Barn av regnbuen - portugisisk oversettelse (Filhos do arco-íris)

Oversettelse ved Helena da Silva-Tønnessen (min kjære fru).

***

FILHOS DO ARCO-ÍRIS

Um céu cheio de estrelas
um mar azul de perder de vista
uma terra onde flores nascem
o que mais você pode querer?

Viveremos juntos
cada irmã e cada irmão
pequenos filhos do arco-íris
e de uma terra frutífera

Alguns acham que não vale a pena
outros perdem tempo discutindo
alguns acham que a gente pode claro
viver de plástico e comida sintética,
e alguns roubam das criancas
que são mandadas ao sofrimento
outros roubam dos muitos
que virão depois de nós

Mas diga à todas as criancas
e diga à cada pai e cada mãe
essa é a nossa última chance
de dividir a esperanca e a terra.

VG-kronikk om slaktekyllinger og annen mat: "Billig, men dårlig"

Denne kronikkteksten er på trykk i VG fra Påskeaften, med undertegnede som en av forfatterne. Bare tittelen er annerledes (i VG: "Billig, men dårlig", vår innsendte versjon: "Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?"), utover bruken av utheving. Takk til #ghostwriter. For mer info og flere ressurser se sidene til Minding Animals Norge.

***

Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?

Mattilsynet har avdekket kritikkverdige forhold i slaktekyllingproduksjonen. Hvem har ansvaret og hva kan gjøres?

Primærprodusentene hevder at betalingen som bonden får per kylling ikke er tilstrekkelig til at han kan tilby kyllingene gode levekår. Utgiftene til strø, tilsyn og stell må holdes på et minimumsnivå. Hvis ikke overstiger utgiftene inntektene på salg av kjøtt. Også slakteriene hevder at de er presset på pris. Foredlingsindustrien forhandler fram gunstige avtaler. Utgiftene til slakteprosessen må derfor holdes lavest mulig. Effektivisering og rasjonalisering har redusert slakterikostnadene. Omsorg for enkeltindividet forsvinner.

Grossistenes mål er å tjene mest mulig penger. Deres hverdag er fjernt fra det levende dyret. Lave innkjøpspriser er viktig. Matkjedene i Norge har stor makt. De kan påvirke både innkjøpspris og utsalgspris. Det hevdes ofte at det er forbrukernes ønske om billig mat som er årsaken til at mange produksjonsdyr har dårlig dyrevelferd. Men er det virkelig forbrukernes ansvar? I hvilken grad kan den jevne forbruker påvirke dyras velferd gjennom bevisste valg når han/hun handler inn matvarer? I matbutikkene finnes det ikke opplysninger om hvordan dyrene hadde det før de ble til mat. Folk flest har lite kunnskap om dyrs levekår i landbruket.

Husdyrholdet har mange rådgivere. Rådgivernes mål er å effektivisere, rasjonalisere og legge til rette for “samlebåndsproduksjon”. Dette er greit når det er snakk om produksjon av surfôr og fyringsved, men slik bør det ikke være når det er snakk om levende individer. Oppbinding av purker, åpen forbindelse mellom fjøs og gjødselkjeller, verpehøns som har plass tilsvarende et A4-ark, og melkeproduksjon med kua på bås hele året er eksempler på systemer som rådgiverne på 70- tallet anbefalte overfor primærprodusentene. Ofte var det ikke mulig for bøndene å få innvilget lån til å investere i andre og mer dyrevennlige systemer. Dagens forskrifter forbyr flere av de ovennevnte måtene å holde dyr på, men fortsatt synes rådgiverne å være betydelig mer opptatt av kortsiktig økonomi enn dyrevelferd og langsiktighet.

Media og journalistene ynder å fortelle hvilken butikkjede som til enhver tid er billigst. De fyller opp en handlekurv i ulike butikker og sammenlikner sluttsummene. Dyras velferd synes mindre interessant for journalistene. Veterinærene blir ofte framstilt som “dyrenes advokat”. Kanskje er det veterinærene som burde stått fram på 70- og 80-tallet og protestert mot utviklingen i retning av mer industrialisert dyrehold? Mange praktiserende veterinærer har stilltiende akseptert at purkene ble bundet, at verpehøna ble satt i et trangt bur, at melkekua ikke slapp ut om sommeren og at det ble satt inn utgjødslingssystemer som ikke gjorde det mulig å bruke strø på dyras liggeplass.

