Klokka åtte om kvelden søndag den 24. juli 2011 postet jeg blogginnlegget "
TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser" (som avsluttes med en kildeliste og/eller forslag til videre lesning, per 24. juli). Under følger en gjennomgang av denne teksten, med fortløpende vurdering av hva som har vist seg å holde stikk, og kommentarer sett i ettertid. Dette blir dermed en kommentarutgave av "Terrorens retorikk: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser", per 20. mai 2012.
***
TERRORENS RETORIKK: Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de
siste
dagers hendelser
"Gråter til TVen: "Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen?""
"Vet ikke om jeg har grått så mye før i voksen alder."
For å få det personlige unna med en gang: Jeg fikk en
melding fra min mor: ”Dere har kanskje hørt om bomben i Oslo sentrum. Thomas
var på vei hjem akkurat da. Han er i god behold, men ganske sjokka. Vi takker
for at han er uskadd. Mams”. Det viste seg at han hadde vært på sykkel på
Youngstorget da det smalt. I ly av bygninger. Like etterpå, da han beveget seg
ut av området, så han hvordan det hadde gått med noen av dem som hadde stått på
mer sårbare steder (men ikke nødvendigvis nærmere). En av dem blødde fra et
hull i magen. Et intervju med min bror sto på trykk i Fædrelandsvennen på
lørdag.
Jeg fikk senere vite at min bror hadde passert bombebilen der den sto parkert på sykkel. Han anslo enda litt senere hvor lenge før bomben gikk av han hadde passert bombebilen. Konklusjonen: 9 til 15 sekunder. Min bror ble innkalt til politiet som vitne, og har avgitt forklaring. Etter en tids tvil ble det klart at han ikke ville få status som fornærmet i saken.
Punkt to dreier seg om mitt ekteskap og min livspartner, som
har innvandret til Norge etter at vi møttes i hennes hjemland. Selv om Anders
Behring Breivik (heretter ABB) har viet mesteparten av sine skriverier til
islam, har han også ytret negative syn på raseblanding, eller kulturblanding.
Både på dokument.no og i manifestet sitt og Youtube-videoen viser han til
Sør-Korea, Japan og Taiwan som forbilder fordi de har valgt å forbli
monokulturer, i stedet for å gi etter (som han ser det) for såkalt
multikulturalisme. ABB mener med andre ord at jeg og min kone ikke burde ha
vært sammen. Dette er personlig. Han skal f**n ikke komme her og fortelle meg
hvordan jeg skal leve livet mitt.
At bl.a. Japan i ABBs hode fremstår som et forbilde for ham har blitt bekreftet under rettssaken.
Vi har også fått bekreftet at ABB kan anses som generelt fremmedfiendtlig (i betydning fiendtlig mot å blande kulturer og folkeslag) - ikke "bare" islamfiendtlig - av diverse uttalelser.
Resten av denne posten har disse undertitlene:
2. Konspirasjonstenkning
3. ABBs ideologi
4. ABBs retorikk
5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter
6. Om maktesløshet og språkets grenser
7. Tid for ettertanke, selvransakelse
8. Linken til FrP
9. Om fortsettelsen
10. Anbefalte analytiske tekster
1. De første reaksjonene
Det første jeg skrev på
Twitter etter at
terroren kom til Norge – mens den fremdeles pågikk – var dette: ”Nå kommer tia
for å holde på våre høyt prisede verdier ... Med flere års grobunn for
konspirasjonsteorier er ikke utgangspunktet det beste.” (Jeg skrev også dette:
”Man tenker på sine nærmeste. Er alle jeg kjenner uskadd? Slik er det å være i
krig. Men vi kan ikke la krigens tak på oss få sette seg!”) Det utsagnet får
høy aktualitet, nå som det for lengst har blitt klart at den skyldige er ABB,
en norsk høyreekstrem anti-islamist (kontra-jihadist). De første timene
florerte det med spekulasjoner; de fleste gikk i retning av at en eller annen
islamistisk gruppering måtte stå bak. Al Quaida, Mullah Krekar, Gaddafi
kanskje? Men det var noe som ikke stemte. The Telegraph meldte at det faktum at
det ifølge vitneutsagn var en mann med nordisk utseende som nå ble meldt sett
skytende rundt seg på Utøya, der AUF avholdt sommerleir, "could indicate
the involvement of a far-right group rather than an Islamist group". I
kommentarfeltet til Nettavisen, som respons på kommentaren til redaktør Gunnar
Stavrum,
Terrorbombe
i Oslo, florerte det av anti-muslimske utsagn. ”Viking”, en av de første
som utbasunerte seg, skrev:
Her bryter jeg inn med følgende kommentar: ABB anses å ha stått bak terroren alene i praktisk forstand. Hvorvidt han er del av en "høyreekstrem gruppe" har blitt gjenstand for endeløs diskusjon. Min personlige vurdering er at "Knights Templar" sannsynligvis kan sies å eksistere/ha eksistert i en viss forstand, men at de andre "medlemmene" ikke nødvendigvis legger det samme i dette som Breivik. Tilbake til bloggposten fra 24. juli:
"Det er muslimer som står bak dette, akkurat som det er
muslimer som står bak omtrent alt av terror i hele verden. Vi må bare innse at
muslimer og islam er vår fiende og bør kastes ut av Europa. Hvis det å kaste ut
alle disse parasittene gjør at vi unngår mer terror, så bør vi gjøre det. Vi er
i KRIG, og da har vi faen meg ikke råd til å følge alskens prinsipper. Til
helvete med islam og muslimer!"
Andre fulgte opp, i lignende toneleie. Jeg tok til motmæle:
"Ad kommentaren “det er muslimer som står dette”: Hvis vi skal tenke sånn, i samlekategorier, så må vi også fastslå at det er oss kristne som fører krig i Irak, Afghanistan og Libya. Det kommer vi ingen vei med – i hvert fall blir det da ikke slik at én gruppe står bak all faenskap. Og forøvrig så er det invivider som står bak terror (og land som står bak krig – inkludert vårt eget)."
"Ad “Vi er i KRIG, og da har vi faen meg ikke råd til å følge alskens prinsipper”: Det er nettopp i krig at våre prinsipper settes på prøve. Eskalerende uttalelser som den du kommer med er det siste vi trenger i denne situasjonen."
Hvorpå ”Viking” svarte:
"Idiot. Se hvor mange prinsipper du kan overholde når du står
ovenfor en eksistensiell fiende. Hvor mange “etiske prinsipper” fulgte de
allierte da de bombet Tyskland i grus? Vi har ikke råd til å legge oss ned på
alle fire og ta imot. Det er idioter og apologeter som deg som kan for den
situasjonen vi er i. Et demokratisk og fritt land balanserer på en knivsegg.
MAKT er det som utgjør balansen, ikke noe annet."
I ettertid er det interessant å ha blitt kalt "apologet" av en debattant som selv kan sies å ha vært i et ekko-kammer med terroristen ABB.
Hvorpå jeg svarte:
"Dette er ikke sammenlignbart med andre verdenskrig. Hvem
sier vi skal legge oss ned på alle fire og ta imot? Jeg er ingen apologet for
terrorisme eller vold av noe slag."
Da antall innlegg var kommet opp i 41, skrev jeg (gjengitt
her
i bloggen):
"Til alle islamofobe: Om dere fortsatt følger med i nyhetene,
så ser dere kanskje at det nå ligger an til at det er godt mulig at nordmannen
som skjøt vilt rundt seg på Utøya også sto bak bomben(e) i Oslo sentrum?"
Dette ble altså skrevet nærmere midnatt den 22. juli 2011. Alt da fremsto dette som det mest sannsynlige sporet, selv om politiet ennå ikke hadde delt stort med detaljer fra de første avhørene med ABB.
"Hvordan føles det nå å ha skrevet det dere gjorde tidligere
i kveld?"
"En krisedag i norsk historie er og blir det, men dette er
ikke begynnelsen på tredje verdenskrig, og har godt mulig ingenting med
internasjonal islamsk terrorisme å gjøre."
Her er det verd å merke seg, nok en gang, at flere av de jeg omtaler delte vesentlige deler av ABBs virkelighetsforståelse. De første "forklaringene" på terroren som muslimsk terror har i etterkant, til tross for alle faktaene som har kommet på bordet, levd videre i form av atter nye konspirasjonsteorier og lignende usmakelige bortforklaringer (f.eks. påstander om at Ap har skylden for terroren pga. innvandringspolitikken).
Omfanget av terroren hadde ennå ikke gått opp for oss. Da
det skjedde, stengte Gunnar Stavrum kommentarfeltet, med den begrunnelse at mye
av det som hadde blitt skrevet der fremsto som ufølsomt i lys av hva man da
hadde fått vite. Som jeg skrev
her
i Utopisk Realisme like etterpå:
"Noen av kommentarene manet til krig, å ta til våpen, å jage
ut alle muslimer, og eventuelt ta et oppgjør med vår visstnok forræderiske
regjering (som har åpnet landet vårt for utlendinger). Det viser seg nå at
gjerningsmannen var en åndsfrende av disse (en norsk høyreekstrem med antipati
for muslimer), som så og si gjorde det de mest ekstreme kommentatorene sa.
Muslimene må på en eller annen måte være involvert, skrev noen, selv da det for
lengst var klart at den pågrepne gjerningsmannen var etnisk norsk. Og joda: Som
Marte Michelet tweeter, kan gjerningsmannen ha vært verdens første
anti-jihad-massemorder."
Det kom senere fram at nevnte Marte Michelet var et av ABBs konkrete terrormål på Utøya. Hun var imidlertid ikke på øya da det skjedde (men det var hennes samboer, Ali Esbati - PS: for et par år siden møtte jeg til jobbintervju i Manifest Analyse, som kandidat til å vikariere for ham mens han skulle drive valgkamp i Sverige).
Jeg gjengir dette blant annet fordi det sier noe om den
nettkulturen som var noe av Anders Behring Breiviks bakgrunn, og noe av
bakgrunnen for dynamikken bak at Norge har fått sin første hjemmeavlede
terrorist av noen betydning (forskjellen mellom ABB og vanligere ordgytere er
at førstnevnte later til å ha ført et dobbeltliv hvor han var forsiktig med hva
han sa i åpenhet under fullt navn – samt at han bl.a. på dokument.no skrev
under fullt navn). Som flere har påpekt ble han etter alt å dømme, som mange
andre, radikalisert nettopp ved å oppholde seg i ulike høyreekstreme nettfora.
Nettaviser som Nettavisen er selvsagt en historie for seg selv, med en blandet
leserkrets, men også i slike mainstream fora ser man mye snusk. De første par
timene etter bomben i Oslo sentrum var det kun meg og redaktør
Stavrum som ikke uttalte oss prematurt fordømmende i.f.t. islam og innvandring,
- skjønt én av debattantene modererte seg kraftig da flere fakta kom fram
utover kvelden.
