"Har dyr fri vilje?" på nett

Min lille tekst "Har dyr fri vilje", som ifjor ble publisert i festivalavisen til Wonderful world, er tilgjengelig på nett på Kåkå sin nettside.

Resett med fem faktafeil i en setning fra sak om Klimarealistenes møte på UIS

Tror det er første gang jeg nevnes i en sak fra Resett: "Klimarealistene lanserte nytt vitenskapelig tidsskrift – ble refset av rektor Klaus Mohn". Det dreier seg om Klimarealistenes lansering av sitt nye tidsskrift tirsdag denne uka på UIS - og jeg var tilsynelatende i godt selskap, Resett skriver nemlig:  

"Disse personene talte under lanseringen: Hans Borge, Ole Henrik Ellestad, Klaus Mohn (rektor ved UiS), Geir Hasnes, Henrik Svensmark (licensiat i astrofysikk fra Danmark), Carl I. Hagen og Morten Tønnesen (Instituttleder og Professor i sosialfag ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiS)." 

Fem faktafeil:  

1. Jeg heter Tønnessen, ikke Tønnesen 
2. Jeg er professor i filosofi, ikke sosialfag  
3. Jeg er instituttleder ved Institutt for sosialfag, ikke Institutt for samfunnsvitenskap
4. Institutt for samfunnsvitenskap ved UIS finnes ikke  
5. Jeg talte ikke (dvs. jeg sto ikke på programmet), men kom med en kommentar og stilte et spørsmål fra salen 

I mitt innlegg uttrykte jeg forøvrig støtte til akademisk frihet så lenge forskning foregår basert på gode vitenskapelige normer; og stilte spørsmål ved hvordan Klimarealistene kan kalle sitt tidsskrift "Science of climate change: International journal of science AND PHILOSOPHY" når kun 1 av 30 i redaksjonen er filosof.

Ut i kulturen: Maktmennesker

Jeg er intervjuet i ukas "Ut i kulturen" (programleder Jostein Gjertsen), som har tema "Maktmennesker".

Jakten på mor og barn

Tidlig i desember ble debattinnlegget "Jakten på mor og barn" publisert i Salingen - nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, i forbindelse med Dyreetikkonferansen 2015 (Mor og barn i dyreriket). Innlegget ble også publisert i Radikal Portal, under navnet "Jakten på mor og barn: om dyrenes moralske status".

- Et godt liv kan ikke realiseres i pelsindustrien

I artikkelen "- Et godt liv kan ikke realiseres i pelsindustrien", publisert på Fritanke.no, intervjues professor i biologi Dag Hessen og jeg.

Verken biologen eller filosofen tror det er mulig for pelsdyrene å få tilfredsstilt sine naturlige behov i pelsdyrfarmene.

Foto: Iselin Linstad Hauge, Dyrevernalliansen

Vidunderlige nye SpørFilosofen.no

Jeg har oppdatert SpørFilosofen.no, mitt kommersielle alter ego. Oppdateringer inkluderer nye bilder (nå fra fotostudio - Depui), forretningsideer (utvidet), foredrag (forenklet og endret) og høytlesning (fjernet/flyttet til forretningsideer).

Tema for foredrag under Dyreetikkonferansen 2013: "Hva er natur i en verden uten villmark?"

Foredraget vil bli holdt torsdag 22. august kl.10.15-10.40 i Wergeland-salen på litteraturhuset. Se mer info på nettsiden til Dyreetikkonferansen (eller meld deg på - gratis).

Hva er natur i en verden uten villmark?

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi, UiS; leder av Minding Animals Norge)

Dyrs natur Med utgangspunkt i de tre klassiske filosofiske disiplinene ontologi (verdenslære), erkjennelsesteori og etikk kan vi stille tre grunnleggende viktige spørsmål om dyr: Hva er dyrs (og menneskers) plass i verden? Hva kan vi vite om hvordan dyr opplever verden? Og hvordan bør dyr behandles? I dette foredraget skal disse spørsmålene besvares med grunnlag i fagfeltene filosofi (særlig fenomenologi), Human-Animal Studies og semiotikk (særlig biosemiotikk). I vitenskapelig forstand er et dyr en flercellet organisme tilhørende riket Animalia, hvorav insekter er mest tallrike. Alle dyr har en livsverden, dvs. en menings-fylt, erfart verden som er egenartet for hvert enkelt dyreslag. Og følgelig har alle dyr behov for et meningsfylt miljø. Mange dyr har utfoldelsestrang, sosiale relasjoner (inkludert familierelasjoner), føleevne, bevissthet, følelsesliv, og personlighet (dvs. individuelle trekk). Og følgelig er det ofte en hel rekke bestanddeler som må være på plass i et miljø for at det skal kunne karakteriseres som meningsfullt for et konkret dyr.  