Det er politikerne som bestemmer hvor grensen skal gå for dyras velferd. De kan i lover og forskrifter kreve at hver enkelt slaktekylling skal ha mykt og tørt liggeunderlag, frisk luft og at dyret skal håndteres skånsomt på slakteriet slik at bein og vinger ikke brekker. Men velger politikerne å kreve betydelig høyere dyrevelferd enn våre naboland og la forbrukerne ta kostnadene med dette, så vil stadig flere trolig gjøre matinnkjøpene i Sverige. Spørsmålet om hvordan dyr kan gis et bedre liv er derfor også et internasjonalt spørsmål. Men Norge har som et rikt land mulighet til å investere i omlegging til driftsformer som gir dyra gode leveforhold. Forbrukere flest i Norge har økonomisk mulighet til å tåle høyere matpriser. Per i dag er matinnkjøpets andel av gjennomsnittsinntekten rekordlav. Med en omlegging av dagens industrialiserte driftsformer i retning av mer dyrevennlige regimer kan Norge framstå som et forbilde og bidra til internasjonale bedringer i dyreholdet.

Konklusjon blir at ansvaret for dyrenes velferd kan fordeles på alle de ovennevnte aktørene. Etter vårt syn har samtlige aktører et etisk ansvar, men politikerne bør ta et hovedansvar for å sikre dyra god velferd. Dette kan gjøres gjennom et strengere regelverk (i tospann med levelige økonomiske rammevilkår, også for småskala driftsformer), og gjennom en merkeordning som klassifiserer produktene etter for eksempel mindre god, middels god og særdeles god dyrevelferd. Først da får forbrukeren en reell mulighet til å prioritere god dyrevelferd.

Morten Tønnessen

Leder for Minding Animals Norge

Guri Larsen

Professor i kriminologi

Universitetet i Oslo

Minding Animals: Kritisk høringsuttalelse om norsk bjørneforvaltning

Minding Animals Norge (MAN), som jeg leder, har levert sin første høringsuttalelse, i anledning Miljøverndepartementets forslag til endring av Rovviltforskriften. Høringsuttalelsen, som du også finner i PDF-utgave på MAN sine sider, gjengis nedenfor i sin helhet.

HØRINGSUTTALELSE OM ENDRING AV ROVVILTFORSKRIFTEN

Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet datert 3. januar 2012, og leverer med dette høringsuttalelsen til Minding Animals Norge.

Innledningsvis vil vi nevne at det etter vårt syn er uheldig og kritikkverdig at ovennevnte forskrift ble endret den 6. juli 2011 uten forutgående høring med hensyn til utvidelse av lisensfellingsperioden for bjørn. Denne forbigåelsen av relevante høringsinstanser er symptomatisk for rovviltpolitikkens manglende forankring i fagmiljøer så vel som blant ulike interessenter.

Enstemmigheten på Stortinget rundt rovviltforliket 2011 gir etter vår vurdering et falskt inntrykk av at norsk rovviltpolitikk er bredt forankret. Det er imidlertid bare i nasjonalforsamlingen at en slik konsensus har kommet i stand, og siden politikken ikke er faglig begrunnet må enigheten kunne karakteriseres som en politisk konstruksjon. I Norge har vi fremdyrket en konsensuskultur, og det kan ha positive sider i form av felles verdier, samhold, en følelse av fellesskap osv. Striden rundt rovviltpolitikken illustrerer imidlertid at formell konsensus ikke nødvendigvis resulterer i reell konfliktløsning. I rovviltpolitikken må målet etter vårt syn ikke være bred enighet for enhver pris, men å ta tak i de vanskelige konfliktene. Det har imidlertid et samlet Storting skydd unna. Ingen av interessentene – enten det dreier seg om næringsinteresser eller miljø- og dyreverninteresser – er tjent med at nåværende forvaltningsregime videreføres simpelthen for å gi et skinn av enighet. Samtlige aktører vil være tjent med at det åpnes for reell nytenkning rundt rovviltpolitikken.

