Debattinnlegg: "Rekordmange sau tatt av ulv?"

Dette innlegget hadde jeg på trykk i Fædrelandsvennen 8. august.

Rekordmange sau tatt av ulv?

«I år drepes rekordmange sauer av ulver, men ikke i Vest-Agder», melder Fædrelandsvennen 4. august. Hvor har avisen det fra at rekordmange sauer har blitt tatt av ulv i år? Ingressen er av samme slaget: «Så langt i år har ulver tatt ekstremt mye lam og sau i Norge».

For Hadeland i Oppland kan karakteristikkene stemme godt. Men ikke for Norge sett under ett. Som Fædrelandsvennen skriver, er det så langt i år kun registrert ett tilfelle i Vest-Agder av sau eller lam skadd av rovdyr. Også i en rekke andre fylker er årets tap små. Hvorfor da betegne situasjonen slik Fædrelandsvennen gjør – at det tas «ekstremt mye lam og sau» i Norge av ulv, i år?

I 2016 ble det dokumentert at ulv tok 367 sau. Denne beitesesongen nærmer vi oss et lignende tall. Det er da verd å merke seg at 2016-tallet var det laveste siden 2011. Faktisk har antall sau erstattet som tatt av rovvilt gått jevnt og trutt nedover de siste ti årene. Fra 2005 til 2015 gikk antall erstattede sau ned med 42%. Og bare for en uke siden kunne Miljødirektoratet melde at det er en nedgang fra i fjor til i år, i antall sau dokumentert tatt av rovvilt.

Fædrelandsvennens oppslag har med andre ord ikke rot i fakta. Det er uheldig at avisen bidrar til å reprodusere stereotypier om ulv som tar sau. En mer faktabasert tilnærming hadde vært å foretrekke – ikke minst i et valgår.

Morten Tønnessen

Førsteamanuensis (UiS) og stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Med på tre arrangementer under Arendalsuka

Under Arendalsuka deltar jeg på vegne av MDG på tre arrangementer:

- "Bilpraten", arrangert av Møller-gruppen, Volkswagens telt i den politiske gata (tirsdag 15. august kl. 9-9.30)

- "Ditt valg - dyrenes fremtid", debatt arrangert av NOAH, Prana café (tirsdag 15. august kl. 15-16)

- "Fremtid med økologi?" Debatt om konvensjonelt og økologisk landbruk, arrangert av McDonalds, McDonalds Arendal (onsdag 16. august kl. 13-14) 

Intervju om hvalfangst i tysk og sveitsisk avis

Sakset fra min akademiske blogg Utopian Realism:

A feature story in Süddeutsche Zeitung on whaling, titled "Die letzten Jäger" and featuring an interview with me in capacity as Norwegian Green Party politician, was published in no. 167, 2017, Samstag/Sonntag 22./23. Juli. In the article I am referred to as "Tierschutz-Sprecher der Partei" (the animal protection spokesman of the party). The same article appears to have been published also by the Swiss newspaper Der Bund (July 27th), likely also Tagesanzeiger.

 

Her er en oversettelse av utdrag som involverer meg:

I Norge er det vanskelig å finne hvalfangstmotstandere. Til og med De Grønne har i mai strøket et punkt som gikk mot dreping av hvaler fra partiprogrammet. Morten Tønnessen, dyrevernpolitisk talsperson i partiet, sier at hvalfangst også for mange miljøvernere er et randproblem. Mange partimedlemmer konsentrerer seg heller om pelsfarmer og klimasaken.

   En pragmatisk, kanskje typisk norsk innstilling. "I Norge er det en skepsis mot romantisering av naturen", sier Morten Tønnessen. Den som i det harde nord kjenner kysten, kan godt gjenkjenne det. Å gå imot hvalfangst betyr også å ikke støtte nordområdene og kyststrøkene - og det kan en Oslo-politiker knapt tillate seg. I tillegg har kysten lenge understøttet fastlandet, og gjør det takket være olje og fiskeindustri også idag. "Til og med mennesker som ikke har noen aning om livet som fisker, er for hvalfangst," sier politikeren.

Fra Grønt Symposium

Fra Grønt Symposium på Mellombels Ølstove, Bryne, i går, hvor jeg var ordstyrer. Stinn brakke, hundre tilstede. Foto: Daria Maria Johnsen.

MDG vil gjøre Jæren grønt igjen

Forhåndsomtale av Grønt Symposium til mandag på Mellombels Ølstove på Bryne - i Jærbladet i dag. Jeg er omtalt som ordstyrer ved arrangementet, der bl.a. Rasmus Hansson deltar.

Dyrt å bremse oljeutvinningen?

I mai hadde jeg dette debattinnlegget på trykk i Fædrelandsvennen.

Dyrt å bremse oljeutvinningen?

En rapport bestilt av flere LO-forbund kommer med anslag på hvor mye det vil koste i tapte inntekter å bremse norsk oljeutvinning. Rapporten, som er utført av Samfunnsøkonomisk analyse, viser at om det ikke åpnes nye oljefelt, vil dette koste 97 milliarder kroner årlig i tapte inntekter fram til 2060. Dersom letingen etter olje avsluttes, men eksisterende felt holdes i produksjon ut sin levetid, vil det koste 57 milliarder kroner årlig i tapte inntekter.

   Disse tallene høres store ut, men må sees i sammenheng med hvor stor den norske økonomien er. Norges årlige BNP er i størrelsesorden 3.000 milliarder kroner. Rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse viser med andre ord at å bremse oljeutvinningen vil koste – men ikke uoverkommelig mye. Som forbundsleder Jan Olav Andersen i EL- og IT-forbundet uttaler til media, viser tallene at der ikke er slik at utfasing av olje må føre til massearbeidsledighet og sosial nød.

   Rapporten gir også anslag på hvor mange arbeidsplasser som vil forsvinne dersom vi bevisst begynner å fase ut oljeutvinningen, sammenlignet med å ta opp hver siste dråpe. Tallene viser her at brems i oljeutvinningen som skissert over vil redusere sysselsettingen med mellom 36.000 og 63.000 arbeidsplasser. Dette er arbeidsplasser som vi må erstatte med nye, trygge, grønne jobber.

   Vi i Miljøpartiet De Grønne synes det er flott at krefter i fagbevegelsen arbeider for å bremse norsk oljeutvinning og blant annet verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har heller ikke noe imot at rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse viser at oljepolitikken vår – som går ut på å fase ut norsk olje- og gassproduksjon i løpet av 20 år – er gjennomførbar og realistisk.

Morten Tønnessen

2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG

Debattinnlegg: "Aftenposten og Lula"

På trykk i Aftenposten onsdag 26. juli.

Aftenposten og Lula

I lederartikkelen «En seier for det brasilianske rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.

Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen. For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller være lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i Brasil.

Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og likevel har Brasil nå en helt annen regjering.

 

Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten være trygge på at Lula er skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess? Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et justismord med store konsekvenser.

Morten Tønnessen og Helena da Silva-Tønnessen