Opprop for å få etisk ekspertise inn i IPCC

Jeg har undertegnet et opprop for å inkludere etisk ekspertise i neste rapport fra IPCC.

Oppropet lyder som følger:

Ethical Expertise for AR5

It is widely acknowledged…
…that ethical questions play a central role in climate science and policy. Most recently, this is evidenced in the key messages resulting from the International Scientific Congress on Climate Change in Copenhagen of March 2009.1 IPCC reports are full of explicit and implicit references to ethical issues, particularly in the context of discussions on sustainability. Important examples include:
- global distributive justice in mitigation and adaptation2
- intergenerational justice, in particular the issue of discounting3
- usefulness of cost-benefit analysis in evaluating climate change4
- the relation of humans to nature and questions regarding the value of biodiversity and natural services5
- value judgements that determine what is to count as a "key" vulnerability and what level of anthropogenic interference with the climate system is to count as "dangerous"6

We observe…
…that in the IPCC assessment reports, ethical questions are not addressed with the same rigour as other questions. The analysis of issues with strong ethical components is not conducted on a comparable level of scientific quality as is the analysis of other issues. It is indicative of this general observation that, for the references given for the examples above, there is an almost complete lack of professional ethicists among the coordinating, lead, and contributing authors.

We observe…
…that by now there is a large and growing literature on climate change written by ethics specialists. The first survey article on climate ethics appeared in the most prominent ethics journal five years ago,7 and bibliographies with relevant literature take up many pages.8

We therefore suggest…
…that a chapter with a general overview of the ethical issues in climate change be included in AR5. Such a chapter should not arrive at specific conclusions regarding the morally "correct" climate policy, but should rather provide an analysis that can support political decision-making and facilitate structured discussion. It should enumerate the approaches available in the state of the art literature as well as portray the most relevant arguments concerning all sides of the debate. Above all, authorities in the field of ethics rather than social or natural scientists should prepare such a chapter. In case a chapter on ethical issues should not become a reality, we urge that, at the very least, in those chapters where ethical issues are expressly addressed, the expertise of professionals in the field of ethics is sought and that such professionals be included in the list of authors.

1 See in particular key message 4 at http://climatecongress.ku.dk/newsroom/congress_key_messages/
2 For example: AR4, WG III, chap. 13, especially 13.1.2; AR4, WG III, chap. 2.6 (for an earlier example, see: TAR, WG III, chap. 10.4.5)
3 For example: AR4, WG III, chap. 2.4.2.1. (for an earlier example, see: SAR, WG III, chap. 4)
4 For example: AR4, WG III, chap. 2.2 – 2.4 (for an earlier example, see: TAR, WG II, chap. 2.7).
5 For example: AR4, WG III, chap. 2.6.3; AR4, WG II, 19.3.2.
6 For example: AR4, WG II, chap. 19.1.2.2; AR4, WG III, chap. 1.2.2
7 Gardiner, S. (2004). “Ethics and Global Climate Change,” Ethics 114: 555 – 600.
8 An impression can be gained from http://rockethics.psu.edu/climate/education/bibliography.shtml. Among the many contributions by specialists in the field of normative science, salient examples of state of the art treatments include:
- Caney, S., Gardiner, S., Jamieson, D. & Shue, S. (eds.) (2009). Climate Ethics (New York: Oxford University Press).
- Page, E. (2006). Climate Change, Justice and Future Generations (Cheltenham: Edward Elgar).
- Vanderheiden, S. (2008). Atmospheric Justice. A Political Theory of Climate Justice (New York: Oxford
University Press).

Ny og utvidet CV

Jeg har oppdatert og utvidet CVen min.

Ser for tiden etter oppdrag ift. korrekturlesning/redaksjonelt arbeid samt oversettelse.

Ny blogg - The Schopenhauer Experience

"Bandet" mitt, The Schopenhauer Experience, har fått sin egen blogg. Her finner du en komplett "diskografi", linker til låter online osv.

Siste skudd på stammen heter "No Words This Time". Det er det første jeg har komponert på mer enn et år. Stemmebruk, men ingen tekst. Eksistensialistisk elektronika kaller jeg det nå ...

Utdrag fra romanen HUFF på nett

Begynnelsen på romanen HUFF er nå lastet opp til Scribd.

Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til skjebnen.

I dag skal jeg riste skjebnen som en vott.

Fuck skjebnen.

I dag skal jeg bli den jeg er.

(Zapffe + Nietzsche = sant)

Når du sier jeg likner Luther – er det et kompliment, eller?
[Heffalompen]

Når du sier alle er idioter, er det uttrykk for selvinnsikt, eller?
[Morten]

For så vidt ikke.
[Heffalompen]

Journalister og tall - en dårlig match

Stavanger Aftenblad skriver i artikkelen 'Null klimautslipp fra lager i havbunnen':

10,7 tonn CO₂ er hittil lagret i Utsiraformasjonen fra Sleipnerfeltet. Seismikkbildene viser at CO2-et har fordelt seg over et fire kilometer langt og tre kvadratkilometer stort område inne i sandsteinbergarten, nede i havbunnen.

