Debattinnlegg: "Aftenposten og Lula"

På trykk i Aftenposten onsdag 26. juli.

Aftenposten og Lula

I lederartikkelen «En seier for det brasilianske rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.

Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen. For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller være lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i Brasil.

Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og likevel har Brasil nå en helt annen regjering.

 

Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten være trygge på at Lula er skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess? Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et justismord med store konsekvenser.

Morten Tønnessen og Helena da Silva-Tønnessen

Lula-sitater

Lula ble avløst som Brasils president av Dilma Rousseff ved årsskiftet. Brasilianske medier som O Globo har de siste par ukene naturlig nok brukt mye plass både på å oppsummere ´a Era Lula´ (Lula-epoken) 2003-2010 og på å beskrive den nye regjeringen til Dilma (forøvrig en koalisasjonsregjering, som tilfellet alltid er i Brasil).

De følgende Lula-sitatene har jeg hentet - og oversatt - fra et spesialbilag fra O Globo som ble publisert 19. desember (dere kan merke dere at O Globo er systematisk kritiske til Lula, og stadig har vært på utkikk etter blamerende utsagn - sist, noen dager før avgangen, at Lula syntes det var ´gostoso´ (deilig) å kunne gå av som president mens USA, Japan og Europa - i motsetning til Brasil - er i krise).

"Jeg vil vite om folket står til knes i dritt, og jeg vil ta folket ut av den dritten de befinner seg i."

"Jeg har aldri gått på akkord med mine prinsipper. Jeg inngår avtaler... Om Jesus Kristus kom hit, og Judas ville stemme med hvem som helst, ville Jesus ha invitert ham til å danne en koalisjon."

"Krisen krysset ikke Atlanteren, takk Gud for det."

"Jeg trodde salt bare kom fra mat eller grillfester. At havet er salt på grunn av pissingen til folk på søndager ved stranda."

"Jeg har lyst til å gå inn i historien som den presidenten som lånte IMF noen reais. Synes dere ikke det er kult å låne penger til IMF?"
(NB: Brasil sto lenge i stor gjeld til IMF...)

"En dag våknet jeg urolig - så jeg ringte til Bush..."

"Jeg er som en deig. Jo mer de slår meg, jo mer vokser jeg."

"Det finnes ikke noe land som er bedre forberedt på å finne G-punktet enn Brasil."

"Hvilken krise? Gå heller og spør Bush."

"Krisen ble ikke stelt i stand av negre, indianere eller fattige. Denne krisen ble laget av hvite folk, med blå øyne, som før krisen visste alt og nå ikke vet noen ting."

Brasil, O Globo om Lula

I Rio de Janeiro, Brasil, er media naturlig nok opptatt av overgangen fra Lula til Dilma (Rouseff), som overtar som president ved nyttaar. Den toneangivende, konservative avisa O Globo hadde igaar et helt bilag med Era Lula som tema, og utrolig kritisk vinkling (ikke et ord om at Brasil i skrivende stund har den laveste arbeidsledigheten som er registrert noensinne, eller at det var under Lula at Brasil gikk fra aa vaere i gjeld til IMF til aa ha penger utestaaende i IMF - det siste har Lula selv trukket fram som noe han gjerne vil folk skal huske ham for).

Lulas ´approval rating´ ligger her og naa et sted mellom 83 og 87 prosent.

Om valget i Brasil

I 2008 intervjuet jeg Partido Verde (De Grønne) sin partileder, José Luiz de França Penna. I 2006 fikk de 13 representanter i Brasils nasjonalforsamling. Nå har Marina Silva som PVs presidentkandidat oppnådd 19 % av stemmene i det brasilianske presidentvalget. Full oversikt finner du på landets Tribunal Superior Eleitoral.

Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann, en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT (Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).

Se ellers meldingen fra NTB-Reuters-AFT, gjengitt i Dagbladet (Omvalg om president i Brasil).

Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om henne norsk Wikipedia.

Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.

Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg. Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.