Replikk i Dagbladet: "Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?"

Dette leserinnlegget sto på trykk i Dagbladet idag, som en replikk til Gudleiv Forrs kommentar i går, "I bås og samfunn" (hvor Forr har kritiske/harselerende kommentarer til det ferske temanummeret av Sosiologi i dag, "Dyr i samfunnet").

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i samfunnet». Forr slår fast at «dagens urbane sosiologer kunne ha hatt nytte av en sommerjobb på en trøndersk gård». Det nærmeste Forr kommer bruk av argumenter er henvisning til egen oppvekst – hvor han opplevde en «jordnær» virkelighet hvor dyrene ble vist respekt og slett ikke var objekter.

Forrs beskrivelse er en ureflektert skildring av egen befatning med dyr, og avdekker hans antroposentriske (menneskesentrerte) syn gjennom hans ubegrunnede påstand om at sosiologene bør bry seg med mennesker og ikke med dyr. Men hvorfor skulle ikke også dyr kunne telles blant samfunnets svakeste? Hvorfor tar Forr det for gitt at det bare er menneskets ve og vel som betyr noe? Forr står selvsagt fritt til å plassere seg hvor han vil innen etikkens verden, men det er selvmotsigende på den ene siden å hevde at dyr blir vist respekt, og på den annen å avvise at dyrenes ve og vel betyr noe. Det er dessuten naivt å hevde at dyrene i hans oppvekst «ikke var objekter» – det viser manglende forståelse for både sosiologi og menneskets virkemåte mer generelt.

Kommentaren til Forr er illustrert av to ulver. Jeg er ikke selv sosiolog, men i det omtalte temanummeret står jeg bak en bokanmeldelse om Ulvekonflikter, skrevet av de tre sosiologene Ketil Skogen, Olve Krange og Helene Figari. Boken er et eksempel på hvor verdifull sosiologers interesse for samfunnskonflikter som involverer dyr kan være. Som disse sosiologene demonstrerer, er det fullt mulig å kombinere et engasjement for utsatte grupper av mennesker med interesse for noen av de øvrige av samfunnets svakeste – nemlig dyrene.

Morten Tønnessen

Leder av Minding Animals Norge

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger