Debatt i Kristiansand Avis: "Kunnskap er makt - eller?"

Dette innlegget har jeg på trykk i denne ukas utgave av Kristiansand Avis.

Feil fra VG om Trump og Clinton

I saken "Ny prognose: Størst sjanse for at Donald Trump vinner valget" skriver VG at Clinton leder på alle målinger. Det er ikke riktig. VG lenker selv til RealClearPolitics, som i skrivende stund viser at Trump leder på én meningsmåling, mens det er helt likt i to andre ferske meningsmålinger. Clinton leder på fem av åtte målinger.

Ellers, som en annen VG-leser har nevnt, så stemmer det ikke per idag at FiveThirtyEight sier Trump har størst sjanse til å vinne. Oddsen deres her og nå er 51,8% sjanse for Clinton-seier, når nettstedet tar alle faktorer i betraktning. Basert på kun målinger (velg "Now-cast") så gir de Trump 54,5% sjanse.

Kampen om å bli USAs neste president: Mine tips - South Carolina (DEM)

Idag er det primærvalg i South Carolina for demokratene. Meningsmålingene de siste dagene viser tegn på at Bernie Sanders oppslutning i staten kan være på vei ned. Men det skyldes dels en måling som skiller seg ut (fra Clemton), hvor Sanders oppslutning har kollapset til 14%, mens Clinton har 64%, en ledelse på hele 50%. På øvrige målinger leder Clinton 18-29%, og i snitt leder hun med 27,5% (58,2-30,7%). Spriket for de to er henholdsvis 53-64% (Clinton) og 14-38% (Sanders - minste oppslutning er 28% om en ser bort fra Clemtons måling).

Et spørsmål her som ellers er hvilken av de to kandidatene som får mobilisert til faktisk å stemme. Psykologien i racet innebærer her og nå, etter to seire for Clinton, og forventet suksess for henne på Supertirsdag, at det er Sanders som har mest å bevise, for ikke å bli irrelevant. Det kan bety at han får mobilisert, i forhold til hva målingene viser - og noen Clinton-velgere kan tenkes å holde seg hjemme fordi hennes seier regnes som så sikker i staten. Men også Clinton-velgere kan tenkes å bli mobilisert, av ønsket om å avgjøre feiden nå og den neste uka, gjennom ren rekke seire som kan få Sanders til å se sjanseløs ut.

Til tross for to seire sålangt har ikke Clinton helt overbevist. Mens Sanders vant stort i New Hampshire, har hun sålant bare vunnet med hårfin (Iowa) eller liten (Nevada) margin. Hun har ennå ikke utklasset Sanders i noen stat - før South Carolina.

Mitt tips:

1. Clinton 61-63%

2. Sanders 37-39%

Dette ville stemme ganske godt overens med de 3 siste målingene, unntatt Clemtons måling, men med en viss mobiliserende effekt lagt inn til fordel for Sanders. En fair tolkning av et slikt valgresultat er dels at Clinton har en fordel i stater med store minoritetsbefolkninger, men samtidig at Sanders har lyktes i å vinne over også en god del av disse. For å henge videre må Sanders uansett vinne en eller flere stater på Supertirsdag 1. mars.

Se også tidligere poster om nominasjonsprosessen.

Kampen om å bli USAs neste president: Iowa - siste tall, mine tips

Denne bloggposten skrives dagen før primærvalget i Iowa, det første i rekken i den amerikanske nominasjonskampen. Nå kommer meningsmålingene tett.

På demokratisk side er det fortsatt åpent. På snittet av målinger har Clinton noen dager den siste uken vært i knapp ledelse, andre dager har hun ligget helt likt med Sanders, og en dag var Sanders oppe i en knapp ledelse. I skrivende stund leder Clinton 47,3-44,0%. Clinton leder på fem av de siste målingene, Sanders på to. Clinton leder med 3-11%, Sanders med 3-4%.