Dette står ved lag - og det har vært mye diskusjon rundt ABBs radikaliseringsprosess og internetts rolle i den sammenheng.
2. Konspirasjonstenkning
Jeg har i flere år vært skremt av tonen i mange norske
nettdebatter. Det mest fortvilende er at argumenter i manges tilfelle overhodet
ikke når frem, fordi absolutt alt blir tolket i lys av ferdig definerte
narrativer (store fortellinger, som alt annet må passe inn i). Ta dette
mennesket som i Nettavisens kommentarfelt fremholdt at hun trodde nok uansett
at muslimer var involvert på et eller annet vis, uansert om en norsk mann
skulle være involvert. Da jeg lørdag tok en titt på noen utenlandske høyreekstreme
nettsteder, var det flere der som mente at disse opplysningene om at en
innvandringsfiendtlig norsk mann sto bak måtte være fabrikerte. Den virkelige
sannheten var selvsagt at muslimer sto bak – og at myndighetene forsøkte å
legge skylden på islam-kritikere, ved å holde fram Anders Behring Breivik som
en syndebukk. Like skremmende var det å se to kommentarer som kort fortalt lød
”OUR HERO” under rekrutteringvideoen ABB la ut på Youtube.
Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske
ukulturen på nett er
konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i
innvandringsdebatten slike har fått florere, særlig etter 11. september 2001.
De brer også om seg i psykiatriske støttegrupper (delvis med link til
konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i
rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst
og omfang de siste årene er kanskje det aller mest bekymringsverdige
utviklingstrekket ved vår samtid. For i møte med debattanter som har latt seg
sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til
tilsynelatende å forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon
ingen verdi. Rasjonaliteten står i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig
empati også. Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i
ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver.
Uansett hva han sier, så kan han båssettes, og fremstår han f.eks. som
humanist, så beviser det bare hvor hyklersk han må være (for motparten er jo
definert som ond). Det siste er praktisk talt et eksempel hentet fra
ABBs skriverier på dokument.no. ABB bruker
konsekvent ”humanist” som et skjellsord, som ensbetydende med ”naiv” og/eller
”hyklersk”; et skalkeskjul for hat mot ”konservative verdier”.
Dette står ved lag. Av særlig betydning er her denne setningen: "Når verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggående kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver." ABB har konsekvent fortsatt med slik kategorisering f.eks. i omtale av AUFere, som per definisjon er "landssvikere", "fiender", og per definisjon ikke er "sivile". Ved denne omtalemåten opphører de kategoriserte i praksis å ha uttalerett, fordi alt de sier uansett bare vil brukes mot dem. Et kjennetegn ved farlige konspirasjonsteorier.
Grunnen til at konspirasjonsteorier har fått en renessanse i
internett-æraen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn åpner
for subkulturer av ethvert slag (små lommer i den globale veven), som i mer eller
mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre,
likesinnede. Enhver påstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok
meningsytrere gjentar den.
3. ABBs ideologi
ABBs ideologi er nå alt rimelig godt kjent, etter flere gode
analyser (se pkt. 10) og det rikholdige kildematerialet ABB selv har gjort
tilgjengelig som del av sin lenge planlagte udåd. Noen internasjonale medier
omtalte ham først som kristenfundamentalist og nynazist. Ingen av delene er
særlig presist. Hva gjelder kristenfundamentalisme, så er det i første omgang
verd å merke seg at motstand mot islam er langt viktigere i hans verdensbilde
enn positiv interesse for kristendom. Han er anti-islamist snarere enn kristen.
At han beskriver seg selv som ”kristendommens frelser” i og med sin angivelige
ridderlige terror, for å befri Europa fra islam og muslimer, er en annen sak.
Jeg har ikke klart å spore noen tydelig eller detaljert teologi i hans
skriverier. Noen nynazist er han ikke, bl.a. fordi han ikke er antisemittisk
(jøde-fiendtlig), men tvert imot pro-israelsk. Han uttrykker dessuten uenighet
med nasjonalsosialismens (nazismens) økonomiske ideologi, og skepsis til sterk
statlig innblanding i økonomien. Høyreekstrem kvalifiserer han definitivt som.
Selv betegner han seg som anti-jihadist.
Dette står ved lag. Under rettssaken har det kommet fram at hensikten med kompendiet og den tilhørende terroraksjonen var å forene tre høyreekstreme grupperinger, hvorav én omtales som kristne nasjonalister. Ridderbildebruken m.m. må nok forstås i denne sammenhengen (selv om denne bildebruken nok ikke er bare et retorisk virkemiddel, gitt hvor stor betydning "slaget om Wien" (1683) mm. tillegges av Fjordman, ABBs store inspirasjonskilde). Hva gjelder nynazisme er ABB tydelig ambivalent, idet han på den ene side kritiserer slike retninger ideologisk sett (og selv forsøker å framstille seg som stående i motsetning til "landssvikerne" i norsk sammenheng, i forhold til andre verdenskrig), og på den andre siden har stilt seg rosende og positiv til den nynazistiske morderbanden i Tyskland. At alliansebygging høyreekstreme imellom står sentralt for ham har blitt stadig klarere.
