Utmeldt av MDG

Jeg har i dag meldt meg ut av Miljøpartiet De Grønne.

Se også:

Ikke til valg for MDG (juni 2020)

MDG: Reservasjoner mot arbeidsprogrammet (juli 2017)

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte (mai 2017)

Jeg og FrP-muslimen (februar 2009) - om MDGs Oslo-valgkamp i 2003

Statoils CO2-fangst og CO2-utslipp - grønnvasking i forholdet 1:200

Hvert år fører forbrenning av olje og gass Statoil produserer til CO2-utslipp på noe sånt som 200 millioner tonn. Samtidig fanger Statoil hvert år ca. 1 million tonn CO2, og injiserer dette i Utsira-formasjonen. Dette ser endel ellers oppegående mennesker som bevis på at karbonfangst kan løse klimaproblemene. En smule naivt? Det vises da gjerne til at Statoil på 20 år har fanget 20 millioner tonn CO2. Men samtidig har de altså, på de samme 20 årene, pumpet opp olje og gass som har ført til utslipp av noe sånt som 4.000 millioner tonn CO2.

Snakker karbonfangst på MDGs landsmøte

Jeg er med på talerlisten for B-debatter på MDG sitt landsmøte til helgen. Skal holde innlegget mot karbonfangst. Motduellant blir gode gamle Einar Wilhelmsen.

Debattinnlegg: "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk"

Debattinnlegg i dagens Fædrelandsvennen, signert Birte Simonsen (1. kandidat Vest-Agder MDG) og meg (2. kandidat Vest-Agder MDG): "Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk".

Karbonfangst er dyrt, risikabelt og usolidarisk

Den pågående satsingen på karbonfangst bryter med både føre-var-prinsippet og prinsippet om at forurenseren skal betale. Planene bør skrinlegges.

BIRTE SIMONSEN, 1. KANDIDAT VEST-AGDER MDG
MORTEN TØNNESSEN, 2 KANDIDAT VEST-AGDER MDG

Norges klimagassutslipp er høyere i dag enn de var i 1990. I de fleste andre europeiske land har utslippene begynt å gå ned. En viktig grunn til dette er at Norge er ett av fem land globalt som har satset stort på utvikling av karbonfangst. I tyve år nå har karbonfangst fungert som en lynavleder for diskusjon om reelle kutt i utslipp av klimagasser.

Betydelig produsent av olje og gass

Det er ikke tilfeldig at Norge satser på karbonfangst, og samtidig er en betydelig produsent av olje og gass. Ideen om karbonfangst er en redningsplanke for petroleumsindustrien, og kan forlenge oljealderen. Men petroleumsindustrien er og blir en sentral årsak til klimaendringer, og har ikke fremtiden foran seg.

Den vanligste bruksmåten for fanget CO2 i dag er bruk som trykkstøtte for å oppnå økt oljeutvinning. Med slik bruk av fanget CO2 fører ikke karbonfangst til reelle utslippskutt.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden. I stedet må eksisterende olje- og gassproduksjon fases ut på en planmessig måte, over de neste 20 årene. I andre sektorer må virksomhet som ikke er i stand til å kutte klimagassutslipp så mye som nødvendig enten nedskaleres eller fases ut.

Gitt dagens utfordringer på klimafronten bør Norge verken lete mer etter olje eller satse på å øke utvinningsgraden.
Karbonfangst er problematisk av flere grunner: Det er ressurs- og energikrevende. Og det forutsetter sikker lagring i CO2-deponier i tusener av år. I realiteten skyver en slik «løsning» ansvar for de miljøproblemene vi har forårsaket over på fremtidige generasjoner. Det er verken rettferdig eller særlig solidarisk – og det bryter dermed også med prinsippet om at forurenseren skal betale.

På linje med atomkraften

Satsing på karbonfangst bryter i tillegg med føre-var-prinsippet, siden deponering av CO2 i årtusener innebærer en risiko for fremtidige problemer. I denne sammenhengen er virksomhet med karbonfangst på linje med atomkraften og dens avfallsproblematikk.

