Viser innlegg med etiketten fremtidsscenarier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten fremtidsscenarier. Vis alle innlegg

fredag 8. mai 2015

Debatt: Venstres vekst inn i himmelen

Debattinnlegg på trykk i Fædrelandsvennen idag:

***

Venstres vekst inn i himmelen

Venstres Morten Leuch Elieson har i Fædrelandsvennen 29. april et rimelig godt svar på mitt innlegg “Spørsmål til Venstre om vekst”, rent bortsett fra at han ikke svarer på spørsmålene. Jeg spurte hvor lang tidshorisont Venstre har for vekstøkonomien. Elieson svarer med å beskrive hvordan Venstre ønsker at næringslivet skal legges om de neste 15 årene. Jeg spurte hvor mange ganger rikere vi må bli før Venstre synes vi har høy nok velstand. Det går han ikke engang inn på. 

Men det finnes et alternativ til å legge fremtidsscenariene til Siv, Erna og Jonas til grunn, slik Venstre i praksis gjør når de ikke vil svare på spørsmål om flertallets tanke om evig vekst. Filosofen Arne Næss, et godt og kjært navn for mange, innså at en løsning av miljøkrisen krever en systemendring innen økonomi, teknologi og ideologi. Det innebærer ifølge Næss at målet om fortsatt økonomisk vekst må forkastes, og at teknologiske endringer ikke alene kan løse miljøproblemene. Ledestjernen til Arne Næss var slagordet “et rikt liv med enkle midler”. Og hvilket parti var det så Næss støttet, gjennom å stå på valglister? Hvilket parti var det han mente at stod nærmest de tanker han selv hadde om fremtidens grønne samfunn? Ganske riktig: Miljøpartiet De Grønne.

Skal vi snakke om bærekraft, så må vi se langt lenger fram enn til 2030. Arne Næss likte å snakke om samfunnsutviklingen på 2100-tallet. Det er ikke så langt unna som en skulle tro. Min sønn ble født i 2012, han kan komme til å leve til år 2100. Det samfunnet han skal bli gammel i, det er det jeg vil være med på å forme til et livskraftig, bærekraftig samfunn. 

La oss avslutte med litt enkel matematikk. Hvor mange ganger rikere blir vi i år 2100 med 2% årlig vekst fra nå av? Svar: Mer enn fem ganger så rike. Og med 3% årlig vekst fra nå av? Svar: Tolv ganger så rike.

Igjen: Hvor mange ganger rikere må vi bli, før Venstre synes vi er rike nok?

Morten Tønnessen
Nestleder i Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand

tirsdag 29. juli 2014

fredag 8. februar 2013

Hva betyr "utopisk realisme"?

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]


In an email exchange via the biosemiotics email list (web address now added to "Some related academic links", right margin) related to my recent blog post "Why I joined the ISCB", Edwina Taborsky asked me to define what I mean by "utopian realism", the name of this blog. My reply read like this:
[A] utopia is commonly understood as a desirable yet unachievable - impossible - future state, e.g. of a society. By "utopian realism", I mean an attitude to the state of the world that is realistic (e.g. attainable, likely) in the long term. In the short term, a state closely resembling status quo is typically what is most likely to occur. In the long term, however, it is often very unrealistic to envision a continuation of a state closely resembling status quo - and conversely, the possible future states of society etc. which we regard as totally unrealistic today, are often more likely to materialize in the long term than is the status quo. A utopian realist, then, is one who takes the long view, who has the courage to fight for desirable ideas and states of affairs (no matter how their short-term prospects look like), and who has the insight that the status quo is just a passing phenomenon.

mandag 6. august 2012

Program for Dyretikkonferansen 2012

Dyreetikkonferansen, som for første gang arrangeres i år, har idag lansert programmet. Se også presentasjon av de 13+ deltakerne.