Dagens verden En grunnleggende innsikt for humanøkologien, forstått som studiet av den delen av klodens økologi som involverer mennesket, er at det globale økosystemet i dag befinner seg i den historiske epoken antropocen – menneskets tidsepoke. Mennesket og dets tilknyttede arter dominerer Jordens landskaper, til fortrengning for villmark og livet som yrer der. Innen en antroposentrisk, dvs. menneskesentrert, tenkemåte behandles dyr for en stor del som ressurser, snarere enn som individer. Redusert til økonomisk ressurs ignoreres mange av dyrenes behov, i og med at det ikke er deres interesser som er toneangivende. Under menneskeveldet, som råder i vår tid, anses dyr for en stor del som foranderlige enheter som kan settes til å tjene menneskets interesser. I landbruket avles f.eks. melkekyr frem til å gi mest mulig melk per ku, og høns til å gi flest mulig egg per høne. Dyr behandles i slike sammenhenger som produksjonsmidler som skal være mest mulig effektive og produktive – eller som produkter som skal innpasses i menneskers gjeldende smak og etterspørsel. Også i viltforvaltningen justeres dyrs livssykluser slik at de skal passe inn i våre samfunn, slik som vi vil ha dem. Bestandsovervåking på individnivå og utstrakt systematisk avliving i rovdyrforvaltningen er bare to eksempler på eskalerende kontrollregimer som gir mindre og mindre rom for dyrs naturlige livsutfoldelse. 

Aktuelle etiske/filosofiske spørsmål Om dyr har en natur, så er de i en viss forstand uforanderlige. I så fall er det i mange tilfeller moralsk galt av oss å behandle dyr som manipulerbare gjenstander som fritt kan settes til å tjene menneskets interesser. En tilfredsstillende frihet til livsutfoldelse må etter min mening inkludere rom for utforskning av omgivelsene, for spontanitet, og for egen mestring av vitale behov. Men i og med at både mennesker og dyr for øvrig har varierte og sammensatte behov, er det ikke i alle tilfeller en enkel sak å ta stilling til hvordan relasjonene mellom mennesker og dyr bør være. Mens noen vil si at dyr aldri kan brukes som ressurser, vil andre mene at de alltid også må behandles som fullverdige levende vesener. Et fremskritt er det uansett at få i dag vil hevde at det er moralsk forsvarlig å behandle dyr utelukkende som en økonomisk ressurs. Innen filosofien har etikken, erkjennelsesteorien og ontologien ennå ikke for alvor tatt opp i seg at også dyr har sine livsverdener – erfarte verdener fylt med mening – og at også dyr har behov for mening. Kanskje er det bare vår blindhet for andre levende vesener som får oss til å tro at mennesket er alene i verden.

Om lek og blodig alvor [Kors:vei]

[Publisert i Kors:vei 2/2013]

Hva er lek, og hva har det med sivilisasjonens opprinnelse å gjøre? Jo nå skal du høre. Historien begynner med en katt ved navn Muki. Muki bor i Tartu, Estland, og liker som mange katter å leke med maten, i hvert fall når det er mus som står på menyen. For Muki var leken storartet – men for musen var det ingen lek. Musen lekte ikke, for ham eller henne (hva vet jeg) var det blodig alvor, et drama på liv og død. Grusomhetslek, kaller jeg sånt – det er det som finner sted når én leker på en annens bekostning.

Men det var dette med sivilisasjonens opprinnelse. Etologen Marc Bekoff er meget glad i dyr og framhever gjerne det samfunnsbyggende med lek. Den som er med på leken må nemlig stole på de andre lekende – det handler om tillit. Tillit til at alle holder seg til spillets regler. Ta for eksempel lekeslåssing, som forekommer blant både mennesker og dyr: Der handler det om å ha tillit til at man ikke skader andre bare fordi man kan. Under lekeslåssing er det helt avgjørende at den som er stor og sterk bedriver det som på forskerspråk kalles selv-handikapping – og altså holder seg tilbake – for at leken skal være moro for alle parter. Lek handler med andre ord om et nøye tilstrebet likeverd.

Men si det til Muki, du, midt i kampens for henne lattermilde hete. Jeg har sett henne leke seg med å torturere en forkommen liten mus, og jeg har sett henne leke med en tøymus ved først å kaste sistnevnte veggemellom. Men det er ikke så moro, i lengden, med en tøymus som ikke vil noen steder på egen hånd.  Så Muki gikk lei. Den levende musen derimot gikk hun ikke fort lei av, der bidro Mukis selv-handikapping bare til å forlenge seigpiningen, og altså leken.

