fredag 8. mai 2015
Debatt: Venstres vekst inn i himmelen
tirsdag 29. juli 2014
Nye lenker: To essays og en rapport/analyse
fredag 8. februar 2013
Hva betyr "utopisk realisme"?
[A] utopia is commonly understood as a desirable yet unachievable - impossible - future state, e.g. of a society. By "utopian realism", I mean an attitude to the state of the world that is realistic (e.g. attainable, likely) in the long term. In the short term, a state closely resembling status quo is typically what is most likely to occur. In the long term, however, it is often very unrealistic to envision a continuation of a state closely resembling status quo - and conversely, the possible future states of society etc. which we regard as totally unrealistic today, are often more likely to materialize in the long term than is the status quo. A utopian realist, then, is one who takes the long view, who has the courage to fight for desirable ideas and states of affairs (no matter how their short-term prospects look like), and who has the insight that the status quo is just a passing phenomenon.
mandag 6. august 2012
Program for Dyretikkonferansen 2012
Programmet inkluderer i skrivende stund disse bidragsyterne:
- Grethe Fossli (Ap, tidligere leder av Rådet for dyreetikk)
- Svenn Arne Lie (landbruksøkonom, forfatter)
- Svein Flåtten (H)
- Yngve Ekern (matskribent)
- Andreas Viestad (matskribent)
- Runar Døving (forsker)
- Per Olaf Lundteigen (Sp)
- Geir Grosberg (bonde, tidligere leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag)
- Ole Fjetland (Mattilsynet)
- Johnny Ødegård (TINE)
- Arild Hermstad (FIVH)
- Live Kleveland (Dyrevernalliansen)
- Cecilie Mejdell (forsker, Veterinærinstituttet)
søndag 13. november 2011
"Visjon 2040" publiseres på Kulturverk denne uka

Første del av mitt essay "Visjon 2040" ble idag publisert på Kulturverk.com, under tittelen «Fra by og land, mann mot mann til visjon 2040». De to følgende delene kommer i løpet av en ukes tid.
Ingress og bio:
Det er noe som stinker i bygde-Norge – og det er ikke møkk. Også i by-Norge er det noe som stinker – og bakgårdspiss er det ikke. Ett land, ett folk, har tilsynelatende delt seg i to leirer. Byfolket mener å vite at bygdefolket bare er opptatt av særinteresser og subsidier, og bygdefolket at byfolket er livsfjerne og uten realitetssans. Mens vi venter på neste landbruksmelding er det verdt å fundere på om det finnes håp om å forene det tilsynelatende uforenlige med en god dose realisme og idealisme.
Av Morten Tønnessen, PhD-student ved Institutt for semiotikk, Universitetet i Tartu, med prosjektet “Umwelt transition: Uexküllian phenomenology – An ecosemiotic analysis of Norwegian wolf management”. Han har publisert et tyvetalls akademiske artikler, og vært gjesteredaktør for tidsskriftet Biosemiotics (temanummeret Semiotics of Perception).
Jeg kommer til å legge ut essayet i sin helhet her i Utopisk Realisme etter at samtlige tre deler har blitt publisert på Kulturverk.
fredag 12. august 2011
Debattinnlegg i Dag og Tid: Sanninga om framtida
I denne ukas utgave av Dag og Tid, som utkom idag, har jeg et leserinnlegg under tittelen "Sanninga om framtida". Debattinnlegget ble skrevet på oppfordring fra avisa. Her følger innlegget i uredigert versjon (plukk opp et eks. av Dag og Tid - eventuelt i elektronisk form - for noe forbedret nynorsk!):
Sanninga om framtida
To diskusjonar går høgt om dagen: Kva er kjelda til terror? Og korleis hegnar me best om demokrati og ytringfridom? To stikkord i min analyse er kjeldebruk og framtidssyn.
