Forskningsformidling i dagens Dagens Næringsliv, i spalten Forskning / Forskning viser at...:
Her er hele teksten slik som jeg sendte den inn:
***
Ulv og sau – et naturlig par?
I menneskets forestillingsverden har ulven og sauen vanket sammen i tusener av år, som en slags arketypisk motsetning. Sammen har de preget våre tenkemåter og talemåter, og til og med vår tro.
Alle vet at ulv og sau hører naturlig sammen i samme setning. Det skyldes at radarparet ulv og sau nettopp er et klassisk eksempel på dyr som ikke passer sammen. Dette kommer godt til uttrykk i Bibelen, der det heter at ”[u]lven og lammet skal beite sammen” – i paradis (Jesaja 65,25). Med andre ord: I den jordiske verden, der vi lever, der er det helt utenkelig at ulv og sau skal gå sammen. Motsetningene mellom rovdyret ulven og beitedyret sauen kan bare overvinnes i en visjon om himmelsk fred.
I flere tusen år har ulv og sau hatt en motsetningsfylt symbolikk. Mens ulven forbindes med glupskhet, grådighet, sult, lyst og vold, forbinder vi sauen med uskyld, tro og det sårbare som vi må beskytte mot naturkreftene. Disse kulturelle forestillingene er så dypt rotfestet i vår kultur at vi ikke uten videre får øye på dem. Ulven representerer det ustyrlige ved naturen, og billedlig, gjennom varulven, også ved mennesker. Sauen derimot, har Jesus, hyrden, som sin forsvarer, mens vanlige troende billedlig talt tilhører den saueflokken han er satt til å gjete.
Sagnomsuste skapninger
Ulven har ikke bare blitt demonisert, den har også i flere kulturer blitt tilbedt. Det gjelder særlig utpregede krigerkulturer. I norrøn mytologi spiller ulven en tvetydig rolle, som guden Odins voktere, men også et slags endetidstegn, gjennom Fenrisulven. Under ragnarok skal Fenrisulven ifølge norrøn mytologi vokse til enorme proporsjoner, og sønnene hans skal svelge solen og månen. Forestillingen om abnormt store ulver gjenfinner vi i moderne folklore.
Ulven dukker opp i utallige sagn og eventyr, visdomsord og uttrykk. Å være ”en ulv i fåreklær” betyr at man ikke er den man utgir seg for å være. Stadig flere terrorister omtales i dag som ”enslige ulver”, motsatsen til flokkens sorte får. I tillegg til sine mer dystre assosiasjoner, forbindes ulven også med frihet, ekthet, styrke, samhold, familie og individualitet. Sauen derimot betegnes typisk som et flokkdyr med flokkmentalitet, uten evne til å opptre individuelt – herav uttrykket ”dum som en sau”.
Konfliktstoff
I norsk sammenheng har mange i dag inntrykk av at konflikter om rovdyrforvaltning for en stor del handler om nettopp ulv og sau. Sauebønder har da også for en stor del kommet til å symbolisere motstanden mot dagens verneregime. Dette er en naturlig konsekvens av den dype historiske symbolikken knyttet til ulv og sau.
Men det er viktig å være klar over at rovdyrkonflikten også har andre aspekter. Når det gjelder skader på dyr i menneskers varetekt, så står sauenæringen, sammen med reindriftsnæringen, sentralt også ”på bakken”. Men de andre store rovdyrene er vel så betydelige skadegjørere som ulven – det er faktisk jerv og gaupe som tar flest saueliv.
Noe som ikke kommer så godt frem i mediedekningen av konfliktene, er at motstanden mot dagens rovdyrforvaltning er vel så mye preget av jaktinteresser som av bøndenes interesser. Som boken Ulvekonflikter får frem, er det særlig bruk av jakthunder som kommer i konflikt med tilstedeværelsen av ulv. Mange opplever dessuten at vern av ulv går utover elgjakten. For det er jo i hovedsak elg den norske ulven spiser – ikke sau, som mange kanskje tror.
Morten Tønnessen
Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger
Norsk prosjektleder for ”Dyr i landskap i endring” (EMP151)
Referanser
Skogen, Ketil, Olve Krange og Helene Figari 2013. Ulvekonflikter – en sosiologisk studie. Oslo: Akademika forlag.
Tønnessen, Morten 2016. Historicizing the Cultural Semiotics of Wolf and Sheep. Pakistan Journal of Historical Studies 1(2) (temanummer “Emotions, Humans and Animals”): 76–101. doi:10.2979/pjhs.1.2.03.
.jpg)
