Innslag om ulv i Ekko

Igår (12. oktober) var jeg på NRK P2s "Ekko", i det halvtime lange innslaget "Hvorfor er vi så redde for ulven?", sammen med biolog Barbara Zimmermann (HiH) og sosiolog Ketil Skogen (NINA). Programleder Rikke Eckhoff. Tilgjengelig som podcast.

Galt av Dyreparken å avlive friske ulver

Dyreparken har nylig avlivet tre friske ulver (se Fædrelandsvennens nyhetssak). Praksisen til Dyreparken er kritikkverdig. Dyr i dyreparker skal ikke behandles etter bruk-og-kast-tankegang. Det hadde vært fullt mulig for Dyreparken å la de tre ulvene de hadde fra før leve, og gi dem en egen innhegning, samtidig som de hentet inn et nytt ulvepar i ny innhegning.

Seminar om ulv, sjakal og husdyr på UiS

Programmet for seminaret som finner sted i Stavanger fredag 13. desember omfatter tre foredrag:

• "Beyond dualist explanations: the deep history of domestic animals in human societies" av Kristin Armstrong Oma, Universitetet i Stavanger
• "Cultural exposure to a new mammalian species, golden jackal (Canis aureus). Preliminary results" av Timo Maran, Universitetet i Tartu (Estland)
• "The symbolic construction of the Big Bad Wolf in Contemporary Scandinavia" av Morten Tønnessen, Universitetet i Stavanger

Se program for det åpne halvdagsseminaret, og sammendrag for de tre foredragene, her. Påmelding er mulig for alle interesserte.

Ulven som symbol - sammendrag av foredrag

Teksten "The symbolic construction of the Big Bad Wolf in contemporary Scandinavia", som er et abstract (sammendrag) for et foredrag jeg skal holde under First Norwegian Research Seminar – Animals in Changing Environments: Cultural mediation and Semiotic Analysis (13. desember – Universitetet i Stavanger), er idag publisert i Minding Animals-bloggen. Påmelding, som er gratis, kan gjøres ved å sende en epost.

Fra Dagbladet: "Et ulveliv"

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 23. august som hovedinnlegg:

Et ulveliv

Morten Tønnessen

Igår, 22. august, gikk Dyreetikkonferansen av stabelen i Oslo med temaet “Dyrs natur under press: Hvordan vi former dyr i vårt bilde”. Vårt samfunns behandling av ulven er ett av de fremste, og samtidig mest omstridte, eksemplene på dyr under press.

Mens ulvens eksistensrett er omstridt, er det som sosiologen Ketil Skogen påpeker bred enighet mellom ulvemotstandere og –tilhengere om at ulven må behandles som et vilt dyr. Flere av forvaltningens metoder, som merking med GPS-halsbånd og bruk av en kunstig avgrenset ulvesone, står imidlertid i strid med vår felles forestilling om ulven som et dyr som må få lov til å være vilt.

Det offisielle Norge vet ulven naturligvis lite eller ingenting om, den størrelsen kjenner ulven bare i form av en skikkelse med gevær. Det er få, om noen, andre land i verden som regelmessig dreper så stor andel av sin bestand av ulv i ulvevernets navn – nærmere bestemt i den hensikt å fremforhandle godvilje blant rovdyrmotstandere – som Norge. Offisielt har Norge én ulvesone, men i praksis er Norge grovt sett delt i tre geografiske områder når det gjelder hvordan ulven skal møtes. Innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er hovedregelen at nærvær av ulv skal tolereres, iblant også beskyttes. Utenfor dette forvaltningsområdet skal ulv titt og ofte beskytes, i og med at det er lav terskel for å drepe ulv i beiteområder for sau og reinsdyr. Norsk ulveforvaltning befinner seg således i spennet mellom Dyrebeskyttelsen og Dyrebeskytelsen. Men det er en forskjell på ikke-ulvesonen sør i landet og ikke-ulvesonen i Nord-Norge, som utgjør en del av det nord-nordiske reindriftsbeltet. Her tolereres ulvens tilstedeværelse i enda mindre grad. Det er dette området ulven må lykkes i å vandre gjennom dersom den skal nå ned til den sørskandinaviske bestanden fra den finsk–russiske grensen. Oddsen er dermed dårlig for ferske gener som kan motvirke tendenser til innavl.

Etter min mening bør målet for rovviltforvaltningen på lang sikt være å gjenopprette rovdyrenes uavhengige levedyktighet. Et slikt mål står i motsetning til den avhengighetspregede levedyktigheten som kan assosieres med vedvarende forvaltning. Det langsiktige målet til rovviltforvaltningen bør med andre ord være å gjøre seg selv overflødig.

Et første steg kan for ulvens del være å innføre en ny politisk målsetning: Nemlig at den antropogene (menneske-forårsakede) delen av ulvens dødelighet bør minimeres, og i hvert fall reduseres. Det burde i det minste være mulig å enes om at det er et mål at mindre enn halvparten av alle viltlevende ulver skal dø som en direkte følge av menneskelige handlinger. Selv det vil kreve en betydelig kraftinnsats, gitt at kun én av fem ulver i dag dør en naturlig død.

Morten Tønnessen er førsteamanuensis i filosofi ved UiS og leder av Minding Animals Norge

Innlegget er en forkortet og omarbeidet versjon av et kapittel i boken Hvem er villest i landet her? red. Ragnhild Sollund, Morten Tønnessen og Guri Larsen (Spartacus 2013)

Pressemelding for Dyreetikkonferansen 2013: Dyrs natur under press

[Pressemelding]

Dyreetikkonferansen 2013
Dyrs natur under press
Hvordan vi former dyr i vårt bilde

I årets utgave av Dyreetikkonferansen rettes søkelyset mot alt vi mennesker gjør for å tilpasse dyr til våre formål og behov. Er det etisk akseptabelt å avle opp ville dyr til et liv i fangenskap? Er et vilt dyr som radiomerkes og overvåkes døgnet rundt fortsatt «vilt»? Hvordan kan vi i praksis anerkjenne at husdyr også har naturlige behov? Spørsmålet vi stiller oss ved denne konferansen er hvor langt vi mennesker etisk sett kan gå i å manipulere dyrs atferd. Hvor vilt bør egentlig et dyr få være?

Den årlige konferansen arrangeres i år for andre gang. Bak arrangementet står representanter for Rådet for dyreetikk, Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, Minding Animals Norge, samt Norges veterinærhøgskole.

– I dyrevelferdsloven heter det at dyrs velferd skal vurderes ut fra «artstypiske og individuelle behov», sier Kristian Bjørkdahl, forsker ved SUM, fagetisk medlem i Rådet for dyreetikk, og en av arrangørene av konferansen.

– I loven står det også at vi plikter å gi dyrene muligheten til å utøve «naturlig atferd». Men ofte øves det vold mot disse bestemmelsene. I landbruket, i naturforvaltningen, i hjemmene våre, og i mange andre sammenhenger, får dyr ofte ikke leve ut naturlig atferd. Det er fordi vi mennesker begrenser, hemmer, avler bort, overser, nedprioriterer, eller rett og slett frarøver dyr denne muligheten.

Utgangspunktet for årets utgave av Dyreetikkonferansen er at vår tilpasning av dyr skjer både med ville dyr og med husdyr, og konferansen ønsker derfor å belyse disse feltene under ett: Mink og rødrev holdes i nettingbur med små muligheter til å bevege seg; store rovdyr utsettes for frihetsberøvelse i form av radiomerking, overvåking, bedøvelse, prøvetaking og jakt; sosiale kjæledyr tilpasset et liv i flokk tilbringer dagene alene og i ro; naturlig nysgjerrige griser oppbevares i et miljø nærmest ribbet for stimuli.

– Alle disse praksisene er eksempler på at vi begrenser dyrs frihet for å tilfredsstille våre egne behov, sier Bjørkdahl. – Kanskje er noen grad av frihetsberøvelse en betingelse for å holde dyr i det hele tatt. Spørsmålet er bare hvor langt vi kan etisk sett kan gå.

I forbindelse med konferansen, har arrangørene sendt ut en partiundersøkelse om dyrevelferd til alle de større politiske partiene. Hensikten er blant annet å kartlegge de ulike partienes oppfatninger og forpliktelser på området. Arrangørene går gjennom de ulike partiprogrammene med samme siktemål. Resultatene av disse undersøkelsene vil bli offentliggjort.

Dato og tid:       22. august 2013, 10:00-15:25

Sted:                  Litteraturhuset i Oslo, Wergeland-salen

Arrangører:    Rådet for dyreetikk, Senter for utvikling og miljø, Minding Animals Norge, Norges veterinærhøgskole

Nettside:            dyreetikkonferansen.no

Kontakt:            post@dyreetikkonferansen.no eller Kristian Bjørkdahl

Foto: Morten Tønnessen

Dyreetikkonferansen er en årlig møteplass for formidling, utveksling og debatt for de ulike aktørene som er interessert i dyreetikk og dyrevelferd i Norge. Hensikten med konferansen er å løfte debatten om dyrs velferd opp fra skyttergravene og åpne opp for nye perspektiver, bedret forståelse, og bedre forutsetninger for sameksistens mellom dyr og mennesker.

Program

10.00-10.05        Velkomst ved Kristian Bjørkdahl (UiO/Rådet for dyreetikk)

10.05-10.15        Åpning ved Ellen Øseth (statssekretær i Miljøverndepartementet)

10.15-10.25        Videohilsen ved Marc Bekoff (University of Colorado)

10.25-10.50        «Hva er natur i en verden uten villmark?»

Foredrag ved Morten Tønnessen (UiS/Minding Animals Norge)

10.50-11.25        «Alle liker ulv»

Foredrag ved Ketil Skogen (NINA), inkludert 15 minutter til spørsmål og diskusjon

11.25-11.40        Pause

11.40-12.40        «Fritt vilt? Forvaltningen av de store rovdyrene»

Paneldebatt med Arnodd Håpnes (Naturvernforbundet), Siri Martinsen (NOAH), Ketil Skogen (NINA) og Åsmund Ystad (Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk). Ordstyrer: Morten Tønnessen

12.40-13.40        Lunsj

13.40-14.15        «Hva er dyrevelferd?»

Foredrag ved Randi Oppermann Moe (Norges Veterinærhøgskole), inkludert 15 minutter til spørsmål og diskusjon

14.15-15.15        «Hvor naturlige liv lever husdyr?»

Paneldebatt med Bjarne Braastad (UMB/Foreningen norske etologer), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne), Siri Martinsen (NOAH), Randi Oppermann Moe (NVH), Ola Nafstad (Animalia), Hege Gaudernack Tønnesen (Norges pelsdyralslag), Torgeir Trældal (FrP). Ordstyrer: Kristian Bjørkdahl

15.15-15.25        Avslutning ved Gudbrand Bakken (Rådet for dyreetikk)

Pressemelding fra Spartacus: Lansering av Hvem er villest i landet her?

[Pressemelding fra Spartacus forlag sendt ut idag]

BOKLANSERING: HVEM ER VILLEST I LANDET HER?

Onsdag lanseres en bok som på flere måter angriper vårt forhold til dyrs rettigheter i Norge.

Hvert år bruker vi millioner av dyr til mat, klær, underholdning eller forskning. "Hvem er villest i landet her?" retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven, og viser at vår bruk av dyr ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Forfatterne drøfter vårt forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr, i en bok som er utpreget tverrfaglig.

Bidragsytere: Rune Ellefsen, Tormod Burkey,  Espen Gamlund, Ann Margaret Grøndahl, Dag O. Hessen, Live Kleveland, Anton Krag, Tore S. Kristiansen, Siri Martinsen, Cecilie Marie Mejdell og Toralf Metveit.

