Fra Dagbladet: "Et ulveliv"

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 23. august som hovedinnlegg:

Et ulveliv

Morten Tønnessen

Igår, 22. august, gikk Dyreetikkonferansen av stabelen i Oslo med temaet “Dyrs natur under press: Hvordan vi former dyr i vårt bilde”. Vårt samfunns behandling av ulven er ett av de fremste, og samtidig mest omstridte, eksemplene på dyr under press.

Mens ulvens eksistensrett er omstridt, er det som sosiologen Ketil Skogen påpeker bred enighet mellom ulvemotstandere og –tilhengere om at ulven må behandles som et vilt dyr. Flere av forvaltningens metoder, som merking med GPS-halsbånd og bruk av en kunstig avgrenset ulvesone, står imidlertid i strid med vår felles forestilling om ulven som et dyr som må få lov til å være vilt.

Det offisielle Norge vet ulven naturligvis lite eller ingenting om, den størrelsen kjenner ulven bare i form av en skikkelse med gevær. Det er få, om noen, andre land i verden som regelmessig dreper så stor andel av sin bestand av ulv i ulvevernets navn – nærmere bestemt i den hensikt å fremforhandle godvilje blant rovdyrmotstandere – som Norge. Offisielt har Norge én ulvesone, men i praksis er Norge grovt sett delt i tre geografiske områder når det gjelder hvordan ulven skal møtes. Innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er hovedregelen at nærvær av ulv skal tolereres, iblant også beskyttes. Utenfor dette forvaltningsområdet skal ulv titt og ofte beskytes, i og med at det er lav terskel for å drepe ulv i beiteområder for sau og reinsdyr. Norsk ulveforvaltning befinner seg således i spennet mellom Dyrebeskyttelsen og Dyrebeskytelsen. Men det er en forskjell på ikke-ulvesonen sør i landet og ikke-ulvesonen i Nord-Norge, som utgjør en del av det nord-nordiske reindriftsbeltet. Her tolereres ulvens tilstedeværelse i enda mindre grad. Det er dette området ulven må lykkes i å vandre gjennom dersom den skal nå ned til den sørskandinaviske bestanden fra den finsk–russiske grensen. Oddsen er dermed dårlig for ferske gener som kan motvirke tendenser til innavl.

Etter min mening bør målet for rovviltforvaltningen på lang sikt være å gjenopprette rovdyrenes uavhengige levedyktighet. Et slikt mål står i motsetning til den avhengighetspregede levedyktigheten som kan assosieres med vedvarende forvaltning. Det langsiktige målet til rovviltforvaltningen bør med andre ord være å gjøre seg selv overflødig.

Et første steg kan for ulvens del være å innføre en ny politisk målsetning: Nemlig at den antropogene (menneske-forårsakede) delen av ulvens dødelighet bør minimeres, og i hvert fall reduseres. Det burde i det minste være mulig å enes om at det er et mål at mindre enn halvparten av alle viltlevende ulver skal dø som en direkte følge av menneskelige handlinger. Selv det vil kreve en betydelig kraftinnsats, gitt at kun én av fem ulver i dag dør en naturlig død.

Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved UiS og leder av Minding Animals Norge

Innlegget er en forkortet og omarbeidet versjon av et kapittel i boken Hvem er villest i landet her? red. Ragnhild Sollund, Morten Tønnessen og Guri Larsen (Spartacus 2013)

Ordvalg - sammendrag av foredrag som skal holdes 23. august

Sammendraget nedenfor er innsendt til Minding Animals Norges tredje forskningsseminar, som finner sted i Oslo 23. august og har samme tema som Dyreetikkonferansen (22. august).

***

Ordvalg – en kritisk lesning av omtalen av dyr i norske partiprogrammer

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger, leder av Minding Animals Norge)