Mitt tips: Sanders vinner med margin på 1-2%.

På republikansk side har de aller ferskeste målingene vist oppgang for Rubio, og  noe nedgang for både Trump og Cruz. Dersom utfallet blir som på snittet av målinger, er rekkefølgen for de fire første klar, med seier til Trump (30.4%), andreplass til Cruz (24.2%), tredje til Rubio (15.2%) og fjerde til Carson (8.8%). Det ville innebære stort gjennomslag for tre utradisjonelle kandidater, og at Rubio utpeker seg som fremst blant de moderate (noen ville si "seriøse") kandidatene. De øvrige kandidatene har mindre enn 5% oppslutning i slutt. Trump leder på de fem siste målingene, med 5-8%.

Mitt tips: Trump vinner knapt foran Cruz (1-3% margin).

For Bush (4.0%), Kasich (2.6%) Christie (2.4%) er det New Hampshire som blir spennende. Den siste ukn har både Bush (18%) og Kasich (17%) hatt gode enkeltmålinger som ville innebære en andreplass i New Hampshire.

På demokratisk side leder Sanders med solide 14%. Men her er det usikkert hvordan resultatet i Iowa vil virke inn. Det kan tenkes at vinneren i Iowa får momentum i New Hampshire. Men det kan like godt tenkes at et nederlag virker mobiliserende.

Se også:

Kampen om å bli USAs neste president: Sprikende meningsmålinger (Sanders, Kasich) (23. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Helt åpent på demokratisk side; usikkert for Cruz i Iowa

Kampen om å bli USAs neste president: Trump og Cruz i tet, mot overraskelse i New Hampshire?

 (3. januar)

Kampen om å bli USAs neste president: Cruz og dels Rubio fram; Carson er ute (13. desember)

Kampen om å bli USAs neste president: Clinton stuper, de seriøse republikanerne sliter (4. oktober)

Sanders opp i ledelsen i New Hampshire; Bush sliter i Iowa (17. august)

Kampen om å bli USAs neste president: Pengene, og noen forutsigelser (31/7)

Kampen om å bli USAs neste president: Bush snart på tredje; Sanders utfordrer Clinton (26/7)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen (17. juni)

Skråblikk på den amerikanske nominasjonskampen

Noen få måneder allerede nå har jeg fulgt med på meningsmålingene til RealClearPolitics igjen, i oppkjøringen til det amerikanske presidentvalget høsten 2016. Det er selvsagt tidlig i løpet, men et flertall av kandidatene det snakkes om har nå klargjort om de stiller.

På demokratisk side er Hillarys ledelse stor. Etter at det ble fullstendig klart at Elisabeth Warren ikke stiller, peker nå Bernie Sanders seg ut som fremste motkandidat, med økende oppslutning, men fortsatt bare 1/5 av Hillarys oppslutning. I New Hampshire har Sanders den siste tiden gått sterk frem, med en oppslutning på 31-32 %, mot Clintons 41-44 % (31/5-15/6). Om Sanders tar ledelsen der, kan ting forandre seg. Uansett har Sanders konsolidert seg som venstresidens kandidat. Visepresident Joe Biden kommer neppe til å stille, særlig ikke nå som sønnen hans nylig døde.

På republikansk side er det ganske så åpent, med rekordmange kandidater og nå ingen med stort mer enn 10% oppslutning. Jeb Bush, som nettopp kunngjorde sitt kandidatur, omtales av mange, men leder faktisk ikke på noen av de fem siste målingene som RealClearPolitics baserer seg på. Marco Rubio leder på én måling, Ben Carson på en annen. På en tredje er det likt i tet mellom nevnte Bush og Scott Walker, på en fjerde er det likt mellom Walker og Rand Paul, og på en femte er det - hold deg fast - likt mellom Bush, Walker, Rubio, Carson og Mike Huckabee. Ikke mindre enn fem kandidater er altså med i teten, og seks kandidater scorer nå 8,2-10,8%.

