Intervju i Ledernytt om etikk og ledelse

Her er et intervju med meg som har blitt publisert av magasinet Ledernytt: "God bedriftskultur skal lære medarbeiderne å modnes i moralsk forstand".

NRK Sørlandet: Birte Simonsen topper for MDG i Vest-Agder, jeg på andre

Nyhetsnotisen ligger her.

Nominasjonskomiteens listeforslag for Vest-Agder MDG

Her er nominasjonskomiteens endelige listeforslag for Vest-Agder MDG foran Stortingsvalget i 2017. Listen skal stemmes over og avgjøres av medlemmene på nominasjonsmøtet (Grønt Senter, Kristiansand) 26. november kl. 18. 29. oktober er frist for å melde seg inn eller betale medlemsavgift, for å kunne stemme på nominasjonsmøtet. Du kan melde deg inn eller betale her: https://www.mdg.no/meld-inn/

***

NOMINASJONSKOMITEENS LISTEFORSLAG FOR MDG VEST-AGDER

Plass 

Navn 

Lokallag 

Fødselsår 

Tittel/Stilling

1 

Birte Simonsen 

Kristiansand 

1948 

Universitetslektor 

2 

Morten Tønnesen 

Kristiansand 

1976 

Førsteamanuensis 

3 

Marte Rostvåg Ulltveit Moe 

Kristiansand 

1974 

Gruppeleder MDG 

4 

Elisabeth Garlie Udjus 

Søgne 

1998 

Student 

5 

Lars Verket 

Kristiansand 

1969 

Selvstendig 

6 

Elisabeth Lindland 

Mandal 

1972 

Lærer 

7 

Yngvar Monstad 

Søgne 

1982 

Lærer 

8 

Ida Jordal 

Lyngdal 

1985 

Jurist 

9 

Frode Jerdal 

Kvinesdal 

1986 

Arkitekt 

10 

Mira Svartnes Thorsen 

Kristiansand 

1981 

Avdelingsleder 

11 

Hildegunn Schuff 

Songdalen 

1979 

Høgskolelektor 

12 

Bjørnar Knapstad 

Kristiansand 

1947 

Gullsmedmester

Kristiansand, 27. oktober 2016

Erik Hoffmoen Lars Mogens Yndesdal Anette Seland 

Leder Nestleder Medlem

Stem på meg til mandag!

4. kandidat i Kristiansand

11. kandidat i Vest-agder

Mest lest på Scribd

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

These are those of my documents at Scribd that have had the most reads as of now (number of reads as of January 26th 2011 in parenthesis):

Scribd Top 15 - in English
1. (1) The statistician's guide to Utopia: The future of growth 1.989 (+458) No. 5/2011

2. (4) Utopian Realism 2009 1.166 (+443) No. 6/2011

3. (3) Steps to a semiotics of being (ppt) 1.037 (+242) No. 9/2011
4. (-) Curriculum Vitae of Morten Tønnessen [Feb 3 2011] 1.034 (+1.034) No. 1/2011

6. (5) Umwelt transition: Uexküllian phenomenology (research plan) 775 (+190)

7. (-) Utopian Realism 2010 761 (+761) No. 2/2011

8. (-) Bibliography of Morten Tønnessen [Feb 3 2011] 730 (+730) No. 3/2011

9. (6) Semio (poster) 611 (+127)
10. (7) Environmental problems in light of Gabriel Marcel's distinction problem/mystery 575 (+185)

11. (10) Signs grow, but should they? 519 (+221) No. 10/2011

12. (12) ABSTRACT The nature view held by environmentalists 513 (+258) No. 8/2011

13. (-) Program Zoosemiotics and Animal Representations 503 (+503) No. 4/2011

14. (8) POSTER The nature view held by environmentalists 497 (+133)

15. (-) The bio-translator - Interview with biosemiotician Kalevi Kull 411 (+411) No. 7/2011

Scribd Top 10 - in Norwegian

1. (1) Utopisk Realisme 2009 2.007 (+747) No. 1/2011
2. (3) Om fluer og filosofi (intervju med Arne Næss) 1.417 (+340) No. 3/2011

3. (2) Historieløst om klima 1.350 (+264) No. 6/2011

4. (5) Burlesk vitenskapsparodi 895 (+248) No. 7/2011

5. (4) Hvem har ansvaret for volden? 864 (+129) No. 9/2011

6. (6) Tidsvitne (omslag) 820 (+182) No. 8/2011

7. (7) 20 års moratorium mot oljeleting 799 (+280) No 4/2011
8. (8) Preludium til romanen HUFF 702 (+280) No 4/2011
9. (-) Utopisk Realisme 2010 659 (+659) No 2/2011

10. (9) Europa i overgangsalderen 440 (+122) No. 10/2011

Scribd - in Estonian
Must naine Tartus 724 (+128)

Documents that had been inactivated prior to January 27th 2010 (such as old versions of CV, bibliography) are not included.

