På trykk i Aftenposten onsdag 26. juli.
Aftenposten og Lula
I lederartikkelen «En seier for det brasilianske
rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk
politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten
Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.
Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen.
For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik
landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller være
lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de
ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma
Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i
Brasil.
Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer
i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har
operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten
departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og
likevel har Brasil nå en helt annen regjering.
Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i
korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra
korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir
stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men
også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir
skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten være trygge på at Lula er
skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess?
Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk
demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et
justismord med store konsekvenser.
Morten Tønnessen og
Helena da Silva-Tønnessen