En stund lurte jeg på om det var et innslag av økologisk
tenkning hos ABB, siden det ble oppgitt at han var økologisk bonde – det ville
i tilfelle være et fellestrekk med Timothy McVeigh og Una-bomberen, to av USAs
markante hjemmeavlede terrorister. Men det viser seg nå at hele bondevirket kun
var et skalkeskjul for å få tilgang til kunstgjødsel, som bombeingrediens (et
PS: det virker selvmotsigende å få tilgang til kunstgjødsel som øko-bonde,
siden slikt ikke brukes i økologisk landbruk – men formelt gir det likevel
anledning til å kjøpe det). I hans skriverier på dokument.no har jeg ikke sett
spor av økologisk tenkning eller interesse. Øko-sporet kan legges dødt.
Noe øko-spor har aldri dukket opp igjen. ABB later ikke til å ha noen tanker om miljøvern eller dyrevern.
Vi vet nå noe, om ikke mye, om ABBs oppvekst og privatliv.
"Jeg er selv født og oppvokst her”, skrev han for noen år siden på
dokument.no om Oslo, ”og valgte av nødvendighet å knytte vennskap/allianser med
A og B gjengen for å kunne ferdes fritt." En pakistaner skal ha vært hans
beste venn på et tidspunkt som tenåring. "Jeg er glad jeg alltid har bodd
på Oslo Vest”, skriver han videre: ”For det må være et helvete på Oslo
Øst". Hvordan privatlivet har formet hans idéverden vil vi sikkert høre
mer om i tiden som kommer.
ABBs oppvekst har det vært mye fokus på i mediene, uten at det er så veldig klart hvordan det har opplyst saken. Snarere kan det sies at alt som kunne bygge opp om sykeliggjøring og stakkarsliggjøring av ABB ble framhevet i kjølvannet av den første psykiatrirapporten, mens andre tolkninger har kommet fram i etterkant. Alt dette fokuset på privatlivet til ABB har snarere forvirret offentligheten enn opplyst den.
Helt sentralt i ABBs tankeverden er en forestilling om at
vi, i Europa, er i krig. En europeisk borgerkrig, som ifølge ABBs 1500 sider
lange manifest begynte i 1999 og skal vare til 2083. Terroraksjonen blir slik
et grotesk bevis på at "vi er i krig". Det er i denne sammenhengen
ikke bare viktig å få med seg at denne krigsforestillingen kan rettferdiggjøre
grusomme handlinger, men også at ABB har operert med et langt tidsperspektiv.
Hans uttalte mål er å ha innflytelse på de neste 10-20 års utvikling i Europa,
og enda lenger fram. Han regner etter sigende med å omtales som en europeisk
helt om noen generasjoner (og som en demonisert figur i mellomtiden, inntil
rasekrigen vinnes).
Dette er vesentlig. Krigsaspektet har kanskje ikke blitt analysert grundig nok i offentligheten.
Antall sider i kompendiet, ofte omtalt som manifestet, har senere blitt anslått til over 1800 (ettersom det visstnok ble sendt ut i Word-format, ikke PDF e.l., kan sidetallet variere). Mye av omtalen av "manifestet" har vært nokså misforstått, særlig med sikte på påstander om at ABB fremstilte andres tekster som sine egne. ABB selv har konsistent fremstilt teksten som et kompendium, som av natur er en samlig tekster av forskjellig opphav.
ABBs lange tidsperspektiv har blitt bekreftet, og belyst i og med hans modifiserende uttalelser om spesifikke årstall inkludert 2083 - tittelen på kompendiet/manifestet. Det har dermed blitt klart at endel av hans "fremtidsspådommer" er fremstilt i en retorisk form, og at ikke alt skal tas bokstavelig, men at dette er ment som beskrivelse av mulige og ifølge terroristen sannsynlige utviklinger (og i denne forstand tar han fremdeles grunnleggende feil i det vesentligste).
Hvorfor akkurat AUF? Som Bjørn Stærk skriver:
"Utøya-massakren rammet neste generasjon av landets ledere – de han mener
vil befinne seg på «feil» side i den kommende borgerkrig." Eller rettere
sagt borgerkrigen som alt har begynt. (Et PS til trengende lesere: Det er ingen
krig. Og det kommer ingen krig.) Men siktemålet til ABB var og er, som det
nettpubliserte terrormanifestet demonstrerer, internasjonalt. Siste
tilgjengelige informasjon viser med all tydelighet at angrepet var rettet mot
hele Europa, ikke bare Norge. ABB hadde en internasjonal målgruppe. Han ønsker
å inspirere andre til å ta opp våpen, og bli terrorister i anti-islamismens
navn. YouTube-videoen kompletterer bildet, og understreker ABBs ønske om å
inspirere andre til lignende udåd. Da ABB ble arrestert på Utøya skal han ha
sagt at ”dette er bare begynnelsen”. Ting tyder nå på at han ikke henviste til
ytterligere eksplosiver, men til fremtidig terror inspirert av hans egen udåd.
AUF som terrormål har vist seg å være noe tilfeldig, i den forstand at han hadde en rekke andre mulige mål på listen, og at AUF ikke var hovedmål i lang tid.
At siktemålet til ABB hele tiden har vært internasjonalt har blitt bekreftet flere ganger, senest ved hans støtteerklæringer til det han opplever som svenske og tyske åndsfeller. Også tanken om å bruke rettssaken som talerstol bygger selvsagt opp under dette.
