Debattinnlegg: "Aftenposten og Lula"

På trykk i Aftenposten onsdag 26. juli.

Aftenposten og Lula

I lederartikkelen «En seier for det brasilianske rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.

Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen. For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller være lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i Brasil.

Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og likevel har Brasil nå en helt annen regjering.

 

Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten være trygge på at Lula er skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess? Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et justismord med store konsekvenser.

Morten Tønnessen og Helena da Silva-Tønnessen

Anbefalt om Brasil: "La oss kalle et kupp for et kupp"

Anbefalt lesning om den politiske krisen i Brasil - det beste og mest dekkende jeg har lest på norsk:

Torkjell Leira: La oss kalle et kupp for et kupp (Manifest tidsskrift)

Om valget i Brasil

I 2008 intervjuet jeg Partido Verde (De Grønne) sin partileder, José Luiz de França Penna. I 2006 fikk de 13 representanter i Brasils nasjonalforsamling. Nå har Marina Silva som PVs presidentkandidat oppnådd 19 % av stemmene i det brasilianske presidentvalget. Full oversikt finner du på landets Tribunal Superior Eleitoral.

Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann, en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT (Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).

Se ellers meldingen fra NTB-Reuters-AFT, gjengitt i Dagbladet (Omvalg om president i Brasil).

Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om henne norsk Wikipedia.

Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.

Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg. Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.