Programmet inkluderer i skrivende stund disse bidragsyterne:

  • Grethe Fossli (Ap, tidligere leder av Rådet for dyreetikk)
  • Svenn Arne Lie (landbruksøkonom, forfatter)
  • Svein Flåtten (H)
  • Yngve Ekern (matskribent)
  • Andreas Viestad (matskribent)
  • Runar Døving (forsker)
  • Per Olaf Lundteigen (Sp)
  • Geir Grosberg (bonde, tidligere leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag)
  • Ole Fjetland (Mattilsynet)
  • Johnny Ødegård (TINE)
  • Arild Hermstad (FIVH)
  • Live Kleveland (Dyrevernalliansen)
  • Cecilie Mejdell (forsker, Veterinærinstituttet)



søndag 13. november 2011

"Visjon 2040" publiseres på Kulturverk denne uka


Første del av mitt essay "Visjon 2040" ble idag publisert på Kulturverk.com, under tittelen «Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040». De to følgende delene kommer i løpet av en ukes tid.

Ingress og bio:

Det er noe som stinker i bygde-Norge – og det er ikke møkk. Også i by-Norge er det noe som stinker – og bakgårdspiss er det ikke. Ett land, ett folk, har tilsynelatende delt seg i to leirer. Byfolket mener å vite at bygdefolket bare er opptatt av særinteresser og subsidier, og bygdefolket at byfolket er livsfjerne og uten realitetssans. Mens vi venter på neste landbruksmelding er det verdt å fundere på om det finnes håp om å forene det tilsynelatende uforenlige med en god dose realisme og idealisme.

Av Morten Tønnessen, PhD-student ved Institutt for semiotikk, Universitetet i Tartu, med prosjektet “Umwelt transition: Uexküllian phenomenology – An ecosemiotic analysis of Norwegian wolf management”. Han har publisert et tyvetalls akademiske artikler, og vært gjesteredaktør for tidsskriftet Biosemiotics (temanummeret Semiotics of Perception).

Jeg kommer til å legge ut essayet i sin helhet her i Utopisk Realisme etter at samtlige tre deler har blitt publisert på Kulturverk.

fredag 12. august 2011

Debattinnlegg i Dag og Tid: Sanninga om framtida

I denne ukas utgave av Dag og Tid, som utkom idag, har jeg et leserinnlegg under tittelen "Sanninga om framtida". Debattinnlegget ble skrevet på oppfordring fra avisa. Her følger innlegget i uredigert versjon (plukk opp et eks. av Dag og Tid - eventuelt i elektronisk form - for noe forbedret nynorsk!):

Sanninga om framtida


To diskusjonar går høgt om dagen: Kva er kjelda til terror? Og korleis hegnar me best om demokrati og ytringfridom? To stikkord i min analyse er kjeldebruk og framtidssyn.

Eg skal ikkje bruke plass her på å analysere terroristen sitt verdsbilete, som eg har skrevet om i blogginnlegget ”Terrorens retorikk: Om Anders Behring Breiviks tenkning og de siste dagers hendelser”. Men at ord har makt har me alle no fått erfare. I bloggen min vart eg kritisert for å kalle Fjordman ein høgreekstremist – det var så stigmatiserande. Og kritikaren hadde eit poeng, så eg gjekk over til å kalla han høgreradikal. Det er alltid ein fordel, i eit ordskifte, å einast om kva ein kan kallast, så ein kan bruke det same språket.

Er det eit godt poeng mange antiislamistar har desse dagane, så er det at konformiteten i norske medier fortener å gjerast til gjenstand for debatt. Mange er no redde for ei innsnevring av debatten. Det er avgjerande viktig å ikkje tåkeleggje reell usemje. Eg formidlar elles oppmodinga om å følgje nokon du er grunnleggjande usemd med t.d. på Twitter.

Som Øyvind Strømmen held frem i Dag og Tid 5.8, refererer Hallgrim Berg i Høgre til ”den kjente bloggeren Fjordman” som ei solid kjelde i si bok ”Amerikabrevet: Europa i fare”. Hovudproblemet med synet til mange antiislamistar er innslaget av samansverjingsteoriar og eit dårleg fundert framtidssyn. Demokratiske anti-islamistar som Hege Storhaug, Jan Simonsen (og Hallgrim Berg?) skiljer seg frå Breivik og Fjordman ved å ikkje basere seg på konspirasjonsteoriar, men verdsbiletet har det til felles at dei meiner å vite at vi går mot eit Europa der muslimar vil kome i fleirtal, og der det er ein reell fare for at radikale islamistar tek over, ein eller annen gong dette hundreåret.