4. ABBs retorikk
ABB fremstår i sine skriverier på dokument.no intellektuelt
sett som forholdsvis skarp i argumentasjonen, med god språkbeherskelse. Han er
god og kunnskapsrik på utvalgte fakta (dvs. fakta eller påståtte slike som
støtter opp om hans enøyde verdensbilde). Han er konspiratorisk og dogmatisk –
en "troende". Her er det et stort paradoks: Han fremstår i forhold
til de fleste som kunnskapsrik og reflektert, men noen av basisantagelsene han
bygger på er oppspinn som kun duger til å konstruere konspirasjonsteorier.
Fremst her er han og hans meningsfellers forunderlige visshet om at Europa
ligger an til å få (det vil si at det mest sannsynlige scenariet er at Europa
får) muslimsk flertall rundt midten av dette århundret, og at dette vil medføre
sivilisatorisk tilbakegang og kollaps. Ingen seriøse demografer har bekreftet
slike prognoser som sannsynlige.
Dette står ved lag. Det er skuffende å se f.eks. Jan Simonsen holde fast ved slike scenarier. Dette er en helt grunnleggende brikke i ABBs verdensbilde, og hans terror kunne vanskelig ha blitt gjennomført var det ikke for denne feilaktige antagelsen.
Med dette utgangspunktet – et sett konspiratoriske,
urimelige antagelser – benytter ABB seg av et av sine retoriske knep, som
består i å posisjonere seg selv som moderat, og karakterisere motparten som
ekstrem. Derav merkelappen ”kulturkonservativ” på ham selv, mens Blitz, Rød
Ungdom og SOS Rasisme kalles "Stoltenberg Jugend", Gro ”Landsmorderen”
og Thomas Hylland Eriksens multikulturalistiske syn "ekstremistisk
hate-speech". Merkelappene ABB kunne tenkes å kvalifisere for klistres på
meningsmotstanderne – som alt i alt utgjør et stort flertall av det bestående
samfunn. Her inngår demonisering av meningsmotstandere som
"marxistekstremister".
Dette står ved lag. Også dette aspektet er noe underanalysert i offentligheten.
To ting å merke seg: Bruken av retorikk knyttet til nazisme,
og sammensausingen av Marx og Mohammed. Hva angår det første, trekker ABB på
norsk historie. Motstanderne blir karakterisert som forrædere og landssvikere.
Max Manus fremholdes som et forbilde dels for å fremstå som moderat og dels for
igjen å portrettere seg i motsetning til nazistene. Sammenblandingen av Marx og
Mohammed, herunder inkludert enhver som ikke er anti-islamsk, er ABBs fremste
virkemiddel for å konstruere et enkelt verdensbilde som til syvende og sist
bare har rom for to grupperinger (av folk som har oppriktige meninger).
Slik konstrueres et polarisert verdensbilde, som hvis det får sette seg
manifesterer seg som en polarisert verden. I ABBs konspiratoriske verden er
alle samfunnsinstitusjoner (inkl. Blindern og Høgskulen i Volda) infiltrert,
indoktrinert, av marxister. Det skinner tydelig gjennom at en omarbeidet
høyre/venstre-akse ligger til grunn for enhver plassering av andre. ABBs verdensbilde
er ekstremt forenklet, men merk også mellomkategoriene han opererer med (fra
dokument.no): "En stor andel av multikulturalistene ER ikke Marxister men
derimot enten naive humanister (KrF, V, SP, halve AP, halve Høyre)..."
"...eller gobalist kapitalister (halve Høyre)." Til syvende og sist
er det ifølge ABB de 80 prosentene i politikkens sentrum, mellom ytterkantene,
som den ideologiske kampen står om. Disse mener han idag er i lommene på
marxister. Et annet sted omtaler ABB sine politiske motstandere som ”Cultural
Marxists: 30% (hateful intentions); Suicidal Humanists: 65% (naive); Capitalist
globalists: 5% (greed)”. Flertallet er bare brikker i et stort spill. Den
virkelige fienden er drevet av hat, uansett hvordan de framstår.
Dette står ved lag. Sanne demokrater (enn si anarkister og andre frihetlig innstilte) må se for seg folk flest som noen som i hvert fall potensielt er viljesterke, velreflekterte, og i stand til oppriktig meningsytring.
5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter
ABB later til å ha hatt et godt grep om sin terrorhandlings
dramaturgi. Hva gjelder bomben i regjeringskvartalet tyder flere forhold på at
han i første rekke ønsket å oppholde politi og redningsmannskaper, slik at han
kunne få lettere ferdsel til Utøya (og der få skyss ut til øya, etter sigende
som politimann). I tillegg er det selvsagt et symboltungt mål – og det må ha
vært et helt sentralt poeng. Men hadde han ønsket å drepe flest mulig i
sentrum, ville han ha valgt et annet tidspunkt (ikke i ferietiden, etter normal
arbeidstid). Samme bombe kunne lett ha drept over 100, hadde den gått av på et
annet tidspunkt, eller et noe annet sted (på et sted med tjukt med folk).
Kanskje ligger det også personlige motiver bak prioriteringen av skytingen på
Utøya.
I hovedsak er det frustrerende riktig at ABB hadde et godt grep om sin terrorhandlings dramaturgi. Det er imidlertid ikke helt presist å si at "hadde han ønsket å drepe flest mulig i sentrum, ville han ha valgt et annet tidspunkt (ikke i ferietiden, etter normal arbeidstid)." Forklaringene i ettertid antyder 1) at ABB på flere plan var forsinket i sin planlegging, og 2) at han underveis i myrderiene på Utøya ikke hadde noen god oversikt over hvor mange han hadde drept. Det står likevel ved lag at bomben ved Regjeringskvartalet kunne ha drept langt flere enn den faktisk gjorde, om den hadde vært kraftigere eller om flere hadde vært tilstede - eller om den f.eks. hadde hatt et 1. maitog som sitt mål.