Av de øvrige kandidatene knytter kanskje størst spenning seg til Chris Christie, som ledet flere målinger for så lite som et halvt år siden. Christie er den som har hatt aller størst oppslutning det siste året på det høyeste, men selv han oppnådde ikke mer på det meste enn 20%. Nå som Bush har lansert sitt kandidatur er det mulig han får et byks på målingene, men det er langt fra sikkert at en eventuelt forsprang vil vare særlig lenge.

Forøvrig synes jeg sålangt at Rand Paul er den mest spennende kandidaten på republikansk side. Han tenker etter eget hode.

Valgkampens overraskelse: De Grønne og sperregrensa

For et par måneder siden skrev jeg i Utopisk Realisme at jeg mente det var uklokt av Miljøpartiet De Grønne (MDG) sin talskvinne Hanna Marcussen å gå ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa ved stortingsvalget i høst, og å framstille det som om partiet har noen sjanse på direktemandat i ikke bare Oslo men også Akershus, Hordaland og Rogaland. På det tidspunktet var partiets bestenotering på en nasjonal meningsmåling 2,3%, og kun én meningsmåling hadde vist at partiet ville få direktemandat i Oslo.

Siden den gang har målingene bare blitt bedre, med flere målinger på over 2% på landsplan, rekordmålinger i flere fylker inkludert Sør-Trøndelag, og flere meningsmålinger som gir nok oppslutning i Oslo til direktemandat til MDGs førstekandidat Rasmus Hansson. Juli-målingene nasjonalt kan så langt se ut til å gi et snitt på omlag 2%. Det store sjokket kom idag, med Respons sitt juli-partibarometer for Aftenposten, Adresseavisa og Bergens Tidende. Der får MDG utrolige 3,6% oppslutning. Dette er aller første gang at De Grønne i Norge måles til en oppslutning like under sperregrensa, og en soleklar bestenotering. Ifølge Poll of polls ville dette gi direktemandat i Oslo, Akershus og Hordaland; ifølge TV2 (se Poll of polls) i Oslo og Hordaland, ifølge Respons selv kun i Oslo. Etter Poll of polls mandatberegning ville SVs Lysbakken (Hordaland) og Solhjell (Akershus) tape kampen om stortingsmandat mot MDG med denne oppslutningen.

I og med denne meningsmålingen er det ikke lenger helt utenkelig at MDG kan komme over sperregrensa ved valget i september. Framgangen på meningsmålingene har så langt bare tiltatt, og partiet ser ut til å være inne i et positivt driv. Spørsmålet er om dette fortsetter helt fram til valget - og med hvilken styrke. En klar tendens det siste halvåret er uansett at stadig flere later til å støtte partiet etterhvert som det blir synlig og begynner å bli tatt på alvor som et reelt alternativ.

MDG har de siste par månedene gjort det langt bedre på meningsmålingene enn forventet, og jeg må derfor revurdere mitt syn på partiets hårete målsetning om å komme over 4% ved stortingsvalget. De Grønne skal nok være godt fornøyd med å få inn sin første stortingsrepresentant, fra Oslo, som fortsatt er det mest sannsynlige - men med ett er ikke sperregrensa lenger en helt umulig idé. Det hadde vært fantastisk med åtte-ni ferske MDG-fjes på tinget - eller om ikke annet 2-3 direktemandater. Selv om tanken ennå er uvant, så underbygges dens mulighet av at MDG ifølge helheten av meningsmålinger er valgkampens store overraskelse, med størst framgang av samtlige partier siden nyttår, mangedoblet oppslutning siden sist stortingsvalg, og for første gang noensinne med en reell sjanse ifølge målingene.

... Og når sperregrensa er nådd, så må neste mål bli å vokse seg større enn de andre småpartiene og bli landets fjerde største parti.