Det er vel bare katter som er så yndige vesener at de kan komme unna med å være så borti natta grusomme folk. Men men: Det var Muki som fikk meg til å forstå at om leken er tillitens og spillereglenes og likeverdets og altså sivilisasjonens opphav, så er den også opphav til en hel rekke usmakelige fenomener – tortur og annet grums som vi finner i sivilisasjonens skyggedaler.

Det gjelder å ha en lekepartner – å more andre, ikke bare seg selv.

Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger. Han driver ellers bedriften Spør Filosofen (www.sporfilosofen.no).

Oppdatert CV

Min detaljerte, engelskspråklige CV har blitt oppdatert for året (mer presist i februar). 14 sider med godsaker. Tilgjengelig for lesning og nedlastning på min Scribd-side.

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon"

Mitt kommersielle nettsted Spør Filosofen er på nett igjen.

Bill.mrk. "platonisk prostitusjon".

Debattinnlegg i Ny Tid: Gjør sauen en bjørnetjeneste

Studentparlamentet i Oslo vs. VG: Ung klokskap

[Debattinnlegg sendt VG]

Ung klokskap

«Den som ikke er radikal i sin ungdom har som kjent ikke noe hjerte», skriver Astrid Meland under streken i VG 28. august, med henvisning til at Studentparlamentet i Oslo nå går inn for å fase ut forskning som øker eller forlenger petroleumsutvinning. Meland går langt i å omtale forslaget som et «tulleforslag», og hevder at «de som driver med hydrokarboner … forsker seg fram til ting som er mer miljøvennlige». Kommentarene hennes forbigår et hovedpoeng ved Studentparlamentets nye linje: Nemlig at økt utvinningsgrad resulterer i økte klimautslipp ved forbruk av olje og gass. Også Borten Moe våger å framstille økt utvinningsgrad som «god ressursutnyttelse». Men som klimaforskere som James Hansen har poengtert, er det helt avgjørende i klimasaken hvor mye av den fossile energien som blir utvunnet, og hvor mye som blir liggende igjen under bakken. Med sitt mål om å fase ut forskning som fører til økt eller forlenget petroleumsutvinning bidrar Studentparlamentet i Oslo på en konstruktiv og klarsynt måte i denne debatten. Det er et klokt og framtidsrettet standpunkt de har inntatt. Og jeg bidrag gjerne til å gi studentenes utspill filosofisk ballast. Jeg benytter samtidig anledningen til å oppfordre mine filosof-kolleger landet rundt om å komme på banen. Dette er ikke barnestreker eller umodent ungdomssnakk – det er mer skarpskodde tanker enn man hører fra voksnere hold. Det er ikke alle som blir klokere med alderen.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved UiS

Arnei100.no: Arne Næss i 100

Nettsiden til foreningen Arne i 100, som markerer 100-årsjubileet for fødselen til filosof Arne Næss (1912-2009), har blitt ny. På siden kan du bl.a. lese noen artikler og anekdoter, og skrive i gratulasjonsprotokollen (noe som innebærer tilslutning til den dypøkologiske plattform - forbehold er tillatt). Jeg er webmaster for arnei100.no (men det var Alexander Viken som ga den et tidsriktig design), og styremedlem i foreningen Arne i 100.

Spør Filosofen avslutter "Hvem er tidenes største filosof?" - innfører "Samfunnstjenesten"

Sakset fra Spør Filosofens Facebook-side:

Spør Filosofen har et års tid nå hatt en "meningsmåling" gående med spørsmålet "Hvem er tidenes største filosof?" I skrivende stund leder Ole Brumm (31 %) foran Sokrates (15 %) og Platon (13 %). Spør Filosofen i egen person kunngjør hermed at denne meningsmålingen vil avsluttes ved nyttår. Da avgjøres det altså!

Samtidig innføres "Samfunnstjenesten" til Spør Filosofen fra 1. januar 2012. Hver måned skal én samfunnsaktør (enten det er en maktperson, kulturpersonlighet eller annet) utfordres til filosofisk duell. Detaljer følger. Har du forslag til kandidater (hver måned skal minst tre kandidater nomineres, og stemmes over på sporfilosofen.no), send forslag til samfunnstjenesten@sporfilosofen.no.

