Utmeldt av MDG

Jeg har i dag meldt meg ut av Miljøpartiet De Grønne.

Se også:

Ikke til valg for MDG (juni 2020)

MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet (juli 2017)

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte (mai 2017)

Jeg og FrP-muslimen (februar 2009) - om MDGs Oslo-valgkamp i 2003

Ikke til valg for MDG

Jeg har (på forespørsel) gitt nominasjonskomiteen i Rogaland MDG beskjed om at jeg ikke er villig til å stå på stortingslista ved stortingsvalget i 2021. Dette skyldes bl.a. partiets syn på karbonfangst, som jeg har argumentert mot innad i partiet. Jeg har heller ikke fornyet medlemskapet ved å betale medlemskontingent, av samme grunn.

Ved stortingsvalget i 2017 sto jeg på 2. plass i Vest-Agder og 8. plass i Rogaland for MDG.

Statoils CO2-fangst og CO2-utslipp - grønnvasking i forholdet 1:200

Hvert år fører forbrenning av olje og gass Statoil produserer til CO2-utslipp på noe sånt som 200 millioner tonn. Samtidig fanger Statoil hvert år ca. 1 million tonn CO2, og injiserer dette i Utsira-formasjonen. Dette ser endel ellers oppegående mennesker som bevis på at karbonfangst kan løse klimaproblemene. En smule naivt? Det vises da gjerne til at Statoil på 20 år har fanget 20 millioner tonn CO2. Men samtidig har de altså, på de samme 20 årene, pumpet opp olje og gass som har ført til utslipp av noe sånt som 4.000 millioner tonn CO2.

MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet

Her er min epost til partisekretæren i MDG med beskjed om hva jeg reserverer meg mot i arbeidsprogrammet:

"Hei Lars,

her kommer min beskjed om reservasjoner mot arbeidsprogrammet for 2017-21, som 2. kandidat i Vest-Agder og 8. kandidat i Rogaland ved Stortingsvalget 2017.

1) Karbonfangst

Jeg reserverer meg mot punktet om karbonfangst (kapittel "Vårt livsgrunnlag", delkapittel "Klimaet på Jorden"), som lyder:

* "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

- Begrunnelse: Som jeg har argumentert med fra landsmøtets talerstol og andre steder bryter karbonfangst med både føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Jeg anser derfor karbonfangst som prinsipielt uakseptabelt, og har ikke samvittighet til verken å stemme for eller argumentere for satsning på karbonfangst.

2) Bruk av militærmakt

Jeg er gandhist og tilhenger av at Norge skal legge om forsvaret fra et militært forsvar til et reelt ikkevoldsforsvar. Min genuine tro på ikkevoldspolitikk innebærer, blant mye annet, at jeg mener Norge bør melde seg ut av NATO. Jeg vil understreke at gandhisme i denne sammenheng ikke er å forstå som noe rent passivt (avstå fra vold og konflikter). En aktiv ikkevoldspolitikk vil innebære både å trene egen befolkning i ikke-samarbeid, motstand og konstruktivt arbeid (dvs. ikkevoldsforsvar), og å bevisstgjøre folk om muligheten for å bistå andre med ikkevoldelige midler, i noen tilfeller også utenlands.

Min ikkevoldstenkning, som i store linjer er i tråd med vektleggingen av ikkevold i prinsipprogrammet, fører til at jeg må reservere meg fra følgende punkter og tekst i arbeidsprogrammet i kapittelet "Norge i verden":

* Delkapittel "Fred og internasjonal konfliktløsning" (innledning): "Dersom dialog og diplomati ikke fører frem, anerkjenner De Grønne at også militær maktbruk kan være nødvendig i slike situasjoner."

* Delkapittel "Forsvar": Alt som forutsetter militært forsvar. Inkludert enkeltpunkter (De Grønn vil...) som forutsetter militært forsvar, herunder: "Opprettholde norsk medlemskap i NATO".

Kommentar: Dersom jeg skulle komme i en posisjon som folkevalgt er det godt mulig at jeg vil stemme pragmatisk i noen forsvarsspørsmål, der hvor aktuelle forslag trekker i riktig retning. Men jeg forbeholder meg retten til å stemme og argumentere i tråd med min dypeste overbevisning.

