La oljen renne ut i sanden

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet.

Bare AP og Frp godtar StatoilHydros canadiske oljesandprosjekt, melder Dagbladet.

At det overveiende statlige gigant-selskapet ikke stanses i denne saken er en miljøpolitisk skandale av dimensjoner selv i oljelandet Norge. I Norge går produksjonen av fossil energi sakte men sikkert nedover (samtidig som gass mer og mer erstatter olje i produksjonen), siden utvinningstempoet gikk i taket med Jens Stoltenberg i forskjellige sentrale posisjoner. StatoilHydro har "derfor" (siden ethvert norsk selskap må sikte mot stjernene) for lengst kastet blikket mot utlandet.

Og ikke bare mot utlandet, men også mot andre, skitnere kilder til fossil energi. Når oljesanden er så viktig, så skyldes det ikke så mye at den er skitnere enn vanlig olje, som at det finnes så store mengder av den. Det er ikke noe mål å utvikle bedre teknologi for å få utnyttet oljesanden. Oljesanden bør overhodet ikke anses, og anvendes, som en økonomisk ressurs. Ender vi på globalt plan opp med å utnytte all olje, all gass, og i tillegg all oljesand, så må IPCCs prognoser justeres grundig oppover.

Hadde StatoilHydro og Norge nøyd seg med å gå fra olje til gass (om bare fordi mye av den lettest tilgjengelige oljen alt er hentet opp), så hadde regjeringens "lavutslipps-retorikk" i det minste hatt et snev av troverdighet. I denne sammenhengen er det uholdbart å skille skarpt mellom StatoilHydro og Norge. StatoilHydro er like sentrale i Norges økonomiske ekspansjon som Det britiske ostindiske kompani var for den britiske kolonimakt.

StatoilHydro er et Norge jeg ikke vil være bekjent av.

Den siste olje

Hvor mye av olja vil du og partiet ditt la ligge? Dét er stridsspørsmålet som burde kjennetegne moderne norsk politikk. La børsene skjelve for en klimabevissthet som veit å skille lys fra skitt!

[Opprinnelig skrevet som tekstprøve for spalteforslaget "Ti bud for en ulvetid"]

Kirka har fått ufortjent mye pes for forslaget om å innføre et 5 års moratorium mot oljeleting. Den ideen er det beste politiske forslaget jeg har hørt siden jeg sjøl, utpå seinsommeren i fjor, i bloggen Utopisk realisme foreslo et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann.

Det er rart så lett det er å miste grepet. Paul Chaffey sier i en kommentar til kirkas utspill at dette ikke ville gjøre noe som helst for verdens miljø. Nei, selvsagt ikke – eller vent, hadde ikke dette med klimaet noe med bruk av olje, kull og gass å gjøre? Som jeg sa det i innspillet mitt til Lavutslippsutvalget lar hvor mye av den fossile energien vi tar opp seg måle i antall grader global temperaturøkning. Mange av de som nå rister på hodet av kirkas “uforstand” lider sjøl av en langt verre mangel på perspektiv.

Hvor mye av olja vil du og partiet ditt la ligge? Dét er stridsspørsmålet som burde kjennetegne moderne norsk politikk. Chaffey mener det ville være lettere å forstå kirka om de hadde gått inn for å legge ned all oljeproduksjon i morgen. En talsmann for oljeindustrien sier i et lignende tonelag at olje- og gassindustrien ikke er noe som man bare kan slå av og på. Mon det? Som Magne Lerø, redaktøren for Ukeavisen Ledelse sier, vil verdien til StatoilHydro falle dramatisk om kirkelederne får det som de vil. StatoilHydro vil i tilfelle bli regna som et selskap som halvveis har lagt inn årene.

Jeg tar med glede til orde for en folkebevegelse for å frede norsk kontinentalsokkel – petroleumsfrie soner, det er bare oppvarmingen. Inspirasjon kan vi hente fra Alta-aksjonen og opptakten til Fellesaksjonen mot gasskraftverk. I stedet for “La elva leve!” blir slagordet nå ”La olja ligge!”. Første bud for den ulvetida vi lever i lyder derfor: Du skal gjøre ditt til at StatoilHydro blir nedlagt. La børsene skjelve for en klimabevissthet som veit å skille lys fra skitt!