Denne presentasjonen vil ta for seg en analyse av norske partiprogrammer for 2013-2017 utført av undertegnede for Dyreetikkonferansen 2013. Analysen, som er inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe (2012), har to bestanddeler: 1) Et frekvensstudium av utvalgte dyrerelaterte søkeord og morfemer (dvs. betydningsbærende enheter som kan inngå i eller utgjøre ord), og 2) et forekomststudium av ord som inkluderer morfemene «dyr», «fisk» og «rein». Analysen inkluderer partiprogrammene for perioden 2013-2017 for Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (handlingsprogram samt prinsipprogram), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (arbeidsprogram samt prinsipprogram), Rødt (arbeidsprogram samt prinsipprogram), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Analysen vil bl.a. vise hvordan morfemer som «dyr», «fisk» og «rein» ofte inngår i ordbruk som innebærer en systematisk utelatelse av vesentlige aspekter ved dyrs liv og væremåte. Særlig morfemene «fisk» og «rein» inngår overveiende i begrepskonstruksjoner som innebærer en objektivisering av dyr, oftest gjennom reduksjon til økonomisk ressurs. I de analyserte partiprogrammene viser selv ordet «fisk» sjelden til fisken som levende, følende vesen, men snarere til fisk som produkt og ressurs. Enkelte partier kobler utsagn om dyrevelferd o.l. opp mot vokabularet for «fisk» via begrepet «fiskevelferd», men det er forøvrig liten sammenheng mellom de positive utsagnene om dyreetikk osv. på den ene siden og språkbruken i omtale av dyr ellers i partiprogrammene. Analysen viser dermed at ordvalg som er foretatt i arbeidet med partienes programmer for neste stortingsperiode i sum avslører en dyptsittende antroposentrisme som står i direkte motsetning til gode intensjoner om å få dyreetikk høyere opp på den politiske dagsorden.

Litteratur

Stibbe, Arran. 2012. Animals Erased: Discourse, Ecology, and Reconnection with the Natural World. Middletown, Connecticut: Wesleyan University Press.

Pressemelding for Dyreetikkonferansen 2013: Dyrs natur under press

[Pressemelding]

Dyreetikkonferansen 2013
Dyrs natur under press
Hvordan vi former dyr i vårt bilde

I årets utgave av Dyreetikkonferansen rettes søkelyset mot alt vi mennesker gjør for å tilpasse dyr til våre formål og behov. Er det etisk akseptabelt å avle opp ville dyr til et liv i fangenskap? Er et vilt dyr som radiomerkes og overvåkes døgnet rundt fortsatt «vilt»? Hvordan kan vi i praksis anerkjenne at husdyr også har naturlige behov? Spørsmålet vi stiller oss ved denne konferansen er hvor langt vi mennesker etisk sett kan gå i å manipulere dyrs atferd. Hvor vilt bør egentlig et dyr få være?

Den årlige konferansen arrangeres i år for andre gang. Bak arrangementet står representanter for Rådet for dyreetikk, Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, Minding Animals Norge, samt Norges veterinærhøgskole.

– I dyrevelferdsloven heter det at dyrs velferd skal vurderes ut fra «artstypiske og individuelle behov», sier Kristian Bjørkdahl, forsker ved SUM, fagetisk medlem i Rådet for dyreetikk, og en av arrangørene av konferansen.

– I loven står det også at vi plikter å gi dyrene muligheten til å utøve «naturlig atferd». Men ofte øves det vold mot disse bestemmelsene. I landbruket, i naturforvaltningen, i hjemmene våre, og i mange andre sammenhenger, får dyr ofte ikke leve ut naturlig atferd. Det er fordi vi mennesker begrenser, hemmer, avler bort, overser, nedprioriterer, eller rett og slett frarøver dyr denne muligheten.

Utgangspunktet for årets utgave av Dyreetikkonferansen er at vår tilpasning av dyr skjer både med ville dyr og med husdyr, og konferansen ønsker derfor å belyse disse feltene under ett: Mink og rødrev holdes i nettingbur med små muligheter til å bevege seg; store rovdyr utsettes for frihetsberøvelse i form av radiomerking, overvåking, bedøvelse, prøvetaking og jakt; sosiale kjæledyr tilpasset et liv i flokk tilbringer dagene alene og i ro; naturlig nysgjerrige griser oppbevares i et miljø nærmest ribbet for stimuli.

– Alle disse praksisene er eksempler på at vi begrenser dyrs frihet for å tilfredsstille våre egne behov, sier Bjørkdahl. – Kanskje er noen grad av frihetsberøvelse en betingelse for å holde dyr i det hele tatt. Spørsmålet er bare hvor langt vi kan etisk sett kan gå.

I forbindelse med konferansen, har arrangørene sendt ut en partiundersøkelse om dyrevelferd til alle de større politiske partiene. Hensikten er blant annet å kartlegge de ulike partienes oppfatninger og forpliktelser på området. Arrangørene går gjennom de ulike partiprogrammene med samme siktemål. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli offentliggjort.

