Viser innlegg med etiketten IPCC. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten IPCC. Vis alle innlegg

mandag 31. mars 2014

Under en annen himmel - apropos den nye rapporten fra FNs klimapanel

Det snakkes om klimaendringer på radioen. Men alt dreier seg visstnok om konsekvensene for én art (som tilfeldigvis er den samme arten som har stelt i stand problemene) - matsikkerhet og vanntilgang, blant annet. Og i avisen leser jeg at klimaendringene kan få konsekvenser både for snø og for strender. Men de andre skapningene på denne planeten da, hva med dem? Lever kanskje de under en annen himmel?


mandag 28. juni 2010

Norges klimapanel

Her er de norske medlemmene av FNs klimapanel frem til 2014 (hentet fra KLIF):

Delrapport 1: Det klimavitenskapelige grunnlaget:
■ Gunnar Myhre, CICERO, Coordinating Lead Author
■ Jan Fuglestvedt, CICERO, Lead Author
■ Eystein Jansen, Universitetet i Bergen, Lead Author
■ Cecilie Mauritzen, Meteorologisk institutt, Lead Author
■ Jan-Gunnar Winther, Norsk polarinstitutt, Lead Author
■ Christoph Heinze, Universitetet i Bergen, Review Editor

Delrapport 2: Virkninger av klimaendringene, tilpasning og sårbarhet
■ Siri Eriksen, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Lead Author
■ Grete Hovelsrud, CICERO, Lead Author
■ Karen O'Brien, Universitetet i Oslo, Lead Author
■ Asuncion Lera St.Clair, Universitetet i Bergen, Lead Author
■ Svein Sundby, Havforskningsinstituttet, Lead Author
■ Kenneth Drinkwater, Havforskningsinstituttet, Review Editor
■ Ståle Navrud, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Review Editor

Delrapport 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp
■ Anne Grete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå, Lead Author
■ Edgar Hertwich, NTNU, Lead Author
■ Frank Sperling, WWF, Lead Author
■ Daniel Mueller, NTNU, Lead Author
■ Snorre Kverndokk, Frischsenteret, Review Editor

Antall norske medlemmer har gått opp fra 7 i sist runde til 18 nå, av ialt rundt 830 forskere.

torsdag 11. februar 2010

Er miljøvernere troverdige kilder?

Nettstedet Forskning.no hadde for noen dager siden en artikkel med tittelen Miljøinteresser i klimarapport? Der påpekes det bl.a. at WWF var brukt som kilde da IPCC i sin siste hovedrapport varslet om at Himalaias isbreer kan forsvinne innen 25 år (det riktige er et omlag ti ganger så langt tidsperspektiv). Biologen Morten Jødal er på prinsipielt grunnlag kritisk til at klimapanelet iblant (om enn i liten grad) har støttet seg til såkalt "grålitteratur", dvs. tilstandsrapporter som ikke fullt ut følger de strenge kriteriene for fagfelle-vurdert forskning ('peer review').
/
Det er ingen tvil om at IPCC her har gått over streken, og noe overivrig fraveket de vitenskapelige standardene de ellers holder seg til. Det er beklagelig - ikke minst for renomeet deres (heri inkludert troverdigheten). I det store og det hele er det likevel grunn til å stole på dem (men bruk av kritisk sans skader aldri!).
/
Også vår egen Jonas Gahr Støre stilles nå i noe dårligere lys, siden rapporten han og Al Gore la fram i København i desember (hvor Al Gore klisjéaktig ga oss ti år til på å handle) viste til Himalaia-blunderen. For enkelte har klimadebatten dessverre blitt en konkurranse i å gå lengst mulig i påstander om skadevirkningene av (og tempoet til) klimaendringene. Det er svært skadelig for debatten, som allerede er schizofrent splittet i en nærmest religiøst preget distinksjon mellom "troende" og "fornektere". IPCCs blundere som nylig har blitt avdekket bidrar her ikke positivt - fremfor noen er det de som burde ha holdt kompromissløst på de vitenskapelige standardene.

torsdag 18. juni 2009

København-rapporten: Hovedkonklusjoner

Nedenfor har jeg oversatt de seks hovedkonklusjonene fra København-rapporten til norsk (se tidligere innlegg her). Hentet fra rapportens side 6, 'Executive summary'.

Viktig melding 1:
Klimatiske trender
Nyere observasjoner viser at utslipp av klimagasser og mange aspekter av klimaet endrer seg nær den øvre grensen av IPCCs spekter av prognoser. Mange viktige klimaindikatorer er allerede i bevegelse utover det mønsteret av naturlige svingninger som det moderne samfunnet og økonomien har utviklet seg og vokst frem innen. Disse indikatorene inkluderer gjennomsnittlig global overflatetemperatur, stigende hav, global havtemperatur, utbredelsen av is i Arktis, forsuring av havet og ekstreme klimatiske hendelser. Med uforminsket utslipp vil mange klimatrender sannsynligvis akselerere, noe som fører til en økende risiko for brå eller irreversible klimatiske skift.

Viktig melding 2:
Sosiale og miljømessige forstyrrelser
Forskningssamfunnet byr på mye informasjon for å støtte opp om diskusjoner om "farlige klimaendringer". Nyere observasjoner viser at samfunn og økosystemer er svært sårbare selv for klimaendringer av beskjedent omfang, med fattige land og samfunn, økosystemtjenester og biologisk mangfold spesielt utsatt. Temperaturøkninger på mer enn 2 grader vil være vanskelig for moderne samfunn å håndtere, og vil trolig forårsake store samfunnsmessige og miljømessige forstyrrelser gjennom resten av århundret og senere.

Viktig melding 3:
Langsiktig strategi: Global mål og tidsplaner
Raske, varige og effektive tiltak basert på koordinert global og regional handling er nødvendig for å unngå "farlige klimaendringer", uavhengig av hvordan det defineres. Svakere mål for 2020 øker risikoen for alvorlige konsekvenser, inkludert at man passerer vippe-punkter, og gjør oppgaven med å møte mål for 2050 vanskeligere og mer kostbart. Det å fastsette en holdbar, langsiktig pris på karbon, og å iverksette en politikk som fremmer energieffektivitet og lav-karbonteknologier, er sentralt for effektiv handling.

Viktig melding 4:
Rettferdighetsbetraktninger
Klimaendringer har, og vil ha, sterkt differensierte effekter på mennesker innen og mellom land og regioner, for denne generasjonen og for fremtidige generasjoner, og på menneskelige samfunn og den naturlige verden. En effektiv, godt finansiert sikkerhetsnett for tilpasning er nødvendig for dem som i minst grad er i stand til å håndtere virkninger av klimaendringer, og rettferdige handlingsstrategier er nødvendige for å beskytte de fattige og mest sårbare. Det å takle klimaendringer må sees som en vesentlig del av de bredere målene om å styrke sosioøkonomisk utvikling og likhet over hele verden.

Viktig melding 5:
Ingen unnskyldning for passivitet
Samfunnet har allerede mange verktøy og tilnærminger - økonomiske, teknologiske, atferdsmessige og forvaltningsmessige - for å håndtere utfordringen med klimaendringer på en effektiv måte. Med mindre disse verktøyene blir kraftfullt og bredt implementert, vil man ikke oppnå en tilpasning til de uunngåelige klimaendringene og den samfunnsmessige forvandlingen som er nødvendig for å de-karbonisere økonomien. En rekke fordeler vil følge fra en samlet innsats for å oppnå effektiv og rask tilpasning og handling. Disse inkluderer jobbvekst i den bærekraftige energisektoren; reduserte kostnader knyttet til helsemessige, sosiale, økonomiske og miljømessige effekter av klimaendringer, samt reparasjon av økosystemer og revitalisering av økosystemtjenester.

Viktig melding 6:
Å leve opp til utfordringen
For at den samfunnsmessige forvandlingen som er nødvendig for å møte utfordringen med klimaendringer skal kunne oppnås, må en rekke begrensninger av betydning overvinnes og kritiske muligheter benyttes. Disse inkluderer å redusere tregheten i sosiale og økonomiske systemer; å bygge på et voksende folkelig ønske om at regjeringer må gjøre noe med klimaendringene; å redusere aktiviteter som øker utslippene av klimagasser og redusere standhaftighet (f.eks. subsidier); og å muliggjøre overgangen fra ineffektiv forvaltning og svake institusjoner til innovativt lederskap innen administrasjon, privat sektor og det sivile samfunnet. Det å koble klimaendringer til bredere anliggender som bærekraftig forbruk og produksjon, menneskerettighetsspørsmål og demokratiske verdier er avgjørende for å endre samfunn i retning av mer bærekraftige utviklingsbaner.

