Tre innlegg på tampen av valgkampen - svar til Schjøtt-Pedersen; angrep på landbruksministeren

Kristiansand avis ca. 7. september: "Vi trenger en ny landbruksminister" (nedlastbar PDF, s. 26)

   Alle snakker om hvem blir ny statsminister, men for millioner av dyr er ny landbruksminister viktigst. I Norge i dag foregår systematiske brudd på Dyrevelferdsloven, med stortingsflertallets velsignelse. I flere år har regjeringen ført en politikk som bryter med sentrale prinsipper i loven.

   Siden Dyrevelferdsloven ble innført i 2009, har først den rødgrønne regjeringen og så dagens blåblå regjering forbrutt seg mot lovens bestemmelser om dyrs egenverdi, rett til naturlig atferd, tilfredsstillelse av artsspesifikke og individuelle behov. Landbruksministeren, Jon Georg Dale (Frp), har i dag ansvaret for dette, og før han de tidligere landbruksministrene Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum.

   Dyrevelferdslovens § 23 slår fast at dyr i menneskers varetekt har krav på å «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.» I lys av lovens bestemmelser er det ingen overdrivelse å si at flere sektorer i landbruket preges av dårlig dyrevelferd og miljø som medfører unaturlig og usunn adferd.

   Rev, som holdes i norsk pelsdyrnæring, har bevegelsestrang og beveger seg i det fri over store avstander. Mink har svømmehud mellom tærne og behov for å bevege seg i et naturlig miljø med vann. Begge arter holdes i pelsdyrnæringen i trange nettingbur. Mink lever alene i fri tilstand, mens gruppehold av mink i praksis fortsatt er tillatt.

   De fleste slaktekyllinger, verpehøns og griser, og alle mink og rev i pelsdyrnæringen, berøves for muligheten til noen gang å oppleves et naturlig, variert miljø, og for muligheten til å ha et noenlunde normalt sosialt liv.

   Når det gjelder husdyrenes individuelle behov, utgjør regjeringens stordriftspolitikk en alvorlig utfordring for velferden til mange husdyr. Med så stor dyretetthet som det i dag er i næringene for slaktekylling, verpehøns og pelsdyr, har bonden i praksis ingen mulighet til å følge opp dyrenes individuelle behov på en tilfredsstillende måte.

   Løsningen er i prinsippet enkel: Vi må begynne å følge Dyrevelferdsloven i praksis. For å få til det, kan det se ut som vi trenger en ny landbruksminister – fra MDG.

   Morten Tønnessen

   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG og talsperson for Dyrevernpolitisk nettverk i MDG

 

Fædrelandsvennen 6. september: "Alle mann til pumpene!" (svar til Norsk Olje og Gass)

   I innlegget «Oljeselskapene møter framtida» (24. august) gir Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Norsk Olje og gass) inntrykk av at oljeselskapene er framtidsrettede, og at det bare er å kjøre på med oljeproduksjon. Eksemplene han kommer med på at oljeselskaper også til en viss grad satser på fornybar energi kan imidlertid på ingen måte rettferdiggjøre fortsatt oljeproduksjon for full maskin.

   «Norge står bare for to prosent av verdens oljeproduksjon», skriver Schjøtt-Pedersen. Det betyr imidlertid også at vi står ansvarlige for to prosent av klimagassutslippene som skriver seg fra forbrenning av olje globalt. Det er ikke småtteri for et land som har mindre enn en promille av verdens befolkning.

   Norge er faktisk blant de ti landene i verden som eksporterer mest fossil energi, med utslippene dette medfører. Vi er en stor aktør i denne sammenhengen, og det å avvikle brorparten av norsk olje- og gassproduksjon i løpet av en 15-årsperiode, som MDG går inn for, vil gjøre en reell forskjell.

   Schjøtt-Pedersen viser til «de enorme inntektene fra oljevirksomheten som vi bruker til å betale for helsevesen og utdanning». Det er imidlertid ikke åpenbart at det å fortsette med å rette flesteparten av milliardene som investeres i Norge mot oljenæringen er det beste verken for den norske statskassen eller for de omkring 200.000 arbeidsplassene som i dag er knyttet til olje- og leverandørindustrien.

