CFP: Minding Animals Norge sitt tredje forskningsseminar (Oslo 23. august)

[Sakset fra nyhetsbrevet til Minding Animals Norge]

MANs tredje forskningsseminar (Oslo 23. august 2013)

Det tredje årlige forskningsseminaret til Minding Animals Norge vil bli arrangert i Oslo (Domus Nova – St. Olavs plass 5, 7. etasje, seminarrom 770) fredag 23. august på dagtid (tidsramme gjøres kjent for påmeldte når arrangementet nærmer seg).

Forskningsseminaret vil ha samme tema som årets Dyreetikkonferanse (gratis påmelding her):

Dyrs natur under press

Hvordan vi former dyr i vårt bilde

I dyrevelferdsloven heter det at dyrs velferd skal vurderes ut fra «artstypiske og individuelle behov». Det står også at vi plikter å gi dyrene muligheten til å utøve «naturlig atferd». Ofte øves det vold mot disse bestemmelsene. I landbruket, i naturforvaltningen, i hjemmene våre – og i mange andre sammenhenger – skjer det ofte at dyr ikke får leve ut naturlig atferd. Det er fordi vi mennesker begrenser, hemmer, avler bort, overser, nedprioriterer, eller rett og slett frarøver dyr denne muligheten.

Mink og rødrev holdes i nettingbur med små muligheter til å bevege seg; store rovdyr utsettes for frihetsberøvelse i form av radiomerking, overvåking, bedøvelse, prøvetaking og jakt; sosiale kjæledyr tilpasset et liv i flokk tilbringer dagene alene og i ro; naturlig nysgjerrige griser oppbevares i et miljø nærmest ribbet for stimuli.

I årets utgave av Dyreetikkonferansen setter vi søkelys på alt vi mennesker gjør for å tilpasse dyr til våre formål og behov. Hvor langt kan vi etisk sett gå i å tilpasse et dyr til våre formål? Er det etisk akseptabelt å avle opp ville dyr til et liv i fangenskap? Er et vilt dyr som radiomerkes og overvåkes døgnet rundt fortsatt «vilt»? Hvordan kan vi i praksis anerkjenne at husdyr også har naturlige behov? Spørsmålet vi stiller oss på denne konferansen er altså hvor langt vi mennesker etisk sett kan gå i å manipulere dyrs atferd. Eller enklere: Hvor vilt bør et dyr få være?

 Dersom du ønsker å holde en presentasjon under forskningsseminaret, send et sammendrag (abstract) på maksimalt 300 ord til post@mindinganimals.no innen 15. august. Påmelding – åpent for alle interesserte – foregår ved å skrive til samme epostadresse.

 

Minding Animals: Årsmøte i Oslo 23. august

[Sakset fra nyhetsbrevet til Minding Animals Norge]

Innkalling til årsmøte (Oslo 23. august 2013)

Styret i Minding Animals Norge (MAN) kaller med dette inn til årsmøte i Oslo (Domus Nova – St. Olavs plass 5, 7. etasje, seminarrom 770) fredag 23. august kl. 18.

Utdrag fra vedtektene:

Forslag som skal behandles på årsmøtet må være sendt til styret senest 2 uker før årsmøtet. Fullstendig saksliste skal være tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke før årsmøtet.
[...]
På årsmøtet kan ikke behandles forslag om vedtektsendring som ikke er oppført på sakslisten senest 1 uke før årsmøtet. Andre saker kan behandles og avgjøres når 2/3 av de fremmøtte krever det. Slik beslutning må tas i forbindelse med godkjenning av sakslisten.

Dette innebærer at forslag bør være styret i hende senest 9. august (merk at forslag utenom vedtektsendringer også kan reises ved åpningen av selve årsmøtet), og at fullstendig saksliste (inkludert nøyaktig angivelse av forslag om vedtektsendringer) skal gjøres tilgjengelig for medlemmene i MAN senest 16. august.