Dette området har et volum på 12 kubikk-kilometer. Og her har vi altså pumpet ned 10,7 tonn, eller 10,7 mill gram CO_2? 12 kubikk-kilometer svarer til 12.000.000.000 (12 mrd.) kubikkmeter. Skal vi tro Stavanger Aftenblad er tettheten av CO2 i denne del av Utsiraformasjonen omtrent 1 gram CO2 per 1000 kubikkmeter.

10,7 tonn CO2 svarer omlag til utslippet fra én borger i et rikt land.

10,7 MILLIONER tonn CO2 er selvsagt det riktige. Den virkelige tettheten i den aktuelle delen av Utsiraformasjonen er med andre ord omtrent 1 tonn CO2 per 1000 kubikkmeter, eller altså 1 kilo CO2 per kubikkmeter (dvs. 1 gram CO2 per liter).

Dette er bare et tilfeldig valgt eksempel. Skulle man ha rettet alle norske journalisters tallfeil (ikke minst feil av størrelsesorden 1000, 1 million, 1 milliard) ville det ha tatt all tid fra 9 til 1600 - om man så begrenset seg til omtale av klima og økonomi i riksmediene.

Hvordan skal folk kunne lære seg disse tallstørrelsene, når mediene gjør elementære regnefeil, på ungdomsskolenivå?

Havstigning pga. klimaendring - Feil i NTB-melding

NTB skrev i en melding 9. mars det følgende om København-konferansen Climate Change: Global Risks, Challanges and Decisons (10.-12. mars), jf. forskning.no:

Vannet stiger mer

Forskning på issmeltingen ved polene og stigningen av havnivået er eksempler på områder der kunnskapen ennå ikke er god nok.

IPCC anslår i sin siste rapport at havene i løpet av dette århundret vil stige med mellom 18 og 59 centimeter, men dette er først og fremst basert på antakelsen om at havvannet utvider seg fordi det blir varmere. Smeltevann fra pol-is var ikke med i beregningsgrunnlaget, på grunn av manglende data.

Basert på ny forskning tror mange forskere nå at vannstanden kan stige med mellom 80 og 130 centimeter innen 2010. Det vil i så fall få katastrofale konsekvenser for øyer og lavtliggende kystsamfunn.

Det dreier seg selvsagt om 2100.

De samme forskerne understreker ellers at de pågående klimaendringene vil føre til ytterligere havstigning de kommende århundrene ... 2100 er mye brukt som et langsiktig tidsperspektiv, men det strekker seg i grunn ikke langt nok.

Favelakids

Den dokumentariske boka Falkene i favelaen - Guttene i narkotrafikken (brasiliansk original: Falcão - Meninos do Trafico), som utgis på Livro Forlag til høsten, er ferdig oversatt av meg og kona, og et 'Oversetternes forord' er skrevet.

Fra forordet til forfatterne MV Bill og Celso Athayde (se ellers Livros omtale):

Vi ønsker ikke med denne boken å presentere løsninger på problemet med ungdomskriminalitet, promotere bestemte meninger, eller levere en grundig analyse basert på teorier for å forklare årsakene til denne tragedien. Vi ønsker rett og slett å fortelle om vanskelighetene som er en del av dagliglivet til beboerne i favelaene.

Denne boken er dedikert til alle familiene som har mistet barnet sitt i denne vanvittige krigen og kampen for å overleve. Denne boken er dedikert til mødrene til alle ”falkene” (utkikkere/vaktposter) som arbeider for narkotikagjengene – kvinner som aldri ønsket å akseptere at barna deres ble kriminelle, men som samtidig aldri har trodd på at lovene i Brasil er laget for å ivareta deres basisrettigheter, som å skaffe mat til familien deres eller utdanning til barna deres. En setning som vi stadig hørte, og som vi, dessverre, må slutte oss til, var: ”Å drepe barnet mitt i lovens navn er lett, det som er vanskelig er å lage en lov som gjør at jeg kan ivareta og fø opp barnet mitt.”

Posterpresentasjon på kongressen Climate Change: Global Risks, Challenges and Decisions (København 10.-12. mars)

Dette er posteren som jeg om få dager kommer til å presentere på kongressen 'Climate Change: Global Risks, Challenges and Decisions' (København, 10-12. mars 2009). Den bærer tittelen 'The Nature View Held by Environmentalists: Attitudes in the Norwegian Environmental Establishment', og presenterer utfallet av to spørsmål fra en spørreundersøkelse som jeg utførte i 2006. Denne undersøkelsen ble foretatt med respondenter fra beslutningstakere involvert i norsk miljødiskurs.

Det som blir presentert på posteren er funnene i forhold til hvilke naturlige enheter - fra 'enkeltmennesker' til 'naturen' - som respondentene tilla egenverdi, samt hvordan de rangerte 14 energikilder (heri opptatt energibæreren hydrogen) i forhold til miljøvennlighet.

Posteren er også lastet opp til Scribd (word format). Det samme gjelder abstractet, som vil bli gjort tilgjengelig for beslutningsmakere på FNs klimakonvensjon i København desember 2009, COP15.

De øvrige funnene fra undersøkelsen vil bli presentert i debattboken Utslippsfrie nye verden?