Dramaturgi er et viktig stikkord. Alt later til å ha vært
godt planlagt – inkludert de reneste presse-sett av fotografier og biografier,
plassert i det nett-publiserte manifestet og dels i Youtube-videoen, samt på
den nye Facebook-profilen han opprettet fem dager før udåden, utvilsomt med
tanke på presseomtalen. Som Emanuel Karlsten skriver (se pkt. 10) har ABB i
praksis hatt regi på medienes omtale av hans lenge planlagte udåd. Det er
oppsiktsvekkende, gitt den tilsynelatende allestedsnærværende fordømmelsen. ABB
har lyktes fordømt godt, sett fra dette perspektivet. Som Pleym skriver på
Liberaleren har han oppnådd at ”hans motiver, hans ideologi og hans løsninger
blir lest, analysert og diskutert” ved hjelp av virkemiddelet ”brutal vold
hinsides fatteevnen". Han så på seg selv som en historisk figur. Og det
blir han, som følge av denne historisk makabre og omfattende voldsdåden. Det er
tydelig at Anders Behring Breivik anså seg selv som en dyktig politisk strateg
(her er det noe som skurrer, i forhold til hans visstnok lavmælte fremtoning,
utenom skriftens verden). Han omtaler seg sågar som ”martyr-ideolog”.
Dette står i hovedsak ved lag, men det har kommet bedre fram under rettssaken at ABB skiller mellom heroiske selvfremstillinger til propagandistisk bruk og tilsynelatende mer nøkterne tanker (i hvert fall hva angår riddersystemet osv.). Det kan likevel ikke være tvil om at han anser seg selv som Norges og Europas redningsmann nr. 1 - og hans udåder kunne neppe ha blitt gjennomført uten dette som underliggende motivasjon. Noe av det utroligste ved hele denne historien er at ABB har vedgått at kompendiet er uferdig, og på noen punkter å anse som en kladd, og at det likevel var nettopp for å reklamere for kompendiet og dets tankegods at han drepte 77 mennesker. Hvorfor i all verden rokkes ikke hans selvsikkerhet og mangel på tvil på seg selv og sin handlemåte av slike forhold?
Allerede lørdag formiddag ante det meg at hele
terroraksjonen kunne vise seg å være en PR-aksjon for det ideologiske
manifestet han har skrevet og lappet sammen. En forsmådd forfatter, kunne det
være noe av forklaringen? I det han hadde etterlatt seg på dokument.no het det
bl.a.: "Jeg har nå jobbet fulltid i mer enn tre år med et løsningorientert
verk (kompendium skrevet på engelsk)." Nå viser det seg i bokteksten hans
at han begrunner terroren bl.a. med refuserte leserinnlegg – at han ikke kom
til orde. Med uforminsket tro på egne skriverier har han så begynt å legge
terrorplaner. "Grotesk nok”, skriver Bjørn Stærk idag med henvisning til
terrormanifestet, ”kan det dermed virke som [ABB] ser på terrorhandlingene som
en del av bokens markedsføring." Hele dramaturgien rundt terrorhandlingen
fortettes i det stygglange manifestets siste setning, hvor han legger fra seg
(den virtuelle) pennen, publiserer teksten på nett og sender den per epost, og
setter seg i bombebilen.
Dette har blitt bekreftet.
ABBs tro på skriving, og pennens makt, og sine egne evner i
publiseringsøyemed, understrekes av hans forslag på dokument.no og overfor Hans
Rustad om å opprette en bred, anti-islamsk avis, som han så for seg at på noen
år kunne bli en av Norges 4-5 største. Der spurte han for et par år siden: "Vet
du forresten ... hvordan Aftenposten ble kuppet og når dette skjedde? De
støttet jo NS under WW2." Avisen han foreslo ville "ha et et styre
som ikke tillater at avisen blir infiltrert av kulturmarxistiske journalister
slik Aftenposten ble på 70-80 tallet)."
Dette står ved lag.
6. Om maktesløshet og språkets grenser
Når folk skulle beskrive terroraksjonen, gikk naturlig nok
noen kjennetegn igjen: ”Ubeskrivelig”, ”ufattelig”, ”jeg finner ikke ord”. Vi
befinner oss i språkets ytterkant, ved språkets grenser. Det grusomme som har
hendt, og rammet oss (og fremfor alt noen av oss), er en påminnelse om hvor
fattige vi med ett kan bli, hvor sårbart livet er. Det er med ett så lite vi
kan gjøre. Vi kan bare gråte.
....
