Dyreprat har sluppet en liten serie videosnutter på Dyreprat sin Instagram-konto, hvor jeg, sammen med Cecilie Mejdell, forklarer hva dyreetikk og dyrevelferd er, se Dyreprats Instagram-videoer "Did you know?" Vi dettar på vegne av Rådet for dyreetikk. Erica Hogstad Fjæran koordinerte opplegget rundt videoene.
Sakset fra min LinkedIn-profil:
Noe av debatten om olje- og gassektoren tar en konstruktiv vending med Klimautvalget 2050 sine forslag til midlertidig stans i oljeleting, etter bidrag fra Klaus Mohn og Ola Kvaløy som utvalgsmedlemmer. Det er en nyttig realitetsorientering, selv om den kommer litt sent. I 2008 foreslo jeg i bloggen Utopisk Realisme og gjestespalte i Liberaleren 20 års oljemoratorium (lenke i første kommentar). Argumentasjonen står seg godt, 15 år senere. Og tiltaket ville selvsagt ha hatt langt større virkning, om det hadde blitt iverksatt for 15 år siden, og ikke idag. Siden 2008 har atmosfærens CO2-innhold økt fra 386ppm til 419 ppm, mens globale CO2-utslipp har økt fra 32.1 til 37.5 milliarder tonn.
Her er lenke til gjestekommentaren min i Liberaleren fra 2008, "20 års moratorium mot oljeleting".
Se også omtale av arrangementet Norsk sokkel mot 2050: Letestans nå? på UIS 8. november 2023.
Jeg har levert følgende innspill til UIS i forbindelse med UIS sin foreslåtte Klima- og miljøplan:
- Planen har et for dominerende klima-fokus på bekostning av annen miljøproblematikk
- Planen er for lite forpliktende, og mangler i flere tilfeller klare, tallfestede mål
- I planen antydes et mål for reduksjon av klimagassutslipp - men dette er ikke tallfestet, og blir da litt meningsløst
- Det er nevnt at "UiS skal gjennomføre årlige klimaregnskap for å få oversikt over sitt klimafotavtrykk innen Scope 1, 2 og 3 (direkte og indirekte utslipp)" (s. 6). Dette er et godt utgangspunkt, men har kun stor verdi om det implementeres på en god måte.
- Scope 3 defineres slik: "Scope 3 emissions are the result of activities from assets not owned or controlled by the reporting organization, but that the organization indirectly affects in its value chain." Kilde: EPA (USA), https://www.epa.gov/climateleadership/scope-3-inventory-guidance#:~:text=Scope%203%20emissions%20are%20the,scope%201%20and%202%20boundary. I Equinors tilfelle inkluderer det utslipp fra forbrenning av selskapets solgte produkter. I UIS sitt tilfelle inkluderer det vel utslipp som forårsakes av UIS sine aktiviteter. Her bør man bl.a. trekke inn den effekten UIS-forskning og -utdanning innen petroleumsfag har på globale klimagassutslipp. Det er ikke tvil om at f.eks. UIS-forskning knyttet til oljeleting i sårbare områder, og IOR (Increased Oil Recovery), bidrar til økte globale klimagassutslipp. Dette må beregnes som del av UIS sine Scope 3-utslipp.
- Det bør settes tallfestede mål for solid reduksjon i UIS sine Scope 1-, 2- og 3-utslipp innen 2030
- Aktuelle tiltak knyttet til å redusere Scope 3-utslipp:
-- fase ut forskning som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
-- fase ut undervisningstilbud som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
-- fase ut samarbeid med oljeselskaper o.l. som bidrar til økte eller vedvarende klimagassutslipp globalt
- Planen viser til UIS sitt «Klima- og miljøavtrykk», men inneholder ingen angivelse av hvordan UIS sitt miljøavtrykk skal måles
- En mulighet er å adoptere en mye brukt internasjonal standard - materielt fotavtrykk (brukt bl.a. i Human Development Reports, som i økende grad har inkludert miljøaspekter, jf. https://hdr.undp.org/)
- også her bør en ha både UIS sitt direkte miljøavtrykk, og det vi påvirker indirekte, i tankene (tilsv. Scope 1, 2, 3 for klimagassutslipp).
- Det sistnevnte reiser spørsmålet: Hvordan påvirker UIS Norge sitt materielle fotavtrykk, som per nå er 38,8 tonn per person og langt over hva FN regner som bærekraftig (kilde: Planetary pressures–adjusted Human Development Index, https://hdr.undp.org/planetary-pressures-adjusted-human-development-index#/indicies/PHDI)?
- Under "Energi og bygg" er et mål ifølge planen (s. 7): «UiS benytter kun fornybar energi i 2030 til oppvarming og bruk av strøm.» Et tiltak (tiltak 1) innebærer: «... Naturgass som oppvarmingskilde skal fases ut.» Dette har vært foreslått gjort de 10 siste årene (jeg foreslo det i UIS-styret 2012-13), og det bør ikke ta enda 7 år før det er gjort. Gjennomføring av tiltaket bør framskyndes til 2023 (ila. dette året).
Morten Tønnessen
Professor i filosofi, UIS