Kvar har dei dette frå? Eg spurte på Twitter Hege Storhaug om kva for nokre demografar som var kjeldene hennar, sidan eg ikkje kjenner til demografar med slike prognosar. Svaret frå Storhaug var at kjeldane hennar var nærmare namngitte historikarar. Akkurat! No skal sjølvsagt historikarar få si sitt om framtida, men burde vi ikkje først og fremst vende oss til demografane når det står om befolkningssamansetninga si framtid?

Vi treng gode futurologar, i vår tid (Fjordman kvalifiserer ikkje). Futurologi er altfor viktig til å overlatast til konspirasjonsteoretikarar – eller historikarar for den del. Ingen har monopol på framtida (men nokon har meir kjennskap til framtida enn andre).

Det går no ein debatt om kor vi skal dra grensen i det offentlege ordskiftet. Mitt svar er slik: Eitkvart meiningsinnhald må kunne passere. Avvikande meiningar (mindretalsmeiningar) er det spesielt viktig og meiningsfullt å trekke fram, og dei fortener ein plass i debatten som er noko større enn den gruppa dei representerer (men ingen dominerande plass). Kjeldekritikk og realitetsorientering i samtids- og framtidssyn, dét er det me må passe særskilt nøye på (ikkje gjennom sensur, men gjennom tålmodig, sakleg kritikk). Det er i kombinasjon med konspirasjonsteori og dårleg realitetsforankring at all slags meiningsinnhald kan verte farleg.

Morten Tønnessen, bloggar (Utopisk Realisme), filosof og semiotikar


lørdag 21. mai 2011

Klima: Utrolig naivt fra Randers og Håndlykken

Jeg sitter og hører på radio. På NRKs Ekko (som sender fra Idéfestivalen, i anledning UiOs 200-årsjubileum) blir Jørgen Randers (BI) og Einar Håndlykken (ZERO) intervjuet om løsningen på klimaproblemet. Randers viser til Lavutslippsutvalgets forslag, som han var hovedmannen bak, og sier (som før) at han har vist at en løsning på problemet verken er teknisk vanskelig eller ville koste noe særlig. Klimaproblemet lar seg løse parallelt med løsning av fattigdomsproblemet - dvs. samtidig med at alle på kloden blir rike og teknisk avanserte.

Håndlykken stemmer i med å si at løsningen på klimaproblemet i grunn er veldig enkelt, han hevder nemlig at all verdens produkter lar seg produsere fullstendig uten (klima)utslipp. Løsningen består simpelthen i å gå over fra fossile til fornybare energikilder. Så kan forbruksmønstre ellers fortsette å utvikle seg som før.

På direkte spørsmål fra NRKs journalist svarer både Randers og Håndlykken at økonomisk vekst ikke er noe problem, bare vi altså går over til den riktige klimavennlige teknologien.

Det begge to har neglisjert, i sitt mangeårige og til dels prisverdige arbeid, er at klimaspørsmål ikke kan ses i isolasjon fra andre miljøspørsmål. Joda, det lar seg kanskje teknisk sett gjøre å gå mot et globalt høyforbrukssamfunn basert på avansert teknologi, uten særlige klimautslipp. Men et slikt samfunn hadde uansett blitt enormt ressurskrevende, særlig i form av bruk og binding av areal. Noe miljøvennlig samfunn ville det dermed ikke vært (det ville f.eks. bli svært dårlige kår for villmark og ville dyr). Håndlykkens og ZEROs syn på biodrivstoff er illustrerende i denne sammenheng. Idag blir en tredjedel av klodens landareal brukt til produksjon av mat (særlig kjøtt) til mennesker. Det er på ingen måte tilfelle at en "klimakur" alene vil gi oss fritt fram til å legge beslag på allverdens areal og ressurser. Et ytterst problematisk press på naturressursene blir det uansett. Randers og Håndlykkens fremtidsvisjon innebærer en nærmest total båndlegging av de fleste av klodens ressurser - for å realisere et høyteknologisk menneskesamfunn.