Forberedelsene til 100-årsdagen for Arne Næss sin fødsel

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism:]

Yesterday, August 25th, "Arne i 100" [Arne, 100...] was founded in Oslo, Norway, as an association/society aiming to celebrate the 100 year anniversary of deep ecologist Arne Næss' (1912-2009) birth January 27th 2012 (in the University Aula, Oslo), and to help arrange "the Arne Næss year" 2012-2013. I took part via Skype. I was thus one of the seven co-founders of the NGO, along with Kit-Fai Næss and others. I was also included as a member of the board, along with 8 others (Kit-Fai Næss (head), Martin Lee Mueller, Reidar Goffeng, Inger Marie Mørner, Arne Johan Furseth, Carl Fredrik Normann, Ola Tellesbø and Anders Krosshavn Vik).

I had proposals/questions concerning up to 6 of the paragraphs of the regulations (vedtekter). At least half of these were followed up by making amendments to the original draft.

Filosof på jobbmarkedet

Det er ikke så greit. Søk på "filosof" hos NAV gir 0 treff. Søk på "filosofi" gir følgende treff:

Stilling	Arbeidsgiver	Arbeidssted	Reg.dato	Søknadsfrist
Teamleder Verksted	Jæger Automobil AS	Bergen	10.11.2009	30.11.2009
Produksjonsleder	Q-Meieriene avdeling Gausdalmeieriet	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Produksjonsmedarbeidere	Q-Meieriene AS	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Tekniker / automatiker	Q-Meieriene AS	Gausdal	10.11.2009	15.11.2009
Bilmekanikar	Jæger Automobil AS	Voss	10.11.2009	01.12.2009
Pedagogisk leder	Fossekallen Barnehage	Oslo	09.11.2009	26.11.2009
Platearbeidere med sveiseerfaring	AS Regulator	Bergen	06.11.2009	27.11.2009
Sykehjemsprest	Oslo bispedømme	Oslo	05.11.2009	22.11.2009
Butikkmedarbeider helg	Rema 1000 Slemmestad	Røyken	04.11.2009	12.11.2009
Pedagogisk leder	Årvollskogen barnehage	Oslo	04.11.2009	29.12.2009
Prosjektingeniør/Byggautomasjon	Rønning Elektro AS	Stavanger	03.11.2009	15.11.2009
Pedagogisk leder	ULNA AS	Oslo	03.11.2009	01.12.2009
Pedagogisk leder (St.nr. 09/1820)	Vik formingsbarnehage	Hole	02.11.2009	15.11.2009
Produksjonsmedarbeidere	Lofotprodukt AS	Vestvågøy	02.11.2009	13.11.2009
Industrimekaniker	Eramet Norway AS	Porsgrunn	02.11.2009	16.11.2009
Klinikfullmektig	EUROCLINIC AS	Oslo	01.11.2009	01.12.2009
Senior Elektro Ingeniør (Referanse nr:BI-0490)	IKM Consultants AS	Asker	22.10.2009	15.11.2009
Frisør	Magic Vinterbro AS	Ås	02.10.2009	15.11.2009
Kokk	VERTSHUSET OSKAR BRAATEN AS	Oslo	30.09.2009
Førskolelærer	Arvollskogen barnehage	Oslo	30.09.2009	30.11.2009

Til minne om Arne Næss

Jeg har bidratt med en kort tekst, kalt "An Ageing giant", til mai-nummeret av nyhetsbrevet til ISEE (International Society for Environmental Ethics) - ISEE Newsletter - som kommer til å inneholde en egen seksjon til minne om Arne Næss, hvor ulike forskere og aktivister vil berette om hvordan de har samvirket med eller blitt inspirert av Næss.

Opprop for å få etisk ekspertise inn i IPCC

Jeg har undertegnet et opprop for å inkludere etisk ekspertise i neste rapport fra IPCC.

Oppropet lyder som følger:

Ethical Expertise for AR5

It is widely acknowledged…
…that ethical questions play a central role in climate science and policy. Most recently, this is evidenced in the key messages resulting from the International Scientific Congress on Climate Change in Copenhagen of March 2009.1 IPCC reports are full of explicit and implicit references to ethical issues, particularly in the context of discussions on sustainability. Important examples include:
- global distributive justice in mitigation and adaptation2
- intergenerational justice, in particular the issue of discounting3
- usefulness of cost-benefit analysis in evaluating climate change4
- the relation of humans to nature and questions regarding the value of biodiversity and natural services5
- value judgements that determine what is to count as a "key" vulnerability and what level of anthropogenic interference with the climate system is to count as "dangerous"6

We observe…
…that in the IPCC assessment reports, ethical questions are not addressed with the same rigour as other questions. The analysis of issues with strong ethical components is not conducted on a comparable level of scientific quality as is the analysis of other issues. It is indicative of this general observation that, for the references given for the examples above, there is an almost complete lack of professional ethicists among the coordinating, lead, and contributing authors.