7. Tid for ettertanke, selvransakelse
"I den grad man deler samme verdensbilde som Breivik”,
som Pleym skriver, ”bør man gå i seg selv og se hvordan man bidrar til å skape
det hatet som Breivik slapp løs på det norske samfunn fredag." Nå er det
selvsagt ikke slik at å dele ABBs konspiratoriske verdensbilde i seg selv gjør
noen til terrorist. Men det fungerer godt som legitimering av terror og
denslags. I Konrads tankesmie leser jeg at "Hans Rustad
[mannen bak dokument..no] ... har levert premissene eller verdensbildet som
gjorde ABBs handlinger meningsfulle." Det er det mye i, selv om ABB også
hadde en rekke andre, dels beslektede, kilder, hvorav mange utenlandske. Det er
tid for ettertanke. For noen og enhver, for oss alle sammen. Men spesielt for
dem som regnet ABB som en åndsfrende. Av andre betydningsfulle samfunnsaktører som
nå bør gå i tenkeboksen finner vi Hege Storhaug og hennes Human Rights Service,
og Ole Jørgen Anfindsen og hans HonestThinking. Disse har alle bidratt til å
hause opp ”den muslimske fare”, og dyrket selvbestaltede profetier om den nære
europeiske fremtid som i det store og hele bare brygger til hat, konflikt og
splittelse.
Dette står ved lag. Ole Jørgen Anfindsen er kanskje den av ABBs åndsfrender som har håndtert slik selvrefleksjon på best måte, ved selvkritikk i forhold til harsk og brutaliserende språkbruk og virkelighetsbeskrivelse. Andre har ikke imponert like mye - f.eks. vedblir Hege Storhaug å yppe til sivilisatorisk konflikt, på for en stor del tynt faktagrunnlag.
Det er tid for ettertanke, tid for selvransakelse. Vi har
alle noe å svare for, enkelte mer enn andre.
Og tiden for ettertanke, den er på langt nær over.
8. Linken til FrP
”Hvem skal først skrive om Anders Behring Breiviks bakgrunn
som aktiv i
#FrP?”
tweetret jeg tidlig lørdag morgen. På det tidspunktet tror jeg Aftenposten alt
hadde nevnt det. Noen timer senere gjorde FrP tilgjengelig detaljert
informasjon fra sine medlemsregistre etc, og nå har det så smått begynt å bli
et visst alment fokus på saken. I en
pressemelding gjengitt
på FrPs nettsider sier Siv Jensen: "Det gjør meg ekstra trist at denne
personen har vært medlem hos oss". ABB var ifølge FrP medlem av FpU
1997-2006/7, og medlem av moderpartiet FrP 1999-2004/06. Han var nestformann i
Oslo Vest FpU i 2002, og ellers styremedlem en stund. På dokument.no skrev ABB
for et par år siden om sin politiske utvikling: "Jeg var aktiv Oslo
FrP/FpU i de første 6-7 år (i den kulturkonservative + laissez faire
kapitalistiske/liberalistiske campen)".
Linken til FrP fikk etterhvert mer oppmerksomhet. Fortsatt et sårt punkt for enkelte. Siv Jensen har visst antydning til ydmykhet, men ikke gått tilbake på sitt konfliktskapende snakk om "snikislamisering". Blandede erfaringer.
På Twitter har jeg fått enkelte reaksjoner på at jeg har
trukket fram ABBs forbindelse til FrP. Å trekke frem denne forbindelsen er
imidlertid naturlig i søkelyset etter at vi har opplevd den verste politiske
terrorhandling i Europa på 7 år, og det verste skytedrama begått av en
enkeltperson i moderne tid internasjonalt overhodet. Da må gjerningsmannens politiske
bakgrunn og utvikling være relevant. Jeg har blitt beskyldt for forhåndsdømming
– men ABBs etterlatte skrifter etterlater ingen tvil om hans historie i, og
holdning til, FrP – og for skittkasting, men det er ikke skittkasting å påpeke
dette høyst relevante faktum, og reflektere over hva det sier om ABB på den ene
side og FrP på den andre.
Dette står jeg ved.
ABBs skriverier på dokument.no gir en grei oversikt over
kompleksiteten i ABBs holdning til FrP. Han meldte seg til slutt ut, av
skuffelse, og sannsynligvis i sammenheng med egen radikalisering. Men skal vi
tro hva han skriver i terrormanifestet, skal vi tro ham på at han planla
helgens terroraksjon i ni fulle år, så begynte han planleggingen allerede i
2002, da han hadde lokalt verv i FpU (det er i tilfelle også verd å merke seg
at den europeiske tempelridderordenens angivelige stiftelsesmøte i 2002, omtalt
i manifestet, sammenfaller med tiden da ABB var nestformann i Oslo Vest FpU).
Selv i 2009, et par år etter utmeldelsen, skriver han: "Bli med i grupper
som SIOE ... Against multiculturalism, bli med i FrP om ikke annet:)".
Sympatien med FrP er ikke helt borte, selv om han kritiserer dem for å ha
avveket fra en ønskelig politisk utvikling. Også året etter, i 2010 – altså i
fjor – teoretiserer han på dokument.no om FrPs strategi. Han vedble med andre
ord å regne FrP som en slags ”folkelig front” for anti-islamistene, i det
minste i den nærmeste fremtid.
I rettssalen strides partene om hvor lenge ABB planla terrorudåden, et faktum som vil ha betydning for synet på hvordan FrP-tilknytningen skal tolkes. Det har ellers kommet fram at ABB rundt valget i 2009 vurderte å avblåse terrorplanene, avhengig av hvordan FrP ble behandlet av mediene. Det er dermed klart at FrP har vedblitt å ha en stor betydning for massedrapsmannen, også i forhold til de konkrete terrorplanene.
Ifølge Bjørn Stærk skriver ABB i terrormanifestet "at
han forventer at Frp vil bli assosiert med ham, fordi han en gang var medlem
der. Men å sabotere Frp anser han som en god ting, fordi det vil gjøre at Frp's
tilhengere vil miste troen på demokratiet."