Foreløpig saksliste følger av dette utdraget fra vedtektene våre:

§ 12 Årsmøtets oppgaver

Årsmøtet skal:

1. Behandle Minding Animals Norges årsmelding.

2. Behandle årsregnskap.

3. Behandle innkomne forslag.

4. Vedta arbeidsplan for det neste året.

5. Fastsette kontingent.

6. Vedta budsjett.

7. Velge styremedlemmer […]

Som stemmeberettigede på årsmøtet anses alle som har betalt for medlemskap i inneværende periode. Det gjelder i skrivende stund 33 personer. Det blir anledning til å betale kontingent både i forkant (til MANs bankkonto) og under møtet (kontant).

 

"Hvem er villest i landet her?" nevnt i Dagbladet

Boken Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder, som jeg er en av tre redaktører for, er nevnt i et debattinnlegg skrevet av Ragnhild Sollund som er på trykk i Dagbladet idag, med tittelen "Kunnskapsløst om dyr":

Hvis Forr ønsker å sette seg inn i lett tigjengelig norsk forskning på dette feltet [Human-Animal Studies], kan han i tillegg lese boken Hvem er villest i landet her? (red. Ragnhild Sollund,  Morten Tønnessen og Guri Larsen, utgitt av Spartacus forlag/SAP i vår).

Innlegget er et svar på Gudleiv Forrs Dagbladet-kommentar "I bås og samfunn".

Se også:

Replikk i Dagbladet: "Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?"

Norsk Olje og Gass synes ikke vi skal redusere produksjonen

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

In a letter to the editor in the Norwegian daily Aftenposten, Norway's biggest daily, Tore Killingland, Director for strategy and environment in the Norwegian Oil & Gas Association, indirectly refers to my letter to the editor "Oljekutt og regneferdigheter" [Oil cut and numeracy skills], published June 27th, given that he refers to (my translation) the fact that "Undersecretary of the Ministry of Finance Kjetil Lund has had several replies to his letter to the editor in Aftenposten June 25th about Statistics Norway's work paper/discussion memo on oil cut as a climate measure". Killingland's letter to the editor is entitled "Oljekutt og virkeligheten [Oil cut and reality]", and focuses on arguing for the climate benefits of burning natural gas.

Replikk i Dagbladet: "Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?"

Dette leserinnlegget sto på trykk i Dagbladet idag, som en replikk til Gudleiv Forrs kommentar i går, "I bås og samfunn" (hvor Forr har kritiske/harselerende kommentarer til det ferske temanummeret av Sosiologi i dag, "Dyr i samfunnet").

Er ikke dyr blant samfunnets svakeste?

I en kommentar i Dagbladet 15. juli skriver Gudleiv Forr om sosiologenes interesse for dyrenes ve og vel. Tidligere kjempet de derimot for de svakeste i samfunnet og for en bedre velferdsstat. Utgangspunktet er det ferske temanummeret av tidsskriftet Sosiologi i dag, «Dyr i samfunnet». Forr slår fast at «dagens urbane sosiologer kunne ha hatt nytte av en sommerjobb på en trøndersk gård». Det nærmeste Forr kommer bruk av argumenter er henvisning til egen oppvekst – hvor han opplevde en «jordnær» virkelighet hvor dyrene ble vist respekt og slett ikke var objekter.

Forrs beskrivelse er en ureflektert skildring av egen befatning med dyr, og avdekker hans antroposentriske (menneskesentrerte) syn gjennom hans ubegrunnede påstand om at sosiologene bør bry seg med mennesker og ikke med dyr. Men hvorfor skulle ikke også dyr kunne telles blant samfunnets svakeste? Hvorfor tar Forr det for gitt at det bare er menneskets ve og vel som betyr noe? Forr står selvsagt fritt til å plassere seg hvor han vil innen etikkens verden, men det er selvmotsigende på den ene siden å hevde at dyr blir vist respekt, og på den annen å avvise at dyrenes ve og vel betyr noe. Det er dessuten naivt å hevde at dyrene i hans oppvekst «ikke var objekter» – det viser manglende forståelse for både sosiologi og menneskets virkemåte mer generelt.