Det ansvarlige å gjøre med de menneskeskapte klimaendringene, er å kutte klimagassutslippene så det monner nå, uten å skyve ansvaret over på fremtidige generasjoner. På vårt årsmøte nylig har derfor Miljøpartiet De Grønne i Vest-Agder vedtatt at vi mener at Norge må skrinlegge planene om en storstilt satsing på karbonfangst.

Miljøpartiet De Grønne på vei til å bli Miljøpartiet De Grunne?

I utkastet til stortingsprogram går MDG inn for en aktiv satsning på karbonfangst. Det er et langt steg i retning av Miljøpartiet De Grunne, slik jeg advarte mot i et landsmøteinnlegg i vår.

Avtalen mellom MDG, SV og AP i Oslo: Miljøtiltak og karbonfangst

Mange bra miljøtiltak i samarbeidsavtalen mellom MDG; SV og AP i Oslo - bilfritt sentrum, satsning på sykkelveier, kjøttfri dag i kommunale kantiner, Oslo kommune ut av investeringer i fossil energi, osv. Men jeg har ett ankepunkt: Karbonfangst på avfallsanlegget på Klemetsrud er ikke god miljøpolitikk.

Dette har riktignok også det avtroppende byrådet gått inn for. Men det er uansett et blindspor i klimasaken, som vil stjele oppmerksomhet og penger fra reelle klimaløsninger, slik karbonfangst har gjort de siste 20 årene i norsk sammenheng.

Billigste måten å redde verden på

Verden kan reddes vesentlig billigere på Mars, uttaler Stoltenberg.

Statoil sponser naturgassdebatt i The Economist

På nettsidene til The Economist foregår det i disse dager en debatt om naturgassens rolle i forhold til global oppvarming.

Economist debates: Natural gas

Debatten er "supported by Statoil", som de siste par ukene har annonsert tungt i The Economist (i hvert fall på nett) med slagord som presenterer naturgass fra Norge som et klimatiltak.

Statoil's perspective

I sitt forsvar for naturgass på The Economists sponsor-side argumenterer Statoil som sedvanlig for at naturgass blir en viktig del av en energisektor i klima-omstilling.

We believe that Europe can meet its climate ambition in a cost-efficient way if natural gas plays a key part in the energy mix in the coming decades.

I et inkludert intervju går Helge Lund langt i å nedtone CCS, til fordel for det allmenne klimaargumentet for bruk av naturgass (som Statoil TILFELDIGVIS er i ferd med å få mer av en olje - hyklerne).

Q. Can CO₂ emissions from gas be reduced?

A. The extensive emissions from coal-fired power plants mean that changing from coal to gas in the power sector alone will have a significant effect in reducing CO₂ emissions, even without CO₂ capture (in the power sector in Europe coal accounts for close to 70% of CO₂ emissions). If it is possible to use the heat produced from gas-fired power plants as well, efficiency will be further improved, which is also important from a CO₂ emissions perspective.

Work is being done on developing technologies for capturing CO₂ from power plants, but so far these technologies are immature and relatively expensive.

The Economists debatter er vanligvis ikke sponsede - vet ikke hvordan det skal slå ut her, at Statoil kjøper seg plass for å fremme sitt syn (som later til å være fullt og helt utslag av forretningsstrategi; forkledd som politisk debatt...).

CCS og norsk utenrikspolitikk - en kamuflasjehistorie

Norsk utenrikspolitikk er en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som altruistisk freds- og miljøpolitikk.

Vårt Land omtalte for noen dager siden (som nå og alltid, og i all evighet, amen) regjeringens hovedspor i de pågående klimaforhandlingene: Bred satsning på CCS (Carbon capture and storage - fangst og lagring av CO2).

For å fremme utbredelsen av teknologien jobber Norge for at den skal godkjennes som et utslippstiltak i den såkalte grønne utviklingsmekanismen (CDM).