Dato og tid:       22. august 2013, 10:00-15:25

Sted:                  Litteraturhuset i Oslo, Wergeland-salen

Arrangører:    Rådet for dyreetikk, Senter for utvikling og miljø, Minding Animals Norge, Norges veterinærhøgskole

Nettside:            dyreetikkonferansen.no

Kontakt:            post@dyreetikkonferansen.no eller Kristian Bjørkdahl

Foto: Morten Tønnessen

Dyreetikkonferansen er en årlig møteplass for formidling, utveksling og debatt for de ulike aktørene som er interessert i dyreetikk og dyrevelferd i Norge. Hensikten med konferansen er å løfte debatten om dyrs velferd opp fra skyttergravene og åpne opp for nye perspektiver, bedret forståelse, og bedre forutsetninger for sameksistens mellom dyr og mennesker.

Program

10.00-10.05        Velkomst ved Kristian Bjørkdahl (UiO/Rådet for dyreetikk)

10.05-10.15        Åpning ved Ellen Øseth (statssekretær i Miljøverndepartementet)

10.15-10.25        Videohilsen ved Marc Bekoff (University of Colorado)

10.25-10.50        «Hva er natur i en verden uten villmark?»

Foredrag ved Morten Tønnessen (UiS/Minding Animals Norge)

10.50-11.25        «Alle liker ulv»

Foredrag ved Ketil Skogen (NINA), inkludert 15 minutter til spørsmål og diskusjon

11.25-11.40        Pause

11.40-12.40        «Fritt vilt? Forvaltningen av de store rovdyrene»

Paneldebatt med Arnodd Håpnes (Naturvernforbundet), Siri Martinsen (NOAH), Ketil Skogen (NINA) og Åsmund Ystad (Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk). Ordstyrer: Morten Tønnessen

12.40-13.40        Lunsj

13.40-14.15        «Hva er dyrevelferd?»

Foredrag ved Randi Oppermann Moe (Norges Veterinærhøgskole), inkludert 15 minutter til spørsmål og diskusjon

14.15-15.15        «Hvor naturlige liv lever husdyr?»

Paneldebatt med Bjarne Braastad (UMB/Foreningen norske etologer), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne), Siri Martinsen (NOAH), Randi Oppermann Moe (NVH), Ola Nafstad (Animalia), Hege Gaudernack Tønnesen (Norges pelsdyralslag), Torgeir Trældal (FrP). Ordstyrer: Kristian Bjørkdahl

15.15-15.25        Avslutning ved Gudbrand Bakken (Rådet for dyreetikk)

Klimafestival i Kristiansand lørdag 24. august

Lørdag 24. august kl. 15-18 blir det klimafestival på Grønt senter på Odderøya! Festivalen arrangeres av Klimavalg 2013 Kristiansand. Klimavalg 2013 er partipolitisk uavhenging allianse av over 80 organisasjoner – hvor vi er med – som mobiliserer for å få klimautfordringen høyere opp på dagsorden. Den 24. august er nasjonal aksjonsdag for klimahandling - #hevstemmen!

I Kristiansand ønsker vi velkommen til hagefest med musikk, debatt med våre stortingskandidater, faglig input, biskophilsen, filmvisninger, ovnsbakt pizza og økologisk is, ansiktsmaling og film for barna, stands og klimainspirerasjon. Det er bare å glede seg - og å ta med familien, venner og kjente! Inviter gjerne også til facebook-eventen.

Program for klimafestivalen
Kl. 15.00: Konsert: Simpleminded
Kl. 15.30: Politisk debatt med Sørlandets stortingskandidater
    Debattleder: Mira Svartnes Thorsen
    Hilsen fra biskop Stein Reinertsen
    Faglig innledning: Åke Bjørke (UiA)
Under debatten: Barnefilm i kjelleren
Kl. 17.00: Filmvisning: Wind of Change/Do the Math
Kl. 17.10: Konsert: Tenderleaves
Kl. 15-18: Servering, ansiktsmaling og stands

I politikerpanelet:
Hans Antonsen (V)
Birte Simonsen (MdG)
Alf Holmelid (SV)
Torhild Bransdal (KrF)
Øyvind Berntsen (FrP)
Norunn Tveiten Benestad (H)
Kasper Bekkeli Holm (Rødt)
Odd Omdal (Ap)

Tema for foredrag under Dyreetikkonferansen 2013: "Hva er natur i en verden uten villmark?"

