Feil fra VG om Trump og Clinton

I saken "Ny prognose: Størst sjanse for at Donald Trump vinner valget" skriver VG at Clinton leder på alle målinger. Det er ikke riktig. VG lenker selv til RealClearPolitics, som i skrivende stund viser at Trump leder på én meningsmåling, mens det er helt likt i to andre ferske meningsmålinger. Clinton leder på fem av åtte målinger.

Ellers, som en annen VG-leser har nevnt, så stemmer det ikke per idag at FiveThirtyEight sier Trump har størst sjanse til å vinne. Oddsen deres her og nå er 51,8% sjanse for Clinton-seier, når nettstedet tar alle faktorer i betraktning. Basert på kun målinger (velg "Now-cast") så gir de Trump 54,5% sjanse.

Så godt traff de på valgresultatet

På valgdagen, en times tid før stemmelokalene stengte, tippet Utopisk Realisme på valgresultatet. Nå som vi vet resultatet er det tid for en oppsummering: Hvem traff best - Statistisk sentralbyrå med sin prognose basert på foreløpig antall telte stemmer per kl. 21 9/9 (*), VG eller TV2 med sine valgdagsmålinger, Poll of Polls, eller Utopisk Realisme?

* Etter en halvtimes leting på nett har jeg faktisk ikke funnet SSBs prognose for alle partiene, annet enn i direktesendingen fra NRK den 9/9.

Som tabellen viser var Statistisk Sentralbyrås prognose aller mest treffende, til tross for den store bommerten om Senterpartiets oppslutning - knapt foran de siste tallene fra Poll of polls. Samtlige prognoser, valgdagsmålinger og tips har et samlet avvik fra det faktiske resultatet på 6 til 7 %. 

Utopisk Realisme sitt tips om valgutfallet kommer nøyaktig like bra ut som TV2s valgdagsmåling, med et samlet avvik på 7,0 %. Bloggen kom nærmest av alle når det gjelder Aps oppslutning, med et avvik på kun 0,2 %. Mest bommet Utopisk Realisme på MDGs oppslutning (4,0 % var kanskje ønsketenkning, resultatet ble 1,2 % lavere), samt på "Andre" (som ble undervurdert) og Høyre (1,3 % avvik). Til tross for disse tre bommertene gjorde ikke Utopisk Realisme det så verst - faktisk hadde alle de andre aktørene større bommerter målt i prosentpoengs avvik fra valgresultatet (SSB bommet med 2,4 % på SP, VG bommet med 1,5 % på både Ap og FrP, TV2 bommet med 2,8 % på H, og Poll of Polls bommet med 1,6 % på Ap).

Se ellers Poll of polls artikkel "Poll of polls fylkesmålinger mest treffsikker".

Studentparlamentet i Oslo vs. VG: Ung klokskap

[Debattinnlegg sendt VG]

Ung klokskap

«Den som ikke er radikal i sin ungdom har som kjent ikke noe hjerte», skriver Astrid Meland under streken i VG 28. august, med henvisning til at Studentparlamentet i Oslo nå går inn for å fase ut forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning. Meland går langt i å omtale forslaget som et «tulleforslag», og hevder at «de som driver med hydrokarboner … forsker seg fram til ting som er mer miljøvennlige». Kommentarene hennes forbigår et hovedpoeng ved Studentparlamentets nye linje: Nemlig at økt utvinningsgrad resulterer i økte klimautslipp ved forbruk av olje og gass. Også Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som «god ressursutnyttelse». Men som klimaforskere som James Hansen har poengtert, er det helt avgjørende i klimasaken hvor mye av den fossile energien som blir utvunnet, og hvor mye som blir liggende igjen under bakken. Med sitt mål om å fase ut forskning som fører til økt eller forlenget petroleumsutvinning bidrar Studentparlamentet i Oslo på en konstruktiv og klarsynt måte i denne debatten. Det er et klokt og framtidsrettet standpunkt de har inntatt. Og jeg bidrag gjerne til å gi studentenes utspill filosofisk ballast. Jeg benytter samtidig anledningen til å oppfordre mine filosof-kolleger landet rundt om å komme på banen. Dette er ikke barnestreker eller umodent ungdomssnakk – det er mer skarpskodde tanker enn man hører fra voksnere hold. Det er ikke alle som blir klokere med alderen.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS

VG-kronikk om slaktekyllinger og annen mat: "Billig, men dårlig"

Denne kronikkteksten er på trykk i VG fra Påskeaften, med undertegnede som en av forfatterne. Bare tittelen er annerledes (i VG: "Billig, men dårlig", vår innsendte versjon: "Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?"), utover bruken av utheving. Takk til #ghostwriter. For mer info og flere ressurser se sidene til Minding Animals Norge.

***

Husdyrs lidelser: Kjøpslått eller politisk bestemt?

Mattilsynet har avdekket kritikkverdige forhold i slaktekyllingproduksjonen. Hvem har ansvaret og hva kan gjøres?

Primærprodusentene hevder at betalingen som bonden får per kylling ikke er tilstrekkelig til at han kan tilby kyllingene gode levekår. Utgiftene til strø, tilsyn og stell må holdes på et minimumsnivå. Hvis ikke overstiger utgiftene inntektene på salg av kjøtt. Også slakteriene hevder at de er presset på pris. Foredlingsindustrien forhandler fram gunstige avtaler. Utgiftene til slakteprosessen må derfor holdes lavest mulig. Effektivisering og rasjonalisering har redusert slakterikostnadene. Omsorg for enkeltindividet forsvinner.

Grossistenes mål er å tjene mest mulig penger. Deres hverdag er fjernt fra det levende dyret. Lave innkjøpspriser er viktig. Matkjedene i Norge har stor makt. De kan påvirke både innkjøpspris og utsalgspris. Det hevdes ofte at det er forbrukernes ønske om billig mat som er årsaken til at mange produksjonsdyr har dårlig dyrevelferd. Men er det virkelig forbrukernes ansvar? I hvilken grad kan den jevne forbruker påvirke dyras velferd gjennom bevisste valg når han/hun handler inn matvarer? I matbutikkene finnes det ikke opplysninger om hvordan dyrene hadde det før de ble til mat. Folk flest har lite kunnskap om dyrs levekår i landbruket.

Husdyrholdet har mange rådgivere. Rådgivernes mål er å effektivisere, rasjonalisere og legge til rette for “samlebåndsproduksjon”. Dette er greit når det er snakk om produksjon av surfôr og fyringsved, men slik bør det ikke være når det er snakk om levende individer. Oppbinding av purker, åpen forbindelse mellom fjøs og gjødselkjeller, verpehøns som har plass tilsvarende et A4-ark, og melkeproduksjon med kua på bås hele året er eksempler på systemer som rådgiverne på 70- tallet anbefalte overfor primærprodusentene. Ofte var det ikke mulig for bøndene å få innvilget lån til å investere i andre og mer dyrevennlige systemer. Dagens forskrifter forbyr flere av de ovennevnte måtene å holde dyr på, men fortsatt synes rådgiverne å være betydelig mer opptatt av kortsiktig økonomi enn dyrevelferd og langsiktighet.

Media og journalistene ynder å fortelle hvilken butikkjede som til enhver tid er billigst. De fyller opp en handlekurv i ulike butikker og sammenlikner sluttsummene. Dyras velferd synes mindre interessant for journalistene. Veterinærene blir ofte framstilt som “dyrenes advokat”. Kanskje er det veterinærene som burde stått fram på 70- og 80-tallet og protestert mot utviklingen i retning av mer industrialisert dyrehold? Mange praktiserende veterinærer har stilltiende akseptert at purkene ble bundet, at verpehøna ble satt i et trangt bur, at melkekua ikke slapp ut om sommeren og at det ble satt inn utgjødslingssystemer som ikke gjorde det mulig å bruke strø på dyras liggeplass.