- Norsk mål en blindgate, heter stykket, og sitatet skriver seg fra forsker Asbjørn Torvanger ved CICERO.

I klimaforhandlingene er det Norge og andre oljeland som Canada og De forente arabiske emirater som har frontet forslag om å inkludere CCS i CDM.

Flere store utviklingsland som India og Brasil har derimot gått imot forslagene. De har både pekt på at den nye teknologien er umoden og uttrykt bekymring for mulige lekkasjer fra lagret CO2.

2 grader. Norske myndigheter mener CCS kan bli avgjørende for å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må stige mer enn 2 grader. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) og FN mener teknologien kommer til å bli et viktig bidrag for å nå et stramt klimamål.

Asbjørn Torvanger er mer skeptisk og peker på at det kan ta 20 eller 30 år før CCS er vanlig på kraftverk rundt om i verden. Hvis 2-gradersmålet skal tas på alvor, må utslippene av CO2 kuttes kraftig før den tid. Det betyr at det vil være mye mindre utslipp igjen å fjerne når først CCS er blitt en utbredt teknologi.

Dersom utgangspunktet i stedet er et litt mindre ambisiøst mål, vil CCS få en større rolle, tror Torvanger. Hvis man ikke satser på å kutte klimautslippene kraftig de nærmeste tiårene, kan fangst og lagring bli viktig senere i dette århundret for å unngå en katastrofal oppvarming på 5 eller 6 grader.

Det burde være en vekker for de som ennå tar stilling i denne sammenhengen utifra (etiske!) verdier, snarere enn næringsinteresser, at Norge stiller på lag med andre oljenasjoner. Det er jo så gjennomskinnelig: Norge satser på CCS fordi bare en slik "løsning" kan rettferdiggjøre at vi fortsetter som storaktør innen internasjonal olje- og gassvirksomhet.

Norsk utenrikspolitikk er her, som ellers, en øvelse i å kamuflere interessepolitikk som altruistisk freds- og miljøpolitikk.

Bryt tabuet: La klimaforskere diskutere velstandsnivået!

Forskning.no hadde lørdag en sak kalt "Kina slår i bordet med norsk forskning" . I saken uttaler forsker ved NTNU Edgar Hertwich, som sammen med Cicero-forskeren Glen Peters har utarbeidet rapporten ”Carbon Footprint of Nations: A Global Trade-Linked Analysis”, at han ønsker å bryte tabuet om å diskutere velstandsnivå. Jeg forstår Hertwich slik at ønsket velstandsnivå og -mål er tabu innen norsk og internasjonal klimaforskning og -debatt.

I rapporten tar Hertwich og Peters høyde ikke bare for utslipp knyttet til produksjon for egen befolkning, men også knyttet til eksport og import (en slik regnemåte kommer Kina bedre ut av, siden de har et stort eksportoverskudd til mange land - det er derfor ikke overraskende at de er tjent med å vise til slike beregninger).

Et av funnene som har overrasket Hertwich og Peters mest, er det nærmest lineære samsvaret mellom rikdom og CO2-utslipp.

- Vi hadde kanskje sett for oss en liknende tendens som for svoveldioksyd, der utslippene er størst i en tung utviklingsfase, men avtar etter hvert som økonomien tillater rensing. Slik er det ikke med CO2. Utslippene øker med økt rikdom, nesten uavhengig av kategori. Det må få konsekvenser.

- Sier du ganske enkelt at velstanden må ned hvis vi skal få ned klimagassutslippene?

- Jeg ønsker i det minste at vi må kunne begynne å snakke om velstand. Hittil har det vært tabu, til og med innen forskning. Kanskje må vi lete etter alternative velstandsmål. Utviklingen vi er inne i nå, er ikke bærekraftig. Det er jeg helt overbevist om.

Rapportforfatternes observasjoner på dette punktet bryter med samtidens ortodoksi, som går ut på at land naturlig vil ta seg av klimautslipp så fort de blir rike nok, og kommer i besittelse av avansert nok teknologi.

Utopisk Realisme ønsker debatten velkommen!

Fra København til Tvedestrand

Sammendrags-rapporten (synthesis report) fra konferansen 'Climate Change: Global risks, challenges and decisions' (København, March 2009) har nå blitt publisert. Den er ført i pennen av Nicholas Stern, Daniel M. Kammen, Katherine Richardson og ni andre.

It is based on the 16 plenary talks given at the Congress as well as input from over 80 chairs and co-chairs of the 58 parallel sessions held at the Congress.

Forordet viser til konferansepublikasjonen, hvor mitt abstract 'The nature view held by environmentalists: Attitudes in the Norwegian environmental establishment' inngår, blant 1,400 andre (inkludert et dusin eller så norske bidrag). "Most of the approximately 2500 people attending the Congress were researchers, many of whom have also been contributors to the IPCC reports. Participants came from nearly 80 different countries" (jeg var der som den eneste formelt fra Estland (Universitetet i Tartu)).

Omtale: 'Climate catastrophe getting closer, warn scientists' (Yahoo news)'

The report said greenhouse gas emissions and other climate indicators are at or near the upper boundaries forecast by the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), whose 2007 report has been the scientific benchmark for the troubled UN talks.

There is also new evidence that the planet itself has begun to contribute to global warming through fall out from human activity.

Figuren ovenfor er hentet fra rapportens side 29 (Daniel Kammen: 'The Benefits of Decarbonising the Economy'), og viser den marginale kostnaden ved å nå stabilisering av atmosfærisk CO2-innhold på et visst nivå innen 2030, gitt at man starter med de mest kostnadseffektive tiltakene (randbemerkning: Jeg mener selvsagt ikke at kostnadseffektivitet (eller vekstmaksimering) bør være det eneste, enn si viktigste, kriteriet). Som det fremgår av figuren er ulike typer CCS (Carbon Capture & Storage) såvel som erstatning av kull med gass kostnadskrevende sammenlignet med andre tiltak. Beregningene er foretatt av konsulentselskapet McKinsey & Company for svenske Vattenfall. - Så hører det selvsagt til vekstøkonomiens natur å forsøke å maksimere bruken av kostnadskrevende tiltak (som jo resulterer i økt BNP-vekst)...

En alternativ vei vises av Tvedestrand kommune, som tirsdag vedtok en målsetning om å bli karbonnøytrale innen 2020 - uten kjøp av klimakvoter! Den logiske følgen av slike målsetninger er selvsagt å fase ut Norges fossile industri. Dét er kanskje ikke kostnadseffektivt - men bunnsolid og fremtidsrettet.

Tekno-hype

"Jens er i utakt med folket", skriver Dagsavisen - det nye klimabarometeret til TNS Gallup viser nemlig at et massivt flertall ikke har noen tro på at gasskraft med CO2-håndtering bidrar til å begrense klimaendringene.

Dette samsvarer generelt godt med resultatene fra en spørreundersökelse jeg gjennomførte blant aktører i norsk miljødiskurs høsten 2006 (jf. 'The nature view held by environmentalists. Attitudes in the Norwegian environmental establishment', poster her). Der ble gasskraft med bruk av CCS rangert ganske nøyaktig midt på treet, og også der systematisk lavere enn enhver form for fornybar energi. Interessant nok ser ikke CCS ut til å ha bredere oppslutning i folket i dag, til tross for at teknologien i mellomtiden har blitt hypet av regjering og media.

• Folk har et dårligere inntrykk av gasskraftverk med CO2-håndtering (såkalt CCS) enn av alle de fornybare energikildene.

• Bare 22 prosent mener CCS bidrar til å begrense klimaendringene. Til sammenligning sier 76 og 74 prosent at vindkraft henholdsvis til havs og på land bidrar.

• Ikke mer enn 38 prosent sier de totalt sett har et positivt inntrykk av månelandingsprosjektet, mot 87 prosent for vannkraft og 69 prosent for vindkraft.

"Den norske klimasatsingen får passet sitt påskrevet i undersøkelsen", skriver Nettavisen - kun "14 prosent av oss blir stolte når vi tenker på Norges innsats for å begrense klimautslippene."

The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens politikk

'World will not meet 2C warming target, climate change experts agree' er overskriften til en artikkel i The Guardian som oppsummerer en spørreundersøkelse den britiske avisen utførte blant klimaeksperter som deltok på klimakonferansen i København sist måned. Samtlige 1,756 deltakere fra konferansen ble tilsendt spørsmål, og 261 svarte (hvorav 200 naturvitenskapelige klimaforskere) - deriblant meg. Her følger mine svar.

(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?

If we took the right measures today, that would quite likely be possible. The chance of that happening, however, is remote. While there has been an emerging concensus the last couple of years that 'something has to be done', the discourse about what measures are the right ones has not progressed, but rather worsened - not least as a consequence of the green-washing of any conceiveable form of energy production (from nuclear energy to 'clean coal'), which has all been re-branded as 'climate friendly'. As for now it seems like all major energy sources will keep growing. With such a development, it is not remotely realistic to limit global temperature rise to 2C.

(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to 2C?

No. Some energy practices have to be excluded. Fossil fuel has to be phased out. It doesn't matter how much renewable energy we produce, as long as it supplements, rather than replaces, dirty energy. The world does not need 'more energy'.

(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?

Probably not. A more fundamental societal change is likely to take more time to occur - though 'tipping points' exist in human societies as well, I don't see the constructive tendency in thought and attitudes that would be required.

(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?

(CCS is not likely to be a solution. First of all, it continues our fossil era, meaning that IF it doesn't work out, we will lose valuable time, and in the meantime we will have increased the problem and grown even more dependent on fossil solutions. Even if it did work out, it could only be applied where there are big sources of emissions, meaning that a CCS strategy will favor big business and centralization of infrastructure, and all the same legitimize smaller sources of emissions, which taken together represent too high emissions already.)

(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can expect this century?

The real lesson from our climate awareness should be that nature is not something we can perfectly well predict and control. Is there a chance for a 2 degree increase? Yes. Is there a chance for a 5 degree increase? Maybe. With the lack of caution in today's climate policies (where many see climate change as a great business opportunity), we can only leave this question to future historians.

Is there a chance for a 1 degree increase? - Maybe - but that wouldn't necessarily mean that 'all environmental problems were solved' - it is conceiveable indeed that we can solve 'the climate problem', one way or another, and yet, a hundred years from now, have more substantial environmental problems than today. With current policies (and current thinking), we are likely to see increased environmental pressure, overall, regardless of what happens with the climate.

xxx

VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.

For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.

Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er snarere at dét for tiden er lite tenkelig.

Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er passert.

En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk konstruert målsetning.

Liberaleren støtter forslag om oljemoratorium

Bloggeren Per Aage Pleym Christensen gir i Liberaleren støtte til mitt forslag om et moratorium mot oljeleting, i artikkelen 'Nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen'. Nå skulle man kanskje tro at liberalere var tilhengere av alt som kan gi klingende mynt i kassa. "Men finnes det grunner som kan få Liberaleren til å si nei til oljeboring?"

Det var i juni i fjor at Liberaleren ga spalteplass til mitt forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann (se ellers omtalen i Sondre Båtstrand's VG-blogg Grønn i Bergen, hvor kommentarene teller 260 innlegg). I en av kommentarene på Liberaleren ble det innvendt at et oljemoratorium ville føre til full stopp i norsk oljeproduksjon (noe som ikke er helt presist, siden det er godt med potensiell produksjon i eksisterende felt for mange år ennå, for dem som måtte mene at det er forsvarlig).