Her som på flere andre punkter later det til at ABB har en ambivalent holdning. Å miste troen på demokratiet er i hans øyne et ubetinget gode, men synet på FrP kan variere fra skuffelse til fortsatt støtte.
Også for FrP blir den kommende tiden en tid for ettertanke
og selvransakelse.
9. Om fortsettelsen
1. Terroren har vist Norge på sitt absolutt beste og
absolutt verste. Det har gjort veldig godt å høre Jens Stoltenberg uttale at
”svaret på vold er enda mer demokrati”. Det håper jeg følges opp i praktisk
politikk når den verste sørgetiden er over.
Her har Stoltenberg fortsatt mye å leve opp til. Det er flere som har bemerket, med god grunn, at vår statsminister ikke har konkretisert denne holdningen i form av konkrete politiske tiltak og reformer. Vår demokratiske infrastruktur er i det store og hele intakt etter 22. juli, men forbedringene har (i hvert fall fra myndighetenes side) latt vente på seg.
2. CNN frykter den norske høyreekstremisten kan
bli modell for Al Qaida – at de kan lære av hans metoder, slik ABB plukket opp
tips og ideologiske samples fra tidligere terrorister includert Una-bomberen,
Timothy McVeigh og Al Quaida. Al Quaida, eller kanskje helt andre terrorgrupper?
Terrorister har det med å operere med et felles verktøyskrin, uansett politisk
avskygning.
Dette gjenstår å se. Breivik vil bære et medansvar den dagen andre terrorister, uansett avskygning, lar seg inspirere av hans metoder.
3. Midt oppi alt samholdet bør noen utforske hvilke miljøer
her i landet og internasjonalt som uttrykker støtte til vår norske terrorist
ABB. Noen er det.
Dette står ved lag.
4. Bare fremtiden vil gi klarhet i hvor mange copy-cats som
vil dukke opp. Noen tror jeg det blir, om ikke her til lands så i mer eller
mindre tilfeldige andre europeiske land. Manifestets status som ekstremistisk
kultklassiker internasjonalt er jeg redd blir et faktum.
Forekomsten av copy-cats gjenstår å se. Kanskje ingen sålangt, men ekstreme hendelser som denne kan ha en lang virkningshistorie. Manifestet har i enkelte miljøer alt blitt en ekstremistisk kultklassiker, og det er fare for at statusen "bedres" ettersom hendelsene den 22. juli kommer på avstand - kanskje også her i Norge.
5. Vi kan ikke forskjellsbehandle verken kristendom eller
islam ved å gjøre noen av dem til en egen kategori, utenfor sammenligning med
andre religioner og livssyn. Vi må unngå doble standarder (eksepsjonalisme).
Her har vi fortsatt mye å jobbe med. Doble standarder har det sålangt ikke blitt mindre av.
6. Hadde vi bare hatt en velfungerende antirasistisk
forening av landsdekkende format! Det er i skrivende stund en stor skam at SOS
Rasisme er så tankemessig og strategisk skakkjørte som de er, med
infiltrasjonsstrategien til Tjen Folket and all that jazz.
Problemene i SOS Rasisme har det siste året blitt rullet opp i frustrerende detalj. Skrikende behov for noe nytt.
7. Ifølge Pleym i Liberaleren har muslimmotstanderne
"sett seg så blinde på sine egne konspirasjonsteorier at de ikke klarer å
delta i en vanlig politisk debatt". Det er en stor utfordring. "Hvordan
unngår vi nye monstre fra bloggosfæren?” spør Aage Borchgrevinck. ”Hvordan
unngå dannelsen av hysteriske og hatefulle nisjeoffentligheter?" Jeg er
enig i hans tentative konklusjon: "Svaret er kanskje heller å gi
representanter fra nisjeoffentlighetene større oppmerksomhet enn de til nå har
fått, og prøve å åpne kanaler fra «MSM» [MainStream Media] inn til det som
finnes av hemmelige rom og isolerte stammer i mediejungelen."
Her har utviklingen vært todelt: Det har vært mye fokus på dette, og mange avvikende meninger har kommet bedre fram i endel medier. På den annen side har endel nettdebatter blitt strammere redigert. Her har vi fortsatt potensiale for forbedring - men ABB og hans åndsfeller kan på ingen måte tale om noe generelt sensurregime. Konflikter rundt islam har blitt overkommunisert snarere enn underkommunisert.
8. Jeg sier meg også enig med Emanuel Karlsten, som
kommenterer på SVT.se: "Det är inte fel av media att använda Anders
Behring Breiviks material. Men om vi
bara gör det, bara återberättar vad han gett oss, blir även vi del av den
terror han planerat."
Et vedvarende dilemma.
9. Det klokeste ABB har sagt finner vi i den eneste
Twitter-meldingen han har lagt ut, fra 17. juli. Den besto av et noe omskrevet sitat av
filosofen John Stuart Mill: "One person with a belief is equal to the
force of 100 000 who have only interests". Let’s all become
believers.
Dette står jeg ved.
10. I morgen, mandag 25. juli 2011, er det fakkeltog flere
steder i Norge klokken 18.Utopisk Realisme oppfordrer til
deltakelse. Jeg håper på å se 10.000 i Kristiansand, og høre om 100.000 i Oslo.
Oppmøtet i Kristiansand ble rundt 15.000, i Oslo rundt 200.000.
10. Anbefalte analytiske tekster:
