leting og utvinning av fossile brennstoff
eller prioriteringer av forskning på energiområdet. Norge ligger langt tilbake
i satsing på energieffektivitet og nye fornybare energikilder, og det satses
fortsatt massivt på petroleumsforskning.
I 2013 var de
samlede budsjetter fra Forskningsrådet til petroleumsforskning på rundt 400
millioner kroner. Det er foreslått at denne bevilgningen dobles. Også i Regjeringens nye
forskningssatsing har det meste av midlene så langt gått nettopp til dette
området. Dessuten har Statoil i mange år gitt direkte støtte til norske
universiteter og programmer gjennom Det Norske Vitenskaps-Akademi med en total portefølje
på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.
En storsatsing på
petroleumsforskning med sikte på å øke utvinningen er etisk problematisk når vi
vet at det meste av verdens fossile ressurser må bli liggende i grunnen hvis vi
skal unngå meget alvorlige klimaskader. I retningslinjene vedtatt av Den
nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) står det:
«Forskningen skal være i overenstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt
for miljøet. Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare
biologisk mangfold og være i overensstemmelse med føre-var-prinsippet. Man skal
vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative
konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet
om forekomsten av disse konsekvensene».
Forskning for å
påvise og utvinne nye ressurser, for eksempel i Arktis, vil gi produksjon om
flere tiår. På dette tidspunktet må petroleumsproduksjonen på verdensbasis være
drastisk redusert hvis togradersmålet som Norge har sluttet seg til, skal tas
på alvor. Vi mener derfor at slik forskning ikke er i overensstemmende med
føre-var-prinsippet slik de forskningsetiske retningslinjene krever.
Det er på høy tid
med en snuoperasjon. Forskningsmidler må ikke brukes til å øke norsk
oljeproduksjon, men omdisponeres til forskning på tema som er relevante for
omstilling til et bærekraftig lavutslipps samfunn. Vi vet mye om klimaendringer
og konsekvenser, men for lite om hvordan vi kan skape omstillingen som er nødvendig
for å forebygge de alvorlige konsekvensene.
Sentrale
forskningsspørsmål er hvordan vi ved hjelp av økonomiske og andre virkemidler
best kan realisere overgangen til fornybarsamfunnet. Det er fullt mulig å skape
arbeidsplassene som Andreas Ytterstad etterlyser i boken «100 000 klimajobber
og grønne arbeidsplasser nå», blant annet ved å studere hvordan endring av
investerings- eller subsidieringsstrategier for produksjon av fornybar energi
kan bidra. Økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av redusert
oljeutvinning, stans i utbygging av nyoppdagede felter og leting etter nye bør
også utredes.
Det minste
samfunnet må kunne forlange av sine politikere og forskningsledere er at det er
logisk sammenheng mellom klima-, energi- og forskningspolitikk. Klimapolitikken
må overordnes olje- og energi-politikken og forskningsprioriteringene endres
tilsvarende. Spørsmålet om forskning som har som formål å øke oljeproduksjonen
er i samsvar med forskningsetiske retningslinjer er nå til vurdering av Den
nasjonale etiske komité for naturvitenskap og teknologi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar