Debatt i Fevennen: Nei til regnskog og mat på tanken

Sitat:

Det å fø menneskene på jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

Les hele innlegget her (betalingsmur). Eller her:

Nei til regnskog og mat på tanken

 

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff har som Fædrelandsvennen og andre Schibsted-aviser har avdekket blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Vi vet nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter. Resultatet er at vi i dag bruker en stor mengde biodrivstoff som faktisk kan være verre enn fossilt brensel. Det lover ikke godt med tanke på regjeringens og støttepartiene Venstre og KrFs opptrappingsplan. 

   Det vanligste biodrivstoffet som er i bruk i stort omfang i dag er basert på matplanter, som raps og palmeolje. Det er høyt problematisk, av flere grunner. Én av disse er at bruk av matplanter til biodrivstoff ofte vil føre til at nye arealer tas i bruk til matproduksjon andre steder i verden. Slike arealendringer har ofte negativ klimaeffekt, fordi viltvoksende vegetasjon eller myrer som binder mye karbon ryddes for å dyrke mat.

   Matjorden trenger vi til matproduksjon. Så mye god matjord har vi ikke på denne planeten, at vi kan bruke deler av den til drivstoffproduksjon. Innen midten av århundret skal vi bli enda et par milliarder mennesker. Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der. Det å fø menneskene på Jorden, og sikre leveområder for all verdens livsformer, er langt viktigere enn å kunne fylle tanken – med mat.

   Palmeolje bør unngås helt. De siste årene har iherdig arbeid fra ulike organisasjoner bidratt til rundt 70 prosent reduksjon i palmeoljebruken i Norge. At man deretter velger å tillate å bruke palmeolje i biodrivstoff, innebærer i praksis å frata forbrukerne muligheten til å velge bort miljøskadelig palmeolje.

   Bærekraftig biodrivstoff må være av en slik art at det verken legger beslag på matjord eller fortrenger regnskog eller andre villmarksområder. Det tar tid å bygge opp en betydelig og samtidig forsvarlig produksjon, og det er usikkert hvor mye drivstoff av denne typen vi kommer til å trenge, blant annet i lys av den sterke økningen i antall elbiler. Et annet spørsmål er om å øke avvirkningen for å produsere biodrivstoff er bedre for klimaet enn å la skogen vokse for å binde karbon. Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Morten Tønnessen

2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Om utopisk individualisme på Verdibørsen

I dagens Verdibørsen snakker jeg om utopisk individualisme, i intervju ved Jostein Gjertsen. Handler for en stor del om ungdommen nå til dags, ispedd noen utopiske betraktninger. Podcast her.

På plass i Stortingssalen

Under landsstyremøtet til MDG i helga på Stortinget fikk vi en omvisning i bygget. Her prøvesitter jeg i Stortingssalen.

Debattinnlegg i Stavanger Aftenblad: Nei til regnskog og mat på tanken

Se innlegget her.

Utdrag:

Regjeringens opptrappingsplan for biodrivstoff som Schibsted-avisene har avdekket i det siste, er blitt vedtatt på en lite gjennomtenkt måte. Samtidig vet vi nå at økende bruk av biodrivstoff det siste året domineres av miljøskadelige varianter.
[...]
Biodrivstoff basert på matplanter går ikke bare ut over verdens matbehov, men også verdens gjenværende villmarksområder, med alle de ville dyrene og plantene som lever der.
[...]
Overgangen til et bærekraftig transportsystem må planlegges godt, det bør ikke baseres på hastevedtak som springer ut av forhandlinger i sene nattetimer.

Programendringsforslag - MDG

I kveld har jeg sendt inn to forslag til MDGs arbeidsprogram for 2017-21, foran landsmøtet i vår.

Tillegg: "Tilrettelegge for gjeting av sau i utmarka gjennom en tilskuddsordning og arbeidsmarkedstiltak."

Begrunnelse: En velfungerende politikk for vern av store rovpattedyr forutsetter at vi passer på sauene våre. Tiltaket vil tjene dyrevelferden til sau både i forhold til fare for predasjon ved rovdyr og ellers, og føre til flere arbeidsplasser i landbruket.

Jeg foreslo også, sammen med Birte Simonsen og Energipolitisk utvalg i Rogaland MDG, å stryke: "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

Begrunnelse: En storstilt satsning på karbonfangst i industrien bryter etter vårt syn med føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale, i og med at det i realiteten overfører ansvar for våre klimagassutslipp til fremtidige generasjoner. Karbonfangst er svært energi- og ressurskrevende, og det er betydelig tvil om hvorvidt det fører til reelle utslippskutt i et systemperspektiv.