Mvh

Morten Tønnessen"

På talerstolen på MDGs landsmøte

Bilder fra når jeg var på talerstolen igår. Jeg snakket om rovdyr og gjeting i naturvern-debatten. Og duellerte med Einar Wilhelmsen i B-debatten om karbonfangst. Holdt visstnok gode innlegg, men tapte avstemning i begge saker.

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte

Jeg er med på talerlisten for B-debatter på MDG sitt landsmøte til helgen. Skal holde innlegget mot karbonfangst. Motduellant blir gode gamle Einar Wilhelmsen.

Programendringsforslag - MDG

I kveld har jeg sendt inn to forslag til MDGs arbeidsprogram for 2017-21, foran landsmøtet i vår.

Tillegg: "Tilrettelegge for gjeting av sau i utmarka gjennom en tilskuddsordning og arbeidsmarkedstiltak."

Begrunnelse: En velfungerende politikk for vern av store rovpattedyr forutsetter at vi passer på sauene våre. Tiltaket vil tjene dyrevelferden til sau både i forhold til fare for predasjon ved rovdyr og ellers, og føre til flere arbeidsplasser i landbruket.

Jeg foreslo også, sammen med Birte Simonsen og Energipolitisk utvalg i Rogaland MDG, å stryke: "Gjennomføre en storstilt satsing på karbonfangst (CCS) i industrien, med minst tre anlegg etablert i løpet av stortingsperioden, og krav om rensing av alle store punktutslipp innen 2030."

Begrunnelse: En storstilt satsning på karbonfangst i industrien bryter etter vårt syn med føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale, i og med at det i realiteten overfører ansvar for våre klimagassutslipp til fremtidige generasjoner. Karbonfangst er svært energi- og ressurskrevende, og det er betydelig tvil om hvorvidt det fører til reelle utslippskutt i et systemperspektiv.

"Må" vi ha karbonfangst?

Igår sto kronikken under på trykk i Fædrelandsvennen. Tilgjengelig på nett bak betalingsmur.

«Må» vi ha karbonfangst?

I sine svarinnlegg 2. februar til vårt innlegg «Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk» fremstiller både Gassnova og ZERO det som om karbonfangst er noe vi «må» gjennomføre.

Miljøorganisasjonene er ifølge Trude Sundset, administrerende direktør i Gassnova, «nærmest samstemte når det gjelder karbonfangst og -lagring». Det er med respekt å melde ikke sant. I Norge har Greenpeace, FIVH og Miljøvernforbundet vært motstandere av en storstilt satsning på karbonfangst helt fra starten av. Tilsvarende er bildet internasjonalt at «[i] mange land har miljøbevegelsen vært sterkt skeptisk til CCS» («Derfor forsker vi på karbonfangst», forskning.no). Særlig Greenpeace har gjort seg bemerket med godt begrunnet kritikk av karbonfangst.

Camilla Svendsen Skriung (ZERO) hevder CO2-utslipp fra store industriutslipp ikke kan fjernes på annen måte enn gjennom karbonfangst. Tilsvarende skriver Gassnova-direktøren at de tre norske industrielle prosjektene som nå vurderes «representerer alle industrier som har utslipp som bare kan kuttes hvis CO2-håntering tas i bruk.» Heller ikke det er helt korrekt. For eksempel har sementprodusenten Norcem på Brevik gjennom flere år kuttet CO2-utslippene, bl.a. ved delvis å erstatte bruk av kull med energi fra forbrenning av restavfall.

I vårt innlegg var vi tydelige på at virksomhet som ikke makter å kutte utslippene må nedskaleres eller i noen tilfeller fases ut. La oss ta avfallsanlegg som et eksempel: Siden 1996 har mengden husholdningsavfall i Norge fordoblet seg. Er det da slik at vi «må» innføre karbonfangst ved store avfallsanlegg? Eller kunne et alternativ være å redusere søppelmengden? Tilsvarende med sementproduksjon: Er det slik at den globale sementproduksjonen «må» øke voldsomt de neste tiårene, slik at vi følgelig «må» rense CO2-utslippene knyttet til sementproduksjon for å få regnestykket til å gå opp? Eller kunne et alternativ være å si at verden kunne ha klart seg med noe mindre sementproduksjon enn i dag?