Eg skal ikkje bruke plass her på å analysere terroristen sitt verdsbilete, som eg har skrevet om i blogginnlegget ”Terrorens retorikk: Om Anders Behring Breiviks tenkning og de siste dagers hendelser”. Men at ord har makt har me alle no fått erfare. I bloggen min vart eg kritisert for å kalle Fjordman ein høgreekstremist – det var så stigmatiserande. Og kritikaren hadde eit poeng, så eg gjekk over til å kalla han høgreradikal. Det er alltid ein fordel, i eit ordskifte, å einast om kva ein kan kallast, så ein kan bruke det same språket.
Er det eit godt poeng mange antiislamistar har desse dagane, så er det at konformiteten i norske medier fortener å gjerast til gjenstand for debatt. Mange er no redde for ei innsnevring av debatten. Det er avgjerande viktig å ikkje tåkeleggje reell usemje. Eg formidlar elles oppmodinga om å følgje nokon du er grunnleggjande usemd med t.d. på Twitter.
Som Øyvind Strømmen held frem i Dag og Tid 5.8, refererer Hallgrim Berg i Høgre til ”den kjente bloggeren Fjordman” som ei solid kjelde i si bok ”Amerikabrevet: Europa i fare”. Hovudproblemet med synet til mange antiislamistar er innslaget av samansverjingsteoriar og eit dårleg fundert framtidssyn. Demokratiske anti-islamistar som Hege Storhaug, Jan Simonsen (og Hallgrim Berg?) skiljer seg frå Breivik og Fjordman ved å ikkje basere seg på konspirasjonsteoriar, men verdsbiletet har det til felles at dei meiner å vite at vi går mot eit Europa der muslimar vil kome i fleirtal, og der det er ein reell fare for at radikale islamistar tek over, ein eller annen gong dette hundreåret.
Kvar har dei dette frå? Eg spurte på Twitter Hege Storhaug om kva for nokre demografar som var kjeldene hennar, sidan eg ikkje kjenner til demografar med slike prognosar. Svaret frå Storhaug var at kjeldane hennar var nærmare namngitte historikarar. Akkurat! No skal sjølvsagt historikarar få si sitt om framtida, men burde vi ikkje først og fremst vende oss til demografane når det står om befolkningssamansetninga si framtid?
Vi treng gode futurologar, i vår tid (Fjordman kvalifiserer ikkje). Futurologi er altfor viktig til å overlatast til konspirasjonsteoretikarar – eller historikarar for den del. Ingen har monopol på framtida (men nokon har meir kjennskap til framtida enn andre).
Det går no ein debatt om kor vi skal dra grensen i det offentlege ordskiftet. Mitt svar er slik: Eitkvart meiningsinnhald må kunne passere. Avvikande meiningar (mindretalsmeiningar) er det spesielt viktig og meiningsfullt å trekke fram, og dei fortener ein plass i debatten som er noko større enn den gruppa dei representerer (men ingen dominerande plass). Kjeldekritikk og realitetsorientering i samtids- og framtidssyn, dét er det me må passe særskilt nøye på (ikkje gjennom sensur, men gjennom tålmodig, sakleg kritikk). Det er i kombinasjon med konspirasjonsteori og dårleg realitetsforankring at all slags meiningsinnhald kan verte farleg.
Morten Tønnessen, bloggar (Utopisk Realisme), filosof og semiotikar
lørdag 21. mai 2011
Klima: Utrolig naivt fra Randers og Håndlykken
Håndlykken stemmer i med å si at løsningen på klimaproblemet i grunn er veldig enkelt, han hevder nemlig at all verdens produkter lar seg produsere fullstendig uten (klima)utslipp. Løsningen består simpelthen i å gå over fra fossile til fornybare energikilder. Så kan forbruksmønstre ellers fortsette å utvikle seg som før.
På direkte spørsmål fra NRKs journalist svarer både Randers og Håndlykken at økonomisk vekst ikke er noe problem, bare vi altså går over til den riktige klimavennlige teknologien.