We observe…
…that by now there is a large and growing literature on climate change written by ethics specialists. The first survey article on climate ethics appeared in the most prominent ethics journal five years ago,7 and bibliographies with relevant literature take up many pages.8

We therefore suggest…
…that a chapter with a general overview of the ethical issues in climate change be included in AR5. Such a chapter should not arrive at specific conclusions regarding the morally "correct" climate policy, but should rather provide an analysis that can support political decision-making and facilitate structured discussion. It should enumerate the approaches available in the state of the art literature as well as portray the most relevant arguments concerning all sides of the debate. Above all, authorities in the field of ethics rather than social or natural scientists should prepare such a chapter. In case a chapter on ethical issues should not become a reality, we urge that, at the very least, in those chapters where ethical issues are expressly addressed, the expertise of professionals in the field of ethics is sought and that such professionals be included in the list of authors.

1 See in particular key message 4 at http://climatecongress.ku.dk/newsroom/congress_key_messages/
2 For example: AR4, WG III, chap. 13, especially 13.1.2; AR4, WG III, chap. 2.6 (for an earlier example, see: TAR, WG III, chap. 10.4.5)
3 For example: AR4, WG III, chap. 2.4.2.1. (for an earlier example, see: SAR, WG III, chap. 4)
4 For example: AR4, WG III, chap. 2.2 – 2.4 (for an earlier example, see: TAR, WG II, chap. 2.7).
5 For example: AR4, WG III, chap. 2.6.3; AR4, WG II, 19.3.2.
6 For example: AR4, WG II, chap. 19.1.2.2; AR4, WG III, chap. 1.2.2
7 Gardiner, S. (2004). “Ethics and Global Climate Change,” Ethics 114: 555 – 600.
8 An impression can be gained from http://rockethics.psu.edu/climate/education/bibliography.shtml. Among the many contributions by specialists in the field of normative science, salient examples of state of the art treatments include:
- Caney, S., Gardiner, S., Jamieson, D. & Shue, S. (eds.) (2009). Climate Ethics (New York: Oxford University Press).
- Page, E. (2006). Climate Change, Justice and Future Generations (Cheltenham: Edward Elgar).
- Vanderheiden, S. (2008). Atmospheric Justice. A Political Theory of Climate Justice (New York: Oxford
University Press).

Svart-kunstner - om David Abram's besøk i estisk media

ERR - Estisk Rikskringkasting - publiserte 6. februar følgende nyhetsmelding på nett:

Tartus kohtuvad semiootika koolkonnad

Tartus algas 6. veebruaril semiootikakonverents ,,Fenomenoloogia kohtub semiootikaga''. Kahes töötoas osalevad kokku teadlased 10 riigist, et kahte lähenemist üksteisele ligemale tuua.

Esimeses töötoas keskendutakse maastiku tajumisele ja teises töötoas animaaluse tajumisele ning selle osale inimloomuses.

Konverentsi peakorraldaja Morten Tönnesseni sõnul on taju semiootikute jaoks põnev valdkond. "Taju hõlmab nii keskkonna, teiste inimeste kui ka kõige muu kogemist. Maailma kogemine oleneb suuresti inimese enda hoiakutest või tunnetest,'' rääkis Tönnessen.

Peakorraldaja Tönnessen on ise norralane, kes õpib 2007. aastast Tartu Ülikoolis. Idee konverents just Tartus pidada tuli talle Tartu Ülikooli semiootikaosakonna ajaloolise tausta tõttu. Just seetõttu on Tartusse kohale tulnud ka oma ala eksperdid. Peaesineja on Ameerika kultuuriökoloog David Abram, kes on tuntud oma käsitluste poolest ühendada traditsioonilist fenomenoloogiat ökoloogiliste teemadega.

Tönnessen loodab Tartus kahte koolkonda üksteisele lähemale tuua. "Kokku saavad kaks loodusele keskenduvat mõtteviisi: ameeriklaste ökoloogiline fenomenoloogia ja eestlaste biosemiootika," ütles Tönnessen.

10. veebruarini toimuva ürituse sõnavõtte on lubanud kajastada mainekas semiootika teadusajakiri "Biosemiotics".

:::::::::::::::::::::::::::

En kunngjøring av workshopene i Tartu Postimees 4. februar, under overskriften "Semiootikakonverentsile tuleb mustkunstnik", hadde et noe annet fokus: "Tryllekunstner (eller, bokstavlig: 'svart-kunstner', som de kaller tryllekunstner på estisk) kommer til semiotikk-konferanse".

Se ellers Utopian Realism.