På åpningsdagen her på verdenskongressen i miljøhistorie talte nobelprisvinner i kjemi Paul Crutzen, med tittelen "The Anthropocene: Humans as a force in global environmental cycles". "The Anthropocene" er navn på en geologisk æra. Det tradisjonelle navnet på vår geologiske æra er "the Holocene", fra og med slutten av sist istid. Crutzen mener imidlertid at vi mennesker har hatt så kraftig innvirkning på allverdens naturlige sykler på kloden at det berettiger oss til å snakke om mennesket som en geologisk kraft, fra og med tidlig på 1800-tallet. Naturlovene er ikke hva de en gang var.
Crutzen ga uttrykk for desperasjon med tanke på utsiktene for stadig kraftigere klimaendringer. Desperasjonen skriver seg - tror jeg - fra at samtlige regjeringer i dag holder fast på økonomisk vekst som et absolutt mål. Alle kurver peker oppover - og i tillegg skal altså skarer av fattige verden over løftes opp på anstendige velstandsnivåer i løpet av dette århundret (men vi andre? Vi kunne vel ha satt en stopper for økonomisk vekst nå, for vår egen del).
Helst, sa Crutzen, burde vi ha faset ut bruk av fossil energi. Men det hadde han ikke så stor tillit til at politikerne (enn si næringslivet) vil bli enige om. Og da gjenstår altså geo-ingeniørvirksomhet, som et siste, desperat tiltak (det Crutzen beskrev var utslipp av sulfur - over minst 100 år - for å motvirke oppvarmingen vi opplever med en tilsvarende nedkjøling). Crutzen understreket at han ikke var for geo-ingeniørvirksomhet - men holdt altså fast på at det burde utredes, som en siste utvei, og kanskje settes i verk tidligst om en 10-15 år, dersom man ikke innen da har kommet noen vei i klimasaken.
Problemet med det er at geo-ingeniørvirksomhet er helt i tråd med dagens tekniske tenkning. Det er mange som innbiller seg at det ville være en enkel løsning - som ville tillate oss å holde frem som før med økonomisk og teknisk utvikling. Slike kretser vil ikke se på geo-ingeniørvirksomhet som en siste utvei - men som den beste og mest logiske løsningen. Altså vil de heller ikke sette noe inn på å prøve ut andre tiltak først. Vinner den leiren, så får vi fortsatte klimautslipp, etterfulgt av geo-ingeniørvirksomhet (etterfulgt av Gud vet hva).
Den enkle løsningen på klimakrisen består naturligvis i raskt å fase ut eller skjære drastisk ned på bruk av fossil energi. Det er fullt praktisk gjennomførbart - om vi bare vil. Det eneste "problemet" er at det strider med vekstideologien og dens vekt på ikke bare å opprettholde vekst, men maksimere veksten (etter slike tanker må vi følgelig "vente" med å fase ut bruk av fossil energi til "teknologien er klar" - ellers taper vi vekstmuligheter, eller økonomien blir i verste fall "kvelt").
Geo-ingeniørvirksomhet - det kan vi snakke om etter at dagens alt for høye fossile utslipp har opphørt (skjønt hele ideen er teknokratisk og naiv).
Se ellers mitt spørsmål til Crutzen om økonomisk vekst i min akademiske blogg, Utopian Realism.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar