Tema for foredrag under Dyreetikkonferansen 2013: "Hva er natur i en verden uten villmark?"

Foredraget vil bli holdt torsdag 22. august kl.10.15-10.40 i Wergeland-salen på litteraturhuset. Se mer info på nettsiden til Dyreetikkonferansen (eller meld deg på - gratis).

Hva er natur i en verden uten villmark?

Morten Tønnessen (førsteamanuensis i filosofi, UiS; leder av Minding Animals Norge)

Dyrs natur Med utgangspunkt i de tre klassiske filosofiske disiplinene ontologi (verdenslære), erkjennelsesteori og etikk kan vi stille tre grunnleggende viktige spørsmål om dyr: Hva er dyrs (og menneskers) plass i verden? Hva kan vi vite om hvordan dyr opplever verden? Og hvordan bør dyr behandles? I dette foredraget skal disse spørsmålene besvares med grunnlag i fagfeltene filosofi (særlig fenomenologi), Human-Animal Studies og semiotikk (særlig biosemiotikk). I vitenskapelig forstand er et dyr en flercellet organisme tilhørende riket Animalia, hvorav insekter er mest tallrike. Alle dyr har en livsverden, dvs. en menings-fylt, erfart verden som er egenartet for hvert enkelt dyreslag. Og følgelig har alle dyr behov for et meningsfylt miljø. Mange dyr har utfoldelsestrang, sosiale relasjoner (inkludert familierelasjoner), føleevne, bevissthet, følelsesliv, og personlighet (dvs. individuelle trekk). Og følgelig er det ofte en hel rekke bestanddeler som må være på plass i et miljø for at det skal kunne karakteriseres som meningsfullt for et konkret dyr.  

Dagens verden En grunnleggende innsikt for humanøkologien, forstått som studiet av den delen av klodens økologi som involverer mennesket, er at det globale økosystemet i dag befinner seg i den historiske epoken antropocen – menneskets tidsepoke. Mennesket og dets tilknyttede arter dominerer Jordens landskaper, til fortrengning for villmark og livet som yrer der. Innen en antroposentrisk, dvs. menneskesentrert, tenkemåte behandles dyr for en stor del som ressurser, snarere enn som individer. Redusert til økonomisk ressurs ignoreres mange av dyrenes behov, i og med at det ikke er deres interesser som er toneangivende. Under menneskeveldet, som råder i vår tid, anses dyr for en stor del som foranderlige enheter som kan settes til å tjene menneskets interesser. I landbruket avles f.eks. melkekyr frem til å gi mest mulig melk per ku, og høns til å gi flest mulig egg per høne. Dyr behandles i slike sammenhenger som produksjonsmidler som skal være mest mulig effektive og produktive – eller som produkter som skal innpasses i menneskers gjeldende smak og etterspørsel. Også i viltforvaltningen justeres dyrs livssykluser slik at de skal passe inn i våre samfunn, slik som vi vil ha dem. Bestandsovervåking på individnivå og utstrakt systematisk avliving i rovdyrforvaltningen er bare to eksempler på eskalerende kontrollregimer som gir mindre og mindre rom for dyrs naturlige livsutfoldelse. 

Aktuelle etiske/filosofiske spørsmål Om dyr har en natur, så er de i en viss forstand uforanderlige. I så fall er det i mange tilfeller moralsk galt av oss å behandle dyr som manipulerbare gjenstander som fritt kan settes til å tjene menneskets interesser. En tilfredsstillende frihet til livsutfoldelse må etter min mening inkludere rom for utforskning av omgivelsene, for spontanitet, og for egen mestring av vitale behov. Men i og med at både mennesker og dyr for øvrig har varierte og sammensatte behov, er det ikke i alle tilfeller en enkel sak å ta stilling til hvordan relasjonene mellom mennesker og dyr bør være. Mens noen vil si at dyr aldri kan brukes som ressurser, vil andre mene at de alltid også må behandles som fullverdige levende vesener. Et fremskritt er det uansett at få i dag vil hevde at det er moralsk forsvarlig å behandle dyr utelukkende som en økonomisk ressurs. Innen filosofien har etikken, erkjennelsesteorien og ontologien ennå ikke for alvor tatt opp i seg at også dyr har sine livsverdener – erfarte verdener fylt med mening – og at også dyr har behov for mening. Kanskje er det bare vår blindhet for andre levende vesener som får oss til å tro at mennesket er alene i verden.