Det begge to har neglisjert, i sitt mangeårige og til dels prisverdige arbeid, er at klimaspørsmål ikke kan ses i isolasjon fra andre miljøspørsmål. Joda, det lar seg kanskje teknisk sett gjøre å gå mot et globalt høyforbrukssamfunn basert på avansert teknologi, uten særlige klimautslipp. Men et slikt samfunn hadde uansett blitt enormt ressurskrevende, særlig i form av bruk og binding av areal. Noe miljøvennlig samfunn ville det dermed ikke vært (det ville f.eks. bli svært dårlige kår for villmark og ville dyr). Håndlykkens og ZEROs syn på biodrivstoff er illustrerende i denne sammenheng. Idag blir en tredjedel av klodens landareal brukt til produksjon av mat (særlig kjøtt) til mennesker. Det er på ingen måte tilfelle at en "klimakur" alene vil gi oss fritt fram til å legge beslag på allverdens areal og ressurser. Et ytterst problematisk press på naturressursene blir det uansett. Randers og Håndlykkens fremtidsvisjon innebærer en nærmest total båndlegging av de fleste av klodens ressurser - for å realisere et høyteknologisk menneskesamfunn.
Begge to neglisjerer ovenipåkjøpet at økonomisk vekst må vurderes utifra et temporalt (tid-lig) perspektiv. Det er meningsløst simpelthen å si "ja" eller "nei" til om økonomisk vekst er forenlig med en klimavennlig politikk (i hvilke deler av verden? For hvor lang tid?). Se i denne sammenheng min tidsskriftartikkel "The future of growth".
Randers er med andre ord økonom, men forstår seg ikke på økonomi. Håndlykken er tilsvarende miljøverner, men forstår seg ikke på natur.
søndag 10. april 2011
Om meningsblindhet, Jordens semiotiske krise og vitenskapens nødvendige omforming
This is the full text of the last section of my introduction to the roundtable Futures of Zoosemiotics, which took place in Tartu, Estonia, on April 6th as part of the conference Zoosemiotics and Animal Representations.
What does "blindness with regard to meaning", as Jakob von Uexküll wrote about, mean today?
Do animals exist?
What is ethics in an age of extinction?
What is the role of science as we enter the sixth mass extinction in Earth history?
And how much does extinction matter, in a world of increasing global wealth, and longer human life expectancy than ever before?
By year 1700 10 % of our planet's land surface was used for producing food for humans. Today 1/3 is.
What is natural in a time of global anthropogenic environmental change?
What is a wild animal on a tamed planet?
What is a native animal in a time of climate change, seasonal shifts and enduring migration?
What is semiotics in a time of semiotic crisis? I think that globalization can be expressed as correlated trends of diversification and depletion of semiotic diversity. How do we preserve semiotic diversity?
Like Sartre, I believe that the human is a being that defines itself.
Unlike Sartre, I do not believe that others are hell.
I believe the question of the human is an empirical question.
I believe that what kind of creatures we will turn out to be is still an open question.
I believe that Man has not yet been defined.
I believe the past is still a living memory.
I believe in the reality of absence and meaninglessness in animal lives.
I believe in the reality of Umwelt, and semiosphere.
I believe authenticity and dignity is at stake, today, as always perhaps.
I believe the Anthropocene will one day end.
I believe history is not over.
I believe science has just begun.
I believe there are words that have not been spoken, thoughts that have not been thought, theories that have never been theorized (some of which are utter nonsense).
I believe there are worlds that have not been seen by any human eyes - some that one day will, others that never will.
I believe there is a time, and place, when the lines of history converge.
lørdag 11. desember 2010
Ulvestriden: Visjon 2040
Contents
* En hybrid forteller
* De to Norger
* Rendalen og verden
* Konspirasjon og kunnskap
* To natursyn
* Nederlagets symboler
* Levende bygder - på trygd
* Sannheten om sau og ulv
* Fra status quo til hva nå?
* Ikke mer skjebnetro!