Et uuttalt premiss for både ZERO og Gassnova er at verdensøkonomien, og verdens energiforbruk, «må» fortsette med å vokse i overskuelig tid. Et slikt vekstscenario ligger også til grunn for scenariene til Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel. På dette viktige punktet tenker begge disse institusjonene for konvensjonelt.

Skriung mener vi «blander kortene» når vi «snakker om bruk av CO2 til merutvinning av olje, og fangst og lagring av CO2 i samme åndedrag». I Olje- og energidepartementets mulighetsstudie av fullskala CO2-håndtering i Norge heter det imidlertid om lossing av CO2 offshore: «Dette kan også gi verdifull læring med hensyn til fremtidig CO2-injeksjon til økt oljeutvinning (EOR).» Det er ikke vi som blander kortene, det er det dagens norske politikk som gjør.

Ifølge The Global CCS Institute er det per i dag 16 karbonfangstprosjekter i drift internasjonalt, knyttet til 0,1% av verdens CO2-utslipp. Av disse baserer 13 seg på bruk av CO2 til økt oljeutvinning. Sammenhengen mellom karbonfangst og oljeindustriens agenda for økt utvinning er altså ikke noe vi bare finner på.

Sett fra et miljøstandpunkt er det selvsagt bedre å deponere CO2-en uten videre bruk, enn å bruke den til økt oljeutvinning. Men fra et økonomisk synspunkt blir jo CO2-håndteringen da desto dyrere, når CO2-en ikke lenger får noen bruksverdi. Nylig konkluderte Finansdepartementet med at satsning på karbonfangst per i dag ikke er kostnadseffektivt sammenliknet med andre klimatiltak. Slike vurderinger er en viktig grunn til at entusiasmen for karbonfangst internasjonalt i dag er dalende.

Et annet uuttalt premiss både ZERO og Gassnova legger til grunn i sin argumentasjon, er at naturen er forutsigelig på linje med en maskin. Vi har et noe annet natursyn. De siste generasjonenes erfaring taler på ingen måte for at vi i dag forstår naturprosessene fullt ut, og at disse er kontrollerbare ved enkle ingeniørgrep.

Det er selvsagt teknisk mulig å injisere CO2 i underjordiske deponier også uten å bruke den fangede klimagassen til økt oljeutvinning. På Sleipner-feltet har Norge, som både Skriung og Sundset viser til, gjort dette siden 90-tallet. Men tyve års injisering av CO2 gir ikke grunnlag for å omtale CO2-deponier som «sikker lagring» i et tusenårsperspektiv.

Om lagring av CO2 i geologiske formasjoner forsikrer Sundset oss om at forskning og erfaring viser «at gjort på rett måte, er dette trygt.» Hun viser i denne sammenhengen til overvåkingsmetoder og avbøtende tiltak. Hun svarer imidlertid ikke på hvordan hun ser for seg at dette kan gjennomføres uten å skyve ansvaret for våre klimautslipp over på fremtidige generasjoner: Hvem skal stå for denne overvåkingen, og disse avbøtende tiltakene, de neste århundrene og årtusenene? Og hvem skal ta regningen? Det er på en slik bakgrunn at vi omtalte karbonfangst som dyrt, risikabelt og usolidarisk.

Birte Simonsen, 1. kandidat Vest-Agder MDG

Morten Tønnessen, 2 kandidat Vest-Agder MDG

Gassnova og ZERO svarer på karbonfangst-innlegg

Mitt og Birte Simonsens debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk" har idag fått to svar i Fædrelandsvennen (NB: betalingsmur):

Camilla Svendsen Skriung (rådgiver, ZERO): "Karbonfangst helt nødvendig"

Uten karbonfangst og –lagring vil det ikke være mulig å hindre en global oppvarming på over 2 grader.

