I går røk jeg uklar med fredsprofessor Johan Galtung. Det var ikke meningen. Det var faktisk slett ikke meningen. Men Galtung forsto ikke spørsmålet mitt.
Anledningen var fredsprofessorens foredrag "Hva kommer etter USA?", holdt i Byhallen i Kristiansand i går kveld, til full sal. Galtung hadde snakket om at USAs "imperium" vil erstattes av en internasjonal utvikling i retning av åtte verdensregioner (med EU/Europa som én). I spørsmålet mitt viste jeg til at USAs stilling som supermakt for en stor del hadde sitt utgangspunkt i det voldsomme økonomiske og teknologiske forspranget landet fikk i løpet av andre verdenskrig. Verdenshistorien siden 1945 har for en stor del handlet om den øvrige verdens gradvise innhenting av dette forspranget (selv om forskjellen mellom USA og Europa har holdt seg rimelig konstant, målt i BNP per capita). Deler av Asia meldte seg tidlig på i dette kappløpet; Afrika har for en stor del blitt med først de siste par tiårene. Perioden på begynnelsen av dette årtusenet skilte seg ut som en periode hvor hele verden (alle regioner) vokste, med rekordhøy global vekst (merk at dette på ingen måte er entydig positivt).
Dette er mye av bakgrunnen for at USAs enerådende posisjon er i ferd med å smuldre opp, og møter motstand/utfordrere på de fleste fronter. USA dominerte verden økonomisk sett - det gjør de ikke lenger (selv om de fortsatt er en ledende aktør (blant flere), økonomisk og teknologisk). Jeg ba Galtung se fremover - ikke bare til 2020, hans egen 90-årsdag, men også lengre frem, ut dette århundret. Jeg fremla to påstander:
1. Det vi ser idag, er en global kapitalisme - samtlige land sikter i dag mot BNP-vekst som et grunnleggende element i sine utviklingsmodeller.
2. Et problematisk premiss, som deles av alle verdens land, er at en kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst. Dagens politiske ledere taler om økonomisk vekst, uten å ha noe tidsperspektiv for hvor lenge er slik utviklingsmodell kan gjennomføres.
Spørsmålet mitt lød så: Hva vil skje i forhold til internasjonale konflikter når det en gang går opp for oss at vi ikke kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst?
GALTUNG: Han der er en typisk liberal vestlig økonom, som trenger omskolering. Det finnes ingen global modell - hver region har sin modell. Muslimer er ikke opptatt av vekst, de har andre verdier.
Det var det verste jeg hadde hørt om ikke på år og dag, så i hvert fall på en god stund. Jeg skal da f::n ikke ha på meg at jeg er en "typisk vestlig økonom" - en utypisk vestlig økonom kanskje, men en typisk?? Ordstyrer Kjell Landmark ga meg sjanse til å få en replikk, og jeg svarte da at jeg for det første ikke var økonom, men filosof, og for det andre at ... "BNP er jo ikke bare en tankestørrelse - det handler om hvordan vi bruker naturressurser, hvordan vi bruker Jorda..." Den godeste Galtung unnskyldte seg så, til salens fornøyelse, for å ha kalt meg økonom - "man skal være forsiktig med hvor kraftige skjellsord man bruker".
Hendelsen minner meg om mitt spørsmål til Umberto Eco, og dennes like så lattervekkende svar, ved en annen anledning.
Siden det er vanskelig å si hvor godt Galtung forsto spørsmålet mitt, er det ikke lett å si helt klart hvor uenige vi er. Jeg mener nå uansett at det gir mening å tale om at vi i dag har én global utviklingsmodell bygd på dogmet om evig økonomisk vekst. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes betydelige forskjeller regionalt, også i hvordan verdens økonomier er organisert. Men Galtungs påpekning av at "muslimer har andre verdier enn økonomisk vekst" er besides the point. Mitt poeng er at samtlige statsledere - fra Estland til Nord-Korea - sikter etter BNP-vekst. Hvilke verdier "folk" identifiserer seg med, og hvordan deres dagligliv arter seg, er et ganske annet spørsmål.
Verden er mer enn kultur og verdier! Det finnes også økonomiske realiteter, "på bakken" - og disse har ikke bare med mennesker å gjøre, men også med vårt forhold til naturen. Det var dette jeg hadde håpt Johan Galtung kunne si noe om. I stedet ble jeg altså avfeid som en "typisk liberal vestlig økonom", som Galtung vel antok ville mene at vekst etter vestlig mønster løser alle problemer.
