Kronikk i Stavanger Aftenblad: "De grønnes verdensbilde"

Idag har jeg kronikken "De grønnes verdensbilde" på trykk i Stavanger Aftenblad.

Bilde av Anna Kvam og Rogalandsdelegasjonen

Her er saken fra Stavanger Aftenblad. Bilde fra MDGs landsmøte, Rogalandsdelegasjonen, fredag 19. mai.

Opprop for klimavennlig UiS

Jeg er en av initiativtakerne til et opprop for omstilling på Universitetet i Stavanger (UiS). Oppropet samt et intervju (nyhetssak) ble denne helgen publisert i Stavanger Aftenblad.

120 på UiS-debatt om petroleumsforskning og klima

Her er lenke til opptak fra torsdagens panaldebatt på Universitetsbiblioteket i Stavanger, "Olje eller omstilling: Hvilken vei bør UiS gå?". Av panelistene skilte instituttleder Hans Borge, som mener det ikke foregår menneskeskapte klimaendringer, seg klart ut. De andre tre panelistene uttrykte at de ønsker seg endringer i forskningsprofil og/eller forskningsetisk vurdering av samarbeid med petroleumsbransjen. Så mange som 120 publikummere møtte opp for å følge debatten.

Se også debattsidene til UiS, hvor rektors svar på min kronikk (se under - Stavanger Aftenblad 5/11) nå er lagt ut.

Mer debatt om etikken rundt petroleumsforskning - kronikk, og svar fra UiS-rektor Marit Boyesen

Igår og idag har det foregått en debatt i Stavanger Aftenblad om etikken rundt petroleumsforskning, og relaterte forskningspolitiske og strategiske spørsmål.

• Les min kronikk 10 spørsmål om fremtidens UiS (også tilgjengelig via UiS debatt)
• Les rektor Marit Boyesens svar-kronikk Oljå, omstilling og fremtidens UiS (i skrivende stund kun for abonnenter/betalende)

Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja

Mitt debattinnlegg "Kritisk til tette bånd mellom UiS og olja" ble 30. august 2012 trykket i Stavanger Aftenblad - følger du lenken finner du teksten i PDF-fil.

Jeg undertegnet debattinnlegget som "Førsteamanuensis i filosofi ved UiS og varamedlem i UiS-styret" (jeg har siden rykket opp til å bli fast styremedlem).

UiS og olja

[Debattinnlegg sendt til Stavanger Aftenblad]

Nå mens oljemessa pågår er det god grunn til å dvele litt ved Universitetet i Stavanger sine tette bånd til petroleumsbransjen. Studentparlamentet i Oslo har nettopp vedtatt sin politiske plattform for 2012/2013, og der heter det: «UiO skal ikke drive med forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning.» Problemstillingen er enda mer relevant for UiS enn for UiO.

Jeg synes Studentparlamentet i Oslo har inntatt et klokt og framtidsrettet standpunkt. Vi befinner oss ved kjernen av klimasaken: Hvor mye olje, gass og kull skal vi hente opp, og hvor mye skal vi la ligge ubrukt? Oljeminister Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som "god ressursutnyttelse". Men det er det ikke. Maksimal ressursutnyttelse er i dette tilfellet ensbetydende med flere graders temperaturstigning. Klimaforskere diskuterer om 1, 2 eller 3 graders global temperaturøkning er levelig - men om vi skal ta opp all olje og all gass, så mye som vi kan, så er det ikke tvil om at vi ender i øvre ende av skalaen for framtidig temperaturøkning.

Dette handler også om hva slags forskning som bør prioriteres. Å satse på all slags forskning på energifeltet er for så vidt i tråd med regjeringens «mer-av-alt»-politikk. Men prioritering i tråd med Oslo-studentenes ønsker hadde vært et prisverdig og veldig konstruktivt linjevalg. Visst er det jeg her går inn for politisk – men også det å gå inn for forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning er å innta et politisk standpunkt. Ja, selv det å ikke ha noen mening om saken.

Tar Studentparlamentet ved Universitetet i Stavanger utfordringen?

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS og varamedlem i UiS-styret

Journalister og tall - en dårlig match

Stavanger Aftenblad skriver i artikkelen 'Null klimautslipp fra lager i havbunnen':

10,7 tonn CO₂ er hittil lagret i Utsiraformasjonen fra Sleipnerfeltet. Seismikkbildene viser at CO2-et har fordelt seg over et fire kilometer langt og tre kvadratkilometer stort område inne i sandsteinbergarten, nede i havbunnen.

Dette området har et volum på 12 kubikk-kilometer. Og her har vi altså pumpet ned 10,7 tonn, eller 10,7 mill gram CO_2? 12 kubikk-kilometer svarer til 12.000.000.000 (12 mrd.) kubikkmeter. Skal vi tro Stavanger Aftenblad er tettheten av CO2 i denne del av Utsiraformasjonen omtrent 1 gram CO2 per 1000 kubikkmeter.

10,7 tonn CO2 svarer omlag til utslippet fra én borger i et rikt land.

10,7 MILLIONER tonn CO2 er selvsagt det riktige. Den virkelige tettheten i den aktuelle delen av Utsiraformasjonen er med andre ord omtrent 1 tonn CO2 per 1000 kubikkmeter, eller altså 1 kilo CO2 per kubikkmeter (dvs. 1 gram CO2 per liter).

Dette er bare et tilfeldig valgt eksempel. Skulle man ha rettet alle norske journalisters tallfeil (ikke minst feil av størrelsesorden 1000, 1 million, 1 milliard) ville det ha tatt all tid fra 9 til 1600 - om man så begrenset seg til omtale av klima og økonomi i riksmediene.

Hvordan skal folk kunne lære seg disse tallstørrelsene, når mediene gjør elementære regnefeil, på ungdomsskolenivå?