Riksrett for Dilma Rouseff - borger ikke godt for Brasils demokrati

I Brasil kan det i natt se ut til å gå mot riksrett for Dilma Rouseff. Noen særlig god president kan hun ikke sies å ha vært (målt mot Lula), men det som nå skjer borger ikke godt for det brasilianske demokratiet. Svært mange i parlamentet har korrupsjonsanklager mot seg. Men opposisjonen, som inkluderer en hel del korrupte politikere, seiler under falsk flagg når de nå vil felle Dilma på budsjettforhold som ifølge den brasilianske grunnloven ikke er grunnlag for riksrett.

PS: I dag og i natt er det underhuset som stemmer over saken. Blir det 2/3 flertall idag, går saken videre til Senatet, for godkjenning der.

Skal det bli orden på ting i Brasil, bør politikere dømt for korrupsjon utelukkes fra politiske verv. Da trengs nye krefter i politikken.

Om valget i Brasil

I 2008 intervjuet jeg Partido Verde (De Grønne) sin partileder, José Luiz de França Penna. I 2006 fikk de 13 representanter i Brasils nasjonalforsamling. Nå har Marina Silva som PVs presidentkandidat oppnådd 19 % av stemmene i det brasilianske presidentvalget. Full oversikt finner du på landets Tribunal Superior Eleitoral.

Marina Silva kom dermed på en sterk tredjeplass (de øvrige kandidatene var marginale - fjerdemann, en marxist, fikk mindre enn 1 % av stemmene). Lulas kandidat Dilma Rousseff, som stilte for PT (Partido dos Trabalhadores), må dermed komme seg helskinnet gjennom en andre valgomgang, mot høyre-kandidaten José Serra (PSDB - Partido da Social Democracia Brasileira). Rousseff fikk 47 % av stemmene, Serra 32 % (for å unngå en annen valgomgang må man få minst 50 % av stemmene).

Se ellers meldingen fra NTB-Reuters-AFT, gjengitt i Dagbladet (Omvalg om president i Brasil).

Marina Silva har jeg tidligere nevnt her i Utopisk Realisme, i forbindelse med at hun i 2008 gikk av som miljøvernminister i Lulas regjering, i protest mot den massive motstanden hun møtte da hun ville bremse avskogingen i Amazonas (se Denofa frakter soja gjennom regnskogen). Jf. ellers om henne norsk Wikipedia.

Man kunne kanskje snakke om en grønn bølge i Latin-Amerika. Tidligere i år kom De grønnes kandidat Antanas Mockus til annen valgomgang i presidentvalget i Columbia, selv om han var langt fra å vinne da det gjaldt (se Grønn president i Columbia?). For to år siden kom forøvrig De grønnes kandidat Fernando Gabeira ut som nr. 2 i Rios ordførervalg (se Ordføreren av Rio de Janeiro) - i går fikk kan 20 % av stemmene til valget av guvernør i Rio.

Gabeira stilte imidlertid ikke bare for Partido Verde, men hadde også et knippe andre partier bak seg. Det samme gjaldt Sérgio Cabral, den gjenvalgte guvernøren i Rio de Janeiro, som vant med to tredeler av stemmene, etter å ha stilt som kandidaten for omlag et dusin partier. Det er slike koalisjoner som gjør det vanskelig å finne megetsigende tall for hvor stor oppslutning de enkelte partiene har i Brasil. Det samme er nemlig tilfelle i nasjonalforsamlingen - og ovenpåkjøpet er det svært vanlig å skifte partitilhørighet i løpet av perioden. I Brasil stemmer man med andre ord ikke først og fremst på partier, men snarere på individuelle kandidater.