Begge to neglisjerer ovenipåkjøpet at økonomisk vekst må vurderes utifra et temporalt (tid-lig) perspektiv. Det er meningsløst simpelthen å si "ja" eller "nei" til om økonomisk vekst er forenlig med en klimavennlig politikk (i hvilke deler av verden? For hvor lang tid?). Se i denne sammenheng min tidsskriftartikkel "The future of growth".

Randers er med andre ord økonom, men forstår seg ikke på økonomi. Håndlykken er tilsvarende miljøverner, men forstår seg ikke på natur.

søndag 10. april 2011

Om meningsblindhet, Jordens semiotiske krise og vitenskapens nødvendige omforming

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

This is the full text of the last section of my introduction to the roundtable Futures of Zoosemiotics, which took place in Tartu, Estonia, on April 6th as part of the conference Zoosemiotics and Animal Representations.

What does "blindness with regard to meaning", as Jakob von Uexküll wrote about, mean today?
Do animals exist?
What is ethics in an age of extinction?
What is the role of science as we enter the sixth mass extinction in Earth history?
And how much does extinction matter, in a world of increasing global wealth, and longer human life expectancy than ever before?
By year 1700 10 % of our planet's land surface was used for producing food for humans. Today 1/3 is.
What is natural in a time of global anthropogenic environmental change?
What is a wild animal on a tamed planet?
What is a native animal in a time of climate change, seasonal shifts and enduring migration?
What is semiotics in a time of semiotic crisis? I think that globalization can be expressed as correlated trends of diversification and depletion of semiotic diversity. How do we preserve semiotic diversity?
Like Sartre, I believe that the human is a being that defines itself.
Unlike Sartre, I do not believe that others are hell.
I believe the question of the human is an empirical question.
I believe that what kind of creatures we will turn out to be is still an open question.
I believe that Man has not yet been defined.
I believe the past is still a living memory.
I believe in the reality of absence and meaninglessness in animal lives.
I believe in the reality of Umwelt, and semiosphere.
I believe authenticity and dignity is at stake, today, as always perhaps.
I believe the Anthropocene will one day end.
I believe history is not over.
I believe science has just begun.
I believe there are words that have not been spoken, thoughts that have not been thought, theories that have never been theorized (some of which are utter nonsense).
I believe there are worlds that have not been seen by any human eyes - some that one day will, others that never will.
I believe there is a time, and place, when the lines of history converge.

lørdag 11. desember 2010

Ulvestriden: Visjon 2040

[Sakset fra min engelskspråklige blogg Utopian Realism]

The article-in-the-making I referred to a month ago, "Visjon 2040: Fra overlagt rovdrift til Utopi Buane" was finished, as a first draft at least, December 3rd (30.000 characters). Samtiden, the Norwegian general journal, once again responded quickly. They welcome a second, revised version of the text. If the revision goes according to plan (to be submitted early January), the article can hopefully be published in issue 2 or 3 of 2011.

Contents
* En hybrid forteller
* De to Norger
* Rendalen og verden
* Konspirasjon og kunnskap
* To natursyn
* Nederlagets symboler
* Levende bygder - på trygd
* Sannheten om sau og ulv
* Fra status quo til hva nå?
* Ikke mer skjebnetro!
* Rasjonelt og rasjonelt, fru Blom
* Rikdommens paradokser
* Norge 2040 (Utopi Buane)

---

Den reviderte artikkelen vi bl.a. inneholde en nærmere beskrivelse av utopisk realisme som politisk retning.