Foredraget vil bli holdt torsdag 22. august kl.10.15-10.40 i Wergeland-salen på litteraturhuset. Se mer info på nettsiden til Dyreetikkonferansen (eller meld deg på - gratis).

Hva er natur i en verden uten villmark?

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi, UiS; leder av Minding Animals Norge)

Dyrs natur Med utgangspunkt i de tre klassiske filosofiske disiplinene ontologi (verdenslære), erkjennelsesteori og etikk kan vi stille tre grunnleggende viktige spørsmål om dyr: Hva er dyrs (og menneskers) plass i verden? Hva kan vi vite om hvordan dyr opplever verden? Og hvordan bør dyr behandles? I dette foredraget skal disse spørsmålene besvares med grunnlag i fagfeltene filosofi (særlig fenomenologi), Human-Animal Studies og semiotikk (særlig biosemiotikk). I vitenskapelig forstand er et dyr en flercellet organisme tilhørende riket Animalia, hvorav insekter er mest tallrike. Alle dyr har en livsverden, dvs. en menings-fylt, erfart verden som er egenartet for hvert enkelt dyreslag. Og følgelig har alle dyr behov for et meningsfylt miljø. Mange dyr har utfoldelsestrang, sosiale relasjoner (inkludert familierelasjoner), føleevne, bevissthet, følelsesliv, og personlighet (dvs. individuelle trekk). Og følgelig er det ofte en hel rekke bestanddeler som må være på plass i et miljø for at det skal kunne karakteriseres som meningsfullt for et konkret dyr.  

Dagens verden En grunnleggende innsikt for humanøkologien, forstått som studiet av den delen av klodens økologi som involverer mennesket, er at det globale økosystemet i dag befinner seg i den historiske epoken antropocen – menneskets tidsepoke. Mennesket og dets tilknyttede arter dominerer Jordens landskaper, til fortrengning for villmark og livet som yrer der. Innen en antroposentrisk, dvs. menneskesentrert, tenkemåte behandles dyr for en stor del som ressurser, snarere enn som individer. Redusert til økonomisk ressurs ignoreres mange av dyrenes behov, i og med at det ikke er deres interesser som er toneangivende. Under menneskeveldet, som råder i vår tid, anses dyr for en stor del som foranderlige enheter som kan settes til å tjene menneskets interesser. I landbruket avles f.eks. melkekyr frem til å gi mest mulig melk per ku, og høns til å gi flest mulig egg per høne. Dyr behandles i slike sammenhenger som produksjonsmidler som skal være mest mulig effektive og produktive – eller som produkter som skal innpasses i menneskers gjeldende smak og etterspørsel. Også i viltforvaltningen justeres dyrs livssykluser slik at de skal passe inn i våre samfunn, slik som vi vil ha dem. Bestandsovervåking på individnivå og utstrakt systematisk avliving i rovdyrforvaltningen er bare to eksempler på eskalerende kontrollregimer som gir mindre og mindre rom for dyrs naturlige livsutfoldelse. 

Aktuelle etiske/filosofiske spørsmål Om dyr har en natur, så er de i en viss forstand uforanderlige. I så fall er det i mange tilfeller moralsk galt av oss å behandle dyr som manipulerbare gjenstander som fritt kan settes til å tjene menneskets interesser. En tilfredsstillende frihet til livsutfoldelse må etter min mening inkludere rom for utforskning av omgivelsene, for spontanitet, og for egen mestring av vitale behov. Men i og med at både mennesker og dyr for øvrig har varierte og sammensatte behov, er det ikke i alle tilfeller en enkel sak å ta stilling til hvordan relasjonene mellom mennesker og dyr bør være. Mens noen vil si at dyr aldri kan brukes som ressurser, vil andre mene at de alltid også må behandles som fullverdige levende vesener. Et fremskritt er det uansett at få i dag vil hevde at det er moralsk forsvarlig å behandle dyr utelukkende som en økonomisk ressurs. Innen filosofien har etikken, erkjennelsesteorien og ontologien ennå ikke for alvor tatt opp i seg at også dyr har sine livsverdener – erfarte verdener fylt med mening – og at også dyr har behov for mening. Kanskje er det bare vår blindhet for andre levende vesener som får oss til å tro at mennesket er alene i verden.