Fra København til Tvedestrand

Sammendrags-rapporten (synthesis report) fra konferansen 'Climate Change: Global risks, challenges and decisions' (København, March 2009) har nå blitt publisert. Den er ført i pennen av Nicholas Stern, Daniel M. Kammen, Katherine Richardson og ni andre.
It is based on the 16 plenary talks given at the Congress as well as input from over 80 chairs and co-chairs of the 58 parallel sessions held at the Congress.

Forordet viser til konferansepublikasjonen, hvor mitt abstract 'The nature view held by environmentalists: Attitudes in the Norwegian environmental establishment' inngår, blant 1,400 andre (inkludert et dusin eller så norske bidrag). "Most of the approximately 2500 people attending the Congress were researchers, many of whom have also been contributors to the IPCC reports. Participants came from nearly 80 different countries" (jeg var der som den eneste formelt fra Estland (Universitetet i Tartu)).

Omtale: 'Climate catastrophe getting closer, warn scientists' (Yahoo news)'
The report said greenhouse gas emissions and other climate indicators are at or near the upper boundaries forecast by the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), whose 2007 report has been the scientific benchmark for the troubled UN talks.

There is also new evidence that the planet itself has begun to contribute to global warming through fall out from human activity.

Figuren ovenfor er hentet fra rapportens side 29 (Daniel Kammen: 'The Benefits of Decarbonising the Economy'), og viser den marginale kostnaden ved å nå stabilisering av atmosfærisk CO2-innhold på et visst nivå innen 2030, gitt at man starter med de mest kostnadseffektive tiltakene (randbemerkning: Jeg mener selvsagt ikke at kostnadseffektivitet (eller vekstmaksimering) bør være det eneste, enn si viktigste, kriteriet). Som det fremgår av figuren er ulike typer CCS (Carbon Capture & Storage) såvel som erstatning av kull med gass kostnadskrevende sammenlignet med andre tiltak. Beregningene er foretatt av konsulentselskapet McKinsey & Company for svenske Vattenfall. - Så hører det selvsagt til vekstøkonomiens natur å forsøke å maksimere bruken av kostnadskrevende tiltak (som jo resulterer i økt BNP-vekst)...

En alternativ vei vises av Tvedestrand kommune, som tirsdag vedtok en målsetning om å bli karbonnøytrale innen 2020 - uten kjøp av klimakvoter! Den logiske følgen av slike målsetninger er selvsagt å fase ut Norges fossile industri. Dét er kanskje ikke kostnadseffektivt - men bunnsolid og fremtidsrettet.

onsdag 25. mars 2009

Opprop for å få etisk ekspertise inn i IPCC

Jeg har undertegnet et opprop for å inkludere etisk ekspertise i neste rapport fra IPCC.

Oppropet lyder som følger:
Ethical Expertise for AR5

It is widely acknowledged…
…that ethical questions play a central role in climate science and policy. Most recently, this is evidenced in the key messages resulting from the International Scientific Congress on Climate Change in Copenhagen of March 2009.1 IPCC reports are full of explicit and implicit references to ethical issues, particularly in the context of discussions on sustainability. Important examples include:
- global distributive justice in mitigation and adaptation2
- intergenerational justice, in particular the issue of discounting3
- usefulness of cost-benefit analysis in evaluating climate change4
- the relation of humans to nature and questions regarding the value of biodiversity and natural services5
- value judgements that determine what is to count as a "key" vulnerability and what level of anthropogenic interference with the climate system is to count as "dangerous"6

We observe…
…that in the IPCC assessment reports, ethical questions are not addressed with the same rigour as other questions. The analysis of issues with strong ethical components is not conducted on a comparable level of scientific quality as is the analysis of other issues. It is indicative of this general observation that, for the references given for the examples above, there is an almost complete lack of professional ethicists among the coordinating, lead, and contributing authors.

We observe…
…that by now there is a large and growing literature on climate change written by ethics specialists. The first survey article on climate ethics appeared in the most prominent ethics journal five years ago,7 and bibliographies with relevant literature take up many pages.8

We therefore suggest…
…that a chapter with a general overview of the ethical issues in climate change be included in AR5. Such a chapter should not arrive at specific conclusions regarding the morally "correct" climate policy, but should rather provide an analysis that can support political decision-making and facilitate structured discussion. It should enumerate the approaches available in the state of the art literature as well as portray the most relevant arguments concerning all sides of the debate. Above all, authorities in the field of ethics rather than social or natural scientists should prepare such a chapter. In case a chapter on ethical issues should not become a reality, we urge that, at the very least, in those chapters where ethical issues are expressly addressed, the expertise of professionals in the field of ethics is sought and that such professionals be included in the list of authors.

1 See in particular key message 4 at http://climatecongress.ku.dk/newsroom/congress_key_messages/
2 For example: AR4, WG III, chap. 13, especially 13.1.2; AR4, WG III, chap. 2.6 (for an earlier example, see: TAR, WG III, chap. 10.4.5)
3 For example: AR4, WG III, chap. 2.4.2.1. (for an earlier example, see: SAR, WG III, chap. 4)
4 For example: AR4, WG III, chap. 2.2 – 2.4 (for an earlier example, see: TAR, WG II, chap. 2.7).
5 For example: AR4, WG III, chap. 2.6.3; AR4, WG II, 19.3.2.
6 For example: AR4, WG II, chap. 19.1.2.2; AR4, WG III, chap. 1.2.2
7 Gardiner, S. (2004). “Ethics and Global Climate Change,” Ethics 114: 555 – 600.
8 An impression can be gained from http://rockethics.psu.edu/climate/education/bibliography.shtml. Among the many contributions by specialists in the field of normative science, salient examples of state of the art treatments include:
- Caney, S., Gardiner, S., Jamieson, D. & Shue, S. (eds.) (2009). Climate Ethics (New York: Oxford University Press).
- Page, E. (2006). Climate Change, Justice and Future Generations (Cheltenham: Edward Elgar).
- Vanderheiden, S. (2008). Atmospheric Justice. A Political Theory of Climate Justice (New York: Oxford
University Press).

søndag 22. februar 2009

Børsfolk om oljemoratorium

Traderen gkjel tok i november Utopisk realismes forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann opp på Stock Talk, et diskusjonsforum for tradere på Oslo Børs.
Utopisk realisme ?

De som er interessert i temaet kan vurdere hvorvidt det ville være så enkelt som forfatteren antyder, - at dersom vårt Storting vedtok et slikt moratorium ville det bli slik. Jeg kan tenke meg at andre, f.eks. USA ville legge et betydelig press på de som ville finne på slikt for å avstå fra det.

Forfatteren tar dessuten IPCC`s scenarier og modeller for et fait accompli. Det er mange som mener at dette bare er modeller, -og diskutable som sådan.
Enkelt? Riktig interessant ville det i hvert fall blitt. Om USA hadde lagt press på oss, så ville vel det nettopp illustrere viktigheten av en slik beslutning?

IPCCs scenarier kan man selvsagt stille seg kritisk til - men legg da merke til at det kan tenkes at de kan ta feil i begge retninger, dvs. enten over- eller undervurdere sannsynlig klimaendring. Et viktig poeng er at de mindre sannsynlige utkommene fortjener mer oppmerksomhet enn de har fått hittil - dvs. i ekstremene av scenarioene. Den pågående finanskrisen og resesjonen (et randfenomen som likevel på ingen måte er uten historiske paralleller), som kom så overraskende på så mange, skulle vel illustrere at det også kan være grunn til å beskytte seg mot det "nesten utenkelige". Når det er sagt så er det godt vitenskapelig grunnlag for å si at alvorlige, systematiske og dels uoversiktlige klimaendringer nå for lengst er i gang. Et annet sentralt poeng er at andre livsformer enn mennesket i liten grad kan beskytte seg mot klimaendringer på samme måte som vi kan.

Det er med glede jeg merker meg at forslaget har nådd til Oslo Børs. Mer av det, takk.