   Klimarisiko er et nøkkelord i denne sammenhengen. Dersom de internasjonale bestrebelsene på å gjennomføre Parisavtalen lykkes, kan olje og til dels gass komme til å miste mye av sin verdi. Med fortsatte oljeinvesteringer i 100-milliarderklassen hvert år risikerer vi å investere i noe som ikke har fremtiden for seg. Regningen får til syvende og sist norske borgere. Det er mye tryggere å bygge ned olje- og leverandørindustrien på en planmessig måte, med satsning på omstilling til annen næringsvirksomhet, enn å vente på en framtidig markedskollaps.

   Tilgang til nye arealer i Barentshavet er ifølge Schjøtt-Pedersen «viktig for at Norge fortsatt skal kunne være verdens beste land å bo i.» En titt på de høyest rangerte landene på Human Development Index er imidlertid megetsigende. Alle de nordiske landene gjør det bra på slike levekårsrangeringer – også uten olje. På en annen levekårsrangering, Social Progress Index, er Norge nå rangert på delt tredjeplass med Island, etter Danmark på førsteplass og Finland på andre. 

   Uten oljenæringen blir Norge et litt vanligere nordisk land. Det er ikke så galt, det.

   Morten Tønnessen

   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Fædrelandsvennen 7. september: "Gi dyra en ny landbruksminister!"

   For millioner av dyr er det ikke navnet på statsministeren som betyr noe, men hvilken landbrukspolitikk som føres.

   Jon Georg Dale er landbruksminister i dag, og før han hadde produksjonsdyra i tur og orden Sylvi Listhaug, Senterpartiets Lars Peder Brekk og Trygve Slagsvold Vedum som ansvarlig verge.

   I flere tiår har utviklingen gått mot en sentralisering med færre bønder og flere dyr per gård. Bonden får mer gjeld og mindre tid. Enten det er snakk om gris, slaktekylling, høns, rev eller mink, så blir dyra mer og mer behandlet som ledd i en produksjonskjede. Det vi egentlig snakker om er levende, følende enkeltindivider. Dyrevelferdsloven fastslår at dyr har egenverdi, artsspesifikke og individuelle behov, og rett til naturlig atferd.

   Landbruksministeren har det overordnede ansvaret for å følge opp loven. I dag brytes dyrevelferdsloven hver dag, ved at millioner av dyr nektes adgang til utemiljø, dagslys og muligheter til naturlig atferd. Det er uakseptabelt.

   Det er landbruksministeren som har et særskilt ansvar for å endre politikken til fordel for dyra, på en slik måte at Dyrevelferdsloven følges. Derfor trenger vi et sterkt grønt parti på Stortinget som viser forståelse for dyrs behov, og kan stille med en landbruksminister som har dyrenes beste i tankene.

   Morten Tønnessen

   2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Innlegg i Klassekampen: "Er Senterpartiet dyrenes beste venn?"

Lørdag for en drøy uke siden sto innlegget gjengitt nedenfor på trykk i Klassekampen (med tittelen "Hvem ville dyra stemt på?").

***

Er Senterpartiet dyrenes beste venn?

Gitt at Senterpartiet tradisjonelt har vært bøndenes parti, skulle man kanskje tro at omsorg for dyr var viktig for partiet. Partiet scorer imidlertid svært dårlig på Dyrevernalliansens vurdering av partienes dyrevernpolitikk. Som eneste parti får SP terningkast 1. I motsatt ende av skalaen finner vi Miljøpartiet De Grønne, med terningkast 6. De samme partiene opptrer også på motsatt ende av skalaen i NOAH sin vurdering av partiene, hvor Senterpartiet får 0 poeng av 10 mulige.

Det skal godt gjøres å argumentere for at Senterpartiet sin politikk er god for dyrene. Det er ingen hemmelighet at Senterpartiet først og fremst er opptatt av nytteverdien til dyr. Da Dyrevelferdsloven ble forberedt under Terje Riis-Johansens tid som landbruks- og matminister, forsikret han næringsinteresser om at lovens anerkjennelse av dyrs egenverdi ikke skulle gjøre noen praktisk forskjell.

Senterpartiet har vært en bremse i en rekke dyrevernsaker, ikke minst når det gjelder avvikling av pelsdyrnæringen, som partiet har fungert som en slags garantist for. Omtalen av dyr i Senterpartiets program er for øvrig interessant lesning. Dyr er nevnt en rekke ganger, men omtrent halvparten av gangene dreier det seg om rovdyr, og ellers stort sett om næringsinteresser. Faktisk er ulven, men ikke sauen, nevnt i partiprogrammet – og mens rovdyr omtales som skadedyr, er ulven unorsk og skal derfor utryddes. Denne selektive inndelingen i henholdsvis nyttedyr og skadedyr er typisk for Senterpartiets politikk, og rimer dårlig med Dyrevelferdslovens anerkjennelse av alle dyrs egenverdi.