Blant de foreslåtte endringene i Rovviltforskriften er (§ 3 første ledd første punktum) at «[i] Norge skal det årlig være […] 13 ynglinger av bjørn», mot tidligere 15 (et mål som riktignok aldri har blitt nådd). Videre heter det i forslaget at antall årlige ynglinger av bjørn skal reduseres fra 2 til 1 i region 7, Nordland (§ 4 g), og fra 6 til 5 i Region 8, Troms og Finnmark (§ 4 h). For de øvrige seks forvaltningsregionene er det ikke foreslått noen endringer, noe som tilsier at det fremdeles skal være 3 årlige ynglinger av bjørn i Region 5, Hedmark, og 4 årlige ynglinger av bjørn i Region 6, Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, og ingen ynglinger i resten av landet. Disse forslagene skriver seg fra departementet, ikke fra Rovviltforliket selv. I første ledd av § 7 er følgende formuleringer foreslått lagt til: “Videre har rovviltnemnden vedtaksmyndighet for bjørn når det er 10 ynglinger eller mer av bjørn i Norge. Miljøverndepartementet kan beslutte unntak fra bestemmelsen om vedtaksmyndighet for bjørn dersom det foreligger særskilte grunner.”

Som det pekes på i høringsbrevet skal det «[i]ht. rovviltforliket punkt 3.1 […] tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørner enn i dag og det settes et tak på antall hannbjørner slik at det ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner.» Sistnevnte nyvinning er belegg for at norsk bjørneforvaltning i økende grad blir detaljstyrt, noe som resulterer i tiltakende inngrep fra forvaltningens side i ulike aspekter av bjørnens liv – særlig når det gjelder reproduksjon, men også, med bakgrunn i den nå politisk bestemte kjønnsfordelingen, med sikte på den enkelte bjørns overlevelsessjanser, på bakgrunn av dyrets kjønn (og hvorvidt det har forekommet reproduksjon i ulike forvaltningsregioner). Minding Animals Norge kan ikke se noen faglig holdbare grunner for dagens økende detaljstyring av bjørnestammen. Det er ikke av hensyn til bjørnen at Storting, departement og rovviltnemnder detaljregulerer nøyaktig hvor det skal forekomme bjørn, og hva slags kjønnsfordeling som skal forekomme. Et viktig hensyn er beitedyr og tilknyttede næringsinteresser, men heller ikke hensynet til disse rettferdiggjør den tiltakende mikroforvaltningen av bjørn som vi bevitner (eller for den saks skyld av ulv, jerv eller gaupe), all den tid nåværende rovviltpolitikk ikke søker konfliktenes kjerne, og således lar høye tapstall i saue- og reindriftsnæringen fortsette år for år. Det er i denne sammenheng svært uheldig at Rovviltforliket 2011 ikke ble sett i sammenheng med landbrukspolitikken. Norsk rovviltpolitikk er i dag praktisk talt løsrevet fra landbrukspolitikken, noe som har resultert i en uavlatelig opprettholdelse av konfliktnivået.

Fordelingen de ulike forvaltningsregionene imellom er i og for seg ikke vårt anliggende. Men vi vil påpeke at den nøyaktige tallfestingen av antall ynglinger som «skal» finne sted både på nasjonalt plan og fordelt på de ulike forvaltningsregionene er symptomatisk for en uheldig kvantifisering av rovviltforvaltningen generelt og bjørneforvaltningen spesielt. Det "faglige grunnlaget" for slike måltall kan i hvert fall ikke skrive seg fra etologi/økologi. Den underliggende motivasjonen må snarere være et til dels urimelig menneskelig kontrollbehov. Når vi har med ville dyr å gjøre, blir det raskt problematisk. Det er således noe lett absurd ved norsk rovviltpolitikk som ikke stemmer overens med dyrenes behov, og bare i mindre grad svarer til bestandenes interesse av å overleve. Én problemstilling er at enkeltindividene med dagens forvaltningsregime lett ofres av hensyn til bestandens (eller unntaksvis artens) overlevelse, en annen at forvaltning og politikk i altfor høy grad er populistisk innrettet. De konkrete måltallene som Rovviltforskriften opererer med kan vi følgelig ikke ta stilling til, men vår klare holdning er at selve modellen med nøyaktig tallfestede bestandsmål og/eller nøyaktig tallfestede måltall for ynglinger er uheldig, i og med at den verken er faglig begrunnet eller er begrunnet i hensynet til dyrenes beste.