Det er politikerne som bestemmer hvor grensen skal gå for dyras velferd. De kan i lover og forskrifter kreve at hver enkelt slaktekylling skal ha mykt og tørt liggeunderlag, frisk luft og at dyret skal håndteres skånsomt på slakteriet slik at bein og vinger ikke brekker. Men velger politikerne å kreve betydelig høyere dyrevelferd enn våre naboland og la forbrukerne ta kostnadene med dette, så vil stadig flere trolig gjøre matinnkjøpene i Sverige. Spørsmålet om hvordan dyr kan gis et bedre liv er derfor også et internasjonalt spørsmål. Men Norge har som et rikt land mulighet til å investere i omlegging til driftsformer som gir dyra gode leveforhold. Forbrukere flest i Norge har økonomisk mulighet til å tåle høyere matpriser. Per i dag er matinnkjøpets andel av gjennomsnittsinntekten rekordlav. Med en omlegging av dagens industrialiserte driftsformer i retning av mer dyrevennlige regimer kan Norge framstå som et forbilde og bidra til internasjonale bedringer i dyreholdet.

Konklusjon blir at ansvaret for dyrenes velferd kan fordeles på alle de ovennevnte aktørene. Etter vårt syn har samtlige aktører et etisk ansvar, men politikerne bør ta et hovedansvar for å sikre dyra god velferd. Dette kan gjøres gjennom et strengere regelverk (i tospann med levelige økonomiske rammevilkår, også for småskala driftsformer), og gjennom en merkeordning som klassifiserer produktene etter for eksempel mindre god, middels god og særdeles god dyrevelferd. Først da får forbrukeren en reell mulighet til å prioritere god dyrevelferd.

Morten Tønnessen

Leder for Minding Animals Norge

Guri Larsen

Professor i kriminologi

Universitetet i Oslo

Fjordman: Min invitasjon til debatt står fast

Torsdag i forrige uke utfordret jeg blogger-pseudonymet Fjordman til å vise ansikt, og til å møte i debatt. Min utfordring ble omtalt av Fædrelandsvennen og Nettavisen. Idag har Ålesundsmannen Peder Nøstvold Jensen, nå bosatt i Oslo, stått fram som Fjordman i VG. Han har i mellomtiden også blitt avhørt av politiet.

Min invitasjon til debatt står ved lag.

Lenke til FN-resolusjonen om flyforbudssone

Den komplette teksten til resolusjonen, FNs Sikerhetsråds resolusjon 1973 (2011), finner du på The Guardians nettsider.

Innhold:
* (Introduksjon)
* Protection of civilians = Beskyttelse av sivile
* No fly zone = Flyforbudssone
* Enforcement of the arms embargo = Gjennomføring av våpenboikotten
* Ban on flights = Forbud mot flyvninger
* Asset freeze = 'F' av eiendeler
* Designations = Bestemmelser
* Panel of experts = Ekspertpanel

Siste fra tabloidene:
Byen Misrata blir nå bombet av Gaddafis styrker
- Angriper Libya innen få timer
- Et historisk vedtak i FN i natt
Frankrike: Angriper Libya om få timer
FN griper inn i Libya med "alle midler"
Følg situasjonen i Liba direkte her
Norge skal bidra til Libya-aksjon

Mindre agurktid!

Morgenbladet påpekte sist uke at agurktiden strengt tatt ikke finnes lenger, siden agurk nå dyrkes året rundt, i drivhus. Mer presist må vi vel dermed si at agurktiden nå varer hele året?

Agurken er uansett blitt et egnet symbol for vår sivilisatoriske kamp mot årstidene og alt som lukter av sesongvariasjoner - fra energipolitikken via matpolitikken til transportpolitikk.

Mindre agurktid, nå!

Se ellers siste agurknytt fra VG.

Kollektivkort i vrakpant!

Samferdselsminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete vil ifølge NTB/VG/Dagbladet gi inntil 40,000 kroner i vrakpant til dem som kjøper "nullutslippsbil". Hensikten er å få fart på utskiftingen av eldre, mer forurensende biler, og fornye den norske bilparken. Også biler som går på biodrivstoff skal belønnes. Valgkampinnspillet er modellert etter en tysk ordning som gir omkring 22,500 kroner i ekstra vrakpant for biler eldre enn 9 år, gitt at man kjøper en ny bil (et intensiv for å støtte tysk bilindustri?). Et næringsmotiv legger selvsagt til grunn (slik det gjerne gjør når Sp snakker politikk) - ministeren sier til NTB at hensikten med forslaget dels er å stimulere norsk elbilindustri.

Under Navarsete tjener partikollega Erik Lahnstein - tidligere utredningsleder i Norges Rederiforbund - som statssekretær. I 2003 var han toppkandidat for Felleslista til Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne i Oslo (se min tidligere post "Jeg og Frp-muslimen", om Felleslistas kandidat Danny G. Chaudhry, som har gått fra Sp til Frp). Jeg var på den tiden valgkampsekretær for Miljøpartiet De Grønne, og satt i et utvalg som styrte politikkutformingen til Felleslista. Under samtaler og seminarer med Erik Lahnstein foreslo jeg den gang å innføre en ordning med vrakpant som skulle få fortgang i utskiftingen av eldre, forurensende biler. Lahnstein mente det var et godt forslag.

Forslaget mitt skilte seg imidlertid fra Navarsetes utspill på to måter:
1) Den økte vrakpanten var knyttet til standarden til bilen som vrakes - ikke til standarden på den nye bilen (i forslaget mitt ble biler uten katalysator pekt ut som en spesielt viktig type biler det gjaldt å få av veien)
2) I stedet for å gi et kronebeløp i vrakpant - i praksis, slik Navarsetes forslag er utformet, en subsidiering av visse nye bilmodeller - foreslo jeg å gi ett års fri kollektrivtransport i vrakpant. Hensikten var med andre ord ikke bare å få eldre, forurensende biler av veien, men også å få folk over fra bil til kollektiv.

Hva blir vrakpanten for dem som slutter å kjøre bil? spør De Grønne Arbeidsmaur. Siste punkt tar for seg nettopp det spørsmålet. Slik Navarsetes forslag er utformet vil det stimulere folk til å forbli bilister - i en global virkelighet hvor antall bilister er i ferd med å bli farlig høyt (og om alle disse bilene var "nullutslippsbiler"? - så ville de likevel kreve enorme mengder energi, og kreve et intrikat globalt nettverk av veier som stykker opp habitater og vandreruter etc.).

Forslaget mitt om vrakpant kan med fordel oppdateres, for å passe bedre til varierende forhold rundt omkring i landet (det opprinnelige forslaget var utformet med tanke på Oslo): Ett års fri kollektivtransport i fylket hvor du bor (familiekort, for dem som har behov for det) - og hvorfor ikke få en gratis sykkel til alle familiemedlemmer på kjøpet, betalt av Navarsetes departement, som vrakpant for en hvilken som helst bensin- eller dieselbil som ikke erstattes med en ny bil? Det kunne ha blitt starten på en virkningsfull samferdselspolitikk.

NTB på kollisjonskurs med astronomi

Basert på en NTB-melding rapporterer VG at 'Jorda kan gå under i planetkollisjon'. Oppslaget viser til Nature-artikkelen 'Existence of collisional trajectories of Mercury, Mars and venus with the Earth'. Det er planeten Mars som stilles på tiltalebenken.

Den gode nyheten er at en slik planetkollisjon er usannsynlig. Og skulle scenariet likevel slå til, vil det uansett drøye 3,5 milliarder år før det skjer.

Det er faktisk 99 prosent sannsynlighet for at planetene vil fortsette i sine baner helt til sola eksploderer om fem milliarder år.

Interessant! Hvorfor ikke da heller vinkle det slik: "Jorda vil nesten helt sikkert ikke gå under i planetkollisjon" . - Et kroneksempel på tabloid vinkling.

Siste setning er forøvrig tull og tøys. Sola kommer ikke til å eksplodere - det er den ikke tung nok til. Den kommer til å ese ut som en rød kjempe og deretter sammentrekkes til en hvit dverg.

