onsdag 29. september 2010

Newsweek: FrP "høyreekstremt"; Norge "nytt Hansa"

Det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek har i denne ukas nummer to oppslag som (blant andre land) omhandler Norge. Likevel later ingen trykte norske medier til å ha omtalt oppslagene (oppslagene har ligget på Newsweeks nettside i henholdsvis tre og fem dager).

Hovedoppslaget denne uken har overskriften "Europe's new extreme: Sarkozy and the rise of the hard right". Inni bladet har saken tittelen "Rise of the right". Her heter det blant annet (min oversettelse):

"For et tiår siden var ekstremist-politikk begrenset til ytterkantene og gateprotester. Når har den meldt seg som en parlamentarisk makt og begynt å forandre hvordan partier handler og snakker."

Her kunne man i norsk sammenheng drøfte hvordan asylinstituttet har kommet under press som en følge av Fremskrittspartiets momentum i innvandringspolitikken (jf. Storbergets språkbruk og "resolutte" holdning i.f.t. å begrense "asylstrømmen").

Ved siden av Sarkozys sigøyner-utkastelser bruker artikkelen endel plass på Sverigedemokratenes gjennombrudd i svensk politikk. Og så kommer det:

Velgernes oppslutning om det ekstreme høyre i Europa kan ikke lenger nedtones som et marginalt, land-spesifikt fenomen. Verdens største demokratiske region gir nå grobunn for høyreekstrem politikk. De nyeste valgresultatene ga 11,9 prosent i Frankrike (Front National); 8,3 prosent i Italia (Lega Nord), 15,5 prosent i Nederland (Geert Wilders's Frihetspartiet); 28,9 prosent i Sveits (Sveitsisk folkeparti); 16,7 prosent i Ungarn (Jobblik); og 22,9 prosent i Norge (Fremskrittspartiet). (...) Parlamentssetenes fall i ekstremistenes hender representerer den største rystelsen i europeisk politikk siden kommunismen forsvant."

Det andre oppslaget som omhandler Norge bærer tittelen ”The New World Order”, og deler verden inn i 19 grupper, inkludert ”City-States”, ”Liberalistas”, ”Bolivarian republics” og ”Lucky countries”. Her er Norge sammen med Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige plassert i gruppa ”New Hansa”.

”Dagens utvidede liste av Hansa-stater deler germanske kulturelle røtter, og de har funnet sin nisje i å selge kostbare varer til utviklede land, samt til blomstrende markeder i Russland, Kina og India. De er vidgjetne for sine generøse velferdssystemer, men de fleste av disse landene har de siste årene liberalisert økonomien. De utgjør seks av de åtte høyest rangerte landene på Legatums velferdsindeks (...)”

Nordens suksess understrekes av at en annen gruppe, ”oliven-republikkene” (Bulgaria, Kroatia, Hellas, Italia, Portugal, Spania m.fl.), betegnes som land som tross sin gresk-romerske arv ”ligger etter sine nordiske motparter i så og si hver eneste kategori” (fattigdomsrater, yrkesdeltakelse osv.).
/
Et gratis tips til Norges medier: Det skulle være fullt mulig å lage en link mellom de to Newsweek-oppslagene - førstnevnte handler om fremveksten av høyreekstreme partier i Europa, sistnevnte om at verden i stigende grad blir organisert utfra "stammetilhørighet" - etnisitet, religion osv...

PS: Dette er ikke første gang jeg etterlyser norske mediers respons på kontroversiell Norges-omtale i Newsweek - jf. Norge som kolonimakt: Hvor er avisene?

mandag 27. september 2010

Om troen på fire prosent

Etter at ledende økonomer har ytret sin tvil om forutsetningen om at oljefondet kan oppnå fire prosent avkastning per år, beroliger finansministeren oss i DN 21. september med at oljefondet har en lang tidshorisont. Johnsens resonnement er problematisk.

Riktignok har finansmarkedene i Oljefondets tid vært turbulente, og Oljefondet har tapt stort på først kun å satse på de allerede rike. Men på sikt avhenger fondet, og fondets avkastning, av veksten i verdensøkonomien. Hva slags fremtidsutsikter har den, på virkelig lang sikt? Som jeg har vist i tidsskriftartikkelen ”The Statistician’s Guide to Utopia: The Future of Growth” er det urimelig å forvente at en vekstrate tilsvarende den skyhøye veksten fra den første etterkrigstiden – og fra de ti første årene av dette årtusen – skal vare særlig lenge. Lenger utover i det 21. århundre blir det mer og mer sannsynlig at vekstraten blir lavere. Det bør den faktisk bli, dersom man ønsker at vekst skal være mulig på lang sikt.

Som OECD-økonomen Angus Maddison har demonstrert, har vekstraten til den globale økonomien historisk sett vært langt lavere. Med unntak av unntaksperiodene nevnt foran har BNP per capita siden 1820 vokst med mellom en halv og halvannen prosent årlig på globalt plan. Oljefondets avkastning hviler også på andre faktorer, som forholdstallet mellom kapitalisering og BNP, men konklusjonen er likevel klar: Å gå ut fra en lavere vekstrate er tryggere.

Morten Tønnessen, innehaver av Spør Filosofen

tirsdag 21. september 2010

Apropos evigheten

^
^
^
^
^
^
^
^
Oljefondet er konstruert for å vare evig, melder Aftenposten 21. september. Om ti år er vi kanskje alle oljemillionærer, med seks billioner på bok, får vi høre (i dag har vi jo bare stakkarslige tre billioner). Som vanlig rapporteres økonomiske prognoser – gode eller dårlige – som ensbetydende med nordmenns fremtidsutsikter. Slik har det blitt, etter at Oljefondet gjorde oss alle til aksjespekulanter og dermed obligatorisk delaktige i den nå grenseløse verdenskapitalismen. Men er det virkelig rimelig at vi skal holde oss med et fond med nær én prosent av verdens samlede aksjebeholdning kun for å sikre pensjonen og velferden til en promille av verdens befolkning? For evigheten? Jeg bare spør.

torsdag 16. september 2010

Hvor vill er egentlig ulven?

Idag ble min artikkel "Is a wolf wild as long as it does not KNOW that it is being thoroughly handled?" [Er en ulv vill så lenge den ikke VET at den blir grundig /forvaltet/?] publisert i det online tidsskriftet Humanimalia.
/
Abstract:

The topic of wildness is a matter of ongoing debate in the wildlife management community. In this essay it is related to questions of shyness and actual human interference (especially on the management side). The well-documented case of the Scandinavian wolf population suggests that shyness is not a sufficient criterion for wildness. For all the wolf knows, it is still a wild animal – and it still behaves like one. But are we justified in claiming that a (more or less) free-ranging wolf is truly wild, simply because it does not know that it is being thoroughly managed? The article introduces this theme and the case at hand, covering wolf mortality, human artifacts in the life-world of wolves, and captures. The long-term goal of wildlife conservation, the author proposes, should be to restore the independent viability of wildlife. Wildness, in short, has to go beyond appearances. In a closing note, Arne Næss’ philosophy of wolf policies is critically evaluated.

tirsdag 14. september 2010

Pecha kucha-video

Nå har jeg fått (komprimert og) lastet opp video fra Pecha kucha-presentasjonen av "Filosofihistorien på 1-2-3" på YouTube.



mandag 13. september 2010

Pecha Kucha Night Oslo, vol. 15

Sist torsdag (9. september) opptrådte jeg på Pecha Kucha Night Oslo, vol. 15, med presentasjonen "Filosofihistorien på 1-2-3" ("pecha kucha" er et konsept for å presentere 20 slides ved å bruke bare 20 sekunder på hver, som debuterte i Tokyo i 2003 - se Pecha-Kucha.org).
/
Her er bilder fra de fleste av de andre presentasjonene.

Tomas Träskmann: Insomniacs Park.

Jon Petter Etnestad: Undervannsinteriør.

Isak Gjertsen: Animations.

Tor Inge Hjemdal: Conditions magazine.

Erik Bolstad og Hege Øydalen: Gakk gakk.
Gakk gakk igjen.

Christian Blandhoel: Improvisasjonsorkester.

Kristoffer Leivestad Olsen og Marianne Boye: Design uten grenser.

Tiril Bryn: Messels memorandum.

PK Mahanandia: Kärleken som drivkraft.

Kongen på haugen ute

Boka "Kongen på haugen: På innsiden av Brasils narkogjenger", utgitt av Livro forlag og oversatt fra portugisisk av meg og kona, er nå utgitt. Jeg fikk mitt første eksemplar i hendene sist fredag. Omtrent samtidig ble boka observert på utstilling hos ARK på Oslo S.
/
Løp og kjøp!
/
Tidligere post med omtalen fra forlaget her.

søndag 5. september 2010

Støtte til CASSEs posisjon i.f.t. økonomisk vekst

Jeg har nettopp signert CASSEs (Center for the advancement of the steady state economy) posisjon i forhold til økonomisk vekst, som den 6000ende eller så til å gjøre det siden uttalelsen ble lansert i 2004. Blant prominente undertegnere finner vi Jane Goodall, David Mech, Vandana Shiva og E.O. Wilson (full liste - inkludert kriminologen Guri Larsen, som signerte for noen dager siden - her).

Whereas:
1) Economic growth, as defined in standard economics textbooks, is an increase in the production and consumption of goods and services, and;

2) Economic growth occurs when there is an increase in the multiplied product of population and per capita consumption, and;

3) The global economy grows as an integrated whole consisting of agricultural, extractive, manufacturing, and services sectors that require physical inputs and produce wastes, and;

4) Economic growth is often and generally indicated by increasing real gross domestic product (GDP) or real gross national product (GNP), and;

5) Economic growth has been a primary, perennial goal of many societies and most governments, and;

6) Based upon established principles of physics and ecology, there is a limit to economic growth, and;

7) There is increasing evidence that global economic growth is having negative effects on long-term ecological and economic welfare…

Therefore, we take the position that:
1) There is a fundamental conflict between economic growth and environmental protection (for example, biodiversity conservation, clean air and water, atmospheric stability), and;

2) There is a fundamental conflict between economic growth and the ecological services underpinning the human economy (for example, pollination, decomposition, climate regulation), and;

3) Technological progress has had many positive and negative ecological and economic effects and may not be depended on to reconcile the conflict between economic growth and long-term ecological and economic welfare, and;

4) Economic growth, as gauged by increasing GDP, is an increasingly dangerous and anachronistic goal, especially in wealthy nations with widespread affluence, and;

5) A steady state economy (that is, an economy with a relatively stable, mildly fluctuating product of population and per capita consumption) is a viable alternative to a growing economy and has become a more appropriate goal in large, wealthy economies, and;

6) The long-run sustainability of a steady state economy requires its establishment at a size small enough to avoid the breaching of reduced ecological and economic capacity during expected or unexpected supply shocks such as droughts and energy shortages, and;

7) A steady state economy does not preclude economic development, a dynamic, qualitative process in which different technologies may be employed and the relative prominence of economic sectors may evolve, and;

8) Upon establishing a steady state economy, it would be advisable for wealthy nations to assist other nations in moving from the goal of economic growth to the goal of a steady state economy, beginning with those nations currently enjoying high levels of per capita consumption, and;

9) For many nations with widespread poverty, increasing per capita consumption (or, alternatively, more equitable distributions of wealth) remains an appropriate goal.