I mai hadde jeg dette debattinnlegget på trykk i Fædrelandsvennen.
Dyrt å bremse oljeutvinningen?
En
rapport bestilt av flere LO-forbund kommer med anslag på hvor mye det vil koste
i tapte inntekter å bremse norsk oljeutvinning. Rapporten, som er utført av
Samfunnsøkonomisk analyse, viser at om det ikke åpnes nye oljefelt, vil dette
koste 97 milliarder kroner årlig i tapte inntekter fram til 2060. Dersom
letingen etter olje avsluttes, men eksisterende felt holdes i produksjon ut sin
levetid, vil det koste 57 milliarder kroner årlig i tapte inntekter.
Disse
tallene høres store ut, men må sees i sammenheng med hvor stor den norske
økonomien er. Norges årlige BNP er i størrelsesorden 3.000 milliarder kroner.
Rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse viser med andre ord at å bremse
oljeutvinningen vil koste – men ikke uoverkommelig mye. Som forbundsleder Jan
Olav Andersen i EL- og IT-forbundet uttaler til media, viser tallene at der
ikke er slik at utfasing av olje må føre til massearbeidsledighet og sosial nød.
Rapporten
gir også anslag på hvor mange arbeidsplasser som vil forsvinne dersom vi
bevisst begynner å fase ut oljeutvinningen, sammenlignet med å ta opp hver
siste dråpe. Tallene viser her at brems i oljeutvinningen som skissert over vil
redusere sysselsettingen med mellom 36.000 og 63.000 arbeidsplasser. Dette er
arbeidsplasser som vi må erstatte med nye, trygge, grønne jobber.
Vi i Miljøpartiet De Grønne synes det er flott at
krefter i fagbevegelsen arbeider for å bremse norsk oljeutvinning og blant
annet verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har heller ikke noe imot at
rapporten til Samfunnsøkonomisk analyse viser at oljepolitikken vår – som går
ut på å fase ut norsk olje- og gassproduksjon i løpet av 20 år – er gjennomførbar
og realistisk.
Morten Tønnessen
2. stortingskandidat for Vest-Agder MDG