Se også:

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa (mai 2013)

De Grønne større enn Rødt! (januar 2011)

Disse hadde fortjent å komme inn (september 2009)

Utopisk Realismes råd ved valget 2009 (september 2009)

Om De Grønnes målsetning om å komme over sperregrensa

[*Oppdatering (9. mai): Idag meldes det at en meningsmåling utført av InFact for VG gir MDG en oppslutning på mer enn 4% i Oslo, og 1,9% på landsbasis]

Undertegnede arbeidet i 2003 som Miljøpartiet De Grønnes valgkampsekretær/partisekretær, i deltidsstilling, som partiets eneste ansatte. For min egen del skisserte jeg da hva som burde være partiets langsiktige mål: Først å bli jevnstore med dagens Rødt (dengang RV), deretter å komme over sperregrensa, og så innhente de andre småpartiene ett etter ett.

Ved lokalvalget 2011 gjorde MDG det svært bra, og fikk 2-2,6% i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Forventningene er derfor store foran høstens Stortingsvalg, hvor partiet for første gang føler de har en reell sjanse.

MDGs talskvinne Hanna Marcussen har i flere medier gått ut med partiets hårete målsetning om å komme over sperregrensa - i høst. Hun framhever samtidig at partiet har sjanse på direktemandat i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. 

Det tror jeg er uklokt. Partiets egne sammenstilling av meningsmålinger - tilgjengelig via Facebook-gruppa "Vi vil se Miljøpartiet De Grønne på meningsmålingene" - viser at partiet i de par siste månedene har hatt ganske stabil oppslutning på landsmålingene. Snittet er 1,1%. Fylkesmålinger viser en oppslutning på 0,1% (Vest-Agder) til 1,9% (Oslo). Tendensen det siste året er stigende, men selv om denne trenden skulle fortsette vil partiet ikke passere 2% på landsbasis innen valget. Per idag er ikke partiet inne på Stortinget på noen fylkesmåling (selv om det har vært inne på én måling for Oslo), og heller ikke over 4% i et eneste av landets 19 fylker*.

Problemet med De Grønnes målsetning om 4% oppslutning i høst er at det vil få et rekordresultat (1-2%) til å se ut som en fiasko. Partiet hadde gjort klokere i å satse på å konsolidere resultatet fra lokalvalget i 2011 - som i seg selv ville være et fremskritt, siden partiet tidligere har hatt problemer med å bli tatt alvorlig til nasjonale valg, siden De Grønne ikke tidligere har hatt sjanse på stortingsmandat. Iår har partiet en sjanse til stortingsmandat - i Oslo, og det burde være det naturlige fokuset for partiet, ved siden av å gjenta suksessen fra 2011. Når partiet en gang har nådd den milepælen - første stortingsmandat - så er det naturlige neste målet å komme over sperregrensa. Men her og nå er nok det å satse så høyt at det som ellers vil være en suksess vil fremstå som et flaut og helt unødvendig nederlag.

Som valgforsker Bernt Aardal understreker har MDG potensiale til å ta velgere fra både Venstre og SV, og ikke minst å kapre sentrumsorienterte miljøinteresserte velgere. Partiet kan dessuten ha appell hos velgere som misliker den skarpe blokkinndelingen av norsk politikk.

Har Santorum likevel en sjanse? Er han velgbar?

Som de fleste meningsmålinger har vist, og som rapportert i norske medier, har Romney stort sett ligget noe bedre an matchet opp mot Obama enn Santorum. Med andre ord har Santorum ligget noe lenger bak Obama enn Romney har i slike målinger. Men dette har endret seg noe den siste måneden - mens Obamas ledelse i forhold til Romney har økt, har hans ledelse over Santorum blitt mindre. Dermed blir det såkalte valgbarhets-argumentet for å nominere Romney mindre vektig.

