Svar til Bondelaget - om hvorfor høyere kraftfôrpris er bra for sauenæringen og dyrevelferden

11. januar svarte Norges Bondelags 1. nestleder på mitt debattinnlegg i Ny Tids juleutgave "Gjør sauen en bjørnetjeneste".

Idag, 18. januar, står mitt svar på dette innlegget, skrevet på vegne av Minding Animals Norge og godkjent av styret der. Det lyder slik:

Sauen som ble til fem høns

Berit Hundåla, 1. nestleder i Norges Bondelag, illustrerer i sitt svar «Ulven løper ikke forbi matfatet» (11. januar) et av mine hovedpoenger i debattinnlegget «Gjør sauen en bjørnetjeneste» (21. desember). Hundåla gir meg «for så vidt» rett i at det ikke er ulven som truer sauenæringen i Norge, i og med at det nesten ikke er beitedyr igjen i områdene som inngår i ulvesonen, siden mange har avviklet driften «på grunn av uakseptable tap av dyr på sommerbeite». Tap til hvilke rovdyr? Hundåla insinuerer at det er ulven som står bak. Men selv i ulvesonen står andre store rovdyr for en større del av predasjonen på sau enn ulven. Dermed eksemplifiserer i praksis Hundåla min påstand om at ulven har blitt en posterboy for de andre rovdyrene. Mange er frustrert over de store rovdyrene, og retter sinnet mot ulven. 

Jeg er klar over at mange bønder har gått ut av sauenæringen etter store tap til rovdyr. I Rendalen har jeg i forskningssammenheng intervjuet et ektepar som ga opp etter å ha tapt et stort antall sau til ulv. Men flere forlater næringen på grunn av den rådende landsbrukspolitikken. 

Minding Animals støtter Bondelaget i at det på mange måter er fordelaktig å gjøre bruk av grasressursene i utmarka til beiting. Utstrakt bruk av utmarksbeite resulterer i mye utetid for sau og til dels storfe, og det er i seg selv et godt grunnlag for god dyrevelferd. Særlig tydelig blir dette om vi sammenligner med livsvilkårene for gris og kyllinger, som i konvensjonell drift tilbringer hele sine liv innendørs uten noen gang å oppleve sollys eller en naturlig, ujevn grunn. Utnyttelse av utmarksressursene bidrar dessuten til bedre selvforsyning, og er sunn fornuft økonomisk sett.

I lys av dette spør vi oss om Norges Bondelag kan støtte oss i at prisen på kraftfôr bør opp. Dagens lave kraftfôrpriser er jo hovedårsaken til at grasressursene har tapt mye av sin opprinnelige verdi. De som støtter fortsatt lave kraftfôrpriser bidrar dermed til å støtte opp om dagens utvikling som innebærer vekst i den delen av husdyrholdet som i størst grad er kraftfôrbasert (gris og kylling), parallelt med en utfasing av bruk av utmarksressurser. Utviklingen innebærer at også sau og storfe i stadig større grad livnærer seg på kraftfôr, hvorav mye er importert. Dette er verken bra for dyrevelferden eller for norsk landbruk, som gjennom den pågående strukturrasjonaliseringen mister et par tusen årsverk hvert år. Kan Norges Bondelag si seg enig med Minding Animals i at denne utviklingen bør snus, ved at kraftfôrprisen økes betraktelig og utmarksressursene slik gjenvinner sin verdi? Resultatet kunne blitt flere hender i landbruket, flere husdyr i utmarka, bedre ressursutnyttelse, bedre dyrevelferd og høyere selvforsyningsgrad. Eneste «ulempe» er at innendørs hold av gris og kylling hadde blitt mindre lønnsomt og/eller at butikkprisene på svinekjøtt, egg og kylling hadde blitt høyere. Tar dere utfordringen, Norges Bondelag? 

Morten Tønnessen, 

Leder av Minding Animals Norge