Stor seier for Kongresspartiet i India

Det indiske kongresspartiet var presset fra alle kanter. BJP spilte på konflikt mellom hindu og muslim etter terrorangrepet i Mumbai. Partier til venstre hadde trukket seg fra regjeringen etter atom-avtalen med USA. Nye partier og allianser hadde tatt form, basert på filmstjerners masseappell og regional egenart. Etter en oppsplittet valgkamp har Kongresspartiet overrasket alle med sin største valgseier på 18 år - dels ved å spille på Gandhi-navnet (fra Nehru-dynastiet). En ny Gandhi, en ny seier.

Kongresspartiet har erklært seg som vinnere av valget til nasjonalforsamlingen ( Lok Sabha) i India, melder VG, etter at prognoser viser at de sammen med deres allierte vil få mange nok mandater til å danne regjering. "Kongressen kommer sterkt tilbake" (Congress comes back), er overskriften til The Economist, som peker på at Kongresspartiet vant en overraskende seier (også ved sist valg var mange overrasket over at Kongresspartiet (så vidt) maktet å bli større enn BJP). Tidlige prognoser tyder på at Kongresspartiet kan ha økt oppslutningen fra 26,7 % i 2004 til rundt 29 %. Det høres kanskje ikke så mye ut, men er mye i et land hvor det offisielt var fire ulike store politiske grupperinger foran valget (Kongresspartiet, hindunasjonalistene BJP og deres allierte, en allianse av venstrepartier og en allianse av regionale partier). For øyeblikket ligger Kongresspartiet an til å få 201 av de 543 parlamentssetene - det meste noe indisk parti har hatt på 18 år, og 258 mandater sammen med sine allierte. Uttellingen i mandater er svært god - med 29 % av stemmene får Kongresspartiet 37 % av mandatene.

The Times of India skriver at Kongresspartiet inntok venstre, høyre og sentrum. I en video sier partileder Sonia Gandhi at Manmohan Singh vil fortsette som statsminister. Hennes sønn, Rahul Gandhi, har i løpet av valgkampen markert seg som en kommende figur med masseappell.

Her er den siste valgprognosen til The Times of India (andre partier: 83 mandater):

PARTY	CONG +	BJP +	LEFT +	BSP	SP	RJD +	AIADMK +	TDP	BJD	JD(S)
WON	258	158	24	21	23	4	10	9	13	3

The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens politikk

'World will not meet 2C warming target, climate change experts agree' er overskriften til en artikkel i The Guardian som oppsummerer en spørreundersøkelse den britiske avisen utførte blant klimaeksperter som deltok på klimakonferansen i København sist måned. Samtlige 1,756 deltakere fra konferansen ble tilsendt spørsmål, og 261 svarte (hvorav 200 naturvitenskapelige klimaforskere) - deriblant meg. Her følger mine svar.

(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?

If we took the right measures today, that would quite likely be possible. The chance of that happening, however, is remote. While there has been an emerging concensus the last couple of years that 'something has to be done', the discourse about what measures are the right ones has not progressed, but rather worsened - not least as a consequence of the green-washing of any conceiveable form of energy production (from nuclear energy to 'clean coal'), which has all been re-branded as 'climate friendly'. As for now it seems like all major energy sources will keep growing. With such a development, it is not remotely realistic to limit global temperature rise to 2C.

(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to 2C?

No. Some energy practices have to be excluded. Fossil fuel has to be phased out. It doesn't matter how much renewable energy we produce, as long as it supplements, rather than replaces, dirty energy. The world does not need 'more energy'.

(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?

Probably not. A more fundamental societal change is likely to take more time to occur - though 'tipping points' exist in human societies as well, I don't see the constructive tendency in thought and attitudes that would be required.

(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?

(CCS is not likely to be a solution. First of all, it continues our fossil era, meaning that IF it doesn't work out, we will lose valuable time, and in the meantime we will have increased the problem and grown even more dependent on fossil solutions. Even if it did work out, it could only be applied where there are big sources of emissions, meaning that a CCS strategy will favor big business and centralization of infrastructure, and all the same legitimize smaller sources of emissions, which taken together represent too high emissions already.)