Snittet for de nyeste målingene viser ifølge RealClearPolitics at Romney ligger 3,8% bak Obama, mens Santorum ligger 6,0% bak Obama, Ron Paul 6,5% bak og Gingrich 11,8% bak Obama. Av de fire republikanske kandidatene er det bare Romney som i snitt har ledet over Obama - i september og oktober i fjor. Men samtlige fire kandidater, til og med Paul og Gingrich, kan vise til enkeltmålinger hvor de har ledet over Obama. Og det er her Santorums tilfelle er interessant. Mens Paul kun har ledet over Obama på én måling - fra februar - og Gingrich ikke har ledet over Obama i noen enkeltmåling siden november, leder Santorum faktisk over Obama i to av de siste fem målingene (Rasmussen Tracking samt USA Today/Gallup). I de øvrige tre ferske målingene leder Obama over Santorum med rundt 10% - men de to målingene hvor Santorum leder viser med all tydelighet at han ikke lenger kan karakteriseres som "uvelgbar".

Spriket i meningsmålingene viser generelt at Obama i prinsippet kan tape mot en hvilken som helst av de fire republikanske kandidatene, gitt visse omstendigheter. Dette til tross for at Obama stort sett, i de fleste målinger, leder over samtlige fire kandidater.

Republikanernes nominasjonskamp - meningsmålingene

I posten "Rick Perry til topps - de siste meningsmålingene" skrev jeg for en knapp måned siden at det var "grunn til å vente ytterligere fremgang for Perry på de nasjonale gjennomsnittsmålingene." På det tidspunktet ledet han med 20,6 % mot Romney's 18,9 % (altså med 1,7 %).

Og hvordan ser meningsmålingene ut idag?

Som vi ser har Perry gått klart fra Romney på de siste snittallene (det skyldes først og fremst at samtlige meningsmålinger som ligger til grunn for Real Clear Politics' beregninger nå har kommet med ferske tall). Slik er oppslutningen idag, sammenlignet med 25. august:

1 (1) Perry 29,2 % (+8,6)
2 (2) Romney 19 % (+0,1)
3 (3) Palin 12,3 % (+1,5)
4 (6) Paul 9,0 % (+0,3)
5 (4) Bachmann 7,5 (-1,3)

Noe av det som har skjedd er at Giuliani (som sist lå på delt fjerde plass) ikke lenger måles. Mens de fleste vinner noe på dette, ser vi at Bachmann, som var den store stjernen på vei opp før Perry offisielt lanserte sitt kandidatur, har gått tilbake selv med én mindre i racet. Hennes oppslutning er nesten halvert siden toppen, da hun noen uker var Romneys fremste utfordrer. Det er verd å merke seg at Perrys ledelse over Romey varierer stort, fra 4 % på Bloombergs måling til 19 % på den siste målingen til Politico/GWU/Battleground.

Det er ellers interessant at både Palin og Paul klarer å gå fram samtidig med Perry. Alle tre blir ansett å representere ytterkanter i republikanernes leir - mens Perry og Palin er konservative og dels antivitenskapelige høyrepopulister, er Paul en ideologisk ministat-tilhenger. På topp fem skiller Romney seg nå ut som den eneste moderate, sentrumsorienterte kandidaten.

Andre målinger fra Real Clear Politics viser at Perry per idag ligger an til å vinne Iowa foran Bachman på andre (dette første primærvalget lå Bachmann tidligere an til å vinne), mens Romney per idag leder soleklart i New Hampshire, hvor Perry per idag scorer under 10 % og dermed ikke ligger an til mer enn en fjerdeplass, etter både Bachmann og Paul.

Obama leder per idag samtlige Obama-mot-republikaner målinger. Her gjør fortsatt Romney det skarpest, han ligger nesten likt med Obama (0,9 % bak). Perry ligger til sammenligning 5,3 % bak Obama.

Kardemomme Tidende

Om alle har en bedre halvdel, så har vel alle en verre halvdel og. Den verre halvdelen til Utopisk Realisme heter Kardemomme Tidende, en fersk og til en viss grad humoristisk blogg (den bedre heter forøvrig Utopian Realism).