Trude Sundset (adm. dir., Gassnova): "Karbonfangst er helt nødvendig"

Vi når ikke klimamålene som verdens land ble enige om i Paris uten storstilt bruk av karbonfangst- og lagring. Der er ekspertene samstemte.

Et svar er på vei.

Debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk"

Debattinnlegg i dagens Fædrelandsvennen, signert Birte Simonsen (1. kandidat Vest-Agder MDG) og meg (2. kandidat Vest-Agder MDG): "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk".

Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk

Den pågående satsingen på karbonfangst bryter med både føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Planene bør skrinlegges.

BIRTE SIMONSEN, 1. KANDIDAT VEST-AGDER MDG
MORTEN TØNNESSEN, 2 KANDIDAT VEST-AGDER MDG

Norges klimagassutslipp er høyere i dag enn de var i 1990. I de fleste andre europeiske land har utslippene begynt å gå ned. En viktig grunn til dette er at Norge er ett av fem land globalt som har satset stort på utvikling av karbonfangst. I tyve år nå har karbonfangst fungert som en lynavleder for diskusjon om reelle kutt i utslipp av klimagasser.

Betydelig produsent av olje og gass

Det er ikke tilfeldig at Norge satser på karbonfangst, og samtidig er en betydelig produsent av olje og gass. Ideen om karbonfangst er en redningsplanke for petroleumsindustrien, og kan forlenge oljealderen. Men petroleumsindustrien er og blir en sentral årsak til klimaendringer, og har ikke fremtiden foran seg.

Den vanligste bruksmåten for fanget CO2 i dag er bruk som trykkstøtte for å oppnå økt oljeutvinning. Med slik bruk av fanget CO2 fører ikke karbonfangst til reelle utslippskutt.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden. I stedet må eksisterende olje- og gassproduksjon fases ut på en planmessig måte, over de neste 20 årene. I andre sektorer må virksomhet som ikke er i stand til å kutte klimagassutslipp så mye som nødvendig enten nedskaleres eller fases ut.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden.
Karbonfangst er problematisk av flere grunner: Det er ressurs- og energikrevende. Og det forutsetter sikker lagring i CO2-deponier i tusener av år. I realiteten skyver en slik «løsning» ansvar for de miljøproblemene vi har forårsaket over på fremtidige generasjoner. Det er verken rettferdig eller særlig solidarisk – og det bryter dermed også med prinsippet om at forurenseren skal betale.

På linje med atomkraften

Satsing på karbonfangst bryter i tillegg med føre-var-prinsippet, siden deponering av CO2 i årtusener innebærer en risiko for fremtidige problemer. I denne sammenhengen er virksomhet med karbonfangst på linje med atomkraften og dens avfallsproblematikk.

Det ansvarlige å gjøre med de menneskeskapte klimaendringene, er å kutte klimagassutslippene så det monner nå, uten å skyve ansvaret over på fremtidige generasjoner. På vårt årsmøte nylig har derfor Miljøpartiet De Grønne i Vest-Agder vedtatt at vi mener at Norge må skrinlegge planene om en storstilt satsing på karbonfangst.

Miljøpartiet De Grønne på vei til å bli Miljøpartiet De Grunne?

I utkastet til stortingsprogram går MDG inn for en aktiv satsning på karbonfangst. Det er et langt steg i retning av Miljøpartiet De Grunne, slik jeg advarte mot i et landsmøteinnlegg i vår.

Avtalen mellom MDG, SV og AP i Oslo: Miljøtiltak og karbonfangst

Mange bra miljøtiltak i samarbeidsavtalen mellom MDG; SV og AP i Oslo - bilfritt sentrum, satsning på sykkelveier, kjøttfri dag i kommunale kantiner, Oslo kommune ut av investeringer i fossil energi, osv. Men jeg har ett ankepunkt: Karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud er ikke god miljøpolitikk.

Dette har riktignok også det avtroppende byrådet gått inn for. Men det er uansett et blindspor i klimasaken, som vil stjele oppmerksomhet og penger fra reelle klimaløsninger, slik karbonfangst har gjort de siste 20 årene i norsk sammenheng.

Billigste måten å redde verden på

Verden kan reddes vesentlig billigere på Mars, uttaler Stoltenberg.