Oppdatert CV og bibliografi

Jeg har nettopp lastet opp oppdatert CV og bibliografi til Scribd:

CV (12 sider)

Bibliografi (7 sider)

Bibliografi

Jeg har for første gang fått i stand min, altså Morten Tønnessens, bibliografi. Du finner den på Scribd, i PDF-utgave.

1. Books

2. Academic theses

3. Self-published

4. Editing of academic journals

5. Editing of NGO publications

6. NGO reports

7. Texts written for newspapers and magazines

8. Blogs

9. Academic publications

10. Academic publications referring to my work

11. Further online sources

Oppdatert CV

Jeg har oppdatert CVen min, som nå teller 11 sider. Du finner den i PDF-versjon på Scribd.

1. Personal Details

2. Employment History

3. Language skills

4. Informal Competence

5. Education

6. Academic Activity

7. Writing, Editing etc.

8. Filmography

9. Voluntary Work etc.

10. Awards, Grants etc.

11. Further online sources

Filosofibransjen

Jeg har nå lansert en ny nettside, SpørFilosofen.no, hvor jeg beskriver mitt tilbud av foredrag, høytlesninger og ulike roller som spørrende/svarende filosof i dialog med andre. Tilbudene er i første rekke rettet mot bedriftsmarkedet.

I går var jeg dessuten i møte med eventbyrået Kjentfolk i Oslo, og avtalte å begynne å formidles av dem.

Aktuelle tekster på nett

Jeg minner om mine "Aktuelle tekster på nett" (permanente lenker i sidemenyen til høyre):

Aktuelle tekster på nett

• Norge som kolonimakt (kronikk, Fædrelandsvennen)
• Den kinesiske miljøbevegelsen (kronikk, Adressa)
• Intervju, Aftenposten (s.19): 'Ulver, trafikklys og kulturmiks'
• CVen min
• 20 års moratorium mot oljeleting
• Burlesk vitenskapsparodi (om klima)
• Historieløst om klima
• Om fluer og filosofi - intervju med Arne Næss
• Tidsvitne - Livshistorien til Jens L. Seip

Ulver, trafikklys og kulturmiks

[Fra Aftenpostens Estlands-bilag, 27. mai 2009 - tekst Øyvind Rangøy (engelsk oversettelse - Wolves, traffic lights and cultural mix - i Utopian Realism)]

Norske Morten er første utenlandske doktorand i semiotikk: Ulver, trafikklys og kulturmiks

Morten Tønnessen (33) er ikke bare eneste norske doktorgradsstudent ved Universitetet i Tartu, men også den første utenlandske doktoranden ved avdeling for semiotikk. Men trolig ikke den siste.

Vi møter Morten i studentbyen Tartu, og han vil gjerne forklare oss hva semiotikk er for noe. - Et kjent eksempel er trafikklys. Det er et av de mest åpenbare tegnene som folk flest kan forstå. Når du har grønt og rødt med gult imellom, vet de fleste at dette har en konvensjonell mening. Grønt betyr kjør – og så videre. Men det er også en dobbeltkoding, en koding i forhold til rekkefølge. Et raskt blikk på et trafikklys, og du får lett tak i hva det er meningen du skal gjøre. De er symboler med tilfeldig mening som man bare har blitt enige om.

Semiotikk er altså læren om tegn og bruken av dem, får vi vite. – Men så ser vi hvordan mange i dag bare ser på tegnene – trafikklysene – og ikke lenger på trafikken. Dette er for meg et tegn på fremmedgjøring, folk er så til de grader til stede i tegnvirkeligheten at de ikke lenger ser naturen bak, mener Morten.

Semiotikken handler altså om tegnenes virkemåte, forklarer Morten engasjert. – Og om kontekst. Noe av det første en semiotiker vil spørre om, er hvilken sammenheng tegnene opptrer i.

IKKE BARE TARTU-MOSKVA

– Når det er snakk om Tartu og semiotikk nevnes ofte "Tartu-Moskva-skolen". Hva er egentlig det?