25% nedgang i BNP betyr ikke steinaldernivå, men det betyr 25% mindre til MR skannere i sykhus, 25% mindre til politi, 25% mindre til miljovernstiltak og, som skribenten vektlegger, 25% mindre til personlig forbruk. Hvor mange arbeidsledige det blir av dette er uvisst, men man kan vel regne med 25% færre doktorgradsstipendiater ...

Til hvilket jeg bl.a. svarte:

Sett i et historisk perspektiv ville uansett 25 % lavere BNP svart til Norges BNP for en ti års tid siden. Kom ikke her og si at Norge anno 1998 var for fattig til å ta seg av sosiale problemer.

Pleym argumenterer i sin artikkel ut fra et bevisst liberalt ståsted.

Staten bør slankes, både fordi staten ikke bør ha så mange oppgaver som idag (et ideologisk standpunkt), og for å løse primæroppgavene på en bedre måte enn idag. Man slanker ikke staten ved å gi den intravenøse skatteinntekter fra oljeindustrien i tiår fremover.

"Den norske staten trenger mindre penger," skriver Pleym, "ikke mer. Miljøet trenger mindre olje- og gassutvinning, ikke mer."

De grønne politikerne på høyresiden kan legge vekt på, og hente eksempel fra California, at så lenge Norge fortsetter å forsyne markedet med fossile brensler vil omstillingen til mer miljøvennlig energi gå sakte. [...] Oljemoratium vil ikke bare være mer miljøvennlig fordi CO2-utslippene fra industrien ikke øker, men også fordi det vil tvinge frem forskning på og utvikling av biler som ikke bruker fossile brensler.

Dette siste burde ikke minst SV merke seg. De vil nå altså forby salg av bensinbiler, og har fått kritikk for dobbeltmoral, siden de til tross for motstand mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen ikke har tatt til orde for å redusere norsk utvinningstempo. Akkurat som det lå an i gasskraftsaken før CCS-teknologien kom på banen, kan det virke som om såvel SV som SP har en dobbeltmoralsk miljøpolitikk: Andre land kan bruke norsk gass og olje - bare ikke vi.

Artikkelen til Pleym er linket til av Borgeravisen, et nettsted som byr på "hundrevis av linker til stoff skrevet av bloggere og borgerjournalister" - en god ressurs for enhver som er interessert i å følge med i den norske bloggosfæren.

Journalister og tall - en dårlig match

Stavanger Aftenblad skriver i artikkelen 'Null klimautslipp fra lager i havbunnen':

10,7 tonn CO₂ er hittil lagret i Utsiraformasjonen fra Sleipnerfeltet. Seismikkbildene viser at CO2-et har fordelt seg over et fire kilometer langt og tre kvadratkilometer stort område inne i sandsteinbergarten, nede i havbunnen.

Dette området har et volum på 12 kubikk-kilometer. Og her har vi altså pumpet ned 10,7 tonn, eller 10,7 mill gram CO_2? 12 kubikk-kilometer svarer til 12.000.000.000 (12 mrd.) kubikkmeter. Skal vi tro Stavanger Aftenblad er tettheten av CO2 i denne del av Utsiraformasjonen omtrent 1 gram CO2 per 1000 kubikkmeter.

10,7 tonn CO2 svarer omlag til utslippet fra én borger i et rikt land.

10,7 MILLIONER tonn CO2 er selvsagt det riktige. Den virkelige tettheten i den aktuelle delen av Utsiraformasjonen er med andre ord omtrent 1 tonn CO2 per 1000 kubikkmeter, eller altså 1 kilo CO2 per kubikkmeter (dvs. 1 gram CO2 per liter).

Dette er bare et tilfeldig valgt eksempel. Skulle man ha rettet alle norske journalisters tallfeil (ikke minst feil av størrelsesorden 1000, 1 million, 1 milliard) ville det ha tatt all tid fra 9 til 1600 - om man så begrenset seg til omtale av klima og økonomi i riksmediene.

Hvordan skal folk kunne lære seg disse tallstørrelsene, når mediene gjør elementære regnefeil, på ungdomsskolenivå?