Velkommen til åpen lansering i Domus Nova på St. Olavs plass
Onsdag 15. mai. kl. 16:00, Rom 770.
Arr:: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

Boklansering i Oslo 15. mai: Hvem er villest i landet her?

Boklansering:

Hvem er villest i landet her?

Råskap mot dyr og natur i antropocen – menneskets tidsalder

Denne tverrfaglige boken kritiserer menneskets bruk av dyr på ulike plan, og den argumentasjonen vi mennesker fører til torgs for å forsvare denne bruken.

Vi lever i antropocen – menneskets tidsalder. Ved å sette seg selv i sentrum, og ved å opphøye seg over alle andre arter, overser mennesket at alle vesener er unike, det være seg som individ eller art.

Hvert år dreper vi i Norge millioner av dyr for å spise dem og bruke dem til klær, og mange tusen dyr brukes som selskap, i forskningseksperimenter og til underholdning, samtidig som en rekke dyreslag jaktes på og drepes med rekreasjon eller rovdyrkontroll som formål.

I boken eksemplifiseres, diskuteres og kritiseres menneskers bruk av andre, sansende og følende individer. Boken tar opp forbruk av dyr innen matproduksjon, pelsdyroppdrett, fangsttradisjoner, rovdyrforvaltning, dyreforsøk og hold av kjæledyr. Den retter et kritisk søkelys på Dyrevelferdsloven.  Intensjonen er å vise at vår bruk av dyr forstemmende ofte hviler på et sviktende moralsk grunnlag. Et overordnet tema i boken er hvordan menneskets dominans på jorden har ført til at natur og dyr er underlagt samfunnsøkonomiske interesser.

Tid: Onsdag 15. mai kl. 16.00

Sted: Domus Nova, Oslo (St. Olavs plass 5), seminarrom 770 (7. etasje)

Program:

16.00:    Velkommen, og litt om bokens idé og bakgrunn ved medredaktør Ragnhild Sollund (UiO)

16.05:    Litt om boken ved forlagsredaktør i Spartacus SAP Hanne Line Solem

16.10:    Om bokens innhold ved medredaktør Guri Larsen (UiO)

16.15:    Om mennesker og dyr i antropocen ved medredaktør Morten Tønnessen (UiS)

16.22:    Om dyremishandling ved bidragsyter Siri Martinsen (NOAH)

16.30:    Kommentar til boken ved Kristian Bjørkdahl (SUM)

16.37:    Spørsmål fra salen, diskusjon

Svar til Bondelaget - om hvorfor høyere kraftfôrpris er bra for sauenæringen og dyrevelferden

11. januar svarte Norges Bondelags 1. nestleder på mitt debattinnlegg i Ny Tids juleutgave "Gjør sauen en bjørnetjeneste".

Idag, 18. januar, står mitt svar på dette innlegget, skrevet på vegne av Minding Animals Norge og godkjent av styret der. Det lyder slik:

Sauen som ble til fem høns

Berit Hundåla, 1. nestleder i Norges Bondelag, illustrerer i sitt svar «Ulven løper ikke forbi matfatet» (11. januar) et av mine hovedpoenger i debattinnlegget «Gjør sauen en bjørnetjeneste» (21. desember). Hundåla gir meg «for så vidt» rett i at det ikke er ulven som truer sauenæringen i Norge, i og med at det nesten ikke er beitedyr igjen i områdene som inngår i ulvesonen, siden mange har avviklet driften «på grunn av uakseptable tap av dyr på sommerbeite». Tap til hvilke rovdyr? Hundåla insinuerer at det er ulven som står bak. Men selv i ulvesonen står andre store rovdyr for en større del av predasjonen på sau enn ulven. Dermed eksemplifiserer i praksis Hundåla min påstand om at ulven har blitt en posterboy for de andre rovdyrene. Mange er frustrert over de store rovdyrene, og retter sinnet mot ulven. 

Jeg er klar over at mange bønder har gått ut av sauenæringen etter store tap til rovdyr. I Rendalen har jeg i forskningssammenheng intervjuet et ektepar som ga opp etter å ha tapt et stort antall sau til ulv. Men flere forlater næringen på grunn av den rådende landsbrukspolitikken. 

Minding Animals støtter Bondelaget i at det på mange måter er fordelaktig å gjøre bruk av grasressursene i utmarka til beiting. Utstrakt bruk av utmarksbeite resulterer i mye utetid for sau og til dels storfe, og det er i seg selv et godt grunnlag for god dyrevelferd. Særlig tydelig blir dette om vi sammenligner med livsvilkårene for gris og kyllinger, som i konvensjonell drift tilbringer hele sine liv innendørs uten noen gang å oppleve sollys eller en naturlig, ujevn grunn. Utnyttelse av utmarksressursene bidrar dessuten til bedre selvforsyning, og er sunn fornuft økonomisk sett.

I lys av dette spør vi oss om Norges Bondelag kan støtte oss i at prisen på kraftfôr bør opp. Dagens lave kraftfôrpriser er jo hovedårsaken til at grasressursene har tapt mye av sin opprinnelige verdi. De som støtter fortsatt lave kraftfôrpriser bidrar dermed til å støtte opp om dagens utvikling som innebærer vekst i den delen av husdyrholdet som i størst grad er kraftfôrbasert (gris og kylling), parallelt med en utfasing av bruk av utmarksressurser. Utviklingen innebærer at også sau og storfe i stadig større grad livnærer seg på kraftfôr, hvorav mye er importert. Dette er verken bra for dyrevelferden eller for norsk landbruk, som gjennom den pågående strukturrasjonaliseringen mister et par tusen årsverk hvert år. Kan Norges Bondelag si seg enig med Minding Animals i at denne utviklingen bør snus, ved at kraftfôrprisen økes betraktelig og utmarksressursene slik gjenvinner sin verdi? Resultatet kunne blitt flere hender i landbruket, flere husdyr i utmarka, bedre ressursutnyttelse, bedre dyrevelferd og høyere selvforsyningsgrad. Eneste «ulempe» er at innendørs hold av gris og kylling hadde blitt mindre lønnsomt og/eller at butikkprisene på svinekjøtt, egg og kylling hadde blitt høyere. Tar dere utfordringen, Norges Bondelag? 

Morten Tønnessen, 

Leder av Minding Animals Norge

Debattinnlegg i Ny Tid: Gjør sauen en bjørnetjeneste

SPs ulvehat og ulvens symbolikk

Trygve Slagsvold Veum, landbruksminister og leder av programkomiteen til Senterpartiet, har gjort det klart at Senterpartiet nå vil gå inn for fri jakt på ulv, og at det ikke skal være ulv i Norge. Standpunktet er ikke overraskende, gitt partiets holdninger de siste årene.

De andre store rovdyrene i Norge – gaupe, jerv og bjørn – skal SP fortsatt gå inn for at vi skal ha her i landet. Som Senterpartiet er godt kjent med, står disse tre artene for langt større skader på sau og rein enn ulven gjør. Hvorfor da gå inn for å utrydde nettopp ulven?

Jeg forsvarte min doktorgrad om miljøfilosofi og norsk ulveforvaltning i fjor, et arbeid som dekket historisk tid samt særlig årene 2006-2011. Hovedfunnet mitt i forhold til ulveforvaltning var at den sterke, om enn marginale motstanden mot ulv bare kan forklares om vi tar ulvens sterke symbolikk i betraktning. Det er ingenting ulven gjør som kan forklare hatet mot ulven, hvis vi sammenligner med holdningen til de andre rovdyrene.

Ulven har blitt et symbol på avmakt og frustrasjon på bygda, og på sentralmyndighetenes overstyring av lokale ønsker. Det er ikke egentlig ulven ulvemotstanderne vil til livs, det er alt det den representerer – ikke minst dårlige kår for tradisjonelle driftsformer i landbruket. Ulven er ikke bare poster boy for de andre rovdyrene – noe som, med medienes hjelp, har gitt uinformerte byfolk inntrykk av at det er ulven som spiser all sauen som tas av rovdyr. Den har også blitt en syndebukk for den uheldige utviklingen i mange landbrukspregede utkantområder.

Denne utviklingen er det Senterpartiet – og ikke minst landbruksministeren fra partiet – burde snakke om. Hva mener de om den stadige nedgangen i antall gårdsverk med sau, om de stadig større besetningene av sau, om umuligheten av å få en normal norsk inntekt og samtidig ha godt med tid til dyrene på gården? Kort sagt, hvordan mener partiet at vi skal ta vare på sauen vår i dette landet, gitt gjeldende politikk og prognoser? Selv mener jeg at vi trenger å ta et krafttak for å gi anstendige rammevilkår til bønder som driver i liten skala og med tradisjonelle driftsformer. Hva mener Slagsvold Veum?

Alt dette er viktige saker som Senterpartiet kunne ha sagt noe vettugt om. Men i stedet går de nok en gang i strupen på ulven, symbolet på alt partiet er imot. Den triste sannheten er at resultatet av Slagsvold Veums visjoner, om de hadde blitt ført ut i livet, knapt hadde hjulpet norsk landbruk det minste. Naturmangfoldet ville derimot være svekket, samtidig som Norges allerede middelmådige renommé internasjonalt hadde blitt svekket ytterligere.

Utspillet til landbruksministeren er forståelig gitt Senterpartiets kulturelle fordommer, men det hadde tjent partiet til ære om de hadde maktet å forholde seg mer til realiteten enn til kulturelle symboler.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Videoopptak fra forsvar av doktorgrad

Jeg forsvarte doktorgraden min 15. desember i Tartu, Estland (se også Lenke til doktorgradsavhandling om ulv og miljø). Nedenfor følger snapshots fra videoopptak fra den seansen (på det første bildet overrekker instituttleder Margit Sutrop en potteplante - opponentene Jesper Hoffmeyer og Dominique Lestel til høyre).

Følgende videosnutter forekommer på YouTube:

* Doctoral defence I
* Doctoral defence II
* Doctoral defence III - the verdict

Lenke til doktorgradsavhandling om ulv og miljø

Hele innledningen til doktorgradsavhandlingen min, "Umwelt transition and Uexküllian phenomenology: An ecosemiotic analysis of Norwegian wolf management", ligger som PDF-dokument på nett. Rundt 100 sider med miljøfilosofi (særlig fenomenologi), semiotikk og analyse av norsk ulveforvaltning.

Avhandlingen ble publisert på nett 16. november i fjor - og forsvart i Tartu, Estland den 15. desember.

Ulverapport for vinteren 2010/2011

Her er lenke til den siste gjennomarbeidede statusrapporten for den skandinaviske ulvebestanden, utarbeidet av SKANDULV (PDF-dokument, fritt tilgjengelig for alle og enhver). Rapporten ble publisert et par måneder før jul.

Paneldiskusjon om rovdyr i Finland

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

The Turku ESEH panel "Never cry wolf. Human-predator interactions", which I mentioned before it took place yesterday, was not attended by all that many - around 25 people including panelists and local staff. But contentwise it was good, really good. Even all contributions from the audience (made up of environmental historians) were without exception relevant and stimulating. The panel session lasted for 2 hours.

Heta Lähdesmäki was there instead of Jukka Bisi. Chair and initiator Timo Vuorisalo had brought a stuffed wolverine for the occasion. We the four panelists did not fundamentally disagree on any point, though there were some cases where the situation in Poland was not comparable to that in Norway, Sweden and Finland.

The 6th European conference in environmental history was my second conference in that field. In 2009 I participated at the 1st world congress in environmental history, in Copenhagen, where I introduced my notion of alienated wolves.