* Rasjonelt og rasjonelt, fru Blom
* Rikdommens paradokser
* Norge 2040 (Utopi Buane)
---
fredag 17. april 2009
The Guardian: Mål om 2 graders global oppvarming lite realistisk, gitt dagens politikk
(1) Given the current growth in carbon emissions and range of mitigation options available, do you think that global average temperature rise CAN be limited to 2C?
(2) Do you think the world IS currently taking the necessary action to limit the rise to 2C?
(3) Given the scale of current action and the likely political response over the next few years do you think average temperature rise WILL be limited to 2C?
(4) If yes, then what will bring about the required reduction in carbon emissions?
(5) If no, then what do you think is the most realistic average temperature rise we can expect this century?
VG har en artikkel om The Guardian sitt oppslag. Der uteblir noen nyanser.
For å forhindre ekstreme klimaendringer må temperaturen ikke stige mer enn 2 grader. Nå mener klimaeksperter at det målet er helt umulig.Det målet er ifølge mange av oss som svarte "helt umulig" gitt dagens politikk. Poenget var altså ikke at det ikke kan lykkes, dersom vi hadde satt inn de riktige tiltakene. Analysen er snarere at dét for tiden er lite tenkelig.
Et ytterligere poeng er at det er lite grunnlag for å si at 2 graders-målet er definisjonen på hva som vil føre til "ekstreme klimaendringer". På klimakonferansen i København ble nettopp usikkerheten understreket. Det finnes en rekke vippepunkter, som kan få verdenstemperaturen til å akselerere i den ene eller andre retningen - men for ingen av disse kan vi nøyaktig, på forhånd, forutsi hvilken (lokal!) temperatur som vil utløse dem. Det er altså ikke sånn at 1,9 graders temperaturøkning er "trygt", mens 2,1 grader er "utrygt". Det er ikke engang tilfelle at 1,5 grader nødvendigvis er trygt, mens 2,5 grader er utrygt. Om vi ender opp med "ekstreme klimaendringer" - hvordan nå dét skulle defineres - så vil vi sannsynligvis først oppdage det idet de er i ferd med å inntreffe, idet et vippepunkt alt er passert.
En hovedkonklusjon fra klimakonferansen i København var at 2-gradersmålet er en politisk konstruert målsetning.
søndag 22. februar 2009
Børsfolk om oljemoratorium
Utopisk realisme ?Enkelt? Riktig interessant ville det i hvert fall blitt. Om USA hadde lagt press på oss, så ville vel det nettopp illustrere viktigheten av en slik beslutning?
De som er interessert i temaet kan vurdere hvorvidt det ville være så enkelt som forfatteren antyder, - at dersom vårt Storting vedtok et slikt moratorium ville det bli slik. Jeg kan tenke meg at andre, f.eks. USA ville legge et betydelig press på de som ville finne på slikt for å avstå fra det.
Forfatteren tar dessuten IPCC`s scenarier og modeller for et fait accompli. Det er mange som mener at dette bare er modeller, -og diskutable som sådan.
IPCCs scenarier kan man selvsagt stille seg kritisk til - men legg da merke til at det kan tenkes at de kan ta feil i begge retninger, dvs. enten over- eller undervurdere sannsynlig klimaendring. Et viktig poeng er at de mindre sannsynlige utkommene fortjener mer oppmerksomhet enn de har fått hittil - dvs. i ekstremene av scenarioene. Den pågående finanskrisen og resesjonen (et randfenomen som likevel på ingen måte er uten historiske paralleller), som kom så overraskende på så mange, skulle vel illustrere at det også kan være grunn til å beskytte seg mot det "nesten utenkelige". Når det er sagt så er det godt vitenskapelig grunnlag for å si at alvorlige, systematiske og dels uoversiktlige klimaendringer nå for lengst er i gang. Et annet sentralt poeng er at andre livsformer enn mennesket i liten grad kan beskytte seg mot klimaendringer på samme måte som vi kan.
Det er med glede jeg merker meg at forslaget har nådd til Oslo Børs. Mer av det, takk.