Siste om krig og fred og sånn:
Nei, alt er ikke lov i krig (Dagbladet)
Innstramminger betyr krig (VG)
Anledningen var fredsprofessorens foredrag "Hva kommer etter USA?", holdt i Byhallen i Kristiansand i går kveld, til full sal. Galtung hadde snakket om at USAs "imperium" vil erstattes av en internasjonal utvikling i retning av åtte verdensregioner (med EU/Europa som én). I spørsmålet mitt viste jeg til at USAs stilling som supermakt for en stor del hadde sitt utgangspunkt i det voldsomme økonomiske og teknologiske forspranget landet fikk i løpet av andre verdenskrig. Verdenshistorien siden 1945 har for en stor del handlet om den øvrige verdens gradvise innhenting av dette forspranget (selv om forskjellen mellom USA og Europa har holdt seg rimelig konstant, målt i BNP per capita). Deler av Asia meldte seg tidlig på i dette kappløpet; Afrika har for en stor del blitt med først de siste par tiårene. Perioden på begynnelsen av dette årtusenet skilte seg ut som en periode hvor hele verden (alle regioner) vokste, med rekordhøy global vekst (merk at dette på ingen måte er entydig positivt).
Dette er mye av bakgrunnen for at USAs enerådende posisjon er i ferd med å smuldre opp, og møter motstand/utfordrere på de fleste fronter. USA dominerte verden økonomisk sett - det gjør de ikke lenger (selv om de fortsatt er en ledende aktør (blant flere), økonomisk og teknologisk). Jeg ba Galtung se fremover - ikke bare til 2020, hans egen 90-årsdag, men også lengre frem, ut dette århundret. Jeg fremla to påstander:
1. Det vi ser idag, er en global kapitalisme - samtlige land sikter i dag mot BNP-vekst som et grunnleggende element i sine utviklingsmodeller.
2. Et problematisk premiss, som deles av alle verdens land, er at en kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst. Dagens politiske ledere taler om økonomisk vekst, uten å ha noe tidsperspektiv for hvor lenge er slik utviklingsmodell kan gjennomføres.
Spørsmålet mitt lød så: Hva vil skje i forhold til internasjonale konflikter når det en gang går opp for oss at vi ikke kan ha et evighetsperspektiv på økonomisk vekst?
GALTUNG: Han der er en typisk liberal vestlig økonom, som trenger omskolering. Det finnes ingen global modell - hver region har sin modell. Muslimer er ikke opptatt av vekst, de har andre verdier.
Det var det verste jeg hadde hørt om ikke på år og dag, så i hvert fall på en god stund. Jeg skal da f::n ikke ha på meg at jeg er en "typisk vestlig økonom" - en utypisk vestlig økonom kanskje, men en typisk?? Ordstyrer Kjell Landmark ga meg sjanse til å få en replikk, og jeg svarte da at jeg for det første ikke var økonom, men filosof, og for det andre at ... "BNP er jo ikke bare en tankestørrelse - det handler om hvordan vi bruker naturressurser, hvordan vi bruker Jorda..." Den godeste Galtung unnskyldte seg så, til salens fornøyelse, for å ha kalt meg økonom - "man skal være forsiktig med hvor kraftige skjellsord man bruker".
Hendelsen minner meg om mitt spørsmål til Umberto Eco, og dennes like så lattervekkende svar, ved en annen anledning.
Siden det er vanskelig å si hvor godt Galtung forsto spørsmålet mitt, er det ikke lett å si helt klart hvor uenige vi er. Jeg mener nå uansett at det gir mening å tale om at vi i dag har én global utviklingsmodell bygd på dogmet om evig økonomisk vekst. Det betyr selvsagt ikke at det ikke finnes betydelige forskjeller regionalt, også i hvordan verdens økonomier er organisert. Men Galtungs påpekning av at "muslimer har andre verdier enn økonomisk vekst" er besides the point. Mitt poeng er at samtlige statsledere - fra Estland til Nord-Korea - sikter etter BNP-vekst. Hvilke verdier "folk" identifiserer seg med, og hvordan deres dagligliv arter seg, er et ganske annet spørsmål.
Verden er mer enn kultur og verdier! Det finnes også økonomiske realiteter, "på bakken" - og disse har ikke bare med mennesker å gjøre, men også med vårt forhold til naturen. Det var dette jeg hadde håpt Johan Galtung kunne si noe om. I stedet ble jeg altså avfeid som en "typisk liberal vestlig økonom", som Galtung vel antok ville mene at vekst etter vestlig mønster løser alle problemer.
Siste om krig og fred og sånn:
Nei, alt er ikke lov i krig (Dagbladet)
Innstramminger betyr krig (VG)