Avslutningsvis vil vi understreke at vi i Norge som høringsbrevet påpeker har mye kunnskap om både bestandsstørrelse og belastning på bjørnestammen – og det er mange dyktige forskere som her har bidratt til forvaltningens faktagrunnlag. Det er imidlertid beklagelig at det ikke har blitt forsket mer på rovviltproblematikken fra tverrfaglige ståsteder (særlig humanistiske fag er her underrepresentert, men også samfunnsvitenskapelige fag utenom sosiologi). Mer av slik forskning ville utvilsomt ha styrket myndighetenes beslutningsgrunnlag, og åpnet for en bedre forståelse av dette konfliktfylte feltet.

Om Minding Animals Norge

Siden Minding Animals Norge er en relativt ny organisasjon vil vi til slutt si noen ord om hva slags organisasjon vi har dannet. Forskning på forholdet mellom mennesker og dyr er et voksende felt både i Norge og internasjonalt. Minding Animals Norge sikter mot å fange opp denne interessen i norsk sammenheng. Internasjonalt springer Minding Animals ut fra tverrfaglig arbeid innen ‘Human-Animal Studies’, hvor miljøvern og dyrevern typisk integreres. Initiativtakerne til Minding Animals Norge ønsker tettere forbindelser både mellom naturvitere og samfunnsforskere, og mellom forskere og aktivistmiljøer samt andre interessenter. Minding Animals Norge er organisert som en medlemskapsorganisasjon, og man behøver ikke å være forsker for å bli medlem, selv om hovedtyngden av medlemsmassen er akademikere. Vårt ståsted som tverrfaglige forskere med sans for etisk refleksjon gjør oss forhåpentligvis til kvalifiserte meningsytere.

Mvh

Dr. Morten Tønnessen, leder av Minding Animals Norge

Minding Animals lanserer portal for studier av forholdet mellom mennesker og dyr

Minding Animals Norge, som jeg leder, har nettopp lansert en nordisk nettportal for studier av forholdet mellom mennesker og dyr (Human-Animal Studies på engelsk). Det er vår webmaster Rune Ellefsen som er hovedansvarlig for portalen.

Her finner du de følgende kategoriene:

* Forskernettverk og epostlister
* Utdanning og kurs relatert til menneske-dyr studier
* Tidsskrifter og blader om dyr
* Miljø- og dyrevernorganisasjoner
* Organisasjoner, etater o.a. som jobber med/for dyr
* Bedrifter og nettverk med kompetanse innen menneske-dyr studier
* Litteratur, tidsskrifter og blogger relatert til menneske-dyr studier
* Personer med kompetanse innen menneske-dyr studier

Valg til UiS-styret: Valgprogram for Morten Tønnessen

Jeg stiller til valg som styremedlem for Universitetet i Stavanger, som representant for midlertidig ansatte. Presentasjonen av Zafer Øzgen, den andre kandidaten, og meg ble publisert på UiS sine valgsider 28. mars, her finner du hele tekstene (på norsk). Teksten min er også gjengitt nedenfor, inkludert noen lenker som ble utelatt på UiS sine sider. Engelsk versjon av presentasjonsteksten inkludert valgprogram er postet i min akademiske blogg, Utopian Realism. Valget finner sted elektronisk 12.-18. april.

***

Morten Tønnessen (f. 1976) er førsteamanuensis ved Institutt for helsefag. Han forsvarte sin doktorgrad i semiotikk/filosofi – med et case study om norsk ulveforvaltning – i desember 2011 ved Universitetet i Tartu (Estland). Tønnessen har organisasjonserfaring (han er for tiden sekretær i Nordic Association for Semiotic Studies (http://nordicsemiotics.org/) og leder av Minding Animals Norge (http://mindinganimals.no/)), og er tverrfaglig orientert. I egenskap av å være en filosof/semiotiker som i en ti års tid har studert biologiske/økologiske fenomener har han tilknytning til humanistiske fag, samfunnsvitenskap og naturvitenskap, og har således en bred faglig kontaktflate.

Morten Tønnessen ønsker å arbeide for

• Økt internasjonalisering (inkludert økt forskermobilitet)
• Høyere ambisjoner for forskning (med hensyn til både vitenskapelige publikasjoner og deltakelse på internasjonale konferanser)
• Gode kår for tverrfaglig forskning og undervisning
• Et grønt universitet

Akademisk blogg: http://UtopianRealism.blogspot.com