På grunn av Senterpartiets rolle som bremsekloss i norske dyreverndiskusjoner, er det ikke det minste rart at Dyrevernalliansen mener et stort SP med regjeringsmakt er «ekstremt dårlig nytt for dyrene» (Dagbladet 4. august). Støres drømmeregjering kan faktisk bli et mareritt for dyra! Med et partiprogram som ikke nevner verken dyrevern eller dyrevelferd, er Arbeiderpartiet dårlig skodd for å motstå Senterpartiets hestehandel i nytteverdiens navn.

Senterpartiets Geir Pollestad viser til at deres politikk innebærer «mindre gårdsbruk som gir bøndene tid til å ta vare på dyrene». Det er underlig lesning, når en vet at Senterpartiet i en årrekke har fokusert på volum framfor kvalitet i mat-produksjonen, og at tusen gårdsbruk ble nedlagt hvert år sist Senterpartiet var i regjering.

Vi trenger en dyrevelferdsreform i Norge. Ikke minst må Dyrevelferdslovens høyverdige prinsipper om dyrs egenverdi og respekt for artstypiske og individuelle behov komme til konkret anvendelse i alt dyrehold.

Det er faktisk ikke utenkelig at Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk ikke bare er bedre for dyrene enn Senterpartiets politikk, men også bedre for bøndene. Ved sist jordbruksoppgjør var det vårt forslag som lå nærmest bøndenes krav. Vil du ha et levende landbruk over hele landet, god utnyttelse av lokale ressurser, bedre kår for dyrene i landbruket, og et mangfold av alskens dyr også i skogene, da bør du stemme på Miljøpartiet De Grønne.

Morten Tønnessen, talsperson for Dyrevernpolitisk nettverk iMDG

Anna Kvam, 1. kandidat for MDG i Rogaland

Svar til Stein Bergsmark: "Fremtiden til leverandørindustrien"

Idag hadde jeg innlegget "Fremtiden til leverandørindustrien" på trykk i Fædrelandsvennen, et svarinnlegg til klimaskeptikeren Stein Bergsmark. Lagt ut i fulltekst på hjemmesiden til Vest-Agder MDG med uredigert, litt lengre tekst.

Debattinnlegg: "Hvilken vei framover?"

I debattinnlegget "Hvilken vei framover?" svarer jeg idag på Fædrelandsvennens leder igår, "MDGs gammeldagse veier".

Debattinnlegg: "Ja til mer fritid"

Denne uka har jeg hatt innlegget "Ja til mer fritid" på trykk i Lindesnes og Kristiansand Avis.

Kronikk i Stavanger Aftenblad: "De grønnes verdensbilde"

Idag har jeg kronikken "De grønnes verdensbilde" på trykk i Stavanger Aftenblad.

Debattinnlegg: Inkludering eller ekskludering av nynazister?

Dette innlegget hadde jeg på trykk i Fædrelandsvennen 5. august.

Inkludering eller ekskludering av nynazister?

Stormberg-sjef Steinar J. Olsen holder ifølge Fædrelandsvennens oppslag «Vil ansette nynazister» av deltidsstillinger for noen av nynazistene som demonstrerte i Kristiansand 29. juli.

Dette er et veldig konstruktivt tiltak. Ekskludering og utstøting av nynazister og andre høyreekstreme bidrar bare til fortsatt gruppetenkning. Jeg setter stor pris på inkluderende arbeidsplasser, som Stormberg er et godt eksempel på.

SVs Mali Steiro Tronsmoen mener ifølge samme nyhetssak at det blir feil "å premiere de som demonstrerte for å nazifisere Sørlandet med jobb". Men dette handler ikke om å premiere noen med jobb. Ingen i Norge skal støtes ut av arbeidslivet, om de er arbeidsføre og villige til å utføre en jobb. Den beste strategien for å bekjempe høyreekstremisme, går ut på å leve ut våre mest høyverdige, liberale, demokratiske verdier. Stormbergs initiativ er et godt eksempel på dette.

Morten Tønnessen

2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG