– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Miljøpartiet De Grønne - som har fått nye nettsider - henviser til meg i en pressemelding datert 13. august.

– Gi kollektivkort og sykkel i vrakpant

Sondre Båtstrand

Miljøpartiet De Grønne vil belønne dem som vraker bilen uten å kjøpe en ny. Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark. Vraker du bilen skal du kunne få ett års gratis kollektivtransport og en sykkel, mener MDG. De siste ti årene har det antallet biler i Norge økt med en halv million.

Samferdselminister Liv Signe Navarsete vil gi opptil 40 000 kr i vrakpant til dem som kjøper ny nullutslippsbil.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Vi mener det er viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier talsperson Sondre Båtstrand, som har plukket opp tråden fra bloggeren Morten Tønnessen som nylig lanserte forslaget.

– Bilproduksjon er svært ressurskrevende, og for at en fornying av bilparken skal ha vesentlig positiv miljøeffekt, må de eldste bilene bli erstattet av el-biler og hybrider, ikke bare nye bensin- og dieselbiler. Samtidig kan heller ikke nye drivstoffer gjøre dagens bilisme bærekraftig, og vi trenger å få flere bilister over på tog, buss, bane, sykkel og føtter. Den grønne løsningen er storsatsing på kollektivtransport og samfunnsplanlegging som reduserer transportbehovet, sier Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Det siste tiåret har det blitt en halv million flere biler i Norge, og biltrafikken er en direkte årsak til klimaendringer, skog- og fiskedød, avlingsskader og alvorlige sykdommer. I Norge er hundretusenvis alvorlig plaget av veistøv, eksos og trafikkstøy, og trafikkulykkene koster hundrevis av menneskeliv og fører til titusenvis av personskader. Landskap, dyrket mark og bomiljø vil fremdeles bli vandalisert dersom vi fortsetter samfunnsplanleggingen på bilismens premisser.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp, samt notisen om MDGs Støtte til å gi kollektivkart i vrakpant.

Støtte til å gi kollektivkort i vrakpant

Sondre Båtstrand, en av de to talspersonene for Miljøpartiet De Grønne, og stortingskandidat i Hordaland, går videre med Utopisk Realismes forslag om å gi kollektivkort og sykkel i vrakpant - se dagens BA.

Utdrag:

– Vrakpant skal ikke bare stimulere til nyere bilpark, men også en mindre bilpark, sier Båtstrand, leder av Miljøpartiet De Grønne.

I valgkampen har samferdselsminister Liv Signe Navarsete lovet å gi opptil 40 000 kr i vrakpant til de som kjøper ny nullutslippsbil. Frp vil også heve vrakpanten. Båtstrand er ikke imponert.

– Navarsetes forslag tar ikke hensyn til dem som ikke vil ha ny bil. Det er viktig å redusere antallet biler på norske veier, og derfor må vi belønne dem som avstår fra egen bil. De bør kunne vrake bilen og få både kollektivkort og sykkel i pant, sier Båtstrand.

Se ellers mine to bloggposter Kollektivkort i vrakpant! og Forskning: Vrakpant kan øke CO2-utslipp.

Et Norge uten veier?

Den danske avisen Politiken melder i dag at regjeringens forslag om å bruke en tredjedel av transport-investeringene frem mot 2020 på veiutbygginger møter kritikk fra miljøhold (danskene skal bl.a. fullføre metroen i København). Den danske transportministeren Lars Barfoed (de Konservative) gikk nylig ut med sine visjoner frem til 2030 - han vil innen da bygge en ny motorvei gjennom Midt-Jylland, en ny Ring 5 fra Køge til helsingør og en havnetunnel i København. Trafikkforskere advarte i går i Berlingske tidende om at slike veiprosjekter vil føre til økte CO2-utslipp, og slik fungere dårlig sett i sammenheng med den danske regjeringens klimaambisjoner.

Her i Danmark (hvor jeg befinner meg på den første verdenskongressen i miljøhistorie) går praten høyt om det kommende klimatoppmøtet. Et alternativt toppmøte for aktivister venter 15,000 deltakere og lurer nå på hvordan de skal få huset alle sammen (se her, Politiken i dag). Det er spekulasjoner om hvorvidt den ferske statsministeren Løkke vil være "flyveklar" innen desember - og regjeringen møter utfordringer ikke minst dra Dansk folkeparti, som ifølge dagens Politiken kritiserer regjeringen bl.a. ved å hevde den blåser klimasaken ut av alle proporsjoner, og generelt balanserer kritikk og ansvarsfraskrivelse med rollen som støtteparti.

Hjemme i Norge hører jeg Frps generalsekretær Geir Moe har twitret at samferdselsminister og Sp-leder Navarsete på sett og vis er en morder, siden hun ikke sørger for gode nok veier (etter at nevnte Navarsete med uheldig ordvalg sa at det å stemme på Frp var et selvmordsprosjekt). Lufthansa lanserer solforsikring for å lokke kunder, meldes det (men bare fra Tyskland, så hva har den saken å gjøre i norske aviser? Vi er da ikke interessert i det som utspiller seg utenfor landegrensene?). Foran stortingsvalget ser det dårlig ut med henblikk på utsiktene til et ordentlig miljøvalg - praten om miljøet går til dels høyt, men generelt tenker partiene alt for tradisjonelt (og Ap- og Frp-velgere - de største velgergruppene - ser ut til å være de mest lojale velgerne).

Min reaksjon etter å ha lest om den danske samferdselsdebatten er som følger: Kunne vi ha tenkt oss en lignende grønt preget debatt i Norge? I Norge er det jo langt fra 2/3 av transportinvesteringene som brukes på kollektivtransport. Det umiddelbare motargumentet man ville vente å høre er må vite at Norge er et langstrakt land med lav befolkning. At Danmark med sin flathet og kontinentale befolkningstetthet har lettere for å legge til rette for kollektivtransport er sant nok. Det er ikke desto mindre grunn til å torpedere den norske troen på at hver eneste øy har rett til en bro, hver fjellbygd en tunnel. Kollektivtransporten bør bygges ut i byene, samt mellom dem. Men på landet, der kan man ikke vente seg et byaktig kollektivtilbud. Det kan ikke være et mål å legge hele landet under asfalt. Vil man ha tilgang på et hyppig kollektivtilbud, så bør man bosette seg i et byområde eller nær naturlige transportruter. Bosetter man seg på landet (og det burde over tid flere gjøre), så skal det ta litt lenger tid å ta seg frem.

Hva så med privatbiler? Det er ingen menneskerett å ha bil - og tilgang til et problemfritt veinett. Det er rett og slett ikke bærekraftig om alle på denne kloden betrakter det som en menneskerett å ha bil. Vi nordmenn bør for vår del forsøke å utvikle et samfunn hvor man ikke i så stor grad som i dag er avhengig av bil, for å komme til jobb, butikker etc. Dette krever dyptgående endringer i arealplanlegging og reisevaner. I fremtiden bør det i Norge være færre biler - særlig i byene, hvor det er flust av alternative reisemåter.

"Et Norge uten veier?" høres kanskje litt drastisk ut - noen veier er nok praktisk å beholde, for å ta seg frem. Men debatten i Norge burde dreie seg om hvilke veier vi vil grave opp - ikke om hvilke nye veier vi vil anlegge.

Se ellers mitt innlegg fra i går om geo-ingeniørvirksomhet, og nobelprisvinners Paul Crutzens holdning til det (Bjørn Lomborg - som garantert vil skape bråk under klimatoppmøtet i Køben i desember - vil ifølge Politiken "piske havet til skyer" og slik løse hele klimasulamitten).