Blødmer i utvalg (øvrige "vitser" holder ikke mål):
Flyvalg forklart
Undervising
Not funny

Meningsmålinger:
Hvilket parti blir Norges MINSTE i høst?
Når går verden under?
Har De sluttet å slå Deres kone?

Amerikanske meningsmålinger: Obama vs. republikanerne

Obama sliter etter det begredelige kompromisset om gjeldstak, som innebar at han i bunn og grunn ga opp at USAs underskudd skal reduseres også ved hjelp av skatteøkninger (selv om en tverrpolitisk komité skal komme med forslag om hvordan en stor del av 'budsjettbalanse-forbedringene' på 2,5 billioner dollar eller deromkring skal oppnås).
Siste tall fra Real Clear Politics, som beregner gjennomsnitt av en rekke meningsmålinger, viser at 44,9 % av velgerne mener Obama gjør en god jobb som president, mens 49,4 % mener han gjør en dårlig jobb. Obama har forsåvidt scoret på dette nivået ganske mange ganger. Det er liten trøst i at kun 18,5 % mener kongressen gjør en god jobb, mot 75,3 % som mener den gjør en dårlig jobb. Også det er lavt, men ikke et absolutt bunnivå i forhold til tidligere målinger de siste årene. En indikator som derimot når et bunnmål i Obamas periode som president - noe som burde bekymre Obamas team med tanke på sjansen for gjenvalg - er andelen som mener USA som land er på rett vei. Kun 24,5 % svarer nå at de mener USA er på rett vei, og det er den laveste andelen siden Obama tok over etter Bush. Da sprang andelen som mente USA var på rett vei på det høyeste opp i 46,3 %. Men nå er amerikanerne like pessimistiske på landets vegne som under slutten av Bush sin presidenttid. 68,3 % sier USA er på feil vei, og dette er den høyeste andelen siden Obama tok over etter Bush.
Hva sier så dette om Obamas sjanse til å få en presidentperiode nummer to? Det er fremdeles høyst uklart (siste tall her). På spørsmål om velgerne ville foretrekke Obama eller "en republikaner", svarer 43,3 % "en republikaner" og 41 % Obama. Her ligger han med andre ord an til å tape. Men så fort det nevnes konkrete navn på republikanerne, ligger Obama fortsatt i ledelse (ledelse målt i prosentpoeng i parantes):

* Romney (Obama +4,3 %)
* Bachmann (Obama +12,4 %)
* Perry (Obama +11,6 %)
* Pawlenty (Obama +12,3 %)
* Palin (Obama +20 %)
* Cain (Obama +14,7 %)
* Gingrich (Obama +14,7 %)
* Paul (Obama +9,8 %)
* Huntsman (Obama + 14 %)

Her er de mulige kandidatene rangert etter hvor stor oppslutning de har per idag, med Romney i tet med 21,6 % oppslutning blant sannsynlige nominasjonsmøte-velgere, og Ron Paul på sjette plass med 8,2 % oppslutning. Som vi ser av tallene i parantes er det imidlertid ingen klar sammenheng mellom oppslutning for de enkelte kandidatene og deres sjanse til å slå Obama (med unntak av at mange svermer til Romney pga. hans vinnersjanser). Rangerer vi kandidatene etter denne sjansen, blir rekkefølgen slik:

1. Romney (-4,3 %)
2. Paul (-9,8 %)
3. Perry (-11,6 %)
4. Pawlenty (-12,3 %)
5. Bachmann (-12,4 %)

Her er det to navn som stikker seg ut: Ron Paul, som oppsiktsvekkende får 40 % oppslutning i en tenkt duell med Obama (mer enn samtlige andre kandidater med unntak av Romney, som får 42,6 %). Og Michelle Bachmann, som til tross for sin andre plass i meningsmålingene før nominasjonsprosessen ligger langt bak Obama i en tenkt duell. Bachmann er med andre ord førstevalget til endel republikanere, men Ron Paul, som ideologisk sett er kanskje enda mer radikal, har større oppslutning målt i andrestemmer.
Siste tall fra Real Clear Politics viser ellers at Bachmann her og nå ligger an til å vinne primærvalget i Iowa (foran Romney på andre), mens Romney ligger an til en klar seier i New Hampshire (foran Bachmann på en svak andreplass).