(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can expect this century?

The real lesson from our climate awareness should be that nature is not something we can perfectly well predict and control. Is there a chance for a 2 degree increase? Yes. Is there a chance for a 5 degree increase? Maybe. With the lack of caution in today's climate policies (where many see climate change as a great business opportunity), we can only leave this question to future historians.

Is there a chance for a 1 degree increase? - Maybe - but that wouldn't necessarily mean that 'all environmental problems were solved' - it is conceiveable indeed that we can solve 'the climate problem', one way or another, and yet, a hundred years from now, have more substantial environmental problems than today. With current policies (and current thinking), we are likely to see increased environmental pressure, overall, regardless of what happens with the climate.

xxx

VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.

For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.

Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er snarere at dét for tiden er lite tenkelig.

Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er passert.

En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk konstruert målsetning.

Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Bloggeren Per Aage Pleym Christensen gir i Liberaleren støtte til mitt forslag om et moratorium mot oljeleting, i artikkelen 'Nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen'. Nå skulle man kanskje tro at liberalere var tilhengere av alt som kan gi klingende mynt i kassa. "Men finnes det grunner som kan få Liberaleren til å si nei til oljeboring?"

Det var i juni i fjor at Liberaleren ga spalteplass til mitt forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann (se ellers omtalen i Sondre Båtstrand's VG-blogg Grønn i Bergen, hvor kommentarene teller 260 innlegg). I en av kommentarene på Liberaleren ble det innvendt at et oljemoratorium ville føre til full stopp i norsk oljeproduksjon (noe som ikke er helt presist, siden det er godt med potensiell produksjon i eksisterende felt for mange år ennå, for dem som måtte mene at det er forsvarlig).

25% nedgang i BNP betyr ikke steinaldernivå, men det betyr 25% mindre til MR skannere i sykhus, 25% mindre til politi, 25% mindre til miljovernstiltak og, som skribenten vektlegger, 25% mindre til personlig forbruk. Hvor mange arbeidsledige det blir av dette er uvisst, men man kan vel regne med 25% færre doktorgradsstipendiater ...

Til hvilket jeg bl.a. svarte:

Sett i et historisk perspektiv ville uansett 25 % lavere BNP svart til Norges BNP for en ti års tid siden. Kom ikke her og si at Norge anno 1998 var for fattig til å ta seg av sosiale problemer.

Pleym argumenterer i sin artikkel ut fra et bevisst liberalt ståsted.

Staten bør slankes, både fordi staten ikke bør ha så mange oppgaver som idag (et ideologisk standpunkt), og for å løse primæroppgavene på en bedre måte enn idag. Man slanker ikke staten ved å gi den intravenøse skatteinntekter fra oljeindustrien i tiår fremover.

"Den norske staten trenger mindre penger," skriver Pleym, "ikke mer. Miljøet trenger mindre olje- og gassutvinning, ikke mer."

De grønne politikerne på høyresiden kan legge vekt på, og hente eksempel fra California, at så lenge Norge fortsetter å forsyne markedet med fossile brensler vil omstillingen til mer miljøvennlig energi gå sakte. [...] Oljemoratium vil ikke bare være mer miljøvennlig fordi CO2-utslippene fra industrien ikke øker, men også fordi det vil tvinge frem forskning på og utvikling av biler som ikke bruker fossile brensler.

Dette siste burde ikke minst SV merke seg. De vil nå altså forby salg av bensinbiler, og har fått kritikk for dobbeltmoral, siden de til tross for motstand mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke har tatt til orde for å redusere norsk utvinningstempo. Akkurat som det lå an i gasskraftsaken før CCS-teknologien kom på banen, kan det virke som om såvel SV som SP har en dobbeltmoralsk miljøpolitikk: Andre land kan bruke norsk gass og olje - bare ikke vi.

Artikkelen til Pleym er linket til av Borgeravisen, et nettsted som byr på "hundrevis av linker til stoff skrevet av bloggere og borgerjournalister" - en god ressurs for enhver som er interessert i å følge med i den norske bloggosfæren.