Kommentaren til Forr er illustrert av to ulver. Jeg er ikke selv sosiolog, men i det omtalte temanummeret står jeg bak en bokanmeldelse om Ulvekonflikter, skrevet av de tre sosiologene Ketil Skogen, Olve Krange og Helene Figari. Boken er et eksempel på hvor verdifull sosiologers interesse for samfunnskonflikter som involverer dyr kan være. Som disse sosiologene demonstrerer, er det fullt mulig å kombinere et engasjement for utsatte grupper av mennesker med interesse for noen av de øvrige av samfunnets svakeste – nemlig dyrene.

Morten Tønnessen

Leder av Minding Animals Norge

Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Stavanger

Intervju om truede arter og reintroduksjon av arter i Mandag Morgen

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism:]

May 24th (in no. 20/2013) an extensive article entitled "- Vil gi mer rom for villmark" [- Wants to give more space for wilderness] was published in the Norwegian weekly Ukebrevet Mandag Morgen. I am one of those interviewed in the 5-page article, referred to as Associate professor at University of Stavanger. In the 1 page or so that reiterates the interview with me, I support George Monbiot's stance with regard to rewilding, but emphasise that today's threatened species should be given priority. In the Norwegian context this includes the four large predators wolves, brown bears, lynx and wolverine, which I stipulate will only be close to universally accepted in a couple of generations. With these predators Norwegian ecosystems will be more complete and self-regulating. I further state that I generally support reintroducing species that have gone functionally or totally extinct in Norway during the last few hundred years but that are today present in other parts of Europe. I also refer to the Anthropocene notion, and state that in my mind exiting the Anthropocene in the long term (i.e., in the scope of a few hundred years) is an ethical imperative.

In 2008 I freelanced writing for the same publication (see searches on correct and incorrect spelling of my name), with a total of 5 articles researched and written.

Kronikk: "Veien ut av antropocen: Miljøvernere og dyrevernere, foren deres krefter!"

Igår ble en kronikk jeg har vært med på å skrive (sammen med kriminologi-professorene Guri Larsen og Ragnhild Sollund) trykket i Klassekampen. Den heter "Veien ut av antropocen: Miljøvernere og dyrevernere, foren deres krefter!" og er fra idag tilgjengelig i fulltekst i debattforumet Nye Meninger.

Utdrag:

Splittelsen mellom dyrevernere og miljøvernere her i landet og i store deler av verden for øvrig er tragisk, både for dyr og miljø. Kjernen i den ideologiske striden er hvorvidt det er individer, eller økosystemer og arter som deler av disse, som har egenverdi, og dermed politisk interesse. Men vi mener at både individer og levende systemer har egenverdi! Og dermed blir ethvert dyrevern som ikke tar opp i seg miljøhensyn, og ethvert miljøvern som ikke tar opp i seg dyrevernhensyn, et mangelfullt perspektiv og dårlig som politisk strategi for å hindre miljøkrise, klimaendringer og dyrs lidelser. Har vi ett ønske for fremtiden på aktivistenes front, så er det å få bli vitne til en tilnærming mellom, og helst en sammensmelting av, dyrevern- og miljøvernbevegelsen.

 

Valgkampens overraskelse: De Grønne og sperregrensa

For et par måneder siden skrev jeg i Utopisk Realisme at jeg mente det var uklokt av Miljøpartiet De Grønne (MDG) sin talskvinne Hanna Marcussen å gå ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa ved stortingsvalget i høst, og å framstille det som om partiet har noen sjanse på direktemandat i ikke bare Oslo men også Akershus, Hordaland og Rogaland. På det tidspunktet var partiets bestenotering på en nasjonal meningsmåling 2,3%, og kun én meningsmåling hadde vist at partiet ville få direktemandat i Oslo.