– Det er en tradisjon eller skoleretning i semiotikken som først og fremst er knyttet til Juri Lotmans arbeid og til kultursemiotikk. Lotman og andre utvikler modeller for samfunnet og hvordan kultur og subkultur kan analyseres. Men en annen semiotikk-tradisjon som Tartu og Estland også har er knyttet til den tysk-baltiske biologen Jakob von Uexküll. – Dette er viktigere i mitt eget arbeid. Han var forløperen for den såkalte bio- eller natursemiotikken. I Estland har man dermed både en tradisjon for kultur- og for natur-semiotikk – en slags naturfilosofi om forholdet mellom menneske og natur. Det gjør Tartu til et potent sted innen semiotikk internasjonalt.

Morten utvikler det som på fint kalles en uexkülliansk fenomenologi, en slags naturfilosofi der Jakob von Uexküll står sentralt. – Et kjernebegrep er miljøforandring, i sammenheng med de konkrete opplevde livsverdenene til mennesker og andre levende vesener. Videre har jeg et case study om norsk ulveforvaltning – et norsk-estisk forskningsprosjekt som sammenligner det økologiske rommet i Estland og i Norge.

KULTURMØTE SOM BEVEGGRUNN

Det er ikke tilfeldig at sentrale personer i den estlandske semiotikktradisjonen har en sammensatt kulturell bakgrunn, mener Morten: – Juri Lotman var selv russisk jøde. Han hadde en kompleks bakgrunn, og endte opp i Tartu fordi han ikke ble tolerert i Russland. Sovjetmaktene lot ham være i et slags indre eksil i imperiets periferi, og Tartu hadde en gammel universitetstradisjon. Lotman dannet på 60-tallet det første internasjonale tidsskriftet for semiotikk – Sign Systems Studies – som fremdeles kommer ut i Tartu.

Den andre kilden til semiotikktradisjonen – Jakob von Uexküll, var derimot fra en tysk kulturkrets og en annen tid. Han fikk sin grunnleggende universitetsutdanning i Tartu, men oppholdt seg senere andre steder i Europa. Han regnet seg selv som tysk, selv om Estland i dag regner ham som en av sine egne.

En innvandret russer og en utvandret tysker står altså sentralt i det estiske semiotikkprosjektet, og akkurat dette ser Morten som et viktig poeng: – Kulturblandingen er sannsynligvis noe av beveggrunnen til disse forskerne.

INTERNASJONALISERING

– Hvorfor har ingen utlendinger tatt doktorgraden i semiotikk her før?

– Ja, hvorfor har ingen selv tatt seg hit før med den ambisjonen? Det er først i de siste årene at Universitetet i Tartu har søkt aktivt etter utenlandske studenter på alle nivåer. Nå foregår det som i Norge en internasjonalisering ved universitetet her. Foreløpig er det bare 5-600 internasjonale studenter her, av 15-20000.

Morten har flere besøk i Tartu bak seg før han tok fatt på doktorgraden. I år kom han for å begynne på alvor, og doktorgraden skal være fullført i 2011. Inntil da bor han fast i Tartu sammen med kona Helena, som er fra Brasil.

STUDENTBY OG KULTURSENTRUM

Tartu er med sine omlag 100000 innbyggere en fin by å studere i, mener han. – Studentene er veldig synlige i bybildet. Byen er også liten nok til å være ganske oversiktlig når det gjelder de fagene jeg er involvert i. Det er en by det er lett å føle seg hjemme i, akkurat passe stor. Samtidig er institusjonen Universitetet i Tartu gammel og stor nok til å bære brorparten av Estlands akademiske tradisjon. Tartu er en slags kulturell hovedstad.

Semiotikeren Morten har også et tips for dem som måtte ha fattet interesse for det han driver med. Til høsten åpner nemlig Universitetet i Tartu et engelskspråklig masterprogram i semiotikk.

STUDIEMULIGHETER I ESTLAND

Vil du lære estisk, er Estland et selvsagt valg. Men estiske læresteder har også over 100 internasjonalt godkjente studieprogrammer på engelsk. Vanlig løp er 3 år bachelor + 2 år master. Noen plasser er gratis, eventuelle skolepenger kan den norske lånekasen gi støtte til.

Engelskspråklig master – hete tips:

- IKT-programmene ved Tallinns tekniske universitet og Universitetet i Tartu: Cyber Security og Software Engineering.

- Programmet Film Arts - Baltic Film and Media School (BFM), Tallinn.

- Animation – Estlands kunstakademi, Tallinn

- Materials and Processes for Sustainable Energetics – Univ. i Tallinn.

- Applied Measurements Science –- Univ. i Tartu.

- Semiotics - Univ. i Tartu.

Mer informasjon: www.studyinestonia.ee

Kilde: Mariann Lugus, Archimedes-stiftelsen.