Se også:
Republikanernes presidentkandidater - meningsmålingene (9. juli)

Megatrenden i meningsmålingene: Trepartisystemet befestes

Det skrives spaltemetre om Fremskrittspartiets nedgang, og Høyres fremgang. Men megatrenden i meningsmålingene er en annen, om vi ser på dem med et perspektiv på to-tre valgperioder.

Ta dagens måling i Aftenposten. Høyre går frem 3,1 %, og Frp tilbake 3,0 %. Samtidig går Ap frem 2,1 %, og SV gjør det rekorddårlig med bare 4,2 % oppslutning - på stortingsmålingen er de til og med under sperregrensen. Om vi sammenligner med forrige lokalvalg, i 2007, ligger Høyre 13,2 % over forrige valgresultat, Ap 1,2 % under valgresultatet og FrP 2,6 % under valgresultatet. Samlet har de tre store partiene gått frem med 9,4 %, fra 66,4 % av stemmene (to tredeler!) til 75,8 % av oppslutningen (tre firedeler!). Samtidig har de fire øvrige stortingspartiene gått tilbake fra 26,5 % av stemmene (mer enn en firedel) til 19,8 % av oppslutningen (mindre enn en femdel).

Samtlige av de fire småpartiene ligger 1-2 % lavere enn ved siste lokalvalgresultat. Sånt er hva man kaller en trend. Hvorfor inntreffer denne trenden? Hva er det som skviser sentrum og SV, samtidig som De Tre Store som blokk blir stadig større?

Norge har pleid å være et flerpartisystem, med en rekke partier representert i parlamentet. Slik meningsmålingene utvikler seg idag står ikke mindre enn tre partier i fare for å komme under sperregrensen ved neste Stortingsvalget, og ingen bør bli altfor overrasket om ikke ett men to av disse havner under sperregrensen i 2013. Det vi ser utfolde seg er et partilandskap i strukturell endring.

Dagens meningsmåling: President Charlie Sheen?

Firmaet Public Policy Polling offentliggjorde igår resultatene av en meningsmåling hvor Obama, Sarah Palin og den skandaliserte skuespilleren Charlie Sheen ble stilt opp mot hverandre. Funnene i målingen er symptomatisk for hvor polarisert det amerikanske politiske landskapet har blitt.

Meningsmålingen viser nemlig at et flertall (av de som har tatt stilling) av republikanerne heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Obama, mens et flertall av demokratene heller ville hatt Charlie Sheen som president enn Sarah Palin.

Støtten til Sheens kandidatur må ikke tas for alvorlig, siden kun 10% av de spurte generelt har et positivt inntrykk av ham, mens 67% har et negativt inntrykk.

Dersom Charlie Sheen og Sarah Palin var de eneste presidentkandidatene, ville 29% stemt på Sheen og 49 % på Palin. Dersom Charlie Sheen var eneste motkandidat til president Obama, ville Obama fått 57% og Sheen 24%.

I det siste tilfellet viser det seg at Sheens base har en viss forbindelse til Fox News - av de som regelmessig ser på Fox News ville 31% stemt på Sheen (43% på Obama), blant de som ikke ser regelmessig på Fox News ville Obama ha vunnet med 70 mot 17%. Med Palin på stemmeseddelen ville Fox News sine seere ha valgt henne fremfor Sheen med klar margin (67 mot 19%). De som ikke ser på Fox News ville ha vært mer i tvil, her flagger 39% for Sheen og 33% for Palin.

Se også Public Policy Pollings pressemelding i sakens anledning, med komplette resultater.