Siden den gang har målingene bare blitt bedre, med flere målinger på over 2% på landsplan, rekordmålinger i flere fylker inkludert Sør-Trøndelag, og flere meningsmålinger som gir nok oppslutning i Oslo til direktemandat til MDGs førstekandidat Rasmus Hansson. Juli-målingene nasjonalt kan så langt se ut til å gi et snitt på omlag 2%. Det store sjokket kom idag, med Respons sitt juli-partibarometer for Aftenposten, Adresseavisa og Bergens Tidende. Der får MDG utrolige 3,6% oppslutning. Dette er aller første gang at De Grønne i Norge måles til en oppslutning like under sperregrensa, og en soleklar bestenotering. Ifølge Poll of polls ville dette gi direktemandat i Oslo, Akershus og Hordaland; ifølge TV2 (se Poll of polls) i Oslo og Hordaland, ifølge Respons selv kun i Oslo. Etter Poll of polls mandatberegning ville SVs Lysbakken (Hordaland) og Solhjell (Akershus) tape kampen om stortingsmandat mot MDG med denne oppslutningen.

I og med denne meningsmålingen er det ikke lenger helt utenkelig at MDG kan komme over sperregrensa ved valget i september. Framgangen på meningsmålingene har så langt bare tiltatt, og partiet ser ut til å være inne i et positivt driv. Spørsmålet er om dette fortsetter helt fram til valget - og med hvilken styrke. En klar tendens det siste halvåret er uansett at stadig flere later til å støtte partiet etterhvert som det blir synlig og begynner å bli tatt på alvor som et reelt alternativ.

MDG har de siste par månedene gjort det langt bedre på meningsmålingene enn forventet, og jeg må derfor revurdere mitt syn på partiets hårete målsetning om å komme over 4% ved stortingsvalget. De Grønne skal nok være godt fornøyd med å få inn sin første stortingsrepresentant, fra Oslo, som fortsatt er det mest sannsynlige - men med ett er ikke sperregrensa lenger en helt umulig idé. Det hadde vært fantastisk med åtte-ni ferske MDG-fjes på tinget - eller om ikke annet 2-3 direktemandater. Selv om tanken ennå er uvant, så underbygges dens mulighet av at MDG ifølge helheten av meningsmålinger er valgkampens store overraskelse, med størst framgang av samtlige partier siden nyttår, mangedoblet oppslutning siden sist stortingsvalg, og for første gang noensinne med en reell sjanse ifølge målingene.

... Og når sperregrensa er nådd, så må neste mål bli å vokse seg større enn de andre småpartiene og bli landets fjerde største parti.

Se også:

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa (mai 2013)

De Grønne større enn Rødt! (januar 2011)

Disse hadde fortjent å komme inn (september 2009)

Utopisk Realismes råd ved valget 2009 (september 2009)

Mediedekning av boken "Hvem er villest i landet her?"

[Sakset fra min engelskspråklige, akademiske blogg Utopian Realism]

The anthology Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder [Who is wildest in this country here? Brutality towards animals and nature in the Anthropocene, the age of Man], which was released by Spartacus forlag/Scandinavian Academic Press May 15th, and for which I am one of three editors, was mentioned on Østlandssendingen, a regional news program on the radio station NRK P1, the same day, via an interview with Ragnhild Sollund, one of my co-editors. 

It might also have been mentioned in an interview with Sollund on Radio Norge the same day. 

Sollund also appeared, talking about our book, on NRK P2's weekly program Verdibørsen Saturday May 18th, along with Dag Hessen, one of the book's contributors, both of them with extensive interviews. A podcast of the program is available (these two interviews start at 29m 55s). My voice is heard in the background as the book is introduced, and I am mentioned as one of the editors along with Sollund and Guri Larsen. Furthermore, professor emeritus in criminology Nils Christie comments the book.