fredag 17. april 2009

The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens politikk

'World will not meet 2C warming target, climate change experts agree' er overskriften til en artikkel i The Guardian som oppsummerer en spørreundersøkelse den britiske avisen utførte blant klimaeksperter som deltok på klimakonferansen i København sist måned. Samtlige 1,756 deltakere fra konferansen ble tilsendt spørsmål, og 261 svarte (hvorav 200 naturvitenskapelige klimaforskere) - deriblant meg. Her følger mine svar.
(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?
If we took the right measures today, that would quite likely be possible. The chance of that happening, however, is remote. While there has been an emerging concensus the last couple of years that 'something has to be done', the discourse about what measures are the right ones has not progressed, but rather worsened - not least as a consequence of the green-washing of any conceiveable form of energy production (from nuclear energy to 'clean coal'), which has all been re-branded as 'climate friendly'. As for now it seems like all major energy sources will keep growing. With such a development, it is not remotely realistic to limit global temperature rise to 2C.
(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to 2C?
No. Some energy practices have to be excluded. Fossil fuel has to be phased out. It doesn't matter how much renewable energy we produce, as long as it supplements, rather than replaces, dirty energy. The world does not need 'more energy'.
(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?
Probably not. A more fundamental societal change is likely to take more time to occur - though 'tipping points' exist in human societies as well, I don't see the constructive tendency in thought and attitudes that would be required.
(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?
(CCS is not likely to be a solution. First of all, it continues our fossil era, meaning that IF it doesn't work out, we will lose valuable time, and in the meantime we will have increased the problem and grown even more dependent on fossil solutions. Even if it did work out, it could only be applied where there are big sources of emissions, meaning that a CCS strategy will favor big business and centralization of infrastructure, and all the same legitimize smaller sources of emissions, which taken together represent too high emissions already.)
(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can expect this century?
The real lesson from our climate awareness should be that nature is not something we can perfectly well predict and control. Is there a chance for a 2 degree increase? Yes. Is there a chance for a 5 degree increase? Maybe. With the lack of caution in today's climate policies (where many see climate change as a great business opportunity), we can only leave this question to future historians.

Is there a chance for a 1 degree increase? - Maybe - but that wouldn't necessarily mean that 'all environmental problems were solved' - it is conceiveable indeed that we can solve 'the climate problem', one way or another, and yet, a hundred years from now, have more substantial environmental problems than today. With current policies (and current thinking), we are likely to see increased environmental pressure, overall, regardless of what happens with the climate.

xxx

VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.
For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.
Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er snarere at dét for tiden er lite tenkelig.

Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er passert.

En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk konstruert målsetning.

søndag 22. februar 2009

Børsfolk om oljemoratorium

Traderen gkjel tok i november Utopisk realismes forslag om et 20 års moratorium mot oljeleting i norske farvann opp på Stock Talk, et diskusjonsforum for tradere på Oslo Børs.
Utopisk realisme ?

De som er interessert i temaet kan vurdere hvorvidt det ville være så enkelt som forfatteren antyder, - at dersom vårt Storting vedtok et slikt moratorium ville det bli slik. Jeg kan tenke meg at andre, f.eks. USA ville legge et betydelig press på de som ville finne på slikt for å avstå fra det.

Forfatteren tar dessuten IPCC`s scenarier og modeller for et fait accompli. Det er mange som mener at dette bare er modeller, -og diskutable som sådan.
Enkelt? Riktig interessant ville det i hvert fall blitt. Om USA hadde lagt press på oss, så ville vel det nettopp illustrere viktigheten av en slik beslutning?

IPCCs scenarier kan man selvsagt stille seg kritisk til - men legg da merke til at det kan tenkes at de kan ta feil i begge retninger, dvs. enten over- eller undervurdere sannsynlig klimaendring. Et viktig poeng er at de mindre sannsynlige utkommene fortjener mer oppmerksomhet enn de har fått hittil - dvs. i ekstremene av scenarioene. Den pågående finanskrisen og resesjonen (et randfenomen som likevel på ingen måte er uten historiske paralleller), som kom så overraskende på så mange, skulle vel illustrere at det også kan være grunn til å beskytte seg mot det "nesten utenkelige". Når det er sagt så er det godt vitenskapelig grunnlag for å si at alvorlige, systematiske og dels uoversiktlige klimaendringer nå for lengst er i gang. Et annet sentralt poeng er at andre livsformer enn mennesket i liten grad kan beskytte seg mot klimaendringer på samme måte som vi kan.

Det er med glede jeg merker meg at forslaget har nådd til Oslo Børs. Mer av det, takk.