Full støtte til Greenpeace

Greenpeace aksjonerer på Svalbard, melder bl.a. Dagbladet (samt Ukeavisen Ledelse, hvor jeg først så det). Som følge av den ikkevoldelige aksjonen har lasteanlegget ved Sveagruva blitt stanset. 70,000 tonn kull for uttransportering til Portugal står dermed på vent. Greenpeace sier aksjonen kan vare i flere dager.

Dette er en riktig bra aksjon. Flere slike, takk!

I Norge er jo inntrykket folk flest har at vi ikke har noe som helst med kull å gjøre. Men det er jo bare tull. Norge er en eksportør av kull.

Sveagruva bør legges ned - i morgen. Det hadde vært et meget enkelt og virkningsfullt klimatiltak, og et konstruktivt innspill foran klimatoppmøtet i København i desember.

- Vi har respekt for de synspunktene Greenpeace har, sier kommunikasjonsdirektør Terje Carlsen i Store norske Spitsbergen Kullkompani, men det hadde vært greit om de framsette dem på en lovlig måte.

Selv har jeg respekt for de tekniske ferdigheter Store norske sitter inne med. Men det hadde vært greit om de tok hensyn til den allmenne kunnskapen om hvordan forbrenning av kull fucker opp naturen (det hadde m.a.o. vært greit om de iverksatte sine tekniske ferdigheter på en rasjonell måte).

Neste aksjonsmål burde være Norges oljeplattformer. Men hadde Greenpeace pekt ut dem, så hadde nok Stoltenberg satt inn marinen... (pekes ut som aksjonsmål bør de okke som!)

Oljeimperialisme

Oljeforsker Helge Ryggviks bok "Til siste dråpe" vekker fortjent mye oppmerksomhet. Først ut var Dagbladet, under forsideoverskriften - Om åtte år er det slutt på oljen. Dét er selvsagt en tabloid utgave av Ryggviks påpekning av at kjente reserver bare vil rekke til åtte års produksjon med dagens tempo (så er spørsmålet hvor mye mer som påvises de kommende årene, hvor mye mer som kan presses opp av dagens felter pga. "bedre" teknologi, og hvor mange nye områder i norsk besittelse som åpnes for leting og senere produksjon). Ryggviks observasjon om at Jens Stoltenberg har hatt en viktig rolle i å maksimere norsk oljeproduksjon er helt på sin plass. Effekten ser vi allerede konturene av: Vill leting etter flere ressurser i egne og andres farvann (skjønt Ryggvik påpeker at Statoil har brent seg i Iran og Irak).

Ryggvik byr (slik jeg har sett det i avisintervjuer) på en fascinerende skildring av Norge som oljenasjon, med et politisk atferdsmønster - sett utenfra - som skiller seg lite fra klassisk kolonial/imperialistisk storpolitikk (erobring av land/sjø (riktignok med tanke på hvalolje, snarere enn petroleum) etterfulgt av hensynsløs og ekspansiv ressursutnyttelse). Se særlig Klassekampens oppslag